Elleveåring på ti timers togtur alene

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Men er det virkelig et reellt problem med bråkete, fulle 23-åringer? Jeg har tatt toget MYE, Bodø - Oslo, Trondheim - Oslo, Bergen - Oslo og Stavanger - Oslo, jeg har aldri opplev det.

Generelt blir jeg stadig overrasket over hva man i følge FP bør passe på og beskytte barna sine fra. Jeg er som Tjorven - jeg bekymrer meg for det som det er stor sannsynlighet for at skal kunne skje (og som jeg i tillegg kan gjøre noe med), og resten gidder jeg ikke å tenke på.

Jeg ønsker at barna mine skal lære å stole på at de selv kan takle ting som skjer lenge, lenge før de skal flytte hjemmefra og MÅ klare seg selv.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Jeg er verken skeptisk til togtur eller fotballtrenere - infårmerer.

Jeg tror virkelig at mange barn hadde vokst enormt på litt mer tiltro til at de kan klare ting på egenhånd.

Helt enig. Jeg lurer litt på hvordan det skal gå med de som aldri kanvære hjemme alene, ta toget eller se på voksenfilmer. En dag er de plutselig voksne og må da forholde seg til alt på en gang.

Jeg mener ikke at det er rett å la alle 11-åringer reise på en slik tur. Men min vurdering ville ha gått på barnets modenhet, og ikke på om det lurte alle slags farer rundt alle hjørner.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Sneglo, her.

Jeg og en veninne reiste med toget fra Oslo til Åndalsnes, når vi var en 10-11år. Det var togbytte, og vi måtte gå videre med buss, ferje og taxi.

Vel, verden var annerledes, og en sånn reise ville jeg nok aldri sendt ungene mine ut på idag.

En 10-11timers togtur hadde jeg nok ikke sendt barnet alene på. Rett og slett fordi det er vannvittig lenge og sitte alene.

Jeg er helt enig i at mye har forandret seg. Men i forhold til et slikt scenario? Jeg ser ikke forskjellen. Ikke annet enn at dagens unger er mye mindre selvstendige.

[Floksa]

Jeg tenker litt at på akkurat dette området funker "det gikk jo fint med oss" uttrykket.
For det gikk jo fint. Hvor mange unger kan dere komme på som har blitt borte, mistet, skadet, trakassert, traumatisert, utsatt for overgrep etc. på norske kollektive transportmiddler, de siste 40 åra?

Og, er det virkelig blitt så mye farligere å bevege seg ute i 2013 enn det var i 1988 at unger på 10 år ikke kan slippes ut over litt tid uten tilsyn?

[Lykken]

Jeg kunne sendt min 11-åring på togtur hvis han ønsket det selv. Jeg bekymrer meg ikke for all verdens mulige scenarier som kan skje og som muligens skjer en gang hver femtiende år. Fulle ungdommer regner jeg med han hadde syntes vært interessant å følge med på...Jeg hadde nok spurt konduktøren om han kunne følge med litt og han ville hatt med mobil hvis han lurte på noe.

[D'Arcy]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Jeg tenker litt at på akkurat dette området funker "det gikk jo fint med oss" uttrykket.
For det gikk jo fint. Hvor mange unger kan dere komme på som har blitt borte, mistet, skadet, trakassert, traumatisert, utsatt for overgrep etc. på norske kollektive transportmiddler, de siste 40 åra?

Og, er det virkelig blitt så mye farligere å bevege seg ute i 2013 enn det var i 1988 at unger på 10 år ikke kan slippes ut over litt tid uten tilsyn?

Da jeg var ung, så måtte jeg gjøre en hel masse greier som jeg syntes var skikkelig skikkelig kjipe. Som å spise opp middagen min uansett selv om jeg kastet opp fordi det smakte så fælt, jeg fikk ikke dra på Kalvøya-festivalen da jeg var 17, fordi jeg ikke var 18. Det var aldri noen som kjørte meg noe som helst sted fordi det gikk da buss. Og passet ikke busstidene, så var det synd for meg. Jeg måtte vente ute i timesvis fordi det var da ikke skadelig og så videre og videre. Jeg har lært ett og annet og jeg kjenner derfor at jeg trenger ikke dra mitt barn gjennom alt bare fordi jeg måtte.

Jeg har et selvstendig barn. Han har fått luske på egenhånd ganske lenge nå uten at jeg er bekymret for alt. Han har sluttet på SFO for lengst og han får prøve det meste uten at jeg vrir meg vrang. Jeg klarer faktisk å kjenne på hva jeg synes er kjipt og derfor relatere det til et barn. Ting som er null problem for mitt by-barn kan ansees som totalt umulig for for eksempel et barn som vokser opp på landet og omvendt. Og så lurer jeg på når folk kan komme ned fra sin høye hest og slutte å spille "det gikk jo bra med oss-kortet". Tør jeg minne på at da jeg gikk på barneskolen, så hadde vi heller ikke ADHD, ADD, Tourettes og så videre.

[vixen]

Opprinnelig lagt inn av D'Arcy, her.

Og så lurer jeg på når folk kan komme ned fra sin høye hest og slutte å spille "det gikk jo bra med oss-kortet". Tør jeg minne på at da jeg gikk på barneskolen, så hadde vi heller ikke ADHD, ADD, Tourettes og så videre.

Hva har det med saken å gjøre når det kommer til sikkerhet på tog? Jeg skjønner heller ikke at en togtur er noe "skumlere" i dag enn da vi var små. Nå kan man jo til og med sende med mobiltlf.

[Røverdatter]

Lurer litt på hvor gammel D'Arcy egentlig er tatt alderen på Tourettes-diagnosen.

Jeg er usikker på hva jeg egentlig ville gjort, men syns i utgangspunktet 10 timer er veldig lenge å være på reise alene for et barn. Jeg er lite krisemaksimerende og ville ikke vært bekymret for slemminger eller ølstinkende ungdommer, men jeg ville vært 100% sikker på at barnet syns det var greit å være så lenge på reise alene.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av vixen, her.

Hva har det med saken å gjøre når det kommer til sikkerhet på tog? Jeg skjønner heller ikke at en togtur er noe "skumlere" i dag enn da vi var små. Nå kan man jo til og med sende med mobiltlf.

Det tenker jeg også. Jeg tok toget mellom Bergen - Oslo alene fra jeg var 7-8 år gammel, og da fantes det ikke mobiltelefon.

[Stompa]

Jeg har to 11-åringer og hdde ikke sendt noen av dem alene med Nordlandsbanen, i hvert fall. Gutten hadde vært uaktuelt uansett, for han hadde nektet plent. Jenta hadde sikkert kunne tenkt seg det, men jeg hadde ikke følt det trygt. Det til tross for at hun er vant til å reise (bl.a. til store idrettsstevner der det riktignok er voksne med, men der ungene likevel må passe på seg selv i stor grad) og at vi har reist Nordlandsbanen sammen flere ganger. Det siste er faktisk det avgjørende for meg, for jeg har faktisk til gode å treffe på en imøtekommende konduktør som jeg hadde klart å stole på. I tillegg er det mange folk som sitter i restaurantvogna og drikker en del. Jeg tror naturligvis ikke at de nødvendigvis er ute etter å skade ungen, men jeg er sikker på at hun ville ha opplevd dem som ubehagelige. Det samme hvis hun hadde blitt sittende i en vogn med grupper med folk som reiser sammen; de kan jo ofte bli litt høyrøstet og det liker hun aldri.

[oslo78]

Jeg drar ikke "det gikk da bra med oss kortet" - jeg er bare oppriktig mer bekymret for at barna mine skal få prøve seg for lite på egen hånd, ikke for mye. Jeg har utrolig stor tro på at de må øve seg på ansvar og selvstendighet mens de er barn, ikke bli kastet ut i det som attenåringer.

Jeg TROR det er flere barn i Norge i dag som blir overbeskyttet enn det er barn som får for mye ansvar. Jeg ønsker ikke å overbeskytte mine barn og har lovet både dem og meg selv at jeg ikke kommer til å si nei til opplevelser dersom jeg ikke har en god grunn for å si nei. Å være redd for at det skal komme fulle ungdommer på toget er ikke en god grunn for meg, så jeg hadde sagt ja.

[Chanett]

Jeg er ikke redd for at mine får prøve seg for lite, og jeg ser at f eks sekstenåringingen klarer seg utmerket på egenhånd. Både i in-og utland, så det vi har gjort fungerer utmerket. Hun har aldri blitt sendt noe sted med toget, men jeg anser det heller ikke for naturlig. Vi har ikke tog her. Og jeg tror heller ikke at man må sende en elleveåring alene på titimers reise for at de skal bli dugande mennesker

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Chanett, her.

Vi har ikke tog her. Og jeg tror heller ikke at man må sende en elleveåring alene på titimers reise for at de skal bli dugande mennesker

Nei, men jeg tror at de sannsynligvis ikke hadde blitt traumatisert, trakassert eller ikke klart en togtur på ti timer heller.

[Anne C]

Jeg/vi innrømmer at vi overbeskytter barna våre litt. Men jeg ble veldig beskyttet som barn selv, jeg fikk ikke lov til noe. Mannen derimot måtte klare seg alene veldig tidlig. Jeg tror vi har funnet en mellomting mellom å bli "kvalt" av beskyttelse, og ikke noe i det hele tatt.

[D'Arcy]

Jeg kan i alle fall si såpass at min unge er langt fra overbeskyttet. Tvert i mot.

[Katta]

Jeg sliter med å se for meg en situasjon hvor det hadde vært noe spørsmål om å sende elleveåringen ti timer med tog.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av D'Arcy, her.

Jeg kan i alle fall si såpass at min unge er langt fra overbeskyttet. Tvert i mot.

Det kan visst jeg også si, det har vi hørt flere ganger at han ikke er.

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg sliter med å se for meg en situasjon hvor det hadde vært noe spørsmål om å sende elleveåringen ti timer med tog.

Nettop, det gjør i grunn jeg også.

[Joika]

Nei.

[D'Arcy]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg sliter med å se for meg en situasjon hvor det hadde vært noe spørsmål om å sende elleveåringen ti timer med tog.

Eneste alternativet her er altså med Nordlandsbanen og da hadde jeg glatt hostet opp det det koster for en flybillett - som i de fleste tilfeller faktisk også er billigere enn en togbillett.

[Mjau]

Jeg tok toget tre timer hver vei alene i den alderen der. Riktignok mye kortere tid, men alle scenarioene som nevnes kunne like godt skjedd.
Syns det må være innenfor normalen for hva en bør klare jeg. Jeg syns det var litt spennende, litt skummelt, litt kjedelig, men jeg følte meg ansvarsfull og voksen husker jeg.

Jeg håper jeg tenker likedan når jenta mi blir så stor.

Syns faktisk at en del av dere fremstår som litt pysete altså.