Er du en klemmer?

[Pasta]

Jeg tenkte på saken i går da jeg hadde noen venninner her på besøk. Noen personer er så naturlige i forhold til å klemme, mens andre utstråler "ikke rør meg".

Er du en person som deler ut klemmer i øst og vest, eller er det forbeholdt mann og barn ? Føler du at du har antenner for når det bør klemmes, eller klemmer du alle du kjenner godt ?

[turi]

Mann, barn og barna jeg jobber med, og i sosiale steder, når noen blir glade eller er lei seg.

[Kirsebær]

Jeg er nok en klemmer
Jeg kan godt klemme alle i hele verden, men jeg forsøker å lese den andre personen litt da. Jeg vet at ikke alle er like bekvem med klemming.

[Tallulah]

Jeg er en klemmer. Det er ikke alltid jeg rekker å lese den andre personen før det er for sent, men jeg gjør mitt beste. Jeg klemmer kanskje ikke første gang jeg møter noen, men garantert andre gang.

[safran]

Jeg er ingen klemmer. Stort sett. Jeg har overrasket meg selv med å gi klem når jeg egentlig ikke hadde tenkt til det, men stort sett er jeg godt fornøyd med et hei og et smil.

[Fluke]

Jeg er egentlig ikke en klemmer, men prøver å bli det for klemmerne blir så skuffet når jeg trekker meg unna ...

[Toffskij]

Jeg er ikke en klemmer, og tar sjelden initiativ til å klemme andre enn mine aller nærmeste, men jeg tar ganske pent imot klemmene andre vil gi meg, og har ikke noe imot dem så lenge klemmene virker oppriktig og hjertelig ment.

[Benzo]

Jeg er en klemmer og tar ofte på mennesker, men har laaange antenner. Intimsonen, eller hva det nå heter, ble nok flyttet en del da jeg jobbet som frisør. Ble jo vant til å krafse på folk da.

[jane]

Tja, jeg er vel egentlig ingen storklemmer, men jeg deler ut en del klemmer på jobben. Ja, bare til de jeg veit setter pris på det da, og det er egentlig ganske mange. (Jeg jobber på et helsetun/sykehjem.)

Sånn ellers i hverdagen klemmer vel ikke så veldig mye egentlig, det blir for det meste bare til de her hjemme.

Ellers har jeg jo ikke noe i mot at noen vil gi meg en klem da altså, men jeg må innrømme jeg er litt skeptisk til sånne som virkelig roper ut: "Heeeeei!!!!", mens de kommer mot deg med et enormt smil, og åpne armer. Det er nesten litt for mye av det gode for meg altså.

[Doxa]

Ingen storklemmer, men jeg klemmer dem det føles naturlig å gjøre det med.
De som utstråler at de ikke ønsker en klem, får det heller ikke.

[Imma]

Jeg er ikke en klemmer.
Prøvde å være det en periode,men nei, det ble for ukomfortabelt.
Er til gjengjeld veldig kosete og sjenerøs med klemmer til de få innvidde

[Hasselnøtt]

Overhodet ikke. Bortsett fra mann og barn.

[livit]

Jeg og hele slekta er klemmere av første klasse

[Maiden]

Klemmer de nærmeste og gode venner.

[Susse]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Jeg er ikke en klemmer, og tar sjelden initiativ til å klemme andre enn mine aller nærmeste, men jeg tar ganske pent imot klemmene andre vil gi meg, og har ikke noe imot dem så lenge klemmene virker oppriktig og hjertelig ment.

Signerer

[Honey]

Jeg var nok mer klemmete før enn nå. Min personlige boble har vokst de siste 6-7 årene.

Husker mannen var veldig overrasket over hvordan jeg oppførte meg da jeg skulle på matkurs hos Mim. Jeg trodde jo ikke jeg viste hvem Mim var, jeg trodde jeg bare kjente henne fra nettet. Så da hun åpnet døren og jeg kastet meg rundt halsen hennes, ble mannen min veldig overrasket.

[Fibi]

Jeg klemmer ikke om jeg ikke føler det "passer". Jeg har heldigvis antenner nok til å ikke klemme på gud-og-hvermann, og er ikke så glad i klemmer fra folk jeg ikke kjenner.

Men venner og familie kan klemme meg når de vil. Og jeg klemmer gjerne barn også, om barnet vil klemmes. (Jeg er faktisk så ond at jeg stjeler en kos fra nevøene mine selv om de ikke vil klemme meg tilbake, jeg. )

[Labolina]

Jeg er nok ingen klemmer. Bare med mann og barn.

[Dixie Diner]

Jeg er en klemmer ja, men jeg gir ikke klemmer uoppfordret til folk jeg ikke kjenner godt, for jeg vet jo at mange synes det er ubehagelig. Jeg ser personen an først.

[Agent Scully]

Jeg er ikke en klemmer, jeg synes et håndtrykk ofte er mer enn bra nok.

Siden jeg vanker i internasjonale miljøer er ofte ikke problemet klemme/ikke klemme, men hvor mange ganger. Jeg synes 1 gang er mer enn nok, men når jeg møter folk som ikke engang gir seg etter å ha tatt en på hver side, men går for en tredje retur til koseland, da blir jeg litt stresset.