Filmer sett i 2014

[Skilpadda]

Januar:

1. Silver Linings Playbook. Vellaget og ganske vellykket romantisk drama om to ustabile personer som finner en felles mening i de delvis sammenraste livene sine. Begge er overbevisende selvdestruktive etter i kjølvannet av en livskrise, og har problemer med å oppføre seg normalt og omgås familiene sine på en alminnelig måte. Hovedpersonen går litt for lettvint over fra "real crazy" til "movie crazy", og Bradley Cooper har ikke all verdens med dybde, særlig sammenlignet med Jennifer Lawrence (som, som vanlig, er glimrende), men jeg likte det nå likevel. Jeg liker i grunnen romantiske komedier og sånt, såfremt de ikke er skikkelig dårlige eller skikkelig kvinnefiendtlige, og denne var ingen av delene.

2. Sherlock (sesong 3, 3 episoder). Lenge (lenge!) etterlengtet ny sesong, to år etter Reichenbach, og serien skuffer ikke nå heller. Tettpakkede halvannen time lange episoder nå også, og hver av dem fungerer som en nær frittstående liten film. Kjennskap til Conan Doyles historier gir, som før, mange morsomme in-jokes, men er på ingen måte nødvendig - og ofte er det forvirrende like mye som noe annet, når historien er endret eller kjente navn brukes på helt andre personer enn i bøkene. Forholdet mellom Sherlock og John står fremdeles sentralt, og Cumberbatch og Freeman stråler som alltid, med karismatisk og nyansert samspill som får frem både nærheten og frustrasjonene og endringene som to års fravær har medført. Sherlocks forhold til storebror Mycroft har fått en noe større plass enn i tidligere sesonger, noe jeg setter stor pris på for innsikten det gir i dem begge. Det er mye moro her, blant annet i Johns kjæreste Mary (spilt av Freemans RL-samboer), og til og med foreldrene til Sherlock dukker opp, i form av Cumberbatchs egne foreldre!

3. Cloudy with a Chance of Meatballs. Denne var Podens forslag, og vi likte den godt. Jeg satte nok aller mest pris på den sjarmerende animasjonen og de mange måtene den brukte, vred på og gjorde narr av genrekonvensjoner på. Elleveåringen syntes den var ganske spennende og riktig vittig, og hans første kommentar etter at filmen var slutt var den samme replikken som jeg syntes var morsomst: "'I am also a nuclear physicist.' 'Really?!?' 'No. That was a joke. I am also a comedian.'". Historien er en slags trollmannens læregutt-variant om overforbruk, sløseri og klimaødeleggelser, men den er så vittig og selvironisk at den ikke finnes moraliserende. Og så er det alltid hyggelig med nerdete hovedpersoner som finner ut at de trives bedre med å fortsette å være nerder enn ved å prøve å bli sånn som alle andre. (Men vi er begge litt spent på hva de egentlig gjør i oppfølgeren.)

4. Doctor Who (sesong 2, dvs. David Tennants første). Det er morsomt å se denne om igjen sammen med elleveåringen. Det gikk litt tregt med fremdriften en stund, fordi noen av episodene var i overkant skumle (i særdeleshet Tooth&Claw!), men nå går det bedre og raskere. Jeg legger ekstra godt merke til det "pedagogiske" nå, med dronning Victoria og William Shakespeare og ymse politiske og moralske dilemmaer som Poden enten får med seg og spør om eller som suser rett over hodet på ham. Og så er det veldig morsomt å bygge opp en større felles referanseramme og sitatmengde vi kan bruke til hverandre.

[Neket]

1) Frost: Så med minste. Hun elsket den, jeg syns den var passe koselig. Staselig forfilm - se denne på kino.

2)Pitch Perfect: God fredagsunderholdning for meg og eldste. Jeg er ikke fan av Glee, så jeg hadde ikke høye forventninger, men den var overraskende bra. Musikken var ikke så ille heller.

3)The internship: Ganske platt, litt skuffende.

4)Alan Partridge - Alpha Papa: Fornøyelig. Positivt overrasket, jeg er egentlig ingen partridge-fan. Men denne var morsom.

5) Elysium. Nja, tja. Ikke en dårlig film, men jeg ble sittende igjen med et inntrykk av at den kunne ha vært så mye bedre. Litt mye slossing, litt lite fokus på personene og historiene, og motivasjonen bak handlingene for andre enn hovedpersonen.

6) Riddick: Nei. Ikke gidd. Elendig. Nei.

7) Hunger Games Catching Fire: Bedre enn eneren, likte den veldig godt. Gikk rett hjem hos sjette-klassingen også, vi gleder oss til neste film.

8) The Lone Ranger: Denne så jeg uten noen som helst forventninger etter massiv kritikk både her og der. Jeg ble absolutt positivt overrasket, underholdene og ganske morsom. Mer enn godkjent.

[LilleT]

Forferdelig dårlig start på dette filmåret, men får satse på at det tar seg opp etter hvert ...

1. Stem nei
2. Taken
3. Forvist
4. Brave
5. Den frie vilje
6. Stories we tell
7. Up
8. The Butler
9. The Hunger Games: Catching Fire
10. Detektiv Downs
11. Återträffen
12. Tusen ganger god natt

[Divine]

Januar:
1. The Secret Life of Walter Mitty. Jeg kjente bare historien som en døll novelle fra Selected Short Stories på videregående, men elleveåringen ville så gjerne se den, at jeg ble motvillig med. Men filmen var båre søt og morsom. Og visuelt fantastisk. Og Ben Stiller passet godt i rollen.

2. The Hunger Games - Catching Fire. Bygd opp på nøyaktig samme måte som enern, men "bigger and better". Spennende med uvissheten om hvem som var på hvem sin side. Jeg kommer nok til å se treeren når den kommer.

3. The Hurt Locker. Jeg liker egentlig ikke krigsfilmer i større grad, men denne var ikke kvalmende episk på noe vis, men mer dogmeaktig og "gritty". En overbevisende film som virkelig klarer å gjøre angsten og spenningen til noe man som publikum nærmest kan ta og føle på.

4. Mor og sønn. Romania er virkelig en fjern verden. Eller er det det? Ville en norsk film om nyrike, egosentriske halvgamlinger vært stort annerledes? Mye tungt gull og tung røyking, nye penger, klamrende mødre, korrupsjon og oss versus dem. Men likevel ikke bare dyster. Den svarte humoren er ikke langt unna. Anbefales!

5. Fringe - sesong 5. Fringe var lenge ufattelig holde pusten-spennende. Så i sesong 4 begynte den å hangle litt og starten på sesong 5 var virkelig ikke noe å rope hurra over. Men den tok seg opp og klarte (i motsetning til Lost der J.J. Abrams dreit seg ut på slutten) å samle trådene til en viss grad på slutten.

6. Fortiden: Fra regissøren bak "Nadir og Simin - et brudd", som jeg syntes var aldeles fantastisk. "Fortiden" gikk ikke under huden på meg i like stor grad. Den var litt for lang og litt mer "ordinær", men det betyr ikke at filmen var dårlig. Langt i fra. Alle skuespillerne gjør en strålende jobb, og virker svært overbevisende, også barna. Stemningen er ubehagelig, jeg satt med en følelse av "impending doom" hele tiden, men filmen bikket aldri over i det overdrevne.

7. Bridget Jones' Diary: Denne kan jeg vel snart utenat. Fortsatt morsom. Og Hugh Grant er så sleazy at det er en fryd.

Februar:
8. Kule kidz gråter ikke: Jeg så den sammen elleveåringen og vi gråt begge to. Jeg hadde ingen forventninger til filmen, så jeg ble positivt overrasket over hvor velspilt den var og hvordan den ikke underestimerer barn som publikum.

9. Groundhog day: Denne så vi "selvsagt" på Groundhog Day, mest for at elleveåringen skulle få se den. Morsom og søt, men likevel med ganske mye svart humor. Og finnes det en mer irriterende rollefigur enn Ned Ryerson?

10. Inside Llewyn Davis: Den nyeste Cohen-filmen. Litt vanskelig å si hva poenget med den var, eller om den skal være morsom eller alvorlig (begge deler, vil jeg anta), men det er egentlig uvesentlig. Jeg likte den veldig godt, både musikken, handlingen, dialogene og settingen. Anbefales.

11. Mad Men, sesong 6: Jeg lar meg stadig fascinere av hvor moderne jeg synes 1968 er sammenlignet med 1957 (eller hva det nå var da handlingen startet). Av og til glemmer jeg at det er "gamledager", helt det skjer et eller annet som gjør det soleklart at dette er lenge siden. Jeg har begynt å like folk jeg ikke likte før: Megan, Peter, Roger Sterling, mens min store helt Don, som jeg trodde alltid ville lande på beina, har rotet seg inn i et nett jeg ikke vet om han vil komme seg ut av. Jeg venter spent på fortsettelsen.

[Puslingen]

1. Jack and the beanstalk. Artig film for familien.
2. Oz the great and powerfull. Ein god versjon av Trollmannen frå Oz.
3. Den hemmelige hagen. Koselig gjennsyn med ein barndoms historie.
4. Oppdrag Nemo. Alltid like koselig.
5. 2:13. Thriller. Heilt grei, ikkje akkurat wow.
6. Surfe up. Småmorosam.
7. Lego: Batman og Superman. Neste lørdag bestemmer mor film.
8. Lemony Snicket's A Series of Unfortunate Events. Fall i smak hos heile familien. Både skummel og morosam.


Serier:
1. Orange is the new black
2. The Fall.
3. Sherlock

[Underbar]

Har sett boktyven. Den var fin men litt lansom. Har sett karsten og petra også. Kjempe fin film

[Skilpadda]

Januar:

1. Silver Linings Playbook. Vellaget og ganske vellykket romantisk drama om to ustabile personer som finner en felles mening i de delvis sammenraste livene sine. Begge er overbevisende selvdestruktive etter i kjølvannet av en livskrise, og har problemer med å oppføre seg normalt og omgås familiene sine på en alminnelig måte. Hovedpersonen går litt for lettvint over fra "real crazy" til "movie crazy", og Bradley Cooper har ikke all verdens med dybde, særlig sammenlignet med Jennifer Lawrence (som, som vanlig, er glimrende), men jeg likte det nå likevel. Jeg liker i grunnen romantiske komedier og sånt, såfremt de ikke er skikkelig dårlige eller skikkelig kvinnefiendtlige, og denne var ingen av delene.

