Å bli ferdig med barn

[Bokormen]

Jeg skjønner godt hva slags tanker du sitter med. Vi har 4 1/2 år mellom våre, og har i grunnen lyst på en til. Men det hender vi synes det er litt galskap å få enda en om 3-4 år, vi blir aldri "ferdig" med småbarn. Det kan være en utfordring å følge opp barn på helt ulike nivåer synes jeg, men det har jo selvsagt sine positive sider også. Vi får automatisk mer alenetid med hvert barn.

Vi var såpass unge da vi ble foreldre at vi aldri hadde de ansvarløse studieårene som mange har. Jeg må innrømme at tanken på å ha litt mer tid for oss selv og litt bedre økonomi mens vi fortsatt er relativt unge er veldig forlokkende. Misforstå meg rett, vi har det veldig bra nå, men man kan jo likevel ønske seg andre ting senere i livet.

[Alfa]

Av årsaker som du kjenner til så skal eg ikkje ha fleire enn to. Det har difor vore eit poeng for meg å ikkje få dei for tett fordi eg ikkje ønsker å bli "ferdig med babytida" så fort. Eg vil heller fordele det slik at det tek mindre krefter pr. gong, og at ein verkeleg kan kose seg og nyte tida. Eg ser at mange på ymse fora uttalar at dei vil ha to-tre tette for å bli ferdig med baby og småbarnstida, men eg vil heller dra den ut lengst mogleg ved å ha 4-6 år mellom lille A og neste.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Jeg har selvsagt et svar utfra egen erfaring.
Jeg synes det er kjempedeilig nå, at jeg bestemte meg som 25 åring å ikke få fler.
Nå er jeg 41, og begge har flyttet hjemmefra.
Min venninne er 42, og har en tiåring, det er i følge henne ikke noen drømmesituasjon.

Men det er vel situasjonsbetinget også.

Eg er motsett av deg, Line*. Eg ser føre meg at det vil vere veldig trist å vere 42-43 og ikkje ha born i huset.

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Eg er motsett av deg, Line*. Eg ser føre meg at det vil vere veldig trist å vere 42-43 og ikkje ha born i huset.

men jeg må innrømme at de tankene har jeg fått de siste årene, før trodde jeg at det var det ideelle.

[Kaktus]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Vi var såpass unge da vi ble foreldre at vi aldri hadde de ansvarløse studieårene som mange har. Jeg må innrømme at tanken på å ha litt mer tid for oss selv og litt bedre økonomi mens vi fortsatt er relativt unge er veldig forlokkende. Misforstå meg rett, vi har det veldig bra nå, men man kan jo likevel ønske seg andre ting senere i livet.

Det er jo de tankene vi også sitter med, selv om vi var eldre enn dere da vi fikk barn.

Og så kunne jeg tenkt meg en garanti for at jeg en dag blir ferdig med å få barn, er redd jeg bare vil ha flere og flere jeg.

[Erica]

Jeg fikk de to første med 3 års mellomrom, så gikk det 5,5 år før sistemann meldte sin ankomst.

Jeg er veldig glad for at vi har såpass mange år mellom dem. For min del ville det blitt veldig slitsomt å ha 3 stk tett, det vet jeg. Vi har feks ikke tilgang på særlig til barnevakt, og det er så greit at eldstejenta er så stor at jeg kan svippe på butikken for å handle litt mens hun er hjemme med minstemann.

Det er mange som sier at man skal ha barna tett for at de skal ha glede av hverandre, men våre 2 eldste har veldig glede av lillebroren sin selv om det er mange år mellom dem. Og lillebror har veldig glede av dem også, det synes på hele han. De leker med han, passer han, koser med han og jeg syns virkelig de på ett eller annet vis har fått utvidet følelsesspekteret sitt på en fin måte.
Angående dette med å finne på noe sammen som familien syns er morsomt, så er egentlig ikke det noe problem heller. Vi drar i svømmehallen, vi er på skitur, i slalombakken, på tur, og vi koser oss sammen alle sammen som familie.

