Barnebursdag - en inkluderingsarena eller en fest tilpasset bursdagsbarnet?

[Tjorven]

Jeg leste følgende artikkel i Aftenposten: http://www.aftenposten.no/familieogo...e-637137_1.snd

Dette er noe jeg synes er innmari vanskelig. Bursdagene har blitt en inkluderingsarena og bursdagsbarnets behov og drømmer for dagen forsvinner. Det er greit nok for robuste unger, men skal alle unger "holde ut" noen timer, på sin egen bursdag, for at alle skal inkluderes?

[Hondacrv]

– Hvorfor ble det egentlig sånn? Den ene dagen som bare er din, og så skal du være superinkluderende. Rundt bursdager blir det plutselig veldig mye snakk om at alle skal med, og så snakker vi mye mindre om inkludering i andre sammenhenger. Det er litt rart, mener hun.

Rart? Ho som meiner dette har jo verkeleg ikkje oppfatta at bursdag er Det Største, både å ha og bli bedt i. Eg syns ein skal strekkje seg langt for å inkludere, men som det står, sørge for eit tilstrekkelig antall voksne, som snakker saman på forhånd og (i all diskresjon, om det er på det nivået) lagar "vaktsystem" seg imellom sånn at alle kan kjenne seg trygge.

[Myria]

Jeg er enig med Hondacrv. Hvis man lurer på hvorfor inkludering er viktig i bursdager kan man jo bare prøve å forestille seg hvordan det ville føles om ens barn aldri ble bedt i noen bursdager. Jeg trenger ikke ha kjent dette på kroppen for å vite at jeg ville bli knust.

Og det trenger ikke være enten-eller, at ingen bryr seg om hvem som er ensomme resten av året for så å være superinkluderende bare på bursdagene. Da er det i såfall ikke bursdagsfeiringene som er problemet, men hvordan man oppfører seg alle de andre dagene i året.
Hvis de aller fleste barna inviterer alle (guttene/jentene) i bursdager er det også rom for at de få som har spesielle behov kan velge litt annerledes uten at det er et problem.

[Filifjonka]

Jeg er langt på vei enig i at dette med bursdager er blitt ekstremt hauset opp, og jeg syns det er uheldig at det blir mer og mer vanlig at det er hele trinn og ikke bare klasser som helst skal inkluderes. "Alle guttene" og "alle jentene" er heller ikke en selvsagt inndeling alltid, noen barn har venner av begge kjønn og jeg skjønner egentlig ikke hvorfor vi skal dele på den måten.

Jeg tror barn kan ha et lykkelig liv uten å være i bursdag nesten hver uke året gjennom, og at det fins bedre måter å jobbe med klassemiljø, vennskap og inkludering på enn en masse gigabursdagsfester.

[Esme]

Jeg er helt enig i at alle må ikke bli bedt i alle bursdager. Og det er klart at noen barn kommer til å en utrivelig bursdag om alle skal bli bedt.

Men jeg synes jammen at i de tilfellene hvor det er greit for bursdagbarnet, og foreldrene har råd, at man virkelig prøver å ha bursdag hvor alle i den naturlige gruppen blir invitert.

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg er helt enig i at alle må ikke bli bedt i alle bursdager. Og det er klart at noen barn kommer til å en utrivelig bursdag om alle skal bli bedt.

Men jeg synes jammen at i de tilfellene hvor det er greit for bursdagbarnet, og foreldrene har råd, at man virkelig prøver å ha bursdag hvor alle i den naturlige gruppen blir invitert.

Dette.

Og så ønsker jeg at enkelte av foreldrene som er "selvfølgelig må alle be hele klassen, dere vil da vil ikke være ikke-inkluderende"-høylytte hadde giddet være litt mer inkluderende de 364 dagene i årene deres egen pode ikke har bursdag.

[Tallulah]

Jeg blir litt sliten av at dette alltid skal fremstilles fra ulike fronter. Det er jo ikke en enten/eller-greie. Ja, jeg syns man skal gjøre sitt for å inkludere i bursdager og ellers i året, ikke velge en av dem som inkluderingsarena. Nei, jeg mener ikke at barn som virkelig ikke kan fordra store fester skal tvinges til å ha det. Det er ingen motsetninger i dette.

Som Myria sier; om de fleste inviterer "alle", så er det rom for at ikke alle gjør det. Om alle i klassen til Hiawata sluttet å invitere "alle", så er det ikke snakko at noen barn ville gått glipp av enbursdag her og der, en gruppe barn ville aldri blitt invitert. Da hjelper det ikke om foreldrene inkluderer litt ellers, altså. "Du kan komme hit for å spille en kveld, men er ikke verdig en bursdgsinvitasjon", liksom.

[Tallulah]

Det er jo heller ikke noe nytt at man inkluderer en naturlig gruppe, sånn var det jo da jeg okste opp også. De fleste inviterte alle guttene eller alle jentene, noen inviterte bare en liten gruppe. Det eneste som er nytt er at foreldre sutrer over det.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Som Myria sier; om de fleste inviterer "alle", så er det rom for at ikke alle gjør det. Om alle i klassen til Hiawata sluttet å invitere "alle", så er det ikke snakko at noen barn ville gått glipp av enbursdag her og der, en gruppe barn ville aldri blitt invitert. Da hjelper det ikke om foreldrene inkluderer litt ellers, altså. "Du kan komme hit for å spille en kveld, men er ikke verdig en bursdgsinvitasjon", liksom.

Det er jo ganske sammensatt. Noen unger kan man godt invitere på spillkveld fordi da kan man være "på" dem hele tiden. Særlig hvis det er de samme ungene som girer seg veldig opp i større grupper.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Det er jo ganske sammensatt. Noen unger kan man godt invitere på spillkveld fordi da kan man være "på" dem hele tiden. Særlig hvis det er de samme ungene som girer seg veldig opp i større grupper.

Selvfølgelig er det sammensatt, det er jo det jeg sier. Det er ikke enten eller. Men jeg husker tråder fra dette forumet hvor foreldre mener det er greit å la være å invitere et par barn fra klassen i bursdag så lenge de blir invitert med hjem ellers i året. Jeg syns ikke det er greit å utelate 1-2 stykker, og rettferdiggjøre det med et spillbesøk på et annet tidspunkt.

[Filifjonka]

Jeg tror det er veldig, veldig få som syns det er greit å utelate 1-2. Vi er antakelig litt flere som syns det kan være innafor å invitere 4 av 13 etter at de aller første skoleårene er passert.

[Pebbles]

Jeg tenker at om alle med "robuste barn", som du sier, inviterer naturlige grupper, så sikrer man at alle blir bedt i noen bursdager i løpet av et år.

Man kan kanskje la seg friste til å tenke at det ikke kan være så viktig med disse bursdagene, men etter 14 som lærer på barnetrinnet hvor jeg har overhørt tonnevis med bursdagsprat og hatt den overveldende sårheten over å bli ekskludert fra fest og felleskapsopplevelser tett på, skal jeg love at det ikke er sant. Ingenting godt kommer ut av å strutse på akkurat det - så får man heller ta beslutninger om å ikke invitere alle til tross for, om det er det som er nødvendig for at bursdagsbarnet skal ha det bra.

Så finnes det nyanser og om og men - og det er helt greit. Livet er ikke svart-hvitt - man skal ikke trenge å invitere noen som plager en, det er kanskje ikke hyggelig for et mobbeoffer å bli invitert i mobberens bursdag, veldig sjenerte eller introverte barn skal ikke behøve å få egen bursdag ødelagt av at rammene blir helt feil for dem.

Det viktigste er at man har en bevissthet rundt dette, tenker jeg.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Jeg tror det er veldig, veldig få som syns det er greit å utelate 1-2. Vi er antakelig litt flere som syns det kan være innafor å invitere 4 av 13 etter at de aller første skoleårene er passert.

Jeg syns også det er greit, så lenge man fremdeles prøver å sørge for at alle barna hvertfall blir invitert i én bursdag i løpet av året. Jeg syns ikke det er mer ok at en sjuendeklassing blir totalt utelatt fra alle bursdagene i en klasse, enn at en tredjeklassing blir det. Men inkludering må selvsagt jobbes med gjennom hele året.

[Filifjonka]

Min sjuendeklassing var ikke i mange bursdager i fjor. Veldig få inviterer til store bursdager på den alderen hos oss, ser det ut til. Tipper han var i bursdag hos maks fire, de han kjenner best og er mest sammen med til vanlig. Har absolutt ikke inntrykk av at det er noe savn eller problem at bursdagsselskapene har blitt færre.

[Tallulah]

Jeg snakker ikke om færre. Jeg snakker om ingen. Det syns jeg man kan sørge for at ikke rammer noen av barna i klassen.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Min sjuendeklassing var ikke i mange bursdager i fjor. Veldig få inviterer til store bursdager på den alderen hos oss, ser det ut til. Tipper han var i bursdag hos de fire han kjenner best. Har absolutt ikke inntrykk av at det er noe savn eller problem at bursdagsselskapene har blitt færre.

Nei, det høres jo helt fint ut? Da blir han jo invitert i bursdagene til kameratene sine. Sånn er det her også (8. klasse). Det vanskelige oppstår når man aldri får en invitasjon fra noen. Og det trenger ikke gjelde de som faller helt utenfor sosialt, heller - det er tilstrekkelig at man kjenner mange men ikke er i den indre vennekretsen til noen. Vi tar en prat i forkant av invitasjoner for å få oversikt over hvem klassekameratene pleier å være sammen med og hvem som feirer bursdager sammen.

[Filifjonka]

Igjen må jeg nesten trekke fram de som har mange barn - det er virkelig en utgift både å arrangere kjempeselskaper for egne barn, og i tillegg sende flere barn i bursdag omtrent hver uke. For ikke å snakke om hva det gjør med hverdagslogistikken og tiden man har som familie hjemme.

[MegaMie]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Igjen må jeg nesten trekke fram de som har mange barn - det er virkelig en utgift både å arrangere kjempeselskaper for egne barn, og i tillegg sende flere barn i bursdag omtrent hver uke. For ikke å snakke om hva det gjør med hverdagslogistikken og tiden man har som familie hjemme.

Vi løser dette med å ha fellesbursdager for flere på trinnet der man inviterer hele klassen. Man er flere voksne, det blir billigere og det blir færre bursdager i løpet av året.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Min sjuendeklassing var ikke i mange bursdager i fjor. Veldig få inviterer til store bursdager på den alderen hos oss, ser det ut til. Tipper han var i bursdag hos maks fire, de han kjenner best og er mest sammen med til vanlig. Har absolutt ikke inntrykk av at det er noe savn eller problem at bursdagsselskapene har blitt færre.

Mine ungdomsskolebarn - som ikke er av de mest "populære" men som har en liten krets hver med gode venner og dermed ikke er utenfor heller - er egentlig bare lettet for at de ikke inviteres i bursdager støtt og stadig lenger. På slutten av barneskolen (6.-7.) begynte vi å oppleve mer og mer at bursdagene kræsjet med fritidsaktiviteter som de ønsket å prioritere, og da ble det vanskeligere og vanskeligere. Dette gjaldt først og fremst selskap til perifere klassevenner som de aldri var sammen med ellers. Det var ikke lett da, å insistere på at de skulle gå. Spesielt ift. den av mine som ikke hadde lyst på store feiringer selv og som lot helt være å ha bursdagsselskap gjennom hele mellomtrinnet.

[Filifjonka]

MegaMie: Det kan sikkert være vel og bra, men det er ikke alle som trives med sånne digre selskaper. Man mister noe av det personlige med bursdager og det å være hjemme hos andre. Bursdager blir en del av skolen mer enn av privatlivet, det er jeg ikke for rett og slett.