Kroppen fire dager etter fødsel (jmf "Fotballfrue" bildet...)

[Mirmell]

Fotballfruens mann har jo en blogg. Mulig det var der han en gang skrev at Beyonce Knowles er minst 20 kilo overvektig?

Edit: Nei, det var visst på konas blogg. http://www.kjendis.no/2009/11/08/kje...nking/8918510/

[Skremmern]

For en ynkelig, patetisk liten mann!

[Neket]

Sjarmør.

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

For en ynkelig, patetisk liten mann!

Og ikke er han så god til å sparke fotball heller. Så det så!

[Filifjonka]

Alt en kan rote seg inn på å lese når en prokrastinerer istedet for å lese til eksamen.
Jeg syns jo det ser litt mer nyansert ut når jeg leser det han skriver her da:


Den uttalelsen kom i forbindelse med en person som trakkaserte Caroline, hvor vedkommende brukte Beyonce som et eksempel på hvordan en jente burde se ut. Vedkommende var direkte slem mot Caroline, og beskrev hennes kroppsfasong som helt ekstremt tynn. Jeg poengterte da at folk har forskjellige smak, men at jeg aldri ville gått bort til Beyonce og fortalt henne at hun er 20 kg for tung bare fordi jeg foretrekker en annen kroppsfasong. 20 kg var en kraftig overdrivelse som jeg brukte fordi jeg følte vedkommende overdrev i sin beskrivelse av Caroline, og dermed noe jeg brukte for å få frem et poeng i en ganske opphetet diskusjon.

Jeg ser ingen grunn til å trekke tilbake noe som helst, bare understreke at jeg selvfølgelig ikke synes at Beyonce er 20 kg for tung. Jeg synes tvert i mot at hun er ganske flott, men jeg synes Caroline er enda flottere

Maria says:
Jo, jeg er enig med deg i at det er feil å trakkasere i dette tilfelle, din kone for hennes kroppsfason/störrelse. Jeg synes det er fint at du understreker at du ikke synes Beyonce er 20 kg for tung, det var den bemerkelsen jeg önsket en uforbeholden beklagelse rundt. Jeg tolker det at du trekker det tilbake, som at du selv forstår at det var feil. I fohold til BMI, vekt og höyde er nok Beyonce helt innefor sin ideal vekt, godt trent er hun også. Hvis man skal jobbe som ernäringsfysiolog, har selv gått til en grunnet anoreksi, så er det viktig å väre objektiv i forhold til kropp. Din kone, (dette vet jeg da jeg tidligere har fölget bloggen hennes) har selv uttalt at hun i flere tilfeller ikke kan bruke vanlige klesstörrelser som S. Så hun er under gjennomsnittet tynn, men skal selvfölgelig ikke trakkaserer av den grunn. Men, jeg synes, med tanke på alle de unge jentene som leser bloggen hennes at det ligger et ansvar der om å formidle det. Misforstå meg ikke, hun har all rett til å väre så tynn hun bare vill, men kropper er forskjellige og en som er like godt trent som din kone, men med en annen kroppsfasong vil ikke bli like tynn. Jeg synes det er okay å inspirere mennesker til trening og en sunn livsstil, men har personlig et önske om at det kunne värt mindre kroppsfokus. Hva tenker du ?

Lars-Kristian Eriksen says:
Beyonces BMI blir helt meningsløst å diskutere, det samme gjelder egentlig hvem som helst sin BMI. Man burde i det store og det hele holde seg for god til å diskutere andre personers utseendet og vekt. Grunnen til at jeg gjorde det var at vedkommende jeg svarte brukte henne som eksempel, pluss at jeg rett og slett ikke tenkte over at dette var en “ekte person”.

Enig i det du sier om objektivitet, det er noe jeg etterstreber, og også føler at jeg er. Problemet er at folk liker å tillegge meg, og Caroline også for den saks skyld, meninger vi ikke har. Et eksempel er jo denne saken. Jeg mente aldri at Beyonce var 20 kg for tung, men likevel har det i enkelte miljøer etablert seg en oppfatning av at det var det jeg mente. Du kan godt se på det som at jeg trekker tilbake uttalelsen, selv ser jeg heller på det som at jeg aldri mente det, og at journalisten tok seg litt vel frihet i å ta ting ut av sammenheng.

Caroline er under gjennomsnittet ja, men gjennomsnittet er jo ikke ensbetydende med hva som er “riktig”. Vi er alle enkeltstående individer, og bør i større grad akseptere at vi ser ulike ut. Caroline har BMI innenfor det som betegnes som normalvektig, og sånn sett så er det ganske trist at enkelte ser på henne som “for tynn”. Det viser jo egentlig bare at hva som oppfattes som normalt, stadig flyttes mot en høyere BMI.

Hverken jeg eller Caroline føler at hun har et så stort kroppsfokus som enkelte hevder. Ja, bloggen handler mye om trening og mat, men hun har aldri skrevet noe om slanking, eller frontet noe slags ideal, men heller sagt at man skal være fornøyd med seg selv. Om hun har et kroppsfokus, så er det i så fall i kraft av å ha en kropp som mange andre kunne tenkt seg, sammen med den posisjonen hun har i dagens samfunn.

[Candy Darling]

Ærlig talt, folkens. Kan vi ikke bli ferdige med å sutre over at vi ikke orker å diskutere denne fruen, og hvorvidt mannen hennes er teit eller dårlig?

[Candy Darling]

Den var ikke til deg, Fili.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Ærlig talt, folkens. Kan vi ikke bli ferdige med å sutre over at vi ikke orker å diskutere denne fruen, og hvorvidt mannen hennes er teit eller dårlig?

Ja! Vi må stenge eller slette tråden.

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Den var ikke til deg, Fili.

Hvem var den til, da?!

[Candy Darling]

Alle som føler seg truffet. :raus:

[Filifjonka]

Jeg føler meg ikke truffet, men velger likevel å avslutte engasjementet i fotballfruens vidunderlige verden.

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Alle som føler seg truffet. :raus:

Ah.

[My]

Jeg lurer på om de barna som ikke takler at andre har pakkekalender, fine matpakker, merkeklær eller annet som de selv ikke kan få, vokser opp til å bli voksne som ikke takler å se at andre har kropper som de selv bare kan drømme om?

Går det an å begynne i det små, og lære barna å godta at de ikke må prestere eller ha alt som alle andre presterer og har, men være fornøyd med den de er/det de har, slik at de takler å se fotballfruer i undertøyet når de blir store, og likevel være fornøyd med seg selv? Og hvordan skal man eventuelt greie å ruste barna til dette? For vi kan vel være enige om at det ikke er realistisk å få luket ut all verdens fotballfruer, merkeklær og pakkekalendere, så de må jo bare lære seg forholde seg til det, uten å gå i dørken av prestasjonsangst eller mindreverdighetsfølelse.

*fortsetter*

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Går det an å begynne i det små, og lære barna å godta at de ikke må prestere eller ha alt som alle andre presterer og har, men være fornøyd med den de er/det de har, slik at de takler å se fotballfruer i undertøyet når de blir store, og likevel være fornøyd med seg selv?

Det går an. La dem for eksempel ta en titt på denne tråden så snart de har lært seg å lese (hvilket vil si fra rundt to og et halvt år, som jeg antar at de fleste FP-barn er ved fullendt lesealder).

[Blondie]

I rettferdighetens navn er uttalelsen fra 2009. Det er jo lov å anta at han har vokst litt siden den tid.

Jeg synes deler av denne diskusjonen er interessant nettopp fordi Fotballfrue og hennes noe anonyme halvdel er forbilder for veldig mange unge. Det idylliserte livet blir en målestokk for jenter som skal ut og leve helt normale liv. Det er problematisk, synes jeg, og jeg synes jeg ser at jenter type 16-18 år er de som er mest opptatt av å være mest mulig lik dette. (med mange hederlige unntak selvsagt, men det er skremmende mange som følger bloggen hennes).

[Skremmern]

Å, er den? Trodde den kom i forbindelse med nakenbildet av fruen, jeg!

Uansett, patetisk fyr!

[Matilda]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Jeg synes deler av denne diskusjonen er interessant nettopp fordi Fotballfrue og hennes noe anonyme halvdel er forbilder for veldig mange unge. Det idylliserte livet blir en målestokk for jenter som skal ut og leve helt normale liv. Det er problematisk, synes jeg, og jeg synes jeg ser at jenter type 16-18 år er de som er mest opptatt av å være mest mulig lik dette. (med mange hederlige unntak selvsagt, men det er skremmende mange som følger bloggen hennes).

Nemlig. Som andre her sier, så blir det vanskelig når hun gjør seg sjøl og livet sitt til et produkt. Det må være lov til å være kritisk til det produktet uten at det skal bety at man kritiserer kroppen hennes!

[Erica]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

I rettferdighetens navn er uttalelsen fra 2009. Det er jo lov å anta at han har vokst litt siden den tid.

Jeg synes deler av denne diskusjonen er interessant nettopp fordi Fotballfrue og hennes noe anonyme halvdel er forbilder for veldig mange unge. Det idylliserte livet blir en målestokk for jenter som skal ut og leve helt normale liv. Det er problematisk, synes jeg, og jeg synes jeg ser at jenter type 16-18 år er de som er mest opptatt av å være mest mulig lik dette. (med mange hederlige unntak selvsagt, men det er skremmende mange som følger bloggen hennes).