[Tåtti]

Og jeg er 44 og har en pjokk på ti måneder, så jeg sikret meg litt alenetid først og skal nå kose meg med familien videre. Med litt flaks flytter han ut omtrent når jeg blir pensjonist, så da får jeg reise og herje fritt igjen.

[LilleRosin]

Vi får jo 4 relativt tette. Hadde vi vært yngre da vi startet produksjonen, hadde vi gjort det annerledes. To ganske tette (2-3 år), pause, og så to tette igjen.

Jeg synes det har vært slitsomt med barn som er på litt forskjellige nivå, men som ikke kan klare seg selv. Jeg har følt meg veldig som en servitør/stativ/maskin.

[Alfa]

Men slikt har også mykje med kva ein vil ha utav livet å gjere. Om det å ha born er ein av mange ting ein vil gjere så er det sikkert smart å få borna tett og heller glede seg over vaksne born og barnebarn seinare. Eg gjekk på ein eksistensiell smell då eg var 15 år, og etter det fann eg ut at det å ha familie, ha ein trygg heim, ein ok jobb og ein mann eg elskar var det eg ville prioritere i livet. Eg har lita tru på at det å gjere ting periodevis passar for meg. Eg vil heller ha eitt lite barn i gongen og heller ha tid til konsertar, rødvinskveldar og skiturar ved sidan av familielivet. Ikkje utsette det til ungane vert store.

[Chanett]

Skal vi se. Vi tenkte iutgangspunktet tre år mellom første og andre også tenkte vi ikke så mye mer enn at vi ønsket barn. Nå ble det bare 22 måneder mellom første og andre, og tredje er 3,5 år yngre enn andremann. Da vi fikk treeren sa jeg at fjerde kommer når hun begynner på skolen (til høsten), men av grunner jeg ikke vil komme inn på her er vi litt på vent. Ideelt sett kunne jeg tenke meg en til i år, men det blir det altså ikke. Heldigvis er jeg 34 år og uten angst for å ha unger hjemme til jeg er seksti.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Men slikt har også mykje med kva ein vil ha utav livet å gjere. Om det å ha born er ein av mange ting ein vil gjere så er det sikkert smart å få borna tett og heller glede seg over vaksne born og barnebarn seinare. Eg gjekk på ein eksistensiell smell då eg var 15 år, og etter det fann eg ut at det å ha familie, ha ein trygg heim, ein ok jobb og ein mann eg elskar var det eg ville prioritere i livet. Eg har lita tru på at det å gjere ting periodevis passar for meg. Eg vil heller ha eitt lite barn i gongen og heller ha tid til konsertar, rødvinskveldar og skiturar ved sidan av familielivet. Ikkje utsette det til ungane vert store.

Det blir vel ikke helt riktig. Slik jeg tenker, utsetter man ikke annet enn alenetiden sammen med sin kjære ved å bli "fort ferdig" med barn. Jeg er helt på linje med deg ang det å leve livet i nuet og mener selvsagt ikke man skal utsette alt det artige til etter man er pensjonert. Det må bli tid til romantikk, kjærlighet, litt fri, ferieturer sammen osv når man har barn, og jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å tenke tilbake til denne tiden og minnes den som min beste, uavhengig av hva vi finner på senere. Men det skader ikke å planlegge litt fremover, synes jeg. Vi har feks lyst å drive litt hjelpearbeid rundt om i verden, noe som er vanskelig når man har ansvar for barn.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Det blir vel ikke helt riktig. Slik jeg tenker, utsetter man ikke annet enn alenetiden sammen med sin kjære ved å bli "fort ferdig" med barn. Jeg er helt på linje med deg ang det å leve livet i nuet og mener selvsagt ikke man skal utsette alt det artige til etter man er pensjonert. Det må bli tid til romantikk, kjærlighet, litt fri, ferieturer sammen osv når man har barn, og jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å tenke tilbake til denne tiden og minnes den som min beste, uavhengig av hva vi finner på senere. Men det skader ikke å planlegge litt fremover, synes jeg. Vi har feks lyst å drive litt hjelpearbeid rundt om i verden, noe som er vanskelig når man har ansvar for barn.

Eg forstår ikkje heilt kva du viser til med "det blir vel ikke helt riktig". :Oppriktig:

[Harriet Vane]

Å bli ferdig med barn høres negativt ut for meg også, man beholder dem vel resten av livet? Jeg er nok ikke i stand til å kunne planlegge dette, og tar alle jeg kan få (som jeg har råd til å produsere) så jeg kommer sikkert til å strekke ut denne perioden. Tett eller ikke tett er ett fett. :motto:

Og jeg har i grunnen til gode å se dem som nettopp er ferdig med spebarn reise intenst over hele verden hele tiden. Hvem er de? det må man vel uansett vente med, de fleste er jo knapt gjeldfrie før de er 60, så om man får 4 tett eller spredt mens man er i trettiårene er vel egentlig temmelig likegyldig?

[Skremmern]

Det blir vel ikke helt riktig å påstå at man ved å "bli ferdig med barn" vil utsetter alt til barna er store?

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Mandarin, her.

Hadde jeg vært yngre når produksjonen startet hadde jeg først fått to, så sett an flere år senere om jeg var klar for flere. Nå er vi dessverre kommet i den situasjonen at her må det blir tette om vi skal ha tre. (Har to nå).

Eh...? Du er jo bare (snart) 34, da. Jeg synes ikke det er så himla gammelt, jeg. Min mor fikk siste da hun var 42, så jeg tenker liksom at det er tid.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Det blir vel ikke helt riktig å påstå at man ved å "bli ferdig med barn" vil utsetter alt til barna er store?

Er man ferdig med barn før de flytter ut?

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

så om man får 4 tett eller spredt mens man er i trettiårene er vel egentlig temmelig likegyldig?

Hadde eg fått fire tette så kan eg love deg at eg ikkje hadde klart mange toppturar på ski, konsertar og rødvinskveldar dei første 10 åra. Eg er ikkje slik laga, rett og slett.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Å bli ferdig med barn høres negativt ut for meg også, man beholder dem vel resten av livet? Jeg er nok ikke i stand til å kunne planlegge dette, og tar alle jeg kan få (som jeg har råd til å produsere) så jeg kommer sikkert til å strekke ut denne perioden. Tett eller ikke tett er ett fett. :motto:

Og jeg har i grunnen til gode å se dem som nettopp er ferdig med spebarn reise intenst over hele verden hele tiden. Hvem er de? det må man vel uansett vente med, de fleste er jo knapt gjeldfrie før de er 60, så om man får 4 tett eller spredt mens man er i trettiårene er vel egentlig temmelig likegyldig?

Nei, man gir dem bort når de passerer 18.

For meg er ikke det det samme å få barn tett som spredd utover et tiår, ca.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Er man ferdig med barn før de flytter ut?

Skjønner ikke spørsmålet.

[allium]

Jeg planla egentlig ikke avstanden mellom mine (6 og 4 år), men når det først ble slik, ser jeg mange fordeler med det.

Først og fremst at jeg har hatt god tid til å kose meg mer hver av dem. Og så synes jeg det har blitt mer husfred og mindre søskensjalusi av det. Jeg kan selvfølgelig påstå at det er fordi jeg er en så fantastisk mor, men antagelig har det mer å gjøre med aldersforskjellen. Barna mine krangler ikke, de erter hverandre ikke, og de har aldri vist sjalusi mot hverandre. Og selv om det er stor aldersforskjell, har de glede av hverandre og leker sammen.

Ulempen er bl.a. 14 Luciafrokoster...