Å bli ferdig med barn

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Det kommer vel til et punkt der du har lyst på flere barn nå. Hva som er best og hva som lar seg gjøre er jo aldri godt å si.

Nei, ikke sant.

[Lucifer]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Mine skal aldri få flytte ut. Det er en skymmel verden der ute.

Skal minne deg på det når en avde fortatt bor hjemme som 45-åring.

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg kommer til å hjelpe barna mine økonomisk hvis muligheten er der. Jeg ser på det som en foreldrejobb. (Og, nei, selv om foreldrene hjelper til, betyr det IKKE at barna blir uansvarlige og uten økonomisk sans.)

Ser det som en selvfølge å hjelpe til uten å la dem få alt servert. Så lenge man har råd til det vel og merke. Jeg fikk en posesuppe i ny og ned, det var alt. Men er egentlig glad for det. Måtte lære meg å ta ansvar tidlig.

Opprinnelig lagt inn av Balansekunstneren, her.

Da har jeg lest meg gjennom hele tråden og er fullt klar over at det er usaklig og emosjonelt når jeg tørker snørr og tårer mens jeg misunner hardt de som kan velge å få flere barn. Punktum.

Lærlingen på såvidt tre har den siste tiden daglige små nyhetssnutter til meg som begynner med "Mamma, når jeg blir voksen snart skal jeg ..."

Overhodet ikke usaklig.

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Det kan egentlig slå ut begge veier. Unge besteforeldre kan jo være nettopp i den fasen at de gleder seg over at ungene har flyttet ut, og at de endelig har råd og mulighet til å bruke fritiden sin på seg selv. Da tenker jeg ikke på at de ikke sitter barnevakt, det kan man ikke forvente, men at de ikke er hjemme i helger og ferier, og bruker mye av fritiden sin på hobbyer og egne venner.

Nåja, ikke bare unge besteforeldre som er på det nivået skal jeg fortelle deg.

Opprinnelig lagt inn av Kate, her.

Jeg skal ikke ha flere barn. Mange mener jeg er egoistisk som lar poden forbli enebarn. Jeg kunne ikke tenke meg å få flere nå som han nærmer seg ni og jeg er tjueni.

Hvorfor egoistisk. Det er da ditt/deres valg.

Ellers må jeg si at jeg har tre år mellom mine to og det blir det samme mellom mellomste og den som fortsatt bor i magen min. Det jeg syntes var usigelig deilig sist var at jeg var ferdig med bleiene og den verste avhengighetsperioden på prinsessa mi.

[Honda]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Jeg sluttet i grunnen ikke å leve fordi om jeg fikk barn.
Livet mitt stoppet liksom ikke opp da jeg var 21.
.

Enig. Men livet forandret seg ganske mye,værtfall for meg.
Likte å være "fri" hoppe i bilen å eks kjøre 1 time sørover til bestevenninna mi kl 23 om kvelden.
Da turbo kom så måtte ting plannlegges litt mere.
Men har levd livet nesten likt etter vi fikk han.

Livet forandret seg mere etter at vi ble 4 istede for 3.Ble mere "komplisert"