Er det bare meg eller ... Hund og barn

[Niobe]

Jeg har jo sagt at ansvaret går begge veier, men du virker mer i tvil.

[Matilda]

På dette forumet "eier" ikke trådstarteren tråden sin. Det hjelper ikke så veldig om din hensikt var å uttrykke sjokk over at noen mener Golden retrievere kan herjes mer med enn andre hunder, så lenge ingen andre har lyst til å kommentere det. Det er bare å venne seg til det. Vi er ganske greie likevel.

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Det var virkelig interessant, jeg ante ikke at det var forbudt å la bundet hund stå uten tilsyn. Nå har ikke jeg hund, så jeg føler meg unnskyldt, men er dette allment kjent blant hundeeiere?

§ 5. Forbud mot å gå fra bundet hund
****** Hundeholderen skal ikke gå fra en bundet hund rett ved inngangen til en bygning som er åpen for allmennheten eller ved lekeplasser.

Jeg visste om dette allerede før vi fikk hund, i alle fall.

Det er en grunn til at jeg enten handler, eller går tur med hunden, ikke begge deler.

[Polyanna]

Feil og ikke feil. Det juridiske ansvaret er hundeeierens, og kanskje det moralske også, men den som er teitest er definitivt faren som prøver å dytte en unge på en fremmed hund, altså!

[Olympia]

Mine unger får ikke gå bort til hunder som står bundet fast, eller som ikke er i umiddelbar nærhet av eieren. Uansett rase.

Når det er sagt så er det definitivt forskjell fra rase til rase. Jeg har trent hunder i en årrekke, og selv om både Golden, Dachs og hva-har-du er godt representert i bittstatistikken så lyver denne. Den registrerer alle bitt- den gjør ikke forskjell på alvorlighetsgrad. Det er laget statistikk på det også, nemlig (jeg vet dog ikke om det finnes en norsk sådan) og når det gjelder livstruende og dødelige hundeangrep er Rottweilere, "kamphunder", Schäfere og Polarhunder absolutt overrepresentert, mens veldig mange raser er totalt fraværende.

Mine barn vet at det finnes hunderaser som de ikke får lov å røre- punktum, uansett.

Sjansen for å bli bitt av en Labrador som blir terget nok er god. Sjansen for å bli bitt i hjel er forsvinnende liten. Slik er det faktisk ikke med en Pitbull. Hundene er avlet opp til forskjellig formål som påvirker reaksjonen deres.

[Maggie74]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Sjansen for å bli bitt av en Labrador som blir terget nok er god. Sjansen for å bli bitt i hjel er forsvinnende liten. Slik er det faktisk ikke med en Pitbull. Hundene er avlet opp til forskjellig formål som påvirker reaksjonen deres.

Biter en Lab riktig dør man før man får sukk for seg, så jeg må si jeg synes du er noget naiv. Og er du virkelig villig til å risikere det? er sjansen forsvinnende liten er den fremdeles til stede.

[Polyanna]

Hun har da ikke sagt at hun er villig til å ta noen sjanse? Bare at statistikken i HI er villedende.

[Maggie74]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Hun har da ikke sagt at hun er villig til å ta noen sjanse? Bare at statistikken i HI er villedende.

Hun sier at det er _noen_ hunderaser ungene vet de skal ligge unna.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Mine unger får ikke gå bort til hunder som står bundet fast, eller som ikke er i umiddelbar nærhet av eieren. Uansett rase.



Mine barn vet at det finnes hunderaser som de ikke får lov å røre- punktum, uansett.

Noen skal man ikke gå bort til, noen skal man ikke ha noe med å gjøre overhodet.

(Unnskyld at jeg tar over, Olympia, men det var for dumt til å lå stå uimotsagt)

[Mazaro]

Jeg har også trenet mye hund, og har holdt både lydighetskurs, trikse og brukshund kurs. Og har hatt mye med mange forskjellige raser å gjøre.
Ja er også enig at man kan ikke dømme en hund ut fra hvilken rase den er. Den inividuelle erfaringen er viktig for det enkelte idivid.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Maggie74, her.

Biter en Lab riktig dør man før man får sukk for seg, så jeg må si jeg synes du er noget naiv. Og er du virkelig villig til å risikere det? er sjansen forsvinnende liten er den fremdeles til stede.

Jeg har da ikke sagt at han ikke kan gjøre det? I statistikken siden 1975 i USA er det til og med registrert et dødelig angrep fra en Yorkshire Terrier, så det meste kan skje.

Likevel er statistikken veldig villedende. Noe av det mest irriterende er faktisk denne uvitende holdningen blant hundeeiere om at hunden nærmest er et blankt ark som kan være akkurat så farlig eller ufarlig som eieren selv vil, bare eieren er flink nok med den. Det er bullshit fra ende til annen.

Det er store forskjeller i hvordan en hund biter, og det har direkte sammenheng med hva han er blitt avlet opp til å gjøre gjennom mange (til dels hundrevis) år. De fleste hunder biter i gitte situasjoner. Ett bitt (som helt klart kan være ødeleggende og i allerverste fall fatalt) og så slipper de. En bullterrier f.eks. derimot biter ikke bare en gang. Den biter seg fast og rister byttet til det ikke rører seg lenger- og litt til. Det er det den skal og det er det den kommer til å gjøre. Det er klart det blir helt andre skader av det enn av en Labrador som biter i fra seg. Det er også klare forskjeller rasene seg imellom om hvor hundene biter seg fast. Enkelte går etter hals og ansikt, mens en mer ufarlig rase vil bite den kroppsdelen som er nærmest, noe som forklarer at de fleste bittskader opptrer på armene (som prøver å klappe hunden). En annen faktor er også jaktinstinkt, det er en grunn til at polarhunder har vært involvert i noen veldig stygge saker. Der det er en polarhund er det gjerne flere, og disse har en veldig stor jaktinstinkt som kan være farlig i visse situasjoner.

Jeg kommer aldri til å la barna mine være alene med en fremmed hund så lenge jeg har mulighet å unngå det, men hvis jeg måtte velge hadde jeg helt klart latt dem være med en Labrador eller en setter i stedet for en Rottweiler. Nettopp fordi statistikken er så klar som den er.

[Mazaro]

Jeg er enig at små barn aldri bør være alene med hverken fremmede hunder eller husets hunder.
Men å diskutere hvilken rase som kan gjøre størst skade ved bitt blir litt ... De fleste er vel enig i at det beste er å oppføre seg slik at ikke hunden føler at den må bite i det hele tatt.. Oppføre seg slik at alle parter er konfortabel. og ingen føler seg presset på noen måte.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Mazaro, her.

Jeg er enig at små barn aldri bør være alene med hverken fremmede hunder eller husets hunder.
Men å diskutere hvilken rase som kan gjøre størst skade ved bitt blir litt ... De fleste er vel enig i at det beste er å oppføre seg slik at ikke hunden føler at den må bite i det hele tatt.. Oppføre seg slik at alle parter er konfortabel. og ingen føler seg presset på noen måte.

Det er jeg selvsagt helt enig i.

Dessverre er det ikke alltid like lett å unngå (man vet strengt tatt aldri hva ungene kan finne på når de blir store at de kan gå ut alene)- så nr. 1 prioritet må være å lære barn hundevett. Men for meg hører det med å forklare barna litt mer om hvordan hunder fungerer, både generelt men også mer rasespesifisk. Slik at de skjønner hva som får hunder til å klikke og hvordan en evt. reaksjon kan se ut. Slik kan man også hjelpe å forebygge redsel for hunder blant barn.

[Mazaro]

Jess, der er vi enig Olympia. !

