Hvordan har dere råd til alle merkeklærne?

[Hønni]

Er bare nyskjerrig, for jeg tenker stadig på om jeg er alene om å ikke kjøpe merkeklær. Det er jo så mange plagg i f.eks KK som koster over 1000 kr. Alt for mye for et plagg synes jeg.

Det dreier seg jo selvsagt om prioritering, om man har godt med penger eller ei.

Jeg tjener forsåvidt godt, men evner ikke å bruke 1000+ på ett plagg, om det ikke er en f.eks en kåpe (har to, kjøpt for to år siden) turtøy eller vinterdresser til gutta. Kvalitet koster mer, men en olabukse eller en bomullstopp trenger jo ikke være i superkvalitet.

Er passelig opptatt av mote, og frisker opp garderoben til stadighet, men jeg handler på HM og blir euforisk av "halv pris av salgspris plakater".
Jo mer for pengene, jo bedre er mitt motto.

[Angelique]

Alt er relativt ... både hva man tjener (hva som er god inntekt også) og hva man setter på konto/tilside for merkeklær-handling

Feks hva jeg gjør :jeg har en egen konto med minibankkort som jeg KUN bruker av til kleshandling

Inn på den kontoen går det jeg ev selger av klær, samt bonus fra jobben
Bruker aldri av min ordinære faste lønn

[Myrsnipa]

Jeg tror dette er en "tøtsji" diskusjon. Husk at noen kan ha inntekter laaaaaaaaaangt over gjennomsnittet, arvet en haug eller i beste fall sitte på 5 lottomillioner.

Jeg har en vanlig (men god) inntekt, men har aldri kjøpt et eneste plagg over kr 1500 til meg selv. Og da snakker jeg om støvletter og dyre sports/uteklær.

Bruker IKKE 800 på en genser engang.

[Claire]

Jeg kjøper ikke så mye merkeklær; men hadde jeg hatt bedre råd hadde jeg nok heller kjøpt færre og litt dyrere klær. I hvert fall basisplaggene. Typiske moteplagg kjøpes rimelig.

[Angelique]

Myrsnipa: enig med deg

[Dragen]

Heller få og dyre plagg som blir brukt mye, enn skapfyll kjøpt på salg...

[Mica]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Jeg kjøper ikke så mye merkeklær; men hadde jeg hatt bedre råd hadde jeg nok heller kjøpt færre og litt dyrere klær. I hvert fall basisplaggene.

Etter 9 år som veldig overvektig er jeg endelig kommet tilbake til min kropp. Dette er selvfølgelig supert, men medfører også at jeg må bytte ut hele garderoben. Jeg har veldig lyst på fine basisplagg av god kvalitet, men økonomien tilsier ikke at jeg kan kjøpe masse "merke-design klær".

Samtidig er det så utrolig deilig å endelig kunne handle klær i annet en H&M og Kappahl så jeg skyr disse butikkene. For meg er ikke merket noe stort i seg selv, men ofte har dyrer klær litt bedre materiale i stoffet, passform og slikt som varer i evigheter. hadde jeg hatt høyere inntekt hadde jeg nok handlet i klær mer "merkeklær".

[Lykken]

Tja, jeg og mannen tjener nok bra, spesielt han, men vi har høye lån og har kontinuerlig dyr oppussing på gang og oppgradering av møbler.
Jeg liker å ha mye klær og jeg liker å bytte ut ofte, derfor liker jeg bedre å kjøpe billigere klær enn dyre. Basisplagg for meg er f.eks svart polo og svart bukse/skjørt som er fra H&M som kombineres med dyrere støvletter og jakker.
Jeg gir gjerne bort klær som ikke passer istedenfor å selge det. For meg er det ikke verdt det å gi 800 kr for en hvit t-skjorte som jeg ikke kan se forskjell på fra en billigkjede. Selskapskjoler og evnt andre klassiske ting som drakter kan jeg gi mer penger for. Men igjen, drakter får du på H&M, og de kan fjernes når snittet er umoderne. Jeg er heller ikke sånn at jeg synes det er kult å "flashe" med merkenavn, det er litt harry for min del. Hadde jeg hatt veldig mye mer penger så ville jeg nok kjøpt mer designerklær pga kvalitet.

[Angelique]

Opprinnelig lagt inn av lykkeliten02, her.

Jeg er heller ikke sånn at jeg synes det er kult å "flashe" med merkenavn, det er litt harry for min del. Hadde jeg hatt veldig mye mer penger så ville jeg nok kjøpt mer designerklær pga kvalitet.

På 90% av mine virkelig designklær,står det kun hvilken designer det er inni plagget
På skikkelig designklær, "flashes" ikke merket på noen som helst måte, da er det kvaliteten og snittet som teller/synes

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Angelique, her.

På 90% av mine virkelig designklær,står det kun hvilken designer det er inni plagget
På skikkelig designklær, "flashes" ikke merket på noen som helst måte, da er det kvaliteten og snittet som teller/synes

I know, tenkte meg på de som føler et påtrengende behov for å fortelle om hvilke merker de til enhver tid kjøper kun for å flashe det, slik som en bekjent som har Dior-klær og absolutt alt av Reima etc til ungene, og tror andre blir innmarri glad for å arve det selv om tøyet er helt utbrukt og jævli.
Når det er sagt, selv kjøper jeg så lite designerklær at jeg muligens ville vært veldig fristet til å fortelle det til andre hvis jeg en sjelden gang kjøper eller arver av venninner

[Filifjonka]

Jeg kjøper ikke masse dyre (merke)klær, men setter pris på kvalitet i stoff og snitt. Merket i seg selv betyr stort sett ikke noe, bortsett fra at jeg vet at noen merker lager klær jeg liker. Jeg vil heller ha noen få klær jeg virkelig liker enn en masse billige i dårlig kvalitet. Jeg har ikke råd til å bruke mange tusen hver måned på klær til meg selv, og er ganske flink til å kjøpe dyre ting på salg og kombinere med billigere klær. Hadde jeg hatt råd til det, så hadde jeg nok bare kjøpt kashmirgensere og kashmirkåper.
Nå har jeg falt veldig for Odd Molly-klærne, de er jo ganske dyre etter min målestokk, men de er så fine at jeg bare må ha litt.