2. Sherlock (sesong 3, 3 episoder). Lenge (lenge!) etterlengtet ny sesong, to år etter Reichenbach, og serien skuffer ikke nå heller. Tettpakkede halvannen time lange episoder nå også, og hver av dem fungerer som en nær frittstående liten film. Kjennskap til Conan Doyles historier gir, som før, mange morsomme in-jokes, men er på ingen måte nødvendig - og ofte er det forvirrende like mye som noe annet, når historien er endret eller kjente navn brukes på helt andre personer enn i bøkene. Forholdet mellom Sherlock og John står fremdeles sentralt, og Cumberbatch og Freeman stråler som alltid, med karismatisk og nyansert samspill som får frem både nærheten og frustrasjonene og endringene som to års fravær har medført. Sherlocks forhold til storebror Mycroft har fått en noe større plass enn i tidligere sesonger, noe jeg setter stor pris på for innsikten det gir i dem begge. Det er mye moro her, blant annet i Johns kjæreste Mary (spilt av Freemans RL-samboer), og til og med foreldrene til Sherlock dukker opp, i form av Cumberbatchs egne foreldre!

3. Cloudy with a Chance of Meatballs. Denne var Podens forslag, og vi likte den godt. Jeg satte nok aller mest pris på den sjarmerende animasjonen og de mange måtene den brukte, vred på og gjorde narr av genrekonvensjoner på. Elleveåringen syntes den var ganske spennende og riktig vittig, og hans første kommentar etter at filmen var slutt var den samme replikken som jeg syntes var morsomst: "'I am also a nuclear physicist.' 'Really?!?' 'No. That was a joke. I am also a comedian.'". Historien er en slags trollmannens læregutt-variant om overforbruk, sløseri og klimaødeleggelser, men den er så vittig og selvironisk at den ikke finnes moraliserende. Og så er det alltid hyggelig med nerdete hovedpersoner som finner ut at de trives bedre med å fortsette å være nerder enn ved å prøve å bli sånn som alle andre. (Men vi er begge litt spent på hva de egentlig gjør i oppfølgeren.)

4. Doctor Who (sesong 2, dvs. David Tennants første). Det er morsomt å se denne om igjen sammen med elleveåringen. Det gikk litt tregt med fremdriften en stund, fordi noen av episodene var i overkant skumle (i særdeleshet Tooth&Claw!), men nå går det bedre og raskere. Jeg legger ekstra godt merke til det "pedagogiske" nå, med dronning Victoria og William Shakespeare og ymse politiske og moralske dilemmaer som Poden enten får med seg og spør om eller som suser rett over hodet på ham. Og så er det veldig morsomt å bygge opp en større felles referanseramme og sitatmengde vi kan bruke til hverandre.

Februar:

5. The Wolf of Wall Street. Martin Scorsese pleier alltid å få mye ut av Leonardo Dicaprio, og denne gangen overgår han nesten seg selv. Det er en voldsom, bråkete, ekstrovert og vulgær film om en voldsom, bråkete, ekstrovert og vulgær hovedperson, og Dicaprio leverer en nesten utrolig overbevisende og utslitende rolletolkning. Underholdende som bare fy, og samme hvor utrolig sleske og umoralske og fullstendig grunne hovedpersonene er, så lar man seg jo more av den skamløse hedonismen og totale mangelen på respekt for lover og regler, både juridiske og moralske.

6. 12 Years a Slave. Underlig å se denne dagen etter Wolf … - de er nærmest diametralt motsatte filmer, med det eneste til felles at begge er ekstremt sentrert rundt en historisk hovedperson som selv skrev boken filmen er basert på. Dette er en uhyre sterk film, som jeg ventet, men den overrasket meg ved å være veldig, veldig stille og introspektiv i forhold til hva jeg hadde regnet med. Historien er brutal og grusom, med et enormt potensiale for raseri, men her finnes knapt spor av sinne, bare dyp, dyp, resignert tristhet. Slavene har ingen som helst mulighet til å protestere mot sin lodd i livet, og gjør det derfor heller ikke. Hovedpersonen, gripende spilt av Chiwetel Ejiofor, er ikke gjort til en anakronistisk helt, og filmen viser ikke hans medslaver noen mindre respekt enn ham. Jeg har i ettertid fascinert lest boken som filmen bygger på - den er et både rystende og imponerende historisk dokument.

7. Dallas Buyers Club. Jeg har oppdaget bare de siste par årene for en drivende dyktig skuespiller Matthew McConaughey er. Han er her utrolig overbevisende som en lurvete, forsoffen håndverker og rodeocowboy som får livet snudd på hodet ved en AIDS-diagnose. Historien (basert på ekte hendelser) kunne blitt både patetisk og blaut med en dårligere regissør og mindre kompetente skuespillere, men her er nok skarpe kanter og nok ekte desperasjon under det hele til at dette ikke skjer. McConaughey overbeviser som sagt stort, med uslitelig sjarm og et inntrykk av uovervinnelig viljestyrke, men den som virkelig stråler her er Jared Leto som transseksuelle Rayon - det er noe av det beste skuespillet jeg har sett på lenge.

8. Price Check. Ganske ukjent lavbudsjettsfilm med Parker Posey i rollen som Susan, den krevende, hyperenergiske og ganske ustabile nye sjefen til hovedpersonen Peter. Jeg ser filmen omtales og markedsføres som komedie, men selv syntes jeg egentlig handlingen var såpass ubehagelig - fordi Peter, og kollegene hans, i så stor grad er prisgitt den upålitelige Susan - at den ikke fremstår som så veldig morsom for meg. Parker Posey er som alltid solid og karismatisk, og filmen er veldig godt laget på åpenbart svært lite budsjett, men den fenget meg ikke helt.

[Mirasol]

Har ikke sett noen tråd for det nye året enda, så jeg starter herved ballet:

1. 1/1: Frost. Kino. Fin familiefilm som vi koste oss med alle sammen.
2. 1/1: Alene hjemme 4. TV-film. Den dårligste av de fire filmene. Bare for å skumme fløten, med bare nye og dårlige skuespillere som liksom skal fylle rollene til originalene. Ikke bra.
3. 1/1: Super Mario Bros. TV-film. Så denne sammen med tolvåringen. Vi var enige om at den ikke var verdt å se, men så den ferdig allikevel av prinsipp.
4. 3/1: Hjelp, vi er i filmbransjen. TV-film. Denne var rett og slett dårlig!
5. 4/1: Super Buddies. Viaplay. Nå er kanskje konseptet med søte valper dratt ut litt for langt.
6. 4/1: Black Swan. TV-film. Bra film, god dansing, men litt forstyrret, ja?
7. 5/1: En shopoholikers bekjennelse. TV-film. Denne hadde jeg visst sett før, men det tok litt tid før jeg kom på det. Romantisk film.
8. 10/1: Milk. TV-film. God film om homofiles rettighetsforkjemper Harvey Milk.
9. 12/1: Tørk aldri tårer uten hansker. TV-serie i 3 deler. Vond, vakker, øm, brutal og ærlig om unge svenske homofile menn fra aidsens "barndom". Tårene renner hos meg hvertfall. Les gjerne bøkene først også! Men serien er ganske så tro mot bøkene.
10. 18/1: Stor ståhai. Netflix. Reprise til ære for husets yngste.
11. 18/1: Mer ståhai. Netflix. Lurt...trodde dette var en oppfølger, men det var det ikke. Grei nok barnefilm da.
12. 18/1: Safe Haven. Cdon. Denne var fin, romantisk, spennende og med en tvist på slutten. Måtte jo grine litt da!
13. 24/1: Jeg er din. DVD. Fin norsk film, med ikke uvanlig manglende "happy ending".
14. 25/1: Vann til elefantene. TV-film. Denne var fin, skulle gjerne lest boken også.
15. 26/1: De utrolige. TV-film. Denne trodde jeg at jeg hadde sett, men det hadde jeg altså ikke. Likte den godt.
16. 26/1: Historien om oss. TV-film. Willis og Pfeiffer, i en film jeg ikke har fått med meg. Så ikke helt fra starten, men likte den veldig godt som romantisk film.
17. 26/1: Kongens tale. TV-film. Fin film.

Februar

18. 2/2: Livet. DVD. Standup-show med Jonas Gardell. Synes ikke denne var noe særlig morsom, selv om jeg elsker bøkene hans og show jeg har sett før. Mulig han nå er blitt for alvorlig for meg til at jeg liker hans standup?
19. 2/2: Mennesker i solen, en dommedagskomedie. DVD. Hehe, mye Gardell på meg for tiden, men dette var en morsom film, skulle nesten tro den var norsk, for den var litt typisk tragikomisk. Var jo også gode norske skuespillere da!
20. 8/2: Som du ser meg. DVD. Kritikerrost norsk film...jadda, den var langtekkelig og uten poeng igrunn!

[Puslingen]

1. Jack and the beanstalk. Artig film for familien.
2. Oz the great and powerfull. Ein god versjon av Trollmannen frå Oz.
3. Den hemmelige hagen. Koselig gjennsyn med ein barndoms historie.
4. Oppdrag Nemo. Alltid like koselig.
5. 2:13. Thriller. Heilt grei, ikkje akkurat wow.
6. Surfe up. Småmorosam.
7. Lego: Batman og Superman. Neste lørdag bestemmer mor film.
8. Lemony Snicket's A Series of Unfortunate Events. Fall i smak hos heile familien. Både skummel og morosam.
9. The Shipping News. God film. Manglet eit eller anna.

