Avskilting av lærere?

[Frøydis]

Jeg er enig i at en lærer bør ha kompetanse i fag han skal undervise i. Det som blir problemet er om kommunene har råd til å gi alle som underviser i fag de ikke har kompetanse i, den videreutdanningen de trenger.

Jeg har i fire år hatt musikken på mellomtrinnet, og har bedt iherdig om å slippe for jeg har ikke kompetanse til å undervise i musikk. Å kunne synge er ikke kompetanse. Derimot har jeg kompetanse i K&H, men dette er det ei som ikke har kompetanse som har...

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Frøydis, her.

Jeg er enig i at en lærer bør ha kompetanse i fag han skal undervise i. Det som blir problemet er om kommunene har råd til å gi alle som underviser i fag de ikke har kompetanse i, den videreutdanningen de trenger.

Jeg har i fire år hatt musikken på mellomtrinnet, og har bedt iherdig om å slippe for jeg har ikke kompetanse til å undervise i musikk. Å kunne synge er ikke kompetanse. Derimot har jeg kompetanse i K&H, men dette er det ei som ikke har kompetanse som har...

Jeg ser jo for meg at det kommer til å føre til litt andre prioriteringer på sikt nedover i klassene også. De blir jo nødt til å tenke litt mer som på vgs - at de ansetter lærere som har de fagene man mangler.

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av m|nken, her.

Hvordan vil dette slå ut i barneskolen, jeg tenker særlig på småskoletrinnet. Vil elever i førstetrinn få en faglærer i hvert fag? Jeg vet ikke om det gavner en fersk førsteklassing.

Nei, det er derfor jeg bare nevner ungdomsskolen. For meg som forelder er det viktigere at læreren til førsteklassingen har sosial kompetanse enn mange studiepoeng i norsk.

[Frøydis]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg ser jo for meg at det kommer til å føre til litt andre prioriteringer på sikt nedover i klassene også. De blir jo nødt til å tenke litt mer som på vgs - at de ansetter lærere som har de fagene man mangler.

Noe som jeg tror vil gi lærere deltidsstillinger. Som igjen vil føre til lærerflukt.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Frøydis, her.

Noe som jeg tror vil gi lærere deltidsstillinger. Som igjen vil føre til lærerflukt.

Nei det trenger ikke å bety deltidsstillinger mer enn det gjør på VGS. Men det blir nok litt mer fokus på fagkrets også på ungdomsskolenivå. De med bredde vil helt sikkert ha et fortrinn ved ansettelser.

[m|nken]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Nei, det er derfor jeg bare nevner ungdomsskolen. For meg som forelder er det viktigere at læreren til førsteklassingen har sosial kompetanse enn mange studiepoeng i norsk.

Så hvem gjelder endringene for? Kun Ungdomsskole?

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Nei det trenger ikke å bety deltidsstillinger mer enn det gjør på VGS. Men det blir nok litt mer fokus på fagkrets også på ungdomsskolenivå. De med bredde vil helt sikkert ha et fortrinn ved ansettelser.

Klart det vil. Med mindre man skal ha samme leseplikt på barneskolen som på vgs. En religionslærer på vgs har full stilling med mye færre undervisningstimer enn en religionslærer på barneskolen. Det er svært få barneskoler hvor man kan fylle opp en hel stilling med ett eller to fag.

Bredde er alltid en fordel. Men 60 SP pr fag er ganske mye; ett studieår pr undervisningsfag. Bachelor- og masteroppgaver må man ha en del i bunn før man kan ta, så den tiden kommer i tillegg. Pluss ped, eller er ikke det så nøye?

[Elise]

Det går helt fint da å ha to-tre undervisningsfag, noe som også er en fordel når det kommer til samarbeid, planlegging, oppdatering i faget sitt, m.m.

[Gri]

Eg er jo også mest glad i å undervise i fag eg har i fagkrinsen min, men ser at dette får uheldige følger nokre plassar, td. førskulelærarar med tilleggsutdanning som jobbar i skulen har ikkje halvårseining i norsk, engelsk eller matematikk i utdanninga si, og vil dermed neppe vere eigna som kontaktlærar i 1. klasse utan å kunne ha dei faga. Sjølvsagt kan dei videreutdanne seg noko på sikt, men alle kan ikkje springe avgårde å gjere dette no. Eg trur likevel at dei kan gjere ein flott jobb med dei små.

På skulen eg jobbar har vi få med engelskutdanning. Ein av lærarane har, utan utdanning, hatt faget i mange år, og har stor kompetanse. Ho er 63 år, eg synes ikkje ho skal trenge å ta ei halvt års utdanning no.
Eller, skal den eine, eller er det to, med utdanning i engelsk måtte ta KUN engelsk, i alle 14 klassene på skulen neste år, og ikkje kunne vere kontaktlærarar, som dei kanskje eignar seg svært godt til.

