Hvordan reagerer du på krisen?

[Cumulus]

Jeg har mistet matlysten, sliter med konsentrasjon, hodepine og lett sint.

[Tangerine]

Spiser mer, er irritabel og rastløs.

[Nenne]

Jeg har klart å være ganske positiv, men jeg har hatt litt katastrofetanker om at begge mister jobben eller en av oss/ungene dør.

I dag glapp det og tårene trillet helt plutselig her da jeg strevde med Project online.

[nolo]

Jeg er veldig privilegert. Sikker jobb, store og fornuftige barn, og mulighet til å gå ut og lufte meg når jeg vil, så jeg klarer meg bra, og når jeg kjenner uronivået øke, går det stort sett greit å minne meg selv på at dette kommer til å gå over, og at det jeg forsaker nå er til nytte for hele samfunnet. Og så gir jeg meg selv mye slakk, og spiser snacks og pusler puslespill og tenker, skitt au, disiplinert kan du være senere.

Klem til alle som er mer påvirket enn meg.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Jeg er veldig privilegert. Sikker jobb, store og fornuftige barn, og mulighet til å gå ut og lufte meg når jeg vil, så jeg klarer meg bra, og når jeg kjenner uronivået øke, går det stort sett greit å minne meg selv på at dette kommer til å gå over, og at det jeg forsaker nå er til nytte for hele samfunnet. Og så gir jeg meg selv mye slakk, og spiser snacks og pusler puslespill og tenker, skitt au, disiplinert kan du være senere.

Samme her. Vi er ikke bekymret for oss selv eller noen nære på noe vis, og det vi har å klage over er utelukkende luksusproblemer.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Jeg er veldig privilegert. Sikker jobb, store og fornuftige barn, og mulighet til å gå ut og lufte meg når jeg vil, så jeg klarer meg bra, og når jeg kjenner uronivået øke, går det stort sett greit å minne meg selv på at dette kommer til å gå over, og at det jeg forsaker nå er til nytte for hele samfunnet. Og så gir jeg meg selv mye slakk, og spiser snacks og pusler puslespill og tenker, skitt au, disiplinert kan du være senere.

Klem til alle som er mer påvirket enn meg.

Akkurat dette.

[Mikkeline]

Jeg tenker mye på det, uten at det påvirker meg veldig hverken fysisk eller psykisk.
Jobber mye om dagen, både fordi jobb/privat glir inn i hverandre, og fordi innsatsen nå kan ha direkte påvirkning på om vi må permittere ansatte eller ikke.
Hvis vi deler folk inn i "thinkers" og "doers", så pleier jeg alltid å havne i den siste kategorien når det stormer.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Novla, her.

jeg er attpåtil introvert til margen, så rent egoistisk sett synes jeg det er nydelig å kun forholde meg til kjernefamilien i noen uker.

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Dette. Kunne godt vært familien foruten noen timer iblant også, kjenner jeg , men vi har heldigvis godt med plass. Vi er heldige.

Samme her. Jeg savner overhodet ikke å være sosial med andre, men jeg savner alenetid.

[Blå]

Tjorven og alle andre som sliter.

Jeg går nok inn i samme bunke som nolo. Jeg har det for så vidt helt greit personlig. Jeg skulle veldig gjerne ha vært på jobb, både fordi det er hyggeligere og jeg er mer effektiv enn jeg er her. Men ellers har jeg det bra. Jeg trener og er i hagen og strikker og spiser middag med familien min.

Min bekymring går på samfunnet og hvordan dette kommer til å påvirke økonomi og psyke hos oss alle sånn på sikt.

Det ligger så dypt i oss at vi burde gå og gjøre noe når det er en krise. Men nå er det ingenting jeg kan gjøre. Jeg kan bare sitte her og vente på at det går over. Og det synes jeg er vanskelig. Jeg har aldri før i mitt liv ønsket meg en helseutdanning. Men akkurat nå skulle jeg ønske at jeg kunne nok til å være til nytte.

[Novla]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Jeg er veldig privilegert. Sikker jobb, store og fornuftige barn, og mulighet til å gå ut og lufte meg når jeg vil, så jeg klarer meg bra, og når jeg kjenner uronivået øke, går det stort sett greit å minne meg selv på at dette kommer til å gå over, og at det jeg forsaker nå er til nytte for hele samfunnet. Og så gir jeg meg selv mye slakk, og spiser snacks og pusler puslespill og tenker, skitt au, disiplinert kan du være senere.