Serier:
1. Orange is the new black
2. The Fall.
3. Sherlock
4. Broadchurch.
5. Mammon.

[Mirasol]

Har ikke sett noen tråd for det nye året enda, så jeg starter herved ballet:

1. 1/1: Frost. Kino. Fin familiefilm som vi koste oss med alle sammen.
2. 1/1: Alene hjemme 4. TV-film. Den dårligste av de fire filmene. Bare for å skumme fløten, med bare nye og dårlige skuespillere som liksom skal fylle rollene til originalene. Ikke bra.
3. 1/1: Super Mario Bros. TV-film. Så denne sammen med tolvåringen. Vi var enige om at den ikke var verdt å se, men så den ferdig allikevel av prinsipp.
4. 3/1: Hjelp, vi er i filmbransjen. TV-film. Denne var rett og slett dårlig!
5. 4/1: Super Buddies. Viaplay. Nå er kanskje konseptet med søte valper dratt ut litt for langt.
6. 4/1: Black Swan. TV-film. Bra film, god dansing, men litt forstyrret, ja?
7. 5/1: En shopoholikers bekjennelse. TV-film. Denne hadde jeg visst sett før, men det tok litt tid før jeg kom på det. Romantisk film.
8. 10/1: Milk. TV-film. God film om homofiles rettighetsforkjemper Harvey Milk.
9. 12/1: Tørk aldri tårer uten hansker. TV-serie i 3 deler. Vond, vakker, øm, brutal og ærlig om unge svenske homofile menn fra aidsens "barndom". Tårene renner hos meg hvertfall. Les gjerne bøkene først også! Men serien er ganske så tro mot bøkene.
10. 18/1: Stor ståhai. Netflix. Reprise til ære for husets yngste.
11. 18/1: Mer ståhai. Netflix. Lurt...trodde dette var en oppfølger, men det var det ikke. Grei nok barnefilm da.
12. 18/1: Safe Haven. Cdon. Denne var fin, romantisk, spennende og med en tvist på slutten. Måtte jo grine litt da!
13. 24/1: Jeg er din. DVD. Fin norsk film, med ikke uvanlig manglende "happy ending".
14. 25/1: Vann til elefantene. TV-film. Denne var fin, skulle gjerne lest boken også.
15. 26/1: De utrolige. TV-film. Denne trodde jeg at jeg hadde sett, men det hadde jeg altså ikke. Likte den godt.
16. 26/1: Historien om oss. TV-film. Willis og Pfeiffer, i en film jeg ikke har fått med meg. Så ikke helt fra starten, men likte den veldig godt som romantisk film.
17. 26/1: Kongens tale. TV-film. Fin film.

Februar

18. 2/2: Livet. DVD. Standup-show med Jonas Gardell. Synes ikke denne var noe særlig morsom, selv om jeg elsker bøkene hans og show jeg har sett før. Mulig han nå er blitt for alvorlig for meg til at jeg liker hans standup?
19. 2/2: Mennesker i solen, en dommedagskomedie. DVD. Hehe, mye Gardell på meg for tiden, men dette var en morsom film, skulle nesten tro den var norsk, for den var litt typisk tragikomisk. Var jo også gode norske skuespillere da!
20. 8/2: Som du ser meg. DVD. Kritikerrost norsk film...jadda, den var langtekkelig og uten poeng igrunn!
21. 9/2: Pensionat Oscar. DVD. Gammel svensk film, Jonas Gardell som manusforfatter. Han skriver om mennesker som ikke har det helt bra og at det ikke er så bra under fasaden. Fin film i grunn.
22. 9/2: Phantom of the opera. TV-film. Flott musikk og fin film.

[Skilpadda]

Januar:

1. Silver Linings Playbook. Vellaget og ganske vellykket romantisk drama om to ustabile personer som finner en felles mening i de delvis sammenraste livene sine. Begge er overbevisende selvdestruktive etter i kjølvannet av en livskrise, og har problemer med å oppføre seg normalt og omgås familiene sine på en alminnelig måte. Hovedpersonen går litt for lettvint over fra "real crazy" til "movie crazy", og Bradley Cooper har ikke all verdens med dybde, særlig sammenlignet med Jennifer Lawrence (som, som vanlig, er glimrende), men jeg likte det nå likevel. Jeg liker i grunnen romantiske komedier og sånt, såfremt de ikke er skikkelig dårlige eller skikkelig kvinnefiendtlige, og denne var ingen av delene.

2. Sherlock (sesong 3, 3 episoder). Lenge (lenge!) etterlengtet ny sesong, to år etter Reichenbach, og serien skuffer ikke nå heller. Tettpakkede halvannen time lange episoder nå også, og hver av dem fungerer som en nær frittstående liten film. Kjennskap til Conan Doyles historier gir, som før, mange morsomme in-jokes, men er på ingen måte nødvendig - og ofte er det forvirrende like mye som noe annet, når historien er endret eller kjente navn brukes på helt andre personer enn i bøkene. Forholdet mellom Sherlock og John står fremdeles sentralt, og Cumberbatch og Freeman stråler som alltid, med karismatisk og nyansert samspill som får frem både nærheten og frustrasjonene og endringene som to års fravær har medført. Sherlocks forhold til storebror Mycroft har fått en noe større plass enn i tidligere sesonger, noe jeg setter stor pris på for innsikten det gir i dem begge. Det er mye moro her, blant annet i Johns kjæreste Mary (spilt av Freemans RL-samboer), og til og med foreldrene til Sherlock dukker opp, i form av Cumberbatchs egne foreldre!

3. Cloudy with a Chance of Meatballs. Denne var Podens forslag, og vi likte den godt. Jeg satte nok aller mest pris på den sjarmerende animasjonen og de mange måtene den brukte, vred på og gjorde narr av genrekonvensjoner på. Elleveåringen syntes den var ganske spennende og riktig vittig, og hans første kommentar etter at filmen var slutt var den samme replikken som jeg syntes var morsomst: "'I am also a nuclear physicist.' 'Really?!?' 'No. That was a joke. I am also a comedian.'". Historien er en slags trollmannens læregutt-variant om overforbruk, sløseri og klimaødeleggelser, men den er så vittig og selvironisk at den ikke finnes moraliserende. Og så er det alltid hyggelig med nerdete hovedpersoner som finner ut at de trives bedre med å fortsette å være nerder enn ved å prøve å bli sånn som alle andre. (Men vi er begge litt spent på hva de egentlig gjør i oppfølgeren.)

4. Doctor Who (sesong 2, dvs. David Tennants første). Det er morsomt å se denne om igjen sammen med elleveåringen. Det gikk litt tregt med fremdriften en stund, fordi noen av episodene var i overkant skumle (i særdeleshet Tooth&Claw!), men nå går det bedre og raskere. Jeg legger ekstra godt merke til det "pedagogiske" nå, med dronning Victoria og William Shakespeare og ymse politiske og moralske dilemmaer som Poden enten får med seg og spør om eller som suser rett over hodet på ham. Og så er det veldig morsomt å bygge opp en større felles referanseramme og sitatmengde vi kan bruke til hverandre.

Februar:

5. The Wolf of Wall Street. Martin Scorsese pleier alltid å få mye ut av Leonardo Dicaprio, og denne gangen overgår han nesten seg selv. Det er en voldsom, bråkete, ekstrovert og vulgær film om en voldsom, bråkete, ekstrovert og vulgær hovedperson, og Dicaprio leverer en nesten utrolig overbevisende og utslitende rolletolkning. Underholdende som bare fy, og samme hvor utrolig sleske og umoralske og fullstendig grunne hovedpersonene er, så lar man seg jo more av den skamløse hedonismen og totale mangelen på respekt for lover og regler, både juridiske og moralske.

6. 12 Years a Slave. Underlig å se denne dagen etter Wolf … - de er nærmest diametralt motsatte filmer, med det eneste til felles at begge er ekstremt sentrert rundt en historisk hovedperson som selv skrev boken filmen er basert på. Dette er en uhyre sterk film, som jeg ventet, men den overrasket meg ved å være veldig, veldig stille og introspektiv i forhold til hva jeg hadde regnet med. Historien er brutal og grusom, med et enormt potensiale for raseri, men her finnes knapt spor av sinne, bare dyp, dyp, resignert tristhet. Slavene har ingen som helst mulighet til å protestere mot sin lodd i livet, og gjør det derfor heller ikke. Hovedpersonen, gripende spilt av Chiwetel Ejiofor, er ikke gjort til en anakronistisk helt, og filmen viser ikke hans medslaver noen mindre respekt enn ham. Jeg har i ettertid fascinert lest boken som filmen bygger på - den er et både rystende og imponerende historisk dokument.

7. Dallas Buyers Club. Jeg har oppdaget bare de siste par årene for en drivende dyktig skuespiller Matthew McConaughey er. Han er her utrolig overbevisende som en lurvete, forsoffen håndverker og rodeocowboy som får livet snudd på hodet ved en AIDS-diagnose. Historien (basert på ekte hendelser) kunne blitt både patetisk og blaut med en dårligere regissør og mindre kompetente skuespillere, men her er nok skarpe kanter og nok ekte desperasjon under det hele til at dette ikke skjer. McConaughey overbeviser som sagt stort, med uslitelig sjarm og et inntrykk av uovervinnelig viljestyrke, men den som virkelig stråler her er Jared Leto som transseksuelle Rayon - det er noe av det beste skuespillet jeg har sett på lenge.

8. Price Check. Ganske ukjent lavbudsjettsfilm med Parker Posey i rollen som Susan, den krevende, hyperenergiske og ganske ustabile nye sjefen til hovedpersonen Peter. Jeg ser filmen omtales og markedsføres som komedie, men selv syntes jeg egentlig handlingen var såpass ubehagelig - fordi Peter, og kollegene hans, i så stor grad er prisgitt den upålitelige Susan - at den ikke fremstår som så veldig morsom for meg. Parker Posey er som alltid solid og karismatisk, og filmen er veldig godt laget på åpenbart svært lite budsjett, men den fenget meg ikke helt.

9. Doctor Who (sesong 3). Vi har virkelig fått fart på tempoet etter at vi bestemte oss for å dra til Cardiff og besøke The Doctor Who Experience i påskeferien. (16 episoder så langt i februar!) Poden er begeistret og får med seg nesten uventet mye av humoren, også den litt subtile, og selv synes jeg det er kjempestas å se alt sammen om igjen. Shakespeare, den hjerteskjærende historien om skolelærer John Smith, Weeping Angels, gjensyn med captain Jack, og ikke minst The Master! En morsom ting ved gjensynet er det dessuten at man får med seg alle de små hintene om ting som skal komme. (Mr. Saxon ble for eksempel nevnt i sesongens aller første episode.)

[Cumulus]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Å, neeeei. Til og med Skilpadda likte Silver Linings Playbook. Har jeg da ingen allierte der ute i mitt hat mot den filmen? Jeg synes den var skikkelig dårlig. blant annet fordi den fremstilte psykisk sykdom til en "søt liten greie". Men jeg vet at de fleste liker den, altså.

Såå enig!!! Dårlig og kjedelig.

[Mirasol]

Har ikke sett noen tråd for det nye året enda, så jeg starter herved ballet:

1. 1/1: Frost. Kino. Fin familiefilm som vi koste oss med alle sammen.
2. 1/1: Alene hjemme 4. TV-film. Den dårligste av de fire filmene. Bare for å skumme fløten, med bare nye og dårlige skuespillere som liksom skal fylle rollene til originalene. Ikke bra.
3. 1/1: Super Mario Bros. TV-film. Så denne sammen med tolvåringen. Vi var enige om at den ikke var verdt å se, men så den ferdig allikevel av prinsipp.
4. 3/1: Hjelp, vi er i filmbransjen. TV-film. Denne var rett og slett dårlig!
5. 4/1: Super Buddies. Viaplay. Nå er kanskje konseptet med søte valper dratt ut litt for langt.
6. 4/1: Black Swan. TV-film. Bra film, god dansing, men litt forstyrret, ja?
7. 5/1: En shopoholikers bekjennelse. TV-film. Denne hadde jeg visst sett før, men det tok litt tid før jeg kom på det. Romantisk film.
8. 10/1: Milk. TV-film. God film om homofiles rettighetsforkjemper Harvey Milk.
9. 12/1: Tørk aldri tårer uten hansker. TV-serie i 3 deler. Vond, vakker, øm, brutal og ærlig om unge svenske homofile menn fra aidsens "barndom". Tårene renner hos meg hvertfall. Les gjerne bøkene først også! Men serien er ganske så tro mot bøkene.
10. 18/1: Stor ståhai. Netflix. Reprise til ære for husets yngste.
11. 18/1: Mer ståhai. Netflix. Lurt...trodde dette var en oppfølger, men det var det ikke. Grei nok barnefilm da.
12. 18/1: Safe Haven. Cdon. Denne var fin, romantisk, spennende og med en tvist på slutten. Måtte jo grine litt da!
13. 24/1: Jeg er din. DVD. Fin norsk film, med ikke uvanlig manglende "happy ending".
14. 25/1: Vann til elefantene. TV-film. Denne var fin, skulle gjerne lest boken også.
15. 26/1: De utrolige. TV-film. Denne trodde jeg at jeg hadde sett, men det hadde jeg altså ikke. Likte den godt.
16. 26/1: Historien om oss. TV-film. Willis og Pfeiffer, i en film jeg ikke har fått med meg. Så ikke helt fra starten, men likte den veldig godt som romantisk film.
17. 26/1: Kongens tale. TV-film. Fin film.

Februar

18. 2/2: Livet. DVD. Standup-show med Jonas Gardell. Synes ikke denne var noe særlig morsom, selv om jeg elsker bøkene hans og show jeg har sett før. Mulig han nå er blitt for alvorlig for meg til at jeg liker hans standup?
19. 2/2: Mennesker i solen, en dommedagskomedie. DVD. Hehe, mye Gardell på meg for tiden, men dette var en morsom film, skulle nesten tro den var norsk, for den var litt typisk tragikomisk. Var jo også gode norske skuespillere da!
20. 8/2: Som du ser meg. DVD. Kritikerrost norsk film...jadda, den var langtekkelig og uten poeng igrunn!
21. 9/2: Pensionat Oscar. DVD. Gammel svensk film, Jonas Gardell som manusforfatter. Han skriver om mennesker som ikke har det helt bra og at det ikke er så bra under fasaden. Fin film i grunn.
22. 9/2: Phantom of the opera. TV-film. Flott musikk og fin film.
23. 11/2: Mordene i Fjellbacka - Havet gir, havet tar. TV-film. Grei krim.
24. 14/2: Mordene i Fjellbacka - Strandriderne. TV-film. Fortsetter i samme sjanger.
25. jan: Mordene i Fjellbacka - Venner for livet. TV-film. Hadde visst sett denne og glemt å skrive den opp. Mangler bare den siste nå som blir sent på mandag el. tirsdag neste uke.

[Skilpadda]

Januar:

1. Silver Linings Playbook. Vellaget og ganske vellykket romantisk drama om to ustabile personer som finner en felles mening i de delvis sammenraste livene sine. Begge er overbevisende selvdestruktive etter i kjølvannet av en livskrise, og har problemer med å oppføre seg normalt og omgås familiene sine på en alminnelig måte. Hovedpersonen går litt for lettvint over fra "real crazy" til "movie crazy", og Bradley Cooper har ikke all verdens med dybde, særlig sammenlignet med Jennifer Lawrence (som, som vanlig, er glimrende), men jeg likte det nå likevel. Jeg liker i grunnen romantiske komedier og sånt, såfremt de ikke er skikkelig dårlige eller skikkelig kvinnefiendtlige, og denne var ingen av delene.

2. Sherlock (sesong 3, 3 episoder). Lenge (lenge!) etterlengtet ny sesong, to år etter Reichenbach, og serien skuffer ikke nå heller. Tettpakkede halvannen time lange episoder nå også, og hver av dem fungerer som en nær frittstående liten film. Kjennskap til Conan Doyles historier gir, som før, mange morsomme in-jokes, men er på ingen måte nødvendig - og ofte er det forvirrende like mye som noe annet, når historien er endret eller kjente navn brukes på helt andre personer enn i bøkene. Forholdet mellom Sherlock og John står fremdeles sentralt, og Cumberbatch og Freeman stråler som alltid, med karismatisk og nyansert samspill som får frem både nærheten og frustrasjonene og endringene som to års fravær har medført. Sherlocks forhold til storebror Mycroft har fått en noe større plass enn i tidligere sesonger, noe jeg setter stor pris på for innsikten det gir i dem begge. Det er mye moro her, blant annet i Johns kjæreste Mary (spilt av Freemans RL-samboer), og til og med foreldrene til Sherlock dukker opp, i form av Cumberbatchs egne foreldre!

3. Cloudy with a Chance of Meatballs. Denne var Podens forslag, og vi likte den godt. Jeg satte nok aller mest pris på den sjarmerende animasjonen og de mange måtene den brukte, vred på og gjorde narr av genrekonvensjoner på. Elleveåringen syntes den var ganske spennende og riktig vittig, og hans første kommentar etter at filmen var slutt var den samme replikken som jeg syntes var morsomst: "'I am also a nuclear physicist.' 'Really?!?' 'No. That was a joke. I am also a comedian.'". Historien er en slags trollmannens læregutt-variant om overforbruk, sløseri og klimaødeleggelser, men den er så vittig og selvironisk at den ikke finnes moraliserende. Og så er det alltid hyggelig med nerdete hovedpersoner som finner ut at de trives bedre med å fortsette å være nerder enn ved å prøve å bli sånn som alle andre. (Men vi er begge litt spent på hva de egentlig gjør i oppfølgeren.)

4. Doctor Who (sesong 2, dvs. David Tennants første). Det er morsomt å se denne om igjen sammen med elleveåringen. Det gikk litt tregt med fremdriften en stund, fordi noen av episodene var i overkant skumle (i særdeleshet Tooth&Claw!), men nå går det bedre og raskere. Jeg legger ekstra godt merke til det "pedagogiske" nå, med dronning Victoria og William Shakespeare og ymse politiske og moralske dilemmaer som Poden enten får med seg og spør om eller som suser rett over hodet på ham. Og så er det veldig morsomt å bygge opp en større felles referanseramme og sitatmengde vi kan bruke til hverandre.

Februar:

5. The Wolf of Wall Street. Martin Scorsese pleier alltid å få mye ut av Leonardo Dicaprio, og denne gangen overgår han nesten seg selv. Det er en voldsom, bråkete, ekstrovert og vulgær film om en voldsom, bråkete, ekstrovert og vulgær hovedperson, og Dicaprio leverer en nesten utrolig overbevisende og utslitende rolletolkning. Underholdende som bare fy, og samme hvor utrolig sleske og umoralske og fullstendig grunne hovedpersonene er, så lar man seg jo more av den skamløse hedonismen og totale mangelen på respekt for lover og regler, både juridiske og moralske.

6. 12 Years a Slave. Underlig å se denne dagen etter Wolf … - de er nærmest diametralt motsatte filmer, med det eneste til felles at begge er ekstremt sentrert rundt en historisk hovedperson som selv skrev boken filmen er basert på. Dette er en uhyre sterk film, som jeg ventet, men den overrasket meg ved å være veldig, veldig stille og introspektiv i forhold til hva jeg hadde regnet med. Historien er brutal og grusom, med et enormt potensiale for raseri, men her finnes knapt spor av sinne, bare dyp, dyp, resignert tristhet. Slavene har ingen som helst mulighet til å protestere mot sin lodd i livet, og gjør det derfor heller ikke. Hovedpersonen, gripende spilt av Chiwetel Ejiofor, er ikke gjort til en anakronistisk helt, og filmen viser ikke hans medslaver noen mindre respekt enn ham. Jeg har i ettertid fascinert lest boken som filmen bygger på - den er et både rystende og imponerende historisk dokument. (Og en stund etter å ha sett filmen skrev jeg en noe lengre omtale i bloggen min.)

7. Dallas Buyers Club. Jeg har oppdaget bare de siste par årene for en drivende dyktig skuespiller Matthew McConaughey er. Han er her utrolig overbevisende som en lurvete, forsoffen håndverker og rodeocowboy som får livet snudd på hodet ved en AIDS-diagnose. Historien (basert på ekte hendelser) kunne blitt både patetisk og blaut med en dårligere regissør og mindre kompetente skuespillere, men her er nok skarpe kanter og nok ekte desperasjon under det hele til at dette ikke skjer. McConaughey overbeviser som sagt stort, med uslitelig sjarm og et inntrykk av uovervinnelig viljestyrke, men den som virkelig stråler her er Jared Leto som transseksuelle Rayon - det er noe av det beste skuespillet jeg har sett på lenge.

8. Price Check. Ganske ukjent lavbudsjettsfilm med Parker Posey i rollen som Susan, den krevende, hyperenergiske og ganske ustabile nye sjefen til hovedpersonen Peter. Jeg ser filmen omtales og markedsføres som komedie, men selv syntes jeg egentlig handlingen var såpass ubehagelig - fordi Peter, og kollegene hans, i så stor grad er prisgitt den upålitelige Susan - at den ikke fremstår som så veldig morsom for meg. Parker Posey er som alltid solid og karismatisk, og filmen er veldig godt laget på åpenbart svært lite budsjett, men den fenget meg ikke helt.

9. Doctor Who (sesong 3). Vi har virkelig fått fart på tempoet etter at vi bestemte oss for å dra til Cardiff og besøke The Doctor Who Experience i påskeferien. (16 episoder så langt i februar!) Poden er begeistret og får med seg nesten uventet mye av humoren, også den litt subtile, og selv synes jeg det er kjempestas å se alt sammen om igjen. Shakespeare, den hjerteskjærende historien om skolelærer John Smith, Weeping Angels, gjensyn med captain Jack, og ikke minst The Master! En morsom ting ved gjensynet er det dessuten at man får med seg alle de små hintene om ting som skal komme. (Mr. Saxon ble for eksempel nevnt i sesongens aller første episode.)

10. The Lego Movie. Vittig, vellaget og riktig spennende animasjonsfilm som var langt bedre enn man kunne trodd den skulle være. Den minner både om Iron Giant og Wreck-It Ralph, men overraskende nok var det klare glimt av The Matrix også, i grunnhistorien. Festlig stjernespekket castliste, med blant andre Morgan Freeman som magisk mentor og Will Ferrell som den overbevisende skurken Lord Business - og aller morsomst var nesten den ørlille Star Wars-cameoen, der både Lando og C-3PO ble spilt av originalskuespillerne.

11. Mean Girls. Jeg er usikker på hvorfor vi ikke har sett denne før, og med alle sitatene som fyller opp alle hjørner av nettet, hadde jeg i grunnen fått med meg store deler av dialogen allerede! Det er lett å se hvorfor den har fått den posisjonen den har; selv om den ikke er en veldig god film, er den enormt siterbar. Litt vittig og litt trist å se Lindsey Lohan da hun var innbegrepet av søt og snill pike, og så synes jeg det er åpenbart at Amanda Seyfried (velkjent for alle Veronica Mars-fans som Lily Kane) er den beste skuespilleren av hele gjengen.

12. The Counselor. Michael Fassbender er solid som tittelrollefiguren i denne Ridley Scott-filmen, og det er en drøss med andre gode skuespillere som gjør utmerket arbeid, men jeg ble ikke overbevist av helheten. Det er mye bra her, mange flotte scener og godt spill, men jeg synes filmen er overtydelig i brutaliteten (ved å for eksempel la alt for mange ting bli først grundig fortalt verbalt og så vist i grusom detalj filmatisk senere i filmen) i tillegg til for vag når det gjelder den overordnede handlingen og motivasjonen til de ulike personene. Jeg er rett og slett usikker på hva den egentlig handler om. Men ubehagelig var den absolutt, det er jo alltids noe.

[Mirasol]

Har ikke sett noen tråd for det nye året enda, så jeg starter herved ballet:

1. 1/1: Frost. Kino. Fin familiefilm som vi koste oss med alle sammen.
2. 1/1: Alene hjemme 4. TV-film. Den dårligste av de fire filmene. Bare for å skumme fløten, med bare nye og dårlige skuespillere som liksom skal fylle rollene til originalene. Ikke bra.
3. 1/1: Super Mario Bros. TV-film. Så denne sammen med tolvåringen. Vi var enige om at den ikke var verdt å se, men så den ferdig allikevel av prinsipp.
4. 3/1: Hjelp, vi er i filmbransjen. TV-film. Denne var rett og slett dårlig!
5. 4/1: Super Buddies. Viaplay. Nå er kanskje konseptet med søte valper dratt ut litt for langt.
6. 4/1: Black Swan. TV-film. Bra film, god dansing, men litt forstyrret, ja?
7. 5/1: En shopoholikers bekjennelse. TV-film. Denne hadde jeg visst sett før, men det tok litt tid før jeg kom på det. Romantisk film.
8. 10/1: Milk. TV-film. God film om homofiles rettighetsforkjemper Harvey Milk.
9. 12/1: Tørk aldri tårer uten hansker. TV-serie i 3 deler. Vond, vakker, øm, brutal og ærlig om unge svenske homofile menn fra aidsens "barndom". Tårene renner hos meg hvertfall. Les gjerne bøkene først også! Men serien er ganske så tro mot bøkene.
10. 18/1: Stor ståhai. Netflix. Reprise til ære for husets yngste.
11. 18/1: Mer ståhai. Netflix. Lurt...trodde dette var en oppfølger, men det var det ikke. Grei nok barnefilm da.
12. 18/1: Safe Haven. Cdon. Denne var fin, romantisk, spennende og med en tvist på slutten. Måtte jo grine litt da!
13. 24/1: Jeg er din. DVD. Fin norsk film, med ikke uvanlig manglende "happy ending".
14. 25/1: Vann til elefantene. TV-film. Denne var fin, skulle gjerne lest boken også.
15. 26/1: De utrolige. TV-film. Denne trodde jeg at jeg hadde sett, men det hadde jeg altså ikke. Likte den godt.
16. 26/1: Historien om oss. TV-film. Willis og Pfeiffer, i en film jeg ikke har fått med meg. Så ikke helt fra starten, men likte den veldig godt som romantisk film.
17. 26/1: Kongens tale. TV-film. Fin film.

Februar

18. 2/2: Livet. DVD. Standup-show med Jonas Gardell. Synes ikke denne var noe særlig morsom, selv om jeg elsker bøkene hans og show jeg har sett før. Mulig han nå er blitt for alvorlig for meg til at jeg liker hans standup?
19. 2/2: Mennesker i solen, en dommedagskomedie. DVD. Hehe, mye Gardell på meg for tiden, men dette var en morsom film, skulle nesten tro den var norsk, for den var litt typisk tragikomisk. Var jo også gode norske skuespillere da!
20. 8/2: Som du ser meg. DVD. Kritikerrost norsk film...jadda, den var langtekkelig og uten poeng igrunn!
21. 9/2: Pensionat Oscar. DVD. Gammel svensk film, Jonas Gardell som manusforfatter. Han skriver om mennesker som ikke har det helt bra og at det ikke er så bra under fasaden. Fin film i grunn.
22. 9/2: Phantom of the opera. TV-film. Flott musikk og fin film.
23. 11/2: Mordene i Fjellbacka - Havet gir, havet tar. TV-film. Grei krim.
24. 14/2: Mordene i Fjellbacka - Strandriderne. TV-film. Fortsetter i samme sjanger.
25. jan: Mordene i Fjellbacka - Venner for livet. TV-film. Hadde visst sett denne og glemt å skrive den opp. Mangler bare den siste nå som blir sent på mandag el. tirsdag neste uke.
26. 21/2: Monsteruniversitetet. Viaplay. Denne var grei nok, men Monsterbedriften var nå bedre da.
27. 22/2: Uskyld. DVD. Bra film, som har fått utrolig gode kritikker. Jeg var kanskje ikke enig i alle terningkast 6, men ville nok ha gitt den en femmer.
28. 22/2: Mission Impossible: Ghost Protocol. Blu-ray. Drivende høyt tempo, og Cruise holder fortsatt koken.

[Flubby]

Januar
xXx - Hadde ikke sett denne før nå (!) pga seriøs Vin Dieselallergi, men filmen var underholdende nok
Cloud Atlas - Fantastisk! rett og slett. Helt ulik noe annet jeg har sett før, og den seiler rett inn på Topp 10 hos meg
Elysium - Bedre på kino. Men grei nok.
Karsten og Petra blir bestevenner - Kjempesøt barnefilm, vesla elsker Karsten og Petra.
The numbers station - Ideen med radiostasjoner som sender ut kodede beskjeer til CIA-agenter er besnærende, men filmen var forutsigbar og uengasjerende.
Tony - Britisk film om en mann som er så kronisk ensom at det blir forståelig at han er seriemorder. Veldig spesiell og ubehagelig, og glimrende hovedrolle!
Echelon conspiracy - Helt grei konspirasjonsfilm om elektronisk overvåkning.
Karsten og Petra på vinterferie - Kjempefin barnefilm, mye følelser i sving hos Karsten i denne filmen.
Only god forgives - Herrejemini for en skitfilm! Pretensiøst sludder, langtekkelig og innholdstom bortsett fra blodige torturscener. Styr unna!
Just like heaven - Romantisk komedie som verken er bedre eller dårligere enn andre filmer i sjangeren. Litt søt feelgood film.

Februar
White house down - Statskupp innenfra det hvite hus? Woo-hoo! Og med Roland Emmerich i regissørstolen, så vet man at det blir fine eksplosjoner Moret meg!
2 guns - Actionfilm med vittige punchlines. Moret meg gjennom hele filmen.
Captain Phillips - Veldig bra film som på en realistisk måte tar for seg et kaprerdrama utenfor Somalia fra flere vinkler, Tom Hanks er god! Basert på en virkelig hendelse.

Mars
The double - Typisk agentfilm, hvor CIA og FBI skal samarbeide om å finne en russisk leiemorder fra den kalde krigen. Et par overraskende vendinger gjør den severdig.
Machete kills - Machete don't tweet. Uforglemmelig replikk Skikkelig exploitation-komedie, og vi gleder oss allerede til Machete kills - in space
Skyfall - Gjensyn med favoritthelten. Muligens den beste Bond-filmen gjennom tidene.

April
XXX 2 - The next level - Gjeeesp! Denne var et oppgulp av actionklisjeer. Forutsigbar og veldig kjedelig. Knappest severdig.
Frost - Søte disneyprinsesser på det jevne. Dubbingen kan ikke måle seg med "To på Rømmen", synes godt Lisa Stokke kunne snakket på dialekten sin. Vesla likte den godt.
Glassdukkene - Artig med film fra byen min. Full av logiske brister, og veldig forskjellig fra boka (som var mye bedre!). Mangler den intense creepy nerven som den kunne hatt hadde filmen vært litt lengre.
Red Scorpion - Et innlegg i den kalde krigen? Kommunistene var fryktelig onde, Dolph Lundgren viser muskler, for noen skuespiller er han ikke
The departed - Smart gangsterfilm med dobbeltspill over en lav sko.
Gåten ragnarok - Denne likte vi alle, 6 voksne mennesker, godt. Kombinasjonen eventyr og monster fungerte ypperlig. 11 års aldersgrense, men jeg syntes den var skummel.
Homefront - Tradisjonell actionfilm hvor alenepappaen med militær bakgrunn må bekjempe en kriminell bande og redde datteren sin. Helt grei underholdning.

Mai
World's End - Gjengen fra videregående samles for å drikke seg igjennom lysløypa de aldri fullførte på 90-tallet. Endestasjonen er baren World's End, greia er å komme seg dit. Hysterisk morsom!
Bullet - Danny Trejo (70 år) viser muskler (og tattisser), og slakter ned et helt narkokartell alene i denne B-filmen for å redde sitt kidnappede barnebarn. Slutten er... veldig republikansk, vår tids "Death Wish"?
Bridesmaids - Romantisk chickflick som er over gjennomsnittet bra og over gjennomsnittet morsomt for sjangeren. Sett sammen med eldstejenta.
The colony - Postapokalyptisk kannibalmakkverk av en film. Denne er så full av logiske brister at det er plagsomt, det er tydelig at manusforfatterne ikke har vært ute en vinternatt, for å si det pent.
Red - Måtte få et gjensyn med denne før vi røk på nyinnkjøpt oppfølger. Fantastisk morsom og kul film, huska plutselig hvorfor jeg syntes den var så herlig sist.
Løvenes konge - Nå er det vel å banne i kirka, men for en møkkafilm! Smekkfull av av religiøse hentydninger. 5-åringen likte den ikke nevneverdig heller.
Red 2 - Helen Mirren Det er ikke ofte oppfølgere er morsommere enn forgjengeren, men denne var det. Alle rollekarakterene er kjempegode, artig plott, spektakulær slutt. Håper på Red 3!

Juni
The wolf of Wall Street - Likte denne veldig godt. Leonardo DiCaprio gjør en veldig god rolle.
Pacific Rim - For et vanvittig teit plott! Klisjespekket kalkunfilm av ypperste sort, mora meg stort Artig med Charlie Hunnam og Ron Pearlman i samme film.
Prisoners - Intens og spennende om to små jenter som forsvinner, og hvor langt familiene deres er villige til å gå for å fådem tilbake. Velspilt, spesielt Hugh Jackman er glimrende.
Sabotage - En gruppe narkospanere opplever at en og en blir de drept, mest sannsynlig fordi de stjal penger fra et kartell. Voldelig, grafisk, men spennende hele veien!


Serier
Orange is the new black sesong 1 - Dette er en såpeserie, men passe underholdene likevel.
Sons of Anarchy sesong 1 - Woa! En av de kuleste seriene noen sinne, elsker den!
Whitechapel sesong 2 - Britisk krim på sitt beste.
Homeland sesong 1 - Jah! La vekk både Breaking Bad og SoA til fordel for denne fantastiske serien. Elsker den!
Homeland sesong 2 - Aaaaah! Må få tak i sesong 3 sporenteks! Beste spenningsserie noen gang.
Sons of Anarchy sesong 2 - Iiiiih! Så intenst spennende, hakket hvassere enn sesong 1, med en skumlere og smartere motstander i Ethan Zobelle.
House of cards sesong 1 - Åh! Ny favorittserie, Kevin Spacey er så fantastisk slu, overbærende, nedlatende og regelrett slem. Elsker!
Sherlock sesong 1 - Jeg skjønner ikke helt hypen rundt denne serien, men den er underholdende nok. Liker humoren.
House of cards sesong 2 - For en åpning! Og for en avslutning! Det blir fryktelig lenge å vente på sesong 3, det er sikkert.
Orange is the new black sesong 2 - Grei nok underholdning, men ikke stort mere enn det. Artig slutt, Rosa var den beste karakteren hele sesongen.
Sons of Anarchy sesong 3 - Deiligste såpe ever! Når det blir babykidnapping og ukjente søstre som dukker opp, da er det såpe. Men gutta er tøffe, damene også. Spennende tvers igjennom.
True detective - Måtte vente lenge på denne siden vi ikke har HBO, og den var jammen verdt å vente på! Nydelig filming, sterke rolleprestasjoner, spennende plott, fin musikk... knallbra!

[Skilpadda]

Januar:

1. Silver Linings Playbook. Vellaget og ganske vellykket romantisk drama om to ustabile personer som finner en felles mening i de delvis sammenraste livene sine. Begge er overbevisende selvdestruktive etter i kjølvannet av en livskrise, og har problemer med å oppføre seg normalt og omgås familiene sine på en alminnelig måte. Hovedpersonen går litt for lettvint over fra "real crazy" til "movie crazy", og Bradley Cooper har ikke all verdens med dybde, særlig sammenlignet med Jennifer Lawrence (som, som vanlig, er glimrende), men jeg likte det nå likevel. Jeg liker i grunnen romantiske komedier og sånt, såfremt de ikke er skikkelig dårlige eller skikkelig kvinnefiendtlige, og denne var ingen av delene.

2. Sherlock (sesong 3, 3 episoder). Lenge (lenge!) etterlengtet ny sesong, to år etter Reichenbach, og serien skuffer ikke nå heller. Tettpakkede halvannen time lange episoder nå også, og hver av dem fungerer som en nær frittstående liten film. Kjennskap til Conan Doyles historier gir, som før, mange morsomme in-jokes, men er på ingen måte nødvendig - og ofte er det forvirrende like mye som noe annet, når historien er endret eller kjente navn brukes på helt andre personer enn i bøkene. Forholdet mellom Sherlock og John står fremdeles sentralt, og Cumberbatch og Freeman stråler som alltid, med karismatisk og nyansert samspill som får frem både nærheten og frustrasjonene og endringene som to års fravær har medført. Sherlocks forhold til storebror Mycroft har fått en noe større plass enn i tidligere sesonger, noe jeg setter stor pris på for innsikten det gir i dem begge. Det er mye moro her, blant annet i Johns kjæreste Mary (spilt av Freemans RL-samboer), og til og med foreldrene til Sherlock dukker opp, i form av Cumberbatchs egne foreldre!

3. Cloudy with a Chance of Meatballs. Denne var Podens forslag, og vi likte den godt. Jeg satte nok aller mest pris på den sjarmerende animasjonen og de mange måtene den brukte, vred på og gjorde narr av genrekonvensjoner på. Elleveåringen syntes den var ganske spennende og riktig vittig, og hans første kommentar etter at filmen var slutt var den samme replikken som jeg syntes var morsomst: "'I am also a nuclear physicist.' 'Really?!?' 'No. That was a joke. I am also a comedian.'". Historien er en slags trollmannens læregutt-variant om overforbruk, sløseri og klimaødeleggelser, men den er så vittig og selvironisk at den ikke finnes moraliserende. Og så er det alltid hyggelig med nerdete hovedpersoner som finner ut at de trives bedre med å fortsette å være nerder enn ved å prøve å bli sånn som alle andre. (Men vi er begge litt spent på hva de egentlig gjør i oppfølgeren.)

4. Doctor Who (sesong 2, dvs. David Tennants første). Det er morsomt å se denne om igjen sammen med elleveåringen. Det gikk litt tregt med fremdriften en stund, fordi noen av episodene var i overkant skumle (i særdeleshet Tooth&Claw!), men nå går det bedre og raskere. Jeg legger ekstra godt merke til det "pedagogiske" nå, med dronning Victoria og William Shakespeare og ymse politiske og moralske dilemmaer som Poden enten får med seg og spør om eller som suser rett over hodet på ham. Og så er det veldig morsomt å bygge opp en større felles referanseramme og sitatmengde vi kan bruke til hverandre.

Februar:

5. The Wolf of Wall Street. Martin Scorsese pleier alltid å få mye ut av Leonardo Dicaprio, og denne gangen overgår han nesten seg selv. Det er en voldsom, bråkete, ekstrovert og vulgær film om en voldsom, bråkete, ekstrovert og vulgær hovedperson, og Dicaprio leverer en nesten utrolig overbevisende og utslitende rolletolkning. Underholdende som bare fy, og samme hvor utrolig sleske og umoralske og fullstendig grunne hovedpersonene er, så lar man seg jo more av den skamløse hedonismen og totale mangelen på respekt for lover og regler, både juridiske og moralske.

6. 12 Years a Slave. Underlig å se denne dagen etter Wolf … - de er nærmest diametralt motsatte filmer, med det eneste til felles at begge er ekstremt sentrert rundt en historisk hovedperson som selv skrev boken filmen er basert på. Dette er en uhyre sterk film, som jeg ventet, men den overrasket meg ved å være veldig, veldig stille og introspektiv i forhold til hva jeg hadde regnet med. Historien er brutal og grusom, med et enormt potensiale for raseri, men her finnes knapt spor av sinne, bare dyp, dyp, resignert tristhet. Slavene har ingen som helst mulighet til å protestere mot sin lodd i livet, og gjør det derfor heller ikke. Hovedpersonen, gripende spilt av Chiwetel Ejiofor, er ikke gjort til en anakronistisk helt, og filmen viser ikke hans medslaver noen mindre respekt enn ham. Jeg har i ettertid fascinert lest boken som filmen bygger på - den er et både rystende og imponerende historisk dokument. (Og en stund etter å ha sett filmen skrev jeg en noe lengre omtale i bloggen min.)

7. Dallas Buyers Club. Jeg har oppdaget bare de siste par årene for en drivende dyktig skuespiller Matthew McConaughey er. Han er her utrolig overbevisende som en lurvete, forsoffen håndverker og rodeocowboy som får livet snudd på hodet ved en AIDS-diagnose. Historien (basert på ekte hendelser) kunne blitt både patetisk og blaut med en dårligere regissør og mindre kompetente skuespillere, men her er nok skarpe kanter og nok ekte desperasjon under det hele til at dette ikke skjer. McConaughey overbeviser som sagt stort, med uslitelig sjarm og et inntrykk av uovervinnelig viljestyrke, men den som virkelig stråler her er Jared Leto som transseksuelle Rayon - det er noe av det beste skuespillet jeg har sett på lenge.

8. Price Check. Ganske ukjent lavbudsjettsfilm med Parker Posey i rollen som Susan, den krevende, hyperenergiske og ganske ustabile nye sjefen til hovedpersonen Peter. Jeg ser filmen omtales og markedsføres som komedie, men selv syntes jeg egentlig handlingen var såpass ubehagelig - fordi Peter, og kollegene hans, i så stor grad er prisgitt den upålitelige Susan - at den ikke fremstår som så veldig morsom for meg. Parker Posey er som alltid solid og karismatisk, og filmen er veldig godt laget på åpenbart svært lite budsjett, men den fenget meg ikke helt.

9. Doctor Who (sesong 3). Vi har virkelig fått fart på tempoet etter at vi bestemte oss for å dra til Cardiff og besøke The Doctor Who Experience i påskeferien. (16 episoder så langt i februar!) Poden er begeistret og får med seg nesten uventet mye av humoren, også den litt subtile, og selv synes jeg det er kjempestas å se alt sammen om igjen. Shakespeare, den hjerteskjærende historien om skolelærer John Smith, Weeping Angels, gjensyn med captain Jack, og ikke minst The Master! En morsom ting ved gjensynet er det dessuten at man får med seg alle de små hintene om ting som skal komme. (Mr. Saxon ble for eksempel nevnt i sesongens aller første episode.)

10. The Lego Movie. Vittig, vellaget og riktig spennende animasjonsfilm som var langt bedre enn man kunne trodd den skulle være. Den minner både om Iron Giant og Wreck-It Ralph, men overraskende nok var det klare glimt av The Matrix også, i grunnhistorien. Festlig stjernespekket castliste, med blant andre Morgan Freeman som magisk mentor og Will Ferrell som den overbevisende skurken Lord Business - og aller morsomst var nesten den ørlille Star Wars-cameoen, der både Lando og C-3PO ble spilt av originalskuespillerne.

11. Mean Girls. Jeg er usikker på hvorfor vi ikke har sett denne før, og med alle sitatene som fyller opp alle hjørner av nettet, hadde jeg i grunnen fått med meg store deler av dialogen allerede! Det er lett å se hvorfor den har fått den posisjonen den har; selv om den ikke er en veldig god film, er den enormt siterbar. Litt vittig og litt trist å se Lindsey Lohan da hun var innbegrepet av søt og snill pike, og så synes jeg det er åpenbart at Amanda Seyfried (velkjent for alle Veronica Mars-fans som Lily Kane) er den beste skuespilleren av hele gjengen.

12. The Counselor. Michael Fassbender er solid som tittelrollefiguren i denne Ridley Scott-filmen, og det er en drøss med andre gode skuespillere som gjør utmerket arbeid, men jeg ble ikke overbevist av helheten. Det er mye bra her, mange flotte scener og godt spill, men jeg synes filmen er overtydelig i brutaliteten (ved å for eksempel la alt for mange ting bli først grundig fortalt verbalt og så vist i grusom detalj filmatisk senere i filmen) i tillegg til for vag når det gjelder den overordnede handlingen og motivasjonen til de ulike personene. Jeg er rett og slett usikker på hva den egentlig handler om. Men ubehagelig var den absolutt, det er jo alltids noe.

13. Banshee (sesong 1). Vi kan jo ikke bare se gode serie, kan vi vel? Da har vi jo ikke noe å sammenligne med! Banshee minner mest av alt om en 80-talls-rett-på-video-sleazefilm, fylt med parodisk overbrutal vold, ubegrunnet nakenhet, den ene superskurken mer beinhard og pompøs enn den andre, nok klisjepregede plot-ideer til å fylle minst fem serier, og en hovedperson som mest av alt lider under å ikke være Raylan Givens. Samtidig er her mengder production value i form av kompetent filming, klipping, kulisser og lys, skuespillerne er ikke helt halvgærne, og underholdende er det jo definitivt. Men å se denne parallelt med både Justified og fantastiske, nye True Detective er antagelig det slemmeste man kan gjøre mot den. Sesongen slutter på noe mer skikkelig vis enn man kunne fryktet underveis, men jeg tviler på at vi kommer til å se neste sesong. (Selv om vi da ikke får se mer til vidunderlig sarkastiske superhacker/frisør Job.)

14. Her. Aldeles fantastisk film med Joaquin Phoenix i hovedrollen, sammen med stemmen til Scarlett Johansson. Nydelig, intelligent og rørende om manglende kommunikasjon, nærhet og menneskelig ensomhet i relativt nær fremtid, med mange mulige tangenter og tolkningsmuligheter. Men jeg har vel aldri sett en film som i så stor grad har blitt forstyrret og tidvis mer eller mindre ødelagt av tekstingen. Jeg håper det ikke er lenge til den blir tilgjengelig for hjemmevisning

[Mirasol]

Har ikke sett noen tråd for det nye året enda, så jeg starter herved ballet:

1. 1/1: Frost. Kino. Fin familiefilm som vi koste oss med alle sammen.
2. 1/1: Alene hjemme 4. TV-film. Den dårligste av de fire filmene. Bare for å skumme fløten, med bare nye og dårlige skuespillere som liksom skal fylle rollene til originalene. Ikke bra.
3. 1/1: Super Mario Bros. TV-film. Så denne sammen med tolvåringen. Vi var enige om at den ikke var verdt å se, men så den ferdig allikevel av prinsipp.
4. 3/1: Hjelp, vi er i filmbransjen. TV-film. Denne var rett og slett dårlig!
5. 4/1: Super Buddies. Viaplay. Nå er kanskje konseptet med søte valper dratt ut litt for langt.
6. 4/1: Black Swan. TV-film. Bra film, god dansing, men litt forstyrret, ja?
7. 5/1: En shopoholikers bekjennelse. TV-film. Denne hadde jeg visst sett før, men det tok litt tid før jeg kom på det. Romantisk film.
8. 10/1: Milk. TV-film. God film om homofiles rettighetsforkjemper Harvey Milk.
9. 12/1: Tørk aldri tårer uten hansker. TV-serie i 3 deler. Vond, vakker, øm, brutal og ærlig om unge svenske homofile menn fra aidsens "barndom". Tårene renner hos meg hvertfall. Les gjerne bøkene først også! Men serien er ganske så tro mot bøkene.
10. 18/1: Stor ståhai. Netflix. Reprise til ære for husets yngste.
11. 18/1: Mer ståhai. Netflix. Lurt...trodde dette var en oppfølger, men det var det ikke. Grei nok barnefilm da.
12. 18/1: Safe Haven. Cdon. Denne var fin, romantisk, spennende og med en tvist på slutten. Måtte jo grine litt da!
13. 24/1: Jeg er din. DVD. Fin norsk film, med ikke uvanlig manglende "happy ending".
14. 25/1: Vann til elefantene. TV-film. Denne var fin, skulle gjerne lest boken også.
15. 26/1: De utrolige. TV-film. Denne trodde jeg at jeg hadde sett, men det hadde jeg altså ikke. Likte den godt.
16. 26/1: Historien om oss. TV-film. Willis og Pfeiffer, i en film jeg ikke har fått med meg. Så ikke helt fra starten, men likte den veldig godt som romantisk film.
17. 26/1: Kongens tale. TV-film. Fin film.

Februar

18. 2/2: Livet. DVD. Standup-show med Jonas Gardell. Synes ikke denne var noe særlig morsom, selv om jeg elsker bøkene hans og show jeg har sett før. Mulig han nå er blitt for alvorlig for meg til at jeg liker hans standup?
19. 2/2: Mennesker i solen, en dommedagskomedie. DVD. Hehe, mye Gardell på meg for tiden, men dette var en morsom film, skulle nesten tro den var norsk, for den var litt typisk tragikomisk. Var jo også gode norske skuespillere da!
20. 8/2: Som du ser meg. DVD. Kritikerrost norsk film...jadda, den var langtekkelig og uten poeng igrunn!
21. 9/2: Pensionat Oscar. DVD. Gammel svensk film, Jonas Gardell som manusforfatter. Han skriver om mennesker som ikke har det helt bra og at det ikke er så bra under fasaden. Fin film i grunn.
22. 9/2: Phantom of the opera. TV-film. Flott musikk og fin film.
23. 11/2: Mordene i Fjellbacka - Havet gir, havet tar. TV-film. Grei krim.
24. 14/2: Mordene i Fjellbacka - Strandriderne. TV-film. Fortsetter i samme sjanger.
25. jan: Mordene i Fjellbacka - Venner for livet. TV-film. Hadde visst sett denne og glemt å skrive den opp. Mangler bare den siste nå som blir sent på mandag el. tirsdag neste uke.
26. 21/2: Monsteruniversitetet. Viaplay. Denne var grei nok, men Monsterbedriften var nå bedre da.
27. 22/2: Uskyld. DVD. Bra film, som har fått utrolig gode kritikker. Jeg var kanskje ikke enig i alle terningkast 6, men ville nok ha gitt den en femmer.
28. 22/2: Mission Impossible: Ghost Protocol. Blu-ray. Drivende høyt tempo, og Cruise holder fortsatt koken.
29. 23/2: Greenberg. DVD. Litt mer alvorlig enn vanlig fra Ben Stiller, men en ok film.
30. 23/2: Case 39. DVD. Denne var ond og creepy og rett og slett akkurat så skummel som en god grøsser skal være.

[Mirasol]

Har ikke sett noen tråd for det nye året enda, så jeg starter herved ballet:

1. 1/1: Frost. Kino. Fin familiefilm som vi koste oss med alle sammen.
2. 1/1: Alene hjemme 4. TV-film. Den dårligste av de fire filmene. Bare for å skumme fløten, med bare nye og dårlige skuespillere som liksom skal fylle rollene til originalene. Ikke bra.
3. 1/1: Super Mario Bros. TV-film. Så denne sammen med tolvåringen. Vi var enige om at den ikke var verdt å se, men så den ferdig allikevel av prinsipp.
4. 3/1: Hjelp, vi er i filmbransjen. TV-film. Denne var rett og slett dårlig!
5. 4/1: Super Buddies. Viaplay. Nå er kanskje konseptet med søte valper dratt ut litt for langt.
6. 4/1: Black Swan. TV-film. Bra film, god dansing, men litt forstyrret, ja?
7. 5/1: En shopoholikers bekjennelse. TV-film. Denne hadde jeg visst sett før, men det tok litt tid før jeg kom på det. Romantisk film.
8. 10/1: Milk. TV-film. God film om homofiles rettighetsforkjemper Harvey Milk.
9. 12/1: Tørk aldri tårer uten hansker. TV-serie i 3 deler. Vond, vakker, øm, brutal og ærlig om unge svenske homofile menn fra aidsens "barndom". Tårene renner hos meg hvertfall. Les gjerne bøkene først også! Men serien er ganske så tro mot bøkene.
10. 18/1: Stor ståhai. Netflix. Reprise til ære for husets yngste.
11. 18/1: Mer ståhai. Netflix. Lurt...trodde dette var en oppfølger, men det var det ikke. Grei nok barnefilm da.
12. 18/1: Safe Haven. Cdon. Denne var fin, romantisk, spennende og med en tvist på slutten. Måtte jo grine litt da!
13. 24/1: Jeg er din. DVD. Fin norsk film, med ikke uvanlig manglende "happy ending".
14. 25/1: Vann til elefantene. TV-film. Denne var fin, skulle gjerne lest boken også.
15. 26/1: De utrolige. TV-film. Denne trodde jeg at jeg hadde sett, men det hadde jeg altså ikke. Likte den godt.
16. 26/1: Historien om oss. TV-film. Willis og Pfeiffer, i en film jeg ikke har fått med meg. Så ikke helt fra starten, men likte den veldig godt som romantisk film.
17. 26/1: Kongens tale. TV-film. Fin film.

Februar

18. 2/2: Livet. DVD. Standup-show med Jonas Gardell. Synes ikke denne var noe særlig morsom, selv om jeg elsker bøkene hans og show jeg har sett før. Mulig han nå er blitt for alvorlig for meg til at jeg liker hans standup?
19. 2/2: Mennesker i solen, en dommedagskomedie. DVD. Hehe, mye Gardell på meg for tiden, men dette var en morsom film, skulle nesten tro den var norsk, for den var litt typisk tragikomisk. Var jo også gode norske skuespillere da!
20. 8/2: Som du ser meg. DVD. Kritikerrost norsk film...jadda, den var langtekkelig og uten poeng igrunn!
21. 9/2: Pensionat Oscar. DVD. Gammel svensk film, Jonas Gardell som manusforfatter. Han skriver om mennesker som ikke har det helt bra og at det ikke er så bra under fasaden. Fin film i grunn.
22. 9/2: Phantom of the opera. TV-film. Flott musikk og fin film.
23. 11/2: Mordene i Fjellbacka - Havet gir, havet tar. TV-film. Grei krim.
24. 14/2: Mordene i Fjellbacka - Strandriderne. TV-film. Fortsetter i samme sjanger.
25. jan: Mordene i Fjellbacka - Venner for livet. TV-film. Hadde visst sett denne og glemt å skrive den opp. Mangler bare den siste nå som blir sent på mandag el. tirsdag neste uke.
26. 21/2: Monsteruniversitetet. Viaplay. Denne var grei nok, men Monsterbedriften var nå bedre da.
27. 22/2: Uskyld. DVD. Bra film, som har fått utrolig gode kritikker. Jeg var kanskje ikke enig i alle terningkast 6, men ville nok ha gitt den en femmer.
28. 22/2: Mission Impossible: Ghost Protocol. Blu-ray. Drivende høyt tempo, og Cruise holder fortsatt koken.
29. 23/2: Greenberg. DVD. Litt mer alvorlig enn vanlig fra Ben Stiller, men en ok film.
30. 23/2: Case 39. DVD. Denne var ond og creepy og rett og slett akkurat så skummel som en god grøsser skal være.
31. 26/2: Mordene i Fjellbacka - Lysets dronning. Nå har jeg fått sett alle. Denne var av de bedre.

[Divine]

Januar:
1. The Secret Life of Walter Mitty. Jeg kjente bare historien som en døll novelle fra Selected Short Stories på videregående, men elleveåringen ville så gjerne se den, at jeg ble motvillig med. Men filmen var båre søt og morsom. Og visuelt fantastisk. Og Ben Stiller passet godt i rollen.

2. The Hunger Games - Catching Fire. Bygd opp på nøyaktig samme måte som enern, men "bigger and better". Spennende med uvissheten om hvem som var på hvem sin side. Jeg kommer nok til å se treeren når den kommer.

3. The Hurt Locker. Jeg liker egentlig ikke krigsfilmer i større grad, men denne var ikke kvalmende episk på noe vis, men mer dogmeaktig og "gritty". En overbevisende film som virkelig klarer å gjøre angsten og spenningen til noe man som publikum nærmest kan ta og føle på.

4. Mor og sønn. Romania er virkelig en fjern verden. Eller er det det? Ville en norsk film om nyrike, egosentriske halvgamlinger vært stort annerledes? Mye tungt gull og tung røyking, nye penger, klamrende mødre, korrupsjon og oss versus dem. Men likevel ikke bare dyster. Den svarte humoren er ikke langt unna. Anbefales!

5. Fringe - sesong 5. Fringe var lenge ufattelig holde pusten-spennende. Så i sesong 4 begynte den å hangle litt og starten på sesong 5 var virkelig ikke noe å rope hurra over. Men den tok seg opp og klarte (i motsetning til Lost der J.J. Abrams dreit seg ut på slutten) å samle trådene til en viss grad på slutten.

6. Fortiden. Fra regissøren bak "Nadir og Simin - et brudd", som jeg syntes var aldeles fantastisk. "Fortiden" gikk ikke under huden på meg i like stor grad. Den var litt for lang og litt mer "ordinær", men det betyr ikke at filmen var dårlig. Langt i fra. Alle skuespillerne gjør en strålende jobb, og virker svært overbevisende, også barna. Stemningen er ubehagelig, jeg satt med en følelse av "impending doom" hele tiden, men filmen bikket aldri over i det overdrevne.

7. Bridget Jones' Diary. Denne kan jeg vel snart utenat. Fortsatt morsom. Og Hugh Grant er så sleazy at det er en fryd.

Februar:
8. Kule kidz gråter ikke. Jeg så den sammen elleveåringen og vi gråt begge to. Jeg hadde ingen forventninger til filmen, så jeg ble positivt overrasket over hvor velspilt den var og hvordan den ikke underestimerer barn som publikum.

9. Groundhog day. Denne så vi "selvsagt" på Groundhog Day, mest for at elleveåringen skulle få se den. Morsom og søt, men likevel med ganske mye svart humor. Og finnes det en mer irriterende rollefigur enn Ned Ryerson?

10. Inside Llewyn Davis. Den nyeste Cohen-filmen. Litt vanskelig å si hva poenget med den var, eller om den skal være morsom eller alvorlig (begge deler, vil jeg anta), men det er egentlig uvesentlig. Jeg likte den veldig godt, både musikken, handlingen, dialogene og settingen. Anbefales.

11. Mad Men, sesong 6. Jeg lar meg stadig fascinere av hvor moderne jeg synes 1968 er sammenlignet med 1957 (eller hva det nå var da handlingen startet). Av og til glemmer jeg at det er "gamledager", helt det skjer et eller annet som gjør det soleklart at dette er lenge siden. Jeg har begynt å like folk jeg ikke likte før: Megan, Peter, Roger Sterling, mens min store helt Don, som jeg trodde alltid ville lande på beina, har rotet seg inn i et nett jeg ikke vet om han vil komme seg ut av. Jeg venter spent på fortsettelsen.

12. The Wedding Singer. Gjensyn. Ingen stor film, men morsom nok til at vi gjerne ville se den sammen med elleveåringen. George er jo verdt hele filmen alene.

13. Breaking Bad - sesong 1. Mye hype rundt denne, så jeg var litt skeptisk i starten. Men Walt er jo så ufattelig lett å like, og etter hvert tok storyen seg opp også.