For all del, eg trur det fleste lærarar vil ha kompetanse i faga dei underviser i, gjerne formell. Som tillitsvald har eg saman med rektor sett på kompetansen på huset, og kva vi ønsker oss ved tilsetting av nye lærarar, men det går ikkje alltid opp, sjølv om ev jobbar i ein kommune med stor søking til lærarjobbane.

[Frøydis]

Når jeg jobbet 100% i fjor hadde jeg norsk, matte, engelsk, naturfag, rle og musikk på mellomtrinn. Dette utgjorde 24 undervisningstimer i uka. Engelsk og musikk er fag jeg ikke har formell kompetanse i, og de fagene hadde gitt meg 20 % mindre stilling. På delvis fådelte skoler har vi ikke slik luksus at en lærer har ett fag på hele trinnet.

[Blånn]

På barnetrinnet er det kun kompetansekrav i norsk, engelsk og matematikk og ikke mer enn 30 stp. Allikevel kommer jeg til å slite framover. For meg er det at de minste elevene har faste lærere i størst mulig grad viktig. Jeg tror ikke 1.-4. trinn har godt av å ha faglærere. Det betyr at alle lærerne mine bør ha undervisningskompetanse i de overnevnte fag. Dersom jeg skal videreutdanne 9 av 10 lærere vil det både være kostbart og gå ut over elevene (vikarer når de har samlinger osv). I tillegg vil ikke to av mine desidert dyktigste lærere kunne undervise da de kun har førskolelærerutdanning med pedagogikk-tillegg.

Selv vil jeg kun kunne undervise i norsk av disse fagene selv om jeg har vært med på forskningsprosjekt i matematikk og sitter inne med mye uformell kompetanse i grunnleggende matematikk. Jeg mener også at jeg har mer enn nok kompetanse i engelsk til å undervise på barneskolen. Jeg ville dog ikke hatt problemer med å ta videreutdanning så lenge det blir lagt til rette for dette.

Kompetansekravet er en fin ting, men jeg synes ikke nødvendigvis at det skal ha tilbakevirkende kraft. Men det er mulig man kan bli kvitt en del inkompetente lærere på den måten ved at man kun tilbyr videreutdanning til de kompetente (da tenker jeg fagforeningen blir fornøyd...)?

[Malama]

Min andreklassing har faktisk faglærer i både norsk og matte, i tillegg til at kontaktlæreren er med i en del av disse timene da (de har høy lærerdekning tenker jeg, nå fikk jo også sklen tilført ekstra midler for å øke lærertettheten på de laveste trinnene, men de er 16 elever og i flere timer to lærere eller en lærer og en assistent. Dog minst en elev med spesielle behov da.

Hvorvidt disse faglærerene har fagene i sin utdannelse vet jeg ikke, men det er jo rart å sette en annen enn kontaktlærer som mattelærer om ikke vedkommende har mattekompetanse, vil jeg tro?

Det er absolutt utfordringer ved å ha tilbakevirkende kraft, dog vil den læreren på 63 nevnt litt lenger her oppe vel ikke ha behov for å bekymre seg for etterutdanning ettersom det er dispensasjon i ti år, og da er vel vedkommende 73 og pensjonert?

Ellers har jeg litt for lite kunnskap til å kunne delta i denne debatten, men finner den veldig spennende og interessant

[M@M]

Opprinnelig lagt inn av m|nken, her.

Hvordan vil dette slå ut i barneskolen, jeg tenker særlig på småskoletrinnet. Vil elever i førstetrinn få en faglærer i hvert fag? Jeg vet ikke om det gavner en fersk førsteklassing.

Lurer også på hvordan dette blir for spesialpedagoger. Folk med hovedfag/mastergrad i spesialpedagogikk, som underviser elever med store utfordringer. Må de ta 60 studiepoeng i norsk i tillegg?

Gode spørsmål.

Og som alle andre lærerdebatter, så tror jeg det er stor forskjell på om man jobber på vgs, u-trinnet eller småtrinnet.

Denne "avskiltingen" gjelder dessverre ikke bare eldre lærere. Det gjelder også meg og mange som tok allmennlærerutdanning for ca 15 år siden. En stor del av studiet er pedagogikk. Jeg har godkjent allemennlærerutdanning, til og med med et år ekstra (to pedagogiske fag), men har bare 5 vt(15 stp) matematikk, 5 vt Natur/samfunnsfag og 10 vt norsk (30 stp). Jeg har fordypning i musikk og krle. De som ikke har dette har kanskje engelsk, kroppsøving og K&H, som jeg ikke har. Jeg tenker at jeg utdannet meg med hovedvekt på pedagogikk fordi jeg hadde et ønske om å undervise på småskoletrinnet. Skulle jeg undervist på u-trinnet ville jeg ønsket, og valgt, en større faglig tyngde. Jeg har en god kompetanse på det å undervise og på å forstå elevene, men altså ikke nok i matematikk og engelsk i forhold til de nye kravene. For de aller minste elevene tenker jeg at den pedagogiske kompetansen er den aller viktigste, selv om jeg også setter den faglige kvaliteten høyt. Jeg har deltatt på flere kurs/kompetansehevinger i lese/skriveopplæring og matematikk, men ingen som gir studiepoeng. Hvis jeg hadde visst at utdannelsen min skulle blitt "underkjent", så ville jeg selvfølgelig valgt andre fagkombinasjoner. (Man kan ikke ha kun musikk og KRLE på småtrinnet...) Jeg tar gjerne de siste studiepoengene i matematikk som jeg mangler. Og det hadde vært spennende med mer naturfag også. Men om kravene skulle vært det samme i alle fag måtte jeg også tatt naturfag, samfunnsfag, kroppsøving, engelsk og K&H for å kunne undervise klassen min i alle fag. Da må de evt kanskje lage et eget påbyggingsstudie for oss som har denne utdanningen og magler kvartårsenheter her og der? Jeg vet at det nå bare er basisfagene, men det andre kommer kanskje etter?

