Hvilken hunderase passer for meg?

[Interference]

Opprinnelig lagt inn av Nera, her.

Vel, det er vel ikke mange hundene som egentlig anbefales som førstegangshunder, men som oftest går det utmerket dersom den nye hundeeieren er seg bevisst ansvaret, og jobber med hunden, går på kurs og ikke blir likegyldig. Jeg vil dessuten tro det er forskjell på å for eksempel skulle takle en Rhodesian Ridgeback, en av mastiffrasene, en dobermann, i forhold til en Jack Russel.

Vi har forresten selv setter (De er ikke store bjeffere (piping, derimot... )), og det er vår første hund, og vi har hele tiden vært veldig opptatt av å gjøre vårt beste, og det tror jeg faktisk er den viktigste forutsetningen for å lykkes som førstegangseiere, eller som drevne hundeeiere, for den saks skyld. Derfor er jeg skeptisk til uttrykket "førstegangshund". Den beste førstegangshunden er den hunden eierne har satt seg nøye inn i egenskapene til, og som de er villige til å satse tid og energi på.

Øh altså heller en mastiff en en Jack Russel som førstehund altså. Jack Russel krever MYE, og hvis en schæfer krever for mye så er ikke en Jack rette hunden. Jeg kjenner et par oppdrettere av rasen, og det er ikke lite av tid som går for å aktivisere dem, og det er ikke kjekt å se understimulerte Jacker.

Jeg tror en mellomschnauser hadde vært en fin hund til dere. Eller en schnauserblanding. Det er litt pelsstell, men de fleste av dem har jo den fordelen at de ikke røyter.
Det er tøffe nok hunder til å takle de fleste typer trening, men og bedagelige nok til å ikke bli stresset av en dag og to med litt kortere turer.
Og så er de kule da!

[Interference]

Inne på canis.no er det forresten en sånn "hjelp meg å finne rett rase" testgreie som er ganske fin. Den gir en viss pekepinn på hva som kan passe.
Jeg ender på riesenschauser hver eneste gang.

[Fibi]

Opprinnelig lagt inn av Neket, her.

Ja, og så vil jeg tro at de fleste som skaffer seg en rottweiler bruker litt mer tid på lydighetstrening enn de som har veskehunder. :har fordommer:

:har også fordommer:

Svoger og svigerinne (med to barn i barnehagealder) har akkurat gått til anskaffelse av en chihuahua. Jeg spurte ham om når de skulle på valpekurs, noe jeg anser som en selvfølge når man anskaffer seg valp - uansett rase, på grunn av sosialisering osv. Nei, de gadd visst ikke det. Det var jo bare å bruke sunn fornuft så ville det gå så fint så. :roll:

[Olympia]

Hva er det med førstegangshundeeiere som absolutt skal ha Schäfer eller Staff eller Rottweiler/Dobermann? Finnes det virkelig ingen andre av de ca. 300 rasene som ville passet bedre?! Når man i tillegg vet at man sannsynligvis ikke har tid å gi den det den trenger bør man virkelig begynne å tenke alternativt. Gå på en utstilling, snakk med oppdrettere, sjekk en hundebok og velg noe annet.

Jeg sier ikke at det er umulig å ha en slik hund, og at de alltid lager trøbbel, men kunnskapsnivået når man skaffer seg en slik hund bør være ganske bra. En Labrador eller Golden "tilgir" mange feil i oppdragelsen. Det gjør ikke en hund som har bakgrunnen sin som vakthund/kamphund.

Jeg har trent hunder lenge, og har så å si aldri opplevd at uerfarne eiere har hatt problemer med Labrador, fuglehunder osv. Problemer med Schäfer, Rottweiler, Staff og Pitbull og de japanske rasene derimot... Det er ikke engang hundens feil, kun eieren som trodde det holdt å være snill og grei uten å investere MYE tid i trening og sosialisering I tillegg har mange unge kvinner en merkelig forkjærlighet til å velge seg en rase som førstegangshund som de ikke har sjans til å håndtere rent fysisk hvis hunden har bestemt seg for å gå løs på en annen hund eller har sett noe den skal løpe etter.

[Fibi]

Inter: Jeg prøvde den, og det var der jeg endte opp med Staffordshiren.

[Fibi]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Hva er det med førstegangshundeeiere som absolutt skal ha Schäfer eller Staff eller Rottweiler/Dobermann? Finnes det virkelig ingen andre av de ca. 300 rasene som ville passet bedre?! Når man i tillegg vet at man sannsynligvis ikke har tid å gi den det den trenger bør man virkelig begynne å tenke alternativt. Gå på en utstilling, snakk med oppdrettere, sjekk en hundebok og velg noe annet.

Jeg sier ikke at det er umulig å ha en slik hund, og at de alltid lager trøbbel, men kunnskapsnivået når man skaffer seg en slik hund bør være ganske bra. En Labrador eller Golden "tilgir" mange feil i oppdragelsen. Det gjør ikke en hund som har bakgrunnen sin som vakthund/kamphund.

Er det meg du henvender deg til, eller snakker du generelt?

Om det var til meg: Det er alternativt jeg tenker nå, i og med at jeg ikke vet hvordan timeplanen min kommer til å være når tiden kommer. Om jeg ser at jeg har muligheten til det, så blir det nok en schäfer. Det er første gang jeg skaffer en hund som er bare min, men jeg er langt i fra uerfaren når det kommer til hund, og vet hva som kreves av en eier. Det er derfor jeg begynner å tenke allerede to-tre år i forveien for å finne den rasen som kan passe best.

[Pelen]

Opprinnelig lagt inn av Fibi, her.

Jeg liker narkohunder jeg. I hvertfall den ene jeg har stiftet nært bekjentskap med. (Søsteren til schäferen vi hadde.) Fantastisk vesen. Ikke syns jeg den så skummel ut heller. Den på bildet så bare nysgjerrig ut, syns jeg. Og jeg liker at de er så barnekjære som de er.

Schæfer trenger ikke å gi meg narkovibber als, men den typen hund som vist på bildet gjør det. Om man eier en slik hund så gir det ganske sterke signaler føler jeg og det syns jeg at man skal ta med i beregningen. Uansett hvor snill hunden er (og jeg er glad i hunder) så gir den hunden et typete inntrykk, rimelig klønete forklart fra meg. Men det er noe jeg føler, det er mulig det ikke er noe som flertallet føler.

En liten eller mellomschnauzer tror jeg kan være bra for dere. Jeg kjenner godt en liten schnauzer som er fantastisk!

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Interference, her.

Øh altså heller en mastiff en en Jack Russel som førstehund altså. Jack Russel krever MYE, og hvis en schæfer krever for mye så er ikke en Jack rette hunden. Jeg kjenner et par oppdrettere av rasen, og det er ikke lite av tid som går for å aktivisere dem, og det er ikke kjekt å se understimulerte Jacker.

:

Nei nei nei og atter nei.

Har du en JRT som du ikke har styring på ender du med en glefsende kjøter som river ned huset ditt, men som ikke er en reell fare for omgivelsene. Har du en mastiff og har ikke vært nøye med oppdragelsen ender du opp med en hund på 70 kilo som du ikke har nubbesjans til å håndtere og som er potensielt livsfarlig.

Grunnkurs i lydighet bør være obligatorisk for alle raser, men jeg ville aldri noensinne anbefalt en så stor, tung hund med så sterkt vakt/beskyttelsesinstinkt til en førstegangseier. Det hjelper ikke at de fleste er rolige snille kjemper, det er hva de kan bli til som er poenget.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Fibi, her.

Er det meg du henvender deg til, eller snakker du generelt?

Om det var til meg: Det er alternativt jeg tenker nå, i og med at jeg ikke vet hvordan timeplanen min kommer til å være når tiden kommer. Om jeg ser at jeg har muligheten til det, så blir det nok en schäfer. Det er første gang jeg skaffer en hund som er bare min, men jeg er langt i fra uerfaren når det kommer til hund, og vet hva som kreves av en eier. Det er derfor jeg begynner å tenke allerede to-tre år i forveien for å finne den rasen som kan passe best.

Nei, det var ikke deg, det var et generelt hjertesukk. Jeg har sett så mange omplasserte hunder av store raser, fordi eierne egentlig har det som trengs å ha en hund, men som ikke helt har skjønnt at raser med bakgrunn i vakt/beskyttelse/kamp trenger helt spesiell oppdragelse og tåler rett og slett ikke at man prøver og feiler, noe man kan hos de allerfleste andre raser.

Jeg har "alltid" hatt hund (med et lite opphold mens unga var små), jeg har trent lydighet og tør påstå at jeg sitter inne med mye praktisk og teoretisk kunnskap på hund. Jeg hadde ikke turt å skaffe meg en vakthund når jeg har små barn. Enkelt og greit. Jeg har ikke kapasitet å følge opp det som skal følges opp. Rottweilere kan være unntakene, likevel mener jeg at det er å gamble.

[Fibi]

Opprinnelig lagt inn av Pelen, her.

En liten eller mellomschnauzer tror jeg kan være bra for dere. Jeg kjenner godt en liten schnauzer som er fantastisk!

Jeg har opplevd både gode og dårlige (om jeg kan brude de ordene) dverg schnauzere. Lola, en søt liten frøken, var bestevennen min i slutten av tenårene. En fantastisk hund som tidligere var blitt mishandlet og adoptert av tanten min. Lola gråt hver gang jeg gikk, jublet når jeg kom, og ble dødelig fornærma om eg bare hentet kusina mi ut på tur og ikke henne. I følge tante var Lola et rent helvete å ha med å gjøre, bortsett fra med meg. Match made in heaven. Hun var snill som et lam og gjorde aldri (og jeg mener aldri) noe som krevde den strenge stemmen. Jeg fikk ikke lov av foreldrene mine å ha henne boende fast hos meg siden mamma ikke ville ha hund. Dessverre døde hun før jeg fikk flyttet hjemmefra.

Guinness, en tass av samme rase, var det stikk motsatte av Lola. Helt på styr, dom som et brød, livredd alt som beveget seg og i det hele tatt. Foreldrene mine ga opp etter tre års intensiv trening og jobbing. Den hunden kunne ikke trenes opp til annet enn sitt og rull rundt. Dessverre er Guinness min siste erfaring med rasen, og jeg er ikke heeelt der at jeg ønsker en reprise, så DS utgår nok.

[Olympia]

Men du kan da ikke forkaste en hel rase etter å ha møtt en hund som du ikke likte? Schnauzere er flotte, spesielt mellomschnauzere, de har fin størrelse og roligere gemytt.

[Interference]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Nei nei nei og atter nei.

Har du en JRT som du ikke har styring på ender du med en glefsende kjøter som river ned huset ditt, men som ikke er en reell fare for omgivelsene. Har du en mastiff og har ikke vært nøye med oppdragelsen ender du opp med en hund på 70 kilo som du ikke har nubbesjans til å håndtere og som er potensielt livsfarlig.

Grunnkurs i lydighet bør være obligatorisk for alle raser, men jeg ville aldri noensinne anbefalt en så stor, tung hund med så sterkt vakt/beskyttelsesinstinkt til en førstegangseier. Det hjelper ikke at de fleste er rolige snille kjemper, det er hva de kan bli til som er poenget.

Jeg vet det, jeg svarte på eksempelet. Ingen av dem er bra førstegangshunder men det var heller ikke poenget. Men altså, en Jack biter både hardt og stygt selv om de er små, og de blir ufattelig fort frustrerte og understimulerte i forhold til en mastiff, men selvsagt må man aldri aldri droppe oppdragelsen, uansett hvilken hun man velger.
Jeg er helt på linje med deg, jeg synes at det burde vært obligatorisk lydighetskurs når en skaffet seg hund, og ikke bare grunnkurs. Litt som å ta sertifikatet. Det er grusomt å se hvor mange hundeeiere som absolutt ikke har begrep om hvordan å håndtere en hund.
Og jeg er og enig i betraktningene om førstegangseiere og hvilke raser de ser ut til ¨foretrekke.

Fibi, hvis du velger en hund som har typisk kamphund utseende så er det veldig stigmatiserende, man får mange kommentarer og folk har en tendens til å oppføre seg merkelig rundt sånne hunder, selv om mange av dem er flotte hunder.
Og de fleste foreldre som ikke er veldig hundevante vil være meget skeptiske til å sende unger på besøk til noen som har "kamphund".
Og så har man jo dette med at det stjeles slike hunder over en lav sko, til bruk som nettopp kamphunder.
Bare sånn at du har det med i betraktningen, ikke for at det skal være avgjørende på noen måte, men det er greit å vite om å ha tenkt over.

[Fibi]

Mellom-varianten har jeg ingen erfaring med, så den har jeg ikke forkastet.

Når det står "krever erfaren eier", vil det si at jeg bør ha hatt hund frem til nå nylig, eller holder det at jeg har omgåtts hunder daglig fra jeg var syv til jeg ble tyve? Alt fra Old english sheepdog til papillon. Og jeg har vært fast hundevakt for alle naboer i oppveksten, og fått skryt for at hundene oppførte seg så fint etter at de kom hjem fra meg.

[Interference]

Opprinnelig lagt inn av Fibi, her.

Jeg har opplevd både gode og dårlige (om jeg kan brude de ordene) dverg schnauzere. Lola, en søt liten frøken, var bestevennen min i slutten av tenårene. En fantastisk hund som tidligere var blitt mishandlet og adoptert av tanten min. Lola gråt hver gang jeg gikk, jublet når jeg kom, og ble dødelig fornærma om eg bare hentet kusina mi ut på tur og ikke henne. I følge tante var Lola et rent helvete å ha med å gjøre, bortsett fra med meg. Match made in heaven. Hun var snill som et lam og gjorde aldri (og jeg mener aldri) noe som krevde den strenge stemmen. Jeg fikk ikke lov av foreldrene mine å ha henne boende fast hos meg siden mamma ikke ville ha hund. Dessverre døde hun før jeg fikk flyttet hjemmefra.

Guinness, en tass av samme rase, var det stikk motsatte av Lola. Helt på styr, dom som et brød, livredd alt som beveget seg og i det hele tatt. Foreldrene mine ga opp etter tre års intensiv trening og jobbing. Den hunden kunne ikke trenes opp til annet enn sitt og rull rundt. Dessverre er Guinness min siste erfaring med rasen, og jeg er ikke heeelt der at jeg ønsker en reprise, så DS utgår nok.

Det er forskjell på dverg og mellomscnausere!

Men av alle hunder jeg har hatt befatning med opp gjennom, så er schnausere stort sett mer stabile, har et bra gemytt og er alt i alt supre hunder å ha med å gjøre. Det finnes alltid råtne epler i en kurv, men sammenlignet med andre raser kjenner jeg få schnausere som ikke er helkule, de få som har vært snåle har uten unntak hatt dårlige eiere.

[Pelen]

Opprinnelig lagt inn av Interference, her.

Fibi, hvis du velger en hund som har typisk kamphund utseende så er det veldig stigmatiserende, man får mange kommentarer og folk har en tendens til å oppføre seg merkelig rundt sånne hunder, selv om mange av dem er flotte hunder.
Og de fleste foreldre som ikke er veldig hundevante vil være meget skeptiske til å sende unger på besøk til noen som har "kamphund".
Og så har man jo dette med at det stjeles slike hunder over en lav sko, til bruk som nettopp kamphunder.

Der beskrev du det bedre enn meg.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Fibi, her.

Mellom-varianten har jeg ingen erfaring med, så den har jeg ikke forkastet.

Når det står "krever erfaren eier", vil det si at jeg bør ha hatt hund frem til nå nylig, eller holder det at jeg har omgåtts hunder daglig fra jeg var syv til jeg ble tyve? Alt fra Old english sheepdog til papillon. Og jeg har vært fast hundevakt for alle naboer i oppveksten, og fått skryt for at hundene oppførte seg så fint etter at de kom hjem fra meg.

Du er sikkert som erfaren eier å regne, men kanskje ikke med raser som krever mer og spesiell kunnskap, slik rasene ovenfor gjør.

[Fibi]

Inkluderes Shcäfer i de rasene du nevnte? Det er nemlig den hunden jeg har bredest erfaring med.

[Bobbelur]

Nå høres det ut til at du vil ha en helt annen rase enn hva jeg ville foreslått, men jeg ville vurdert en middels terrier. Cairn er stae og tildels vrange, men er du bestemt nok og like sta så er de herlige. De trenger å få brukt kropp og hode da for å være gode hunder. En understimulert cairnterrier er masete og bjeffete. (jepp - btdt.)

En manchesterterrier sies å være en av de mildeste terrierne da. Om vi ikke hadde endt opp med å kjøpe valp nå i vår så hadde vi muligens endt opp med manchester.

Og sånn ellers vil jeg henge med litt her siden jeg tenker jeg skal ha en hund til om et par års tid eller så. Men jeg skal ha en som egner seg til lydighetstrening samtidig som den skal fungere i flokken vi allerede har.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Fibi, her.

Inkluderes Shcäfer i de rasene du nevnte? Det er nemlig den hunden jeg har bredest erfaring med.

Ja, det gjør den i grunn, selv om det er mange linjer nå som er rene sports-/brukshunder og som ikke brukes aktivt til vakt lenger. Men det er mange schäfere, og det er veldig ymse blant oppdretterne. I tillegg har du et stooort aktiviseringsbehov som jeg ser for meg blir vanskelig å tilfredstille hvis man har barn i tillegg som skal ha oppfølging.

[Neket]

For min del vil jeg vel tro at førstegangseiere av hund absolutt vil ta med hunden på alt som er av kurs, for å lære opp både seg selv og hunden? Det kommer hvertfall jeg til å gjøre, hvis jeg får gjennomslag for hundeplanen hos mannen. At det ser ut som en narkohund bryr jeg meg lite om, og jeg kjenner foreldrene til ungenes venner godt nok til at de gjerne må komme å bli kjent med hunden hvis de er bekymret. Jeg har snakket med oppdrettere, og jeg skal få låne en Staff av en bekjent i en måneds tid før vi eventuelt skaffer oss en selv, for å se om vi har overskudd nok til å gi den alt den trenger.