[tink]

Som en ikke hundeeiende mor til en hundegal 3-åring synes jeg enkelte hundeeiere ofte minner litt om eldre mennesker på bussen. De kan godt klage over at de aldri får sitte på bussen, men forbeholder seg retten til å bli fornærmet om noen faktisk reiser seg. "Jeg er da ikke såå gammel!"

Jeg har lært litt hundevett som voksen, etter å ha blitt kjent med en golden retriever i familien. Men det er skummelt å ha en treåring som løper bort til alle hunder, jeg forsøker etter beste evne å fortelle han at vi alltid skal snakke med eieren først, og at vi oppfører oss pent mot hundene. Samtidig spør jeg om lov til å hilse på dersom jeg ser at lillebror har lyst til å hilse på hunden. Vi aksepterer selvsagt at det ikke alltid passer så godt.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Mazaro, her.

Jeg er enig at små barn aldri bør være alene med hverken fremmede hunder eller husets hunder.
Men å diskutere hvilken rase som kan gjøre størst skade ved bitt blir litt ... De fleste er vel enig i at det beste er å oppføre seg slik at ikke hunden føler at den må bite i det hele tatt.. Oppføre seg slik at alle parter er konfortabel. og ingen føler seg presset på noen måte.

Jeg synes ikke det er uinteressant å diskutere dette. Det er en grunn til at jeg absolutt helst ikke vil gå forbi en amstaff, pitbull eller rottweiler på en trang sti uansett om den er i bånd eller ikke (antall kilo og muskler tilsier at det er rimelig vanskelig for et vanlig menneske å holde igjen en sånn type hund) mens det gjør meg absolutt ingenting å gå forbi en mindre en, f.eks "ovnsrør" eller noe, den kan jeg faktisk forsvare meg lettere mot mht fysikk.

[Lykken]

Takk for tips, mazaro! Veldig greit å ha med seg, det kan være vanskelig å være bevisst seg selv når man kjenner redselen kommer med hjertebank og panikkslagen trang til å løpe tre mil for å komme unna, eller værre, hoppe uti veien. Jeg er klar over at jeg tidligere gjorde feilen med å stirre hunder direkte og dypt inn i øynene (vokst opp med katter) og det var helt tydelig noe som gjorde enkelte hunder veldig nervøse. Men nå er jeg bevisst på å se vekk, late som ingenting og oppføre meg normalt. Hundeskrekken går litt i bølger også, noen perioder er jeg ganske avslappet og i andre perioder helt skrekkslagen. Det kommer også an på hvor brått situasjonen kommer eller om jeg "aner" skummel hund med type oppførsel eller eier som jeg ser på lang avstand er utrygg for meg. Problemet er jo også at jeg er svært klar over at hunder "merker" at jeg er redd og det gjør reaksjonene mine værre noen ganger, helt ukontrollerbart. Mannen min mener jeg må gå på hundeskrekk-kurs, men har ikke klart å google noe håndfast, men kan se ut som psykolog og/eller hypnoseterapi er noe som er brukt til dette. Mannen min har jo veldig lyst på hund (vi har tenkt på Nova scotia duck tolling retriever), men pr nå kan jeg ikke se for meg at jeg klarer å gå tur med den alene mht å møte andre hunder som jeg ikke tør møte.

[Magica]

Det er faktisk mye man ikke vet om hunder før man får seg en.
Ting man ikke har lagt merke til, eller i det hele tatt tenkt over før.

Vi har en jakthund. Den er jagegal, og den har stort ego. En unge på sparkesykkel som kommer brått på kan fint trigge jaktinstiktet. Jeg må ergo passe på og avverge. Jaktinstinktet er så stort og hun er såpass sterk at det er svært få som kan gå tur med henne, da vi ikke stoler på at de har nok kontroll.

Hunden er ikke agressiv mot mennesker i det hele tatt, men jeg har sett at hun kan nappe i klær, i en jagende form. Eksempel: meg selv på rattkjelke og hunden i bånd "etter". Noen kan kanskje oppfatte dette som biting? En jakthund av denne rasen vil også nappe i et bytte, men sletts ikke tygge på det.