Jeg er for kompetansekravene, men ikke den tilbakevirkende kraften. Og så tror jeg ikke vi må glemme verdien av allmennlærerutdanning med fokus på pedagogikk og didaktikk i forhold til de minste elevene.

[Guava]

Når dere snakker om kurs og etterutdanning. Har ikke dette blitt lagt opp via høgskolesystemet slik at dere kan ta studiepoeng?
Altså jeg skjønner at ikke dagskurs og sånt har det, men fordypningskurs?

Hos oss har vi ganske mange muligheter til å få faglig fordypning med studiepoeng, men det krever at arbeidsgiver har godt samarbeid med høgskole/universitet.

Å få en lærerflokk fra 30 til 60 studiepoeng i ett fag er ganske enkelt og smidig å få gjort om man får skreddersydde opplegg over litt tid. 7,5 stp i semesteret over 2 år er enkelt og greit og krever få dager permisjon, men da bør man kjøre tilpassede kurs. Med så stor yrkesgruppe kan jeg ikke se for med at det er vanskelig.

Det som M@m skriver om de med sterk pedagogisk fordypning tenker jeg også litt på. Jeg tenker at de er gull verd på barnetrinnet. Det er et sterkt behov for pedagogisk fordypning også.

[Katta]

Jeg tror også man bommer dersom man snur helt om og vektlegger faglig fordypning over pedagogikk for de minste. Det må være viktigere med en tilnærming som vektlegger hvordan man ivaretar små barn og lærer bort på en måte som passer deres utviklingsnivå enn faglig fordypning for de yngste. Det er også faglig fordypning, men annerledes. På mellomtrinnet begynner fagene å ta mer plass og elevene er mer modne, så det er vel naturlig at det skjer et skifte i fokus en eller annen gang der?

[polarjenta]

Jeg er også for mer kompetanse, men mener også at de ikke bør ha tilbakevirkende kraft.

[Nelly Nickers]

Jeg støtter alt det du sier M@M. Utdannet meg etter samme modell som deg og vi ble rådet til mange ulike fag for jobb i barneskolen.

Jeg har 60 stp i både norsk, engelsk og matte og har (over natta) blitt riktig så attraktiv som barneskolelærer. På et egoistisk plan føles det bra - men det er klart at en som prater engelsk godt og har mange studiepoeng pedagogikk er like godt rustet for å undervise engelsk i barneskolen.

De yngste klassene har 1 time engelsk i uka. Veldig rart om en faglærer kommer inn i 1.kl for å ta denne timen, framfor at klassestyrer tar 10-15 minutter engelsk hver dag.

[Nelly Nickers]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg tror også man bommer dersom man snur helt om og vektlegger faglig fordypning over pedagogikk for de minste. Det må være viktigere med en tilnærming som vektlegger hvordan man ivaretar små barn og lærer bort på en måte som passer deres utviklingsnivå enn faglig fordypning for de yngste. Det er også faglig fordypning, men annerledes. På mellomtrinnet begynner fagene å ta mer plass og elevene er mer modne, så det er vel naturlig at det skjer et skifte i fokus en eller annen gang der?

Helt enig i dette også.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Jeg er også for mer kompetanse, men mener også at de ikke bør ha tilbakevirkende kraft.

Jeg tenker at det er litt feil å ikke gi det noen virkning bakover i tid også, altså jeg tenker at ingen lærer bør miste jobben som følge av dette, men at arbeidsgivere og lærere sammen bør bindes i en plan for å heve og dokumentere kompetansen over tid, kanskje spesielt på ungdomstrinnet. Hvis man bare bestemmer at det ikke skal ha tilbakevirkende kraft og ferdig med det, så vil det ta veldig mange år før dette har noen effekt.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Jeg er også for mer kompetanse, men mener også at de ikke bør ha tilbakevirkende kraft.

I så fall snakker vi jo om lærere som kan undervise uten riktig kompetanse i tiår framover. Selvsagt bør det ha tilbakevirkende kraft.