Ja, du er flink til å skrive, men kan du snakke?

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Uten å avsløre for mye om mine evner, kan jeg si at jeg foretrekker å formulere meg skriftlig. Nå har det seg dessverre slik at man sjelden kan ta muntlige konfrontasjoner skriftlig, så da lurer jeg på hva dere tenker om de som stammer og stotrer, og ikke helt får ordene frem. Har de mindre å fare med enn de som formulerer seg tydelig og korrekt? De som ikke lider av etterpåklokskapens "jeg skulle ha sagt DET i stedet"?

Jeg er akkurat som deg.

[Macky]

Jeg er flinkere muntlig enn skriftlig. Har det i kjeften ja Det sier iallefall min mor Det vises veldig godt på muntlige eksamener også, går opp 2-3 karakterer ift den skriftlige delen, så jeg er veldig glad i muntlige eksamener

[Jessica]

Jeg er flinkere til å formulere meg muntlig enn skriftlig. Klarer meg bra skriftlig, men føler at muntlig er jeg sterkere på. Jeg har også fått tilbakemeldinger på at jeg er flink til å uttrykke meg muntlig.

[Mamma Rosa]

Jeg skravler mye. Blir jo dreven.

Jeg har hørt at jeg greit klarer å "snakke for meg".

[Heiko]

Jobben min består i å snakke med andre. Jeg håper og tror at jeg er relativt god på det.

[HSJ73]

Definitivt bedre skriftlig. Jobben min er veldig innadvendt, og jeg jobber med skriftspråk hele dagen på ulike måter. Enkelte arbeidsdager snakker jeg knapt nok med noen. Har aldri likt å snakke i telefon, og heldigvis slipper jeg det i jobben min. Dagsformen påvirker hvordan jeg fungerer muntlig; enkelte ganger oppfattes jeg kanskje som tilnærmet intelligent, interessant og velartikulert, mens jeg andre ganger føler at jeg framstår som dum, døll og stotrende, og med et svært begrenset vokabular. Sånn sett tror jeg nok at arbeidstypen og -formen min ikke akkurat er med på å utvikle den muntlige siden av meg i positiv retning, men det får så være.

[nolo]

Jeg kan snakke. I jobben min snakker jeg mye, sikkert for mye innimellom, og jeg er glad i å sitte og la drøsen gå i godt lag, men jeg blir ofte en lytter hvis det er mange på banen samtidig. Inntil jeg blir engasjert, da legger jeg inn et ekstra gir.

På tomannshånd er det ikke grenser for hvor mye jeg kan skravle hvis tonen er god.

Av og til hender det dog at jeg føler meg utsnakket eller ikke syns jeg har noe å melde, da kan jeg være nokså innesluttet.

[Enhjørning]

Jeg innrømmer gjerne at jeg nok er mye mer velformulert skriftlig enn muntlig.
Jeg bruker gjerne tid på å tenke på hva det er jeg vil si, og vil gjerne formulere det best mulig, så jeg er vel av den stille sorten som ikke sier så mye før jeg har blitt "husvarm".
De som kjenner meg, dog, sier at jeg er utfordrende og interessant å snakke med, men dette er som sagt mennesker som kjenner meg og utfordrer meg også.
Jeg har støtt på mennesker som rett og slett har så lite interesasante ting på hjertet at jeg stort sett blir sittende og smile og nikke som et annet fe.

For å svare på Skremmerns spørsmål:
Jeg kan skille mellom dem som virkelig har problem med stamming og dem som snakker slik av gammel uvane.
En venn av meg kan bruke oseaner av tid på å få frem en setning, men det er meg knekkende likegyldig fordi han pleier å ha interessante ting på hjertet når han først får dem frem.

I den andre enden av skalaen finnes mennesker som stadig brekker opp setningene sine med "eeehm" og "æææh" mens de tenker ut neste halvdel av setningen, og det kan bli fryktelig irriterende for min del og fullstendig ta fokus vekk fra samtaleemnet.

Jeg prøver å være åpensinnet og tolerant, men det er slett ikke alltid jeg lykkes.

[Michayla]

Jeg stammer og har gjort dette hele livet og det har gjort det slik at jeg er flinkest til å få frem det jeg mener når jeg skriver.

Jeg har ikke problemer med å snakke med enkeltpersoner etc, men snakke foran flere mennesker kommer aldri på tale.
Ordene stokker seg og kommer ikke ut når jeg snakker.
Utrolig frustrerende.
Men er blitt MYE bedre enn jeg var.

Er jo flink til å "snakke for meg" men klarer å få med meg mer når jeg skriver det ned. Jeg korter mye ned på ting når jeg snakker for å slippe å stamme for mye.

Men skravlete er jeg, hehehe

[Aminta]

Jeg har vel mest kjent for å snakke veldig fort, og mye.
Jeg er veldig sjenert da, så med nye folk trenger jeg litt tid før jeg blir varm i trøya.
Men sammen med kjente så er jeg vel mer "rappkjefta", kjappe kommentarer er aldri et problem. Og det er høyst sjelden at jeg tenker "jeg skulle sagt det eller det".
Men samtidig så er det enkelte ganger lettere å formulere seg skriftlig, hvis det er vanskelige temaer. Jeg er nå i hvertfall "drillet" på skriftlig kommunikasjon.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Mathias sin mamma, her.

Jeg vil nok si det sånn at det er bedre kvalitet på det skriftlige. Når det gjelder det muntlige er vel kanskje kvantitet et stikkord...

Jeg får høre hele tiden at jeg "kan snakke for meg", og flere av mine venninner spør meg hva enkelte ord betyr.
Jeg har et til tider for bredt ordforråd, har jeg skjønt.
Jeg er latere når jeg skriver, men om jeg VIL, kan jeg kanskje klare å matche mine muntlige ferdigheter.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Jeg har et til tider for bredt ordforråd, har jeg skjønt.

Hva er et for bredt ordforråd, egentlig? :intrisert:

Jeg mener, dersom man har et svært godt ordforråd kan man jo både de folkelige og de akademiske betegnelsene?

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Hva er et for bredt ordforråd, egentlig? :intrisert:

Jeg mener, dersom man har et svært godt ordforråd kan man jo både de folkelige og de akademiske betegnelsene?

Ja, men jeg er ikke så flink til å tenke over det. Jeg snakker i vei på "mitt språk", bruker ord som faller MEG naturlig å bruke, men må til tider modifisere meg litt. Og det hender det at folk sier i fra om til meg. Og da tar jeg det, selvfølgelig.

[Olvina]

Både og. I lag med folk eg er trygg på kan eg fleipe og skravle i veg. Plasser meg saman med folk eg ikkje kjenner, og eg kjem ikkje på eit einaste vettugt ord. Men du verden kor mykje festlege og slagkraftige replikkar eg har etterpå, inne i hovudet mitt på vegen heim.

At andre stotrar og stammar gjer meg absolutt ingenting, men det hender eg blir litt påverka av det og stammar litt sjølv og. Forhåpentlegvis er det ingen som trur eg gjer narr av dei, for det er absolutt ikkje årsaka.

[Maverick]

Anne fra Bjørkely!

[Line*]

[safran]

Dette er kanskje ikke riktig tråd, men Mim er fantastisk på small talk! Hun snakket svigermonster helt smørbar!

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Dette er kanskje ikke riktig tråd, men Mim er fantastisk på small talk! Hun snakket svigermonster helt smørbar!

Vil ha med Mim på neste svigersmiddag.

[Maverick]

:inviterer Mim til neste svigersamling:

Åh nei, det var sant. Jeg er jo ikke invitert til de selv engang. Hvilket er et greit signal på at jeg selv kanskje ikke alltid klarer å holde meg kald og behersket når jeg blir forbanna.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

:inviterer Mim til neste svigersamling:

Åh nei, det var sant. Jeg er jo ikke invitert til de selv engang. Hvilket er et greit signal på at jeg selv kanskje ikke alltid klarer å holde meg kald og behersket når jeg blir forbanna.