Enig med deg, Blondie. Jeg har jenter i den alderen, og de følger denne bloggen. Vi snakker jo om dette hjemme, for å gjøre dem bevisst på at det ikke er normalt å leve slike liv, at dette er et utstillingsvindu på et vis, og at man ikke bør ha ambisjoner om noe sånt. Jeg ser faren for at unge jenter som i utgangspunktet er altfor ordentlig og vil gjøre alt rett legger enda større byrder på seg selv om hvordan man bør se ut, trene, spise, pynte og rydde i tillegg til at alt skolearbeidet skal være perfekt. Vi voksne bør kanskje forstå at vi ikke bør være misunnelige, og at alle er forskjellige, men unge har mindre filter sånn sett, og jeg mener at bloggere som fotballfrue gjør at mange unge jenter legger lista alt for høyt for seg selv.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Jeg lurer på om de barna som ikke takler at andre har pakkekalender, fine matpakker, merkeklær eller annet som de selv ikke kan få, vokser opp til å bli voksne som ikke takler å se at andre har kropper som de selv bare kan drømme om?

Går det an å begynne i det små, og lære barna å godta at de ikke må prestere eller ha alt som alle andre presterer og har, men være fornøyd med den de er/det de har, slik at de takler å se fotballfruer i undertøyet når de blir store, og likevel være fornøyd med seg selv? Og hvordan skal man eventuelt greie å ruste barna til dette? For vi kan vel være enige om at det ikke er realistisk å få luket ut all verdens fotballfruer, merkeklær og pakkekalendere, så de må jo bare lære seg forholde seg til det, uten å gå i dørken av prestasjonsangst eller mindreverdighetsfølelse.

*fortsetter*

Jeg tror at som forelder så må du leve som du lære
r. Jeg har foreldre som gir blanke i hva andre tenker. De har aldri sagt "hva vil andre si?" De var også lite kommenterende om utseendet til andre, sånn at hjemme har jeg ikke fått noe påvirkning på at utseendet er viktig. At de var førsteklasses intellektuelle snobber er en annen ting.
Derfor har jeg og mine søsken vokst opp til å bli særs lite bekymret over hva andre menet om oss, og en tanke akademisk snobb er vel vi blitt.

Så det tror jeg: kutt ut dameblader, de er bare fordummende og gir et budskap om at det viktigste for kvinner er utseende. Ikke fokuser høylytt på eget utseende, ikke nevn utseende til folk uten at det er noen grunn. Om man til stadighet kommenter utseende til andre så lærer ungene at det er viktig.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Jeg synes deler av denne diskusjonen er interessant nettopp fordi Fotballfrue og hennes noe anonyme halvdel er forbilder for veldig mange unge. Det idylliserte livet blir en målestokk for jenter som skal ut og leve helt normale liv. Det er problematisk, synes jeg, og jeg synes jeg ser at jenter type 16-18 år er de som er mest opptatt av å være mest mulig lik dette. (med mange hederlige unntak selvsagt, men det er skremmende mange som følger bloggen hennes).

Ja, men jeg mener vi må jobbe mer aktivt med de unge, og gi dem kritiske holdninger, i stedet for å gå løs på fotballfrue. Det vil alltids dukke opp andre uoppnåelige fenomen de unge vil strekke seg mot, og hovedfokuset må jo være å lære de unge å godta seg selv, og lære å ta ting de ser rundt seg for hva det er, skille ut hva som er idyllisert liv og hva som er virkelig. En tre år gammel jente med prinsessestjerner i øynene må pent lære at hun aldri kan bli en ekte prinsesse, og at det er det svært få som her i verden som kan bli. Etterhvert vil hun også innse at det ikke er det hun ønsker heller. Det er mange grunner til å avskaffe monarkiet, men at småjenter har urealistiske drømmer om å bli prinsesser er ikke en av dem. Og eventyr om prinser og prinsesser slutter vi heller ikke med å lese. Men hvor blir det av dette når man blir eldre? Hvorfor er det da "prinsessene" og "eventyrene" som blir problemet, og ikke forestillingene og realitetsorienteringen til ungdommene? Kan ikke en ung jente, på samme måte som da hun var tre, lære å innse at hun aldri vil bli noen "fotballfrue", og at det heller ikke er det hun ønsker? Ta dameblader/interiørblader/moteblader for det de er, eventyr til å drømme seg bort i, og vite at det å takle hverdagen er noe helt annet? Hvorfor er tre- fire år gamle jenter så mye flinkere til dette?