Klem til alle som er mer påvirket enn meg.

Også veldig enig i dette. Jeg sutrer litt over styret med å kombinere hjemmekontor og hjemmeskole, men det er jo en bagatell i forhold til mye annet. Vi har sikre jobber, vi (og alle nære og kjære) er friske, og jeg er attpåtil introvert til margen, så rent egoistisk sett synes jeg det er nydelig å kun forholde meg til kjernefamilien i noen uker.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Novla, her.

Vi har sikre jobber, vi (og alle nære og kjære) er friske, og jeg er attpåtil introvert til margen, så rent egoistisk sett synes jeg det er nydelig å kun forholde meg til kjernefamilien i noen uker.

Dette. Kunne godt vært familien foruten noen timer iblant også, kjenner jeg , men vi har heldigvis godt med plass. Vi er heldige.

[Benzo]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Jeg er veldig privilegert. Sikker jobb, store og fornuftige barn, og mulighet til å gå ut og lufte meg når jeg vil, så jeg klarer meg bra, og når jeg kjenner uronivået øke, går det stort sett greit å minne meg selv på at dette kommer til å gå over, og at det jeg forsaker nå er til nytte for hele samfunnet. Og så gir jeg meg selv mye slakk, og spiser snacks og pusler puslespill og tenker, skitt au, disiplinert kan du være senere.

Klem til alle som er mer påvirket enn meg.

Samme her. Jeg har vært på jobb og har således ikke blitt "isolert" på samme måte som mange andre. Neste uke er det min tur til å jobbe hjemme, blir nok litt mer amper da.

[Bokormen]

Selve isoleringen synes jeg går veldig greit. Ingen sjans for at slekta plutselig står på døra!

Jeg er permittert, og det gnager. For oss står og henger det på at mannen har sin jobb, og det er på ingen måte sikkert nå. Og av ulike grunner er det mange rundt oss som sliter, og jeg kjenner at tålmodigheten og forståelsen for dette er ganske tynnslitt.

[My]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Jeg er veldig privilegert. Sikker jobb, store og fornuftige barn, og mulighet til å gå ut og lufte meg når jeg vil, så jeg klarer meg bra, og når jeg kjenner uronivået øke, går det stort sett greit å minne meg selv på at dette kommer til å gå over, og at det jeg forsaker nå er til nytte for hele samfunnet. Og så gir jeg meg selv mye slakk, og spiser snacks og pusler puslespill og tenker, skitt au, disiplinert kan du være senere.

Klem til alle som er mer påvirket enn meg.

Jeg er som dette, minus det med å gå ut og lufte meg (men fra neste uke av kan jeg det også). Foreløpig takler jeg det bra, jeg har ikke stort behov for å være sosial vanligvis heller, og familien fungerer fint sammen, så over tre uker i isolasjon har gått over all forventning. Viruset er jeg ikke redd for, naturlig nok, siden jeg er ferdig med det, også tenker jeg at vi bare må ta ett problem av gangen, etter hvert som de dukker opp, og gjøre det beste ut av det.

[Strutsen]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Jeg er veldig privilegert. Sikker jobb, store og fornuftige barn, og mulighet til å gå ut og lufte meg når jeg vil, så jeg klarer meg bra, og når jeg kjenner uronivået øke, går det stort sett greit å minne meg selv på at dette kommer til å gå over, og at det jeg forsaker nå er til nytte for hele samfunnet. Og så gir jeg meg selv mye slakk, og spiser snacks og pusler puslespill og tenker, skitt au, disiplinert kan du være senere.

Klem til alle som er mer påvirket enn meg.

Bortsett fra sikker jobb (fikk permitteringsvarsel i dag) så signerer jeg nolo. Jeg kunne veldig gjerne tenkt meg å ha sikker jobb krysset av på listen. Jeg trøster meg med at vi ryddet kraftig opp i vår økonomi i fjor, så vi klarer eventuelt redusert lønn i noen måneder, om det skulle gå så langt.
Jeg er alltid veldig rolig i kriser og fokuserer da alltid på de som har det verre enn meg eller trenger min hjelp. Jeg er en sånn person som hadde løpt inn i et brennende hus og sett etter forlk enn å løpe ut. Akkurat nå er jeg glad for det. Pluss at jeg elsker min lille introverte Struts akkurat nå, som ikke får neller av å være "isolert".

[Strutsen]

Opprinnelig lagt inn av Strutsen, her.

