Hva gjør du når du får en rød prikk?

[Raggsokk]

Opprinnelig lagt inn av Mamma Rosa, her.

Jeg får ofte grønne hevnprikker på NM. Hva er vitsen?
Er det mindre barnslig enn en rød en tro?

Hevnprikking Jeg har fått endel at-du-våger-å-prikke-MEG-reaksjoner. "GET A LIFE!!!!!!!!!!" + endel utropstegn til.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Raggsokk, her.

Hevnprikking Jeg har fått endel at-du-våger-å-prikke-MEG-reaksjoner. "GET A LIFE!!!!!!!!!!" + endel utropstegn til.

Så herlig. Jeg ble rent rørt og nostalgisk av å lese den kommentaren. Det er i veldig lite "alle-som-argumenterer-mot-meg-og-våger-å-diskutere-med-meg-uten-å-være-enig-med-meg-burde-bare-GET-A-LIFE!!!!!!"-mennesker her inne. Jeg savner dem nesten litt.

[nolo]

Jeg gjentar gjerne en glimrende grønnprikkommentar jeg fikk, til glede for nye lesere:"Hallo! Denne skulle egentlig vært rød, men det er jeg i mot."

[007]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Jeg gjentar gjerne en glimrende grønnprikkommentar jeg fikk, til glede for nye lesere:"Hallo! Denne skulle egentlig vært rød, men det er jeg i mot."

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Mamma Rosa, her.

Jeg får ofte grønne hevnprikker på NM. Hva er vitsen?
Er det mindre barnslig enn en rød en tro?

Jeg tror kanskje jeg er en hevnprikker. Uten at jeg har tenkt over det.

Når jeg får en rød (og det får jeg nå og da, ja), så hender det at kommentaren inneholder enten påstander eller spørsmål som jeg ønsker å svare på. Det blir rart å svare i tråden, så da returnerer jeg en prikk (oftest grønn, men det kan nok variere) med en kommentar.

Jeg har ikke sett på det som "hevn", da. Mer som å gi svar på tiltale.

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Jeg gjentar gjerne en glimrende grønnprikkommentar jeg fikk, til glede for nye lesere:"Hallo! Denne skulle egentlig vært rød, men det er jeg i mot."

Genialt!

[kie]

Jo, nå skal du høre.

• Først går jeg inn i en slags sjokkfase. Den er preget av en uvirkelighetsfølelse og vantro. Det kan ikke være sant! Det er også en del sinne og gråt. Hverdagen preges av angst, panikk, apati og ubesluttsomhet. Rent fysisk opplever jeg munntørrhet, uro, kvalme, hjertebank og noen ganger besvimelse. Denne fasen kan vare fra timer/dager til flere uker.

• Den neste fasen er en reaksjonsfase. Jeg føler først at det hele må være en misforståelse. Deretter blir jeg opptatt av skyldforhold. Jeg kan også føle litt skyldfølelse. Jeg føler at jeg kan gjøre hva som helst for at hendelsen skal reverseres. Det er også nå jeg kjenner sorgen komme for fullt. Jeg lengter og leter etter grønne prikker og begynner gradvis å akseptere det som har skjedd. Denne fasen kan ta opptil et halvt år. Det hender jeg trenger profesjonell hjelp til å komme over i neste fase.

• Den neste fasen er reparasjonsfasen. Jeg orienterer meg mer utover mot mine omgivelser igjen. Skriver kanskje et og annet "enig"-innlegg og "så søt!" i bildetråder. Etterhvert klarer jeg å tenke på den røde prikken uten å få vondt. Jeg aksepterer at dette er ugjenkallelig Sårene er leget, men arrene i sjelen gjenstår.

• Til slutt går jeg inn i tilpasnings- og nyorienteringsfasen. Jeg begynner å planlegge livet i forhold til den nye situasjonen. Noen ganger kommer jeg styrket ut av krisen og vil lettere kunne takle ny motgang. Jeg stiller da også gjerne opp når andre opplever rødprikker og lignende tragedier. Så har ikke min lidelse vært forgjeves liksom. Livet blir atter en gang som før.

Helt til neste gang en rød prikk sender meg rett inn i sjokkfasen igjen.

[My]

Jeg har bare fått en rød en her inne, og den hadde bare en halv kommentar. Vedkommende hadde vært litt kjapp på enterknappen, så den hadde i grunn ikke noe meningsfylt innhold, men jeg svarte likevel alternativ 2. Tar til meg innholdet og vender det andre kinnet til. Tok i grunn poenget likevel da. Har forresten fått noen syrlige grønne hevnprikker, jeg forholder meg på samme måte til dem.

[pippimamma]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jo, nå skal du høre.

• Først går jeg inn i en slags sjokkfase. Den er preget av en uvirkelighetsfølelse og vantro. Det kan ikke være sant! Det er også en del sinne og gråt. Hverdagen preges av angst, panikk, apati og ubesluttsomhet. Rent fysisk opplever jeg munntørrhet, uro, kvalme, hjertebank og noen ganger besvimelse. Denne fasen kan vare fra timer/dager til flere uker.

• Den neste fasen er en reaksjonsfase. Jeg føler først at det hele må være en misforståelse. Deretter blir jeg opptatt av å skyldforhold. Jeg kan også føle litt skyldfølelse. Jeg føler at jeg kan gjøre hva som helst for at hendelsen skal reverseres. Det er også nå jeg kjenner sorgen komme for fullt. Jeg lengter og leter etter grønne prikker og begynner gradvis å akseptere det som har skjedd. Denne fasen kan ta opptil et halvt år. Det hender jeg trenger profesjonell hjelp til å komme over i neste fase.

• Den neste fasen er reparasjonsfasen. Jeg orienterer meg mer utover mot mine omgivelser igjen. Skriver kanskje et og annet "enig"-innlegg og "så søt!" i bildetråder. Etterhvert klarer jeg å tenke på den røde prikken uten å få vondt. Jeg aksepterer at dette er ugjenkallelig Sårene er leget, men arrene i sjelen gjenstår.

• Til slutt går jeg inn i tilpasnings- og nyorienteringsfasen. Jeg begynner å planlegge livet i forhold til den nye situasjonen. Noen ganger kommer jeg styrket ut av krisen og vil lettere kunne takle ny motgang. Jeg stiller da også gjerne opp når andre opplever rødprikker og lignende tragedier. Så har ikke min lidelse vært forgjeves liksom. Livet blir atter en gang som før.

Helt til neste gang en rød prikk sender meg rett inn i sjokkfasen igjen.

En helt naturlig reaksjon.

Du er fullstendig normal.

[kie]

Takk. :snufs:

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Jeg gjentar gjerne en glimrende grønnprikkommentar jeg fikk, til glede for nye lesere:"Hallo! Denne skulle egentlig vært rød, men det er jeg i mot."

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jo, nå skal du høre.

• Først går jeg inn i en slags sjokkfase. Den er preget av en uvirkelighetsfølelse og vantro. Det kan ikke være sant! Det er også en del sinne og gråt. Hverdagen preges av angst, panikk, apati og ubesluttsomhet. Rent fysisk opplever jeg munntørrhet, uro, kvalme, hjertebank og noen ganger besvimelse. Denne fasen kan vare fra timer/dager til flere uker.

• Den neste fasen er en reaksjonsfase. Jeg føler først at det hele må være en misforståelse. Deretter blir jeg opptatt av skyldforhold. Jeg kan også føle litt skyldfølelse. Jeg føler at jeg kan gjøre hva som helst for at hendelsen skal reverseres. Det er også nå jeg kjenner sorgen komme for fullt. Jeg lengter og leter etter grønne prikker og begynner gradvis å akseptere det som har skjedd. Denne fasen kan ta opptil et halvt år. Det hender jeg trenger profesjonell hjelp til å komme over i neste fase.

• Den neste fasen er reparasjonsfasen. Jeg orienterer meg mer utover mot mine omgivelser igjen. Skriver kanskje et og annet "enig"-innlegg og "så søt!" i bildetråder. Etterhvert klarer jeg å tenke på den røde prikken uten å få vondt. Jeg aksepterer at dette er ugjenkallelig Sårene er leget, men arrene i sjelen gjenstår.

• Til slutt går jeg inn i tilpasnings- og nyorienteringsfasen. Jeg begynner å planlegge livet i forhold til den nye situasjonen. Noen ganger kommer jeg styrket ut av krisen og vil lettere kunne takle ny motgang. Jeg stiller da også gjerne opp når andre opplever rødprikker og lignende tragedier. Så har ikke min lidelse vært forgjeves liksom. Livet blir atter en gang som før.

Helt til neste gang en rød prikk sender meg rett inn i sjokkfasen igjen.

HERLIG!!!

For noen netter siden drømte jeg at jeg fikk en rød prikk.
En stor en!


For mye på FP??? Næsj!

[tink]

Opprinnelig lagt inn av Note, her.

Jeg tror jeg hadde skammet meg om jeg aldri hadde fått én eneste rød prikk.

Skammer meg over at mitt eneste tyttebær skyldes en feiltrykk. Eller kanskje jeg bare nekter å ta inn kritikk?

Det hender jeg sitter og venter på dem, men skjønner at jeg må skjerpe penna enda mer for å virkelig tråkke noen på tærne. Men gunnis og jeg er jo trivelige trøndere så vi lever godt i samme bås.

[Timar]

Og plutselig var denne tråden på topp av uleste innlegg!

Er det noen som har fått en rød prikk, mon tro, og hastet inn for å stemme?

[My]

Tråden er fra en tid da jeg bare hadde fått én rød prikk, så den er tydeligvis ganske gammel.

Var mange brukere jeg savner i tråden her da.