Folk blir redd bjeffing. Jeg har noen venninner som er enten skeptisk eller r e d d. De blir helt satt ut når de hører spetakkelet til bikkja når de ringer på (liten hund - mye lyd). Når de ser hvor kontroll jeg har og hvor utrolig kjedelig den bikkja egentlig er = ligger foran peisen, så går det jo veldig fint.

Vi har to unger. De har lært mye av å se hvordan en hund reagerer. Bikkja er med på alt mulig av kosing og "styr", men av og til trekker hun seg jo unna og da må ungene skjønne at hunden må få være i fred.

Hunden vår som jo er en litt krevende sak (naboen har en elskelig liten Cavalier som må være drømmehunden) er veldig tålmodig med besøkende unger, men jeg ser at unger som er hundevant gjør hunden vår tryggere på de fort.

Vanligvis er hunden vår kjedelig og normal altså, men instinkter til hunder må man ikke glemme og vi som har hunder med mye instinkter ser dette kanskje godt. Å møte en annen hund som vår ikke liker (ikke spør hvorfor) kan fort føre til en del spetakkel og noe som ser ut som aggresjon for andre.

[Maverick]

Neimen, se her!

Jeg har en boxer. Han er to år gammel, og derfor en unghund i ordets verste forstand. Stor, sterk og muskuløs som bare pokker'n, men med hjernen til en valp rusa på koffein.
Min boxer er veldig godt vant til mine barn, og mine barn er veldig godt vant til min boxer. Om andre barn spør om å få hilse, får de som oftest det hvis vi ikke har en "øve på å gå rett frem uten å bry seg om noe"-dag. Derimot blir bikkja holdt fast på bakkenivå, de blir informert om riktig hilsemetode, og om de (både voksne og barn, that is) ikke oppfører som jeg sier de skal er hilseseansen historie.
Å binde hunden utenfor butikk eller lignende har skjedd to ganger, (det hadde sine grunner og er definitivt ikke noe jeg ønsker å gjøre, men shit happens), og da sånn at det ikke er noe problemer med å komme seg forbi hunden uten å være i nærheten av ham.
Hans oppførsel er mitt ansvar, og da er det også mitt ansvar å sørge for at de som vil slippe å ha noe med en tasmansk djevel av en røytende sjarmklump å gjøre skal få slippe det, og at de som hilser på ham uten å vite hvordan to år gamle boxere ter seg både blir advart og får instruksjoner.
De eneste gangene jeg tillater meg å bli irritert på omverdenen i forhold til bikkja er når foreldre sier til barnet "ja, bare løp bort til hunden" uten å sjekke med meg først, (det ender konsekvent i et "nei, ikke nå" fra min side), eller når ukjente folk dytter borti bikkja og begynner å dille med ham uten å avklare at det er greit.

Å tro at noen som helst hund er 100 % barnesikker er naivt, men man har jo etterhvert muligheten for en educated guess så lenge det ikke er noen ukjente faktorer i bildet. Samtidig er det da også en kjensgjerning at man selvfølgelig er klar over at raser er avlet frem med forskjellig formål. Min hund er en fremavlet vakthund/kamphund/krigshund, og det legger klare rammer for hvordan han må behandles. En jakthund er en helt annen deal, og veskehunder aner jeg helt ikke hva egentlig er ment for.

Og ja, verden hadde vært så mye bedre uten alle de domme folka.

[Tove]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

En jakthund er en helt annen deal, og veskehunder aner jeg helt ikke hva egentlig er ment for.

Med veskehund, så mener du sikkert en liten hun, f.eks. en chihuahua? Skulle ønske folk sluttet å kalle det veskehund, for de fleste oppdrar chien sin på samme måte som andre oppdrar sine hunderaser.

Men siden du ikke vet helt hva de er ment for, så kan jeg opplyse om at chihuahua kommer opprinnelig fra Mexico, og de ble brukt til vakthunder.