Bortsett fra sikker jobb (fikk permitteringsvarsel i dag) så signerer jeg nolo. Jeg kunne veldig gjerne tenkt meg å ha sikker jobb krysset av på listen. Jeg trøster meg med at vi ryddet kraftig opp i vår økonomi i fjor, så vi klarer eventuelt redusert lønn i noen måneder, om det skulle gå så langt.
Jeg er alltid veldig rolig i kriser og fokuserer da alltid på de som har det verre enn meg eller trenger min hjelp. Jeg er en sånn person som hadde løpt inn i et brennende hus og sett etter forlk enn å løpe ut. Akkurat nå er jeg glad for det. Pluss at jeg elsker min lille introverte Struts akkurat nå, som ikke får neller av å være "isolert".

Den lille introverte Strutsen takler dårlig å ikke ha en jobb.

Etter at jeg fikk permitteringsvarselet forrige uke, så ha jeg punktert litt. Jeg er langt unna krisemodus enda, men jeg følte meg plutselig unyttig nå når jeg ikke har en jobb å gjøre.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Strutsen, her.

Den lille introverte Strutsen takler dårlig å ikke ha en jobb.

Etter at jeg fikk permitteringsvarselet forrige uke, så ha jeg punktert litt. Jeg er langt unna krisemodus enda, men jeg følte meg plutselig unyttig nå når jeg ikke har en jobb å gjøre.

Jeg sitter og stresser på jobb nå, og har urolig mage og hjertebank pga. alt jeg har å gjøre. Har jobbet kvelder og helger i de siste to ukene i tillegg til vanlig arbeidstid. Samtidig som jeg vet at jeg er 100 % permittert fra onsdag av. Det er helt absurd følelse. Jeg frykter jeg kommer til å kræsje helt når onsdagen kommer.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Jeg er veldig privilegert. Sikker jobb, store og fornuftige barn, og mulighet til å gå ut og lufte meg når jeg vil, så jeg klarer meg bra, og når jeg kjenner uronivået øke, går det stort sett greit å minne meg selv på at dette kommer til å gå over, og at det jeg forsaker nå er til nytte for hele samfunnet. Og så gir jeg meg selv mye slakk, og spiser snacks og pusler puslespill og tenker, skitt au, disiplinert kan du være senere.

Klem til alle som er mer påvirket enn meg.

Jeg kunne ha skrevet dette selv. Skjønt tenker jeg burde lene sunt, jeg vil jo ha større sjanse til å overleve hvis jeg bedre kondisen og går ned 15 kg.

[Tjorven]

Jeg er også privilegert (jobb, lønn og store barn), men takler det allikevel skikkelig dårlig.

Jeg er ikke redd for virus, men er altfor sosial til å være skjermet på denne måten over så lang tid. Jeg tror dette er årsaken til at jeg gråter hver dag, over helt ubetydelige henvendelser som jeg ellers takler på strak arm.

Jeg har ingen konsentrasjonsevne til å lese meg til kunnskap (usedvanlig upraktisk gitt den jobben jeg har). Derimot klarer jeg å utføre oppgaver hvis de bare er konkrete nok, så jeg stiller høyere krav enn vanlig til omgivelsene om å høyne presisjonsnivået på bestillingene sine.

Jeg er også ordentlig sur og grinete, og ekstremt godtesyk.

Jeg har sittet inne i to uker nå og er spent på hvordan jeg takler de to neste. (Altså; jeg er ute og lufter meg, men jeg er ikke sosial.)

[Molly]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg er også privilegert (jobb, lønn og store barn), men takler det allikevel skikkelig dårlig.

Jeg er ikke redd for virus, men er altfor sosial til å være skjermet på denne måten over så lang tid. Jeg tror dette er årsaken til at jeg gråter hver dag, over helt ubetydelige henvendelser som jeg ellers takler på strak arm.

Jeg har ingen konsentrasjonsevne til å lese meg til kunnskap (usedvanlig upraktisk gitt den jobben jeg har). Derimot klarer jeg å utføre oppgaver hvis de bare er konkrete nok, så jeg stiller høyere krav enn vanlig til omgivelsene om å høyne presisjonsnivået på bestillingene sine.

Jeg er også ordentlig sur og grinete, og ekstremt godtesyk.

Jeg har sittet inne i to uker nå og er spent på hvordan jeg takler de to neste. (Altså; jeg er ute og lufter meg, men jeg er ikke sosial.)

Stort sett samme status. Jeg er ikke så sur og grinete (ennå), men merker at jeg har fått vesentlig kortere lunte de siste dagene.