[Miss Norway]

Tja, si det. Det er vel en prioritering det som mye annet. Hva man liker å bruke penger på til seg selv kanskje?

Personlig bruker jeg penger på klær til meg og ungene (Mr.Norway er så urkonservativt at han får :angst: av alt som er nytt og moderne, så det har jeg gitt opp), litt dippedutter og ting med stikk-kontakt. Liker gadgets og bruker dem også - er ikke sånn som MÅ ha den mest fancy smarttelefonen og samtidig ikke aner hvordan man gjør noe annet enn å ringe med den...

Interiør er ikke min greie. Handler gjerne på IKEA og har ikke gjort mye her i leiligheten de seks årene vi har bodd her. Interesserer meg rett og slett ikke nok til å bruke tid og penger på det. Feriene våre er også stort sett billige - oftest snylter vi på ungenes besteforeldres hytter . Mr. Norway reiser mye og har meg ofte med, så da har vi ikke behov for ekstravagante ferier.

Så ja, det er prioriteringer det går på. Og vi er heldige som har god råd i tillegg. Vi var begge godt etablerte da vi traff hverandre og kom oss feks inn på eiendomsmarkedet da det var "rimelig".

[Blondie]

Jeg har vært svært overvektig lenge og har derfor vært minimalt opptatt av klær.
Nå er jeg "bare" overvektig og merker jo at klær er morsommere enn før. Jeg er imidlertid veldig glad i å pusse opp og innrede hjemme også, så jeg leter heller etter tøffe og stilige klær på Kappahl, H&M og Vero Moda enn å lete etter merker. (som jeg overhodet ikke har greie på likevel)

Det handler for mange om prioriteringer og jeg velger å bruke pengene mine på interiøret hjemme istedet for eksteriøret på meg selv. (for det er lost case likevel )

[Magica]

Jeg har ikke råd til DYRE moteklær, da kjøper jeg heller litt på salg eller i de rimeligere butikkene.

Nå er jeg inne i en periode hvor jeg er VELDIG lei alt i klesskapet mitt, så jeg skulle gjerne shoppet litt. Men så er jeg samtidig ikke bruk-og kasttypen, men jeg kan vel prøve å sende noe til Fretex (selv om det er hardt).

[007]

Jeg er inne i en bruk og kast periode, og kjøper derfor ikke merkeklær til stive priser. Akkurat nå er det B-young, Lene V, HM, Vila, Only og Vero Moda klær som er in hos meg, rimelige klær som lett kastes når jeg er lei av dem.

Økonomien min forteller meg at dette er helt OK. Med 3 unger og en klesbevisst mann, samt interesse for reiser og interiør strekker ikke pengene til masse merkeklær.
Jeg bruker uniform i jobben, det er derfor begrenset hvor mye jeg får brukt av alle klærene i kleskapet. Hadde jeg derimot hatt en jobb med kleskode....

[Pastill]

Jeg ser ikke så mye på merker..mer hva jeg syntes er fint. Sett en del på merkeklær ol som det er lagt ut bilder av her og felles for disse er etter min smak at de ikke er spesielt fine.
Kjøper det jeg har lyst på, tenker litt på hva jeg får for pengene så er nok prisbevisst.. men kan ikke si jeg misunner de som handler kun merkeklær. Syntes mye av det er stygt..rett og slett.

[Misty]

Til vanlig kjøper jeg ikke merkeklær. Det er ikke meg å bruke over tusen kroner på ei bukse feks. Men dersom jeg finner et plagg som er veeeeldig meg, så kjøper jeg det - uavhengig av merke.

Og det er ikke fordi jeg har lav inntekt eller dårlig råd, men jeg føler at fornuften seirer når jeg handler moteplagg på "billige" steder, a la HM osv.

[Doxa]

Bruker ikke mye penger på klær, men jeg kjøper heller litt dyrere plagg jeg vet blir brukt, enn masse billige plagg med så-der passform og kvalitet.
:-)

[Sitron]

En ting er nå å kjøpe merkeklær og BRUKE dem, men jeg kjenner jeg får litt hetta av slike folk som kjøper merkeklær til en vanvittig pris, prøver dem på og selger dem videre. Slik kjøp og kast-mentalitet gjør meg litt kvalm.

[Kate]

Vanlige hverdagsklær som bukser, topper, gensere og slikt kjøper jeg på H&M, Veromoda, Popin o.l. Ikke noen dyre plagg. Når det kommer til uteklær går det mye i Goretex, både sko, jakker og bukser. Da snakker jeg ikke om vanlige uteklær som jeg bruker til og fra jobb, i byen og slikt, men uteklær.
Da kjøper jeg Bergans, Norrøna og slikt. Gode klær.
Ikke noen spesiell grunn til det egentlig, men vi er mye på fjellet så da synes jeg gode klær som er behagelige å gå i, er et must. Og for en kvalitet! De holder år etter år.