Barnefilmer og språkbruk

[HP]

Vi forandrer også på eventyrene; både Asbjørnsen&Moe og bibelfortellinger. Død og fordervelse kommer han til å oppleve nok av senere i livet.

Ellers er jeg helt enig med Clubby i at der er mye dårlig språk i barnefilmer. Spesiellt de som er oversatt fra engelsk. Jeg ser ofte orginalversjonen også, og det er ikke sjelden jeg sitter igjen med et helt annet inntrykk enn jeg fikk av den norske. Det går spesiellt på språklige forenklinger. Engelsk kan være mye mer nyansert og underfundig formulert, på Norsk blir det liksom i klar tekst.

[Tevanga]

Unger er jo så forskjellige. Min 7 åring har elsket dinosaurer fra han var 3 år. Da mener jeg ikke snille filmer som Lillefotfilmene, men derimot filmer som den BBC serien som gikk på NRK om "Dinosaurene vender tilbake" Den var temmelig realistisk. Han har sett den gjentatte ganger på dvd. Han har også sett et par av Jurassic Park filmene uten å bli det minste redd. Han har til dags dato aldri hatt mareritt over noe han har sett på film. Han vet at dinosaurer ikke finnes. Vi har lest masse faktabøker om dinosaurer så han kan så mye om emnet at det ikke er skremmende for ham.
Ville aldri latt ham få se Ringenes herre eller Harry Potter filmene. Jeg tror ikke han ville bli redd, men det er ikke filmer for en 7 åring etter min mening. Han ville ikke ha forstått noe særlig av dem.
Folkeeventyrene bryr han seg fint lite om. De skremmer ham i hverfall ikke. Den eneste han har vært litt redd for er kaptein Sabeltann. Han blånektet å se ham da vi var i Dyreparken i Kr. Sand.
Det at grensene flyttes oppdaget jeg et eksempel på her om dagen. Min datter på 4 år ville se Disneys tegnefilm " Skjønnheten og Udyret" som kom ut i 1991. Den hadde 10 årsgrense. Ringenes herre hadde vel 11 årsgrense. De to filmene kan ikke akkurat sammenlignes når det gjelder å være skumle.

En må vel se ungene litt an. Noen tåler mer enn andre. Jeg var livredd Pompel og Pilt og mr. Nelson da jeg var liten. Mine barn hadde ikke forstått hva som var så skummelt med de. TV-mediet har nok gjort barn litt mere hardhudet i dag enn det jeg var.
Ellers er jeg enig i at oversettelsene mange ganger er ganske fantasiløse. Det burde vært mulig å moderere språket utfra hvilken målgruppe filmen har.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Tevanga, her.

Unger er jo så forskjellige. Min 7 åring har elsket dinosaurer fra han var 3 år. Da mener jeg ikke snille filmer som Lillefotfilmene, men derimot filmer som den BBC serien som gikk på NRK om "Dinosaurene vender tilbake" Den var temmelig realistisk. Han har sett den gjentatte ganger på dvd.

.. men det er vel ikke så mye stygg språkbruk i denne serien vel? Ord og uttrykk som "Knuse deg.... Nå skal vi sloss... Klare til angrep!! Nå skal du dø!" etc (sitat Clubby)? Problemet var jo språkbruken og kvaliteten, ikke at det var skummelt. Dette er jo serier og filmer med ganske godt kvalitet synes jeg, og kan ikke sammenlignes med de grelle tegnefilmene som Clubby kritiserer. Det er jo noe helt annet å faktisk se dyr som dreper i naturen (eller dinosaurer i en dokumentar) enn tegnefilmer med superhelter som man skal se opp til, der slåssing og dreping er tøft, og ordene drepe og knuse gjentas til stadighet.

(eller var det ikke svar på Clubbys innlegg kansje )