Hva skulle du ønske barna drev med ...

[veobra]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Jeg spilte fotball i mange år, broren min spilte gitar. Gjett hvem av oss som fortsatt har stor glede av hobbyen sin nå 30 år etterpå.

Jeg synes lagidrett og idrett generelt er noe jeg vil barna mine skal holde på med. Om de fortsetter når de blir voksne er ikke avgjørende for om det er riktig i barndommen eller ikke. Jeg spilte håndball i mange år selv om alle forsto at det ikke var noe jeg var spesielt god i.

[emm]

Sikkert riktig det, det ene utelukker ikke det andre. Men for min del skulle jeg heller spilt et instrument.

[Pelle]

Selv drev jeg bla. med piano og kor, men eier ikke snev av interesse for musikk i dag. Har aldri drevet med lagsport, men synes jeg fikk masse lagtrening og fellesskapsfølelse som speider. Tilsvarende har jeg hørt andre si om korps/kor.

[Maverick]

Jeg skulle ønske de var mer friluftslivunger på eget initiativ, faktisk. Men det kommer mer og mer med årene, da.

[Frøydis]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Men idretten har jo stort sett foreldretrenere, så jeg vet ikke om forskjellen er så stor. Begge mine unger har pappa som trener for fotballaget de spiller på og synes det er helt greit.

(Det er egentlig litt underlig - snuppa hører aldri på hva pappa sier hjemme, men på treninga er han trener og da er det visst helt greit å høre på ham.)

Min erfaring er at det blir noe annet med lagspill enn enetimer. Men hvem vet, det kan jo endre seg. Nå er mine litt små enda, 5 og 8 år.

[My]

Selv var gikk jeg på speider, korps og håndball da jeg vokste opp. Når det gjelder korps fikk jeg aldri noen lidenskap for instrumentet jeg spilte, jeg likte ikke å øve hjemme, øvingene kjedet meg, jeg var ikke veldig begeistret for å spille konserter eller marsjere, så det hele var mest plikt. Jeg savnet det aldri etter at jeg sluttet. At pappa var dirigent var ikke noe problem, det var vel faktisk det som var grunnen til at jeg holdt på så lenge som jeg gjorde, heller enn det motsatte. Ikke fordi jeg ble presset til å være med, men fordi det var hyggelig at vi hadde noe sammen (selv om det egentlig ikke interesserte meg).

Speideren var sånn passe. Jeg likte å være på tur, og lærte masse der som jeg har hatt stor glede av senere i livet. Men jeg syntes møtene var drepen, var ikke overvettes begeistret for leirsettingen, og sånt som speiderløfte, speiderhilsen, speiderbønn, grader, merker og konkurranser opplevde jeg som uinteressant, meningsløst, og noe av det, direkte kleint, og verre jo eldre jeg ble. Jeg var bare der for friluftslivet, som jeg elsket.

Håndball var noe jeg levde og åndet for, alle sidene ved det. Både treningene, kampene, turneringene, alt. Og jeg kan fortsatt, nesten 25 år etter at jeg sluttet, få sommerfugler i magen av gnikselyden fra joggeskosåler mot hallgulv og lukten av klisterspray.

Så når det gjelder aktiviteter jeg selv vokste opp med har jeg mye igjen for speideren, på grunn av friluftsinteressen som den skapte, og som jeg fortsatt har, håndball har jeg mye igjen for på grunn av alle de gode minnene og gleden det ga meg, særlig i tenårene, som ellers var ganske kjipe. Men jeg kjenner ikke at jeg har noe særlig igjen for tiden i korpset, når jeg skal være helt ærlig. I beste fall at jeg liker korpsmusikk i riktige settinger, men det er vel like mye på tross av, som på grunn av min egen erfaring med korps. Og hvilke erfaringer vi har fra egen oppvekst preger sannsynligvis hva vi ønsker for ungene. Jeg har ikke hatt noe behov for å oppmuntre mine unger i retning speider eller korps, på grunn av at det ikke var det helt store for meg da jeg var barn.

Men de er jo noen helt andre personer, og for alt jeg vet kunne de synes korps eller speider var helt topp. Men når ingen av dem heller har spurt om å få begynne med det, så blir det heller ikke så veldig aktuelt.

[Pepper Lemon]

Jeg har lært litt på de snart 12 årene jeg har vært mor, og det jeg er aller mest glad for er at han har valgt en innendørssport. :vinterlei: Og så er jeg veldig, veldig glad for å slippe cuper og sånt. Så kampsport - genialt. Jeg håper minsten velger det samme.

Skulle jeg kunne valgt noe for ham, så tror jeg det ville blitt teater. Jeg tror jeg hadde trivdes stort med å følge opp den biten, og jeg tror det kunne være gunstig for ham i voksenlivet, å kunne fremføre, tørre å vise seg frem osv. Men that ship has sailed.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Pepper Lemon, her.

Jeg har lært litt på de snart 12 årene jeg har vært mor, og det jeg er aller mest glad for er at han har valgt en innendørssport. :vinterlei: Og så er jeg veldig, veldig glad for å slippe cuper og sånt. Så kampsport - genialt. Jeg håper minsten velger det samme.

Skulle jeg kunne valgt noe for ham, så tror jeg det ville blitt teater. Jeg tror jeg hadde trivdes stort med å følge opp den biten, og jeg tror det kunne være gunstig for ham i voksenlivet, å kunne fremføre, tørre å vise seg frem osv. Men that ship has sailed.

Hm. Kampsportungen her deltar på minst like mange cuper og samlinger som sine fotballsøsken, og har tilbud om enda flere enn hun deltar på. Og mens de fleste av fotballcupene er i byen, så det er snakk om en halv til en dag, er hennes cuper gjerne langt unna, og innebærer overnatting. Er det forskjell på kampsporter der kanskje? Hun går på judo.

Men jeg synes cuper er gøy da. Både fotball og judo.

Når det gjelder fremføringer og sånt så synes jeg de får mye mer erfaring med det i skolen nå, enn hva vi gjorde da vi vokste opp. De har prosjektoppgaver med muntlige presentasjoner i flere fag, i tillegg til oppsetninger med sang, dans og skuespill.

[Katta]

tja... måtte være korps om noe. Men jeg har nok mer antiønsker i retning av ting som foregår i løyper eller haller.

[Tallulah]

Jeg er såpass enkel at jeg har greid å opparbeide meg maks entusiasme for alt Hiawata har drevet med. Det er i grunn ikke noe jeg har ønsket at han skulle drive med mer enn annet, egentlig. I likhet med Mave kunne jeg kanskje sett at han oppsøkte friluftsaktiviterer i større grad på egenhånd, men det er ikke et veldig stort savn, akkurat.

[millact]

Ingenting annet enn det de driver med nå, fornøyd med det. Eldste har prøvd ulike ting, men landet på speider, billedkunst og friidrett. Yngste på billedkunst, noe fotball, litt friidrett og karate.

[Tallulah]

Jo, forresten! jeg er veldig glad for at han liker ting som gir ham kreativt, kunstnerisk utløp.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

tja... måtte være korps om noe. Men jeg har nok mer antiønsker i retning av ting som foregår i løyper eller haller.

Jeg har i grunnen ingen spesielle antiønsker, når det gjelder selve aktiviteten. Da går det på sånt som logistikk, pris, utstyr etc. Min erfaring er at det er gøy å følge opp alt, når man bare setter seg inn i det og ungene er begeistret og gjør framgang. Jeg hadde aldri trodd jeg faktisk skulle like å tilbringe tid i turnhall, på fotballbane, ved hoppbakke, i judohall, klatrehall etc. Men det viser det seg at jeg gjør.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg er såpass enkel at jeg har greid å opparbeide meg maks entusiasme for alt Hiawata har drevet med.

Dette tror jeg du har rett i. Jeg engasjerer meg fordi jeg ser at det er viktig for ungene mine og at de koser seg.

Jeg gikk noen runder med meg selv da jeg var det eneste familiemedlemmet som ikke var engasjert i fotballklubben, men jeg konkluderte med at "If you can't beat them, join them" og meldte meg som lagleder ... et verv som har klart medføre at jeg har blitt ytterligere engasjert i klubben i andre verv.

[Bokormen]

Jeg hadde blitt veldig glad om ungene ønsket å lære seg et instrument eller to. Men de har hver sin gitar, og klimprer litt i ny og ne. Det kan jo hende de får lyst til å lære seg litt mer etter hvert.

[Polyanna]

Jeg drev med musikk i 10 år, har ikke rørt det siden.

Mannen min har drevet med fotball hele livet og har fortsatt stor glede av det (spiller 1-2 ganger i uka selv, med på å trene sønnens lag, spiller med ungene for gøy).



Ellers så skulle jeg ønske det fantest et bredere turntilbud her hos oss, som ikke var satsing eller Rytmisk Sportsgymnastikk eller bare samme barneturn om og om igjen. Syns turn er en fantastisk aktivitet, men fant altså aldri en som passet mitt barn.


Og så hadde det unektelig vært PRAKTISK om barna hadde ønsket seg SAMME aktivitet, og ikke spredd seg på 6 eller noe aktivieter totalt.

[Pasta]

I en drømmeverden hadde jeg ønsket at vi bodde slik at vi kunne ha egen hest.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

En lidenskapelig interesse for husarbeid hadde vært stas.

Jeg undres ofte over hvor min sønns ryddegen kommer fra. Han ble veldig lykkelig da han så at det er skoskap i den nye leiligheten vår, for da slipper vi å ha skoene synlig i gangen...

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Noen venner av meg har kjøpt elektrisk trommesett med øretelefoner. Funker dødsbra!

Ja, men det tar jo fremdeles plass... Vi bor på 30 kvm. Men mulig det blir plass ved siden av pianoet, faktisk. Det hadde vært stas.

[Strå]

Jeg skulle ønske at mine nå voksne barn hadde holdt på eller tatt opp igjen instrumentspilling, dvs. gitar for de to yngste. Det har jeg litt lyst til selv også, men ikke nok til at jeg rydder plass i timeplanen til det.

Det ser ikke ut til at noen av dem er interessert i bil og snekring og slikt, så de blir avhengig av kjøpehjelp når helten ikke gidder hjelpe dem lenger.

[Katta]

Ja, stemmer, jeg hadde ønsket meg et barn som ville holde på med hester. Men det er fordi jeg selv vil ha en unnskyldning, ikke av hensyn til ungen. :ego: