Lønnsoppgjøret 2023

[Røverdatter]

Altså, de norske husholdningene har over mange år bygget seg opp med høyt forbruk på ting man strengt tatt kan unnvære, og som man i Covid måtte unnvære.

Det at det og er en stor andel husholdninger som ikke har økonomiske muskler til slikt forbruk er selvsagt en del av bildet, men det er da ikke å miste gangsyn om man hevder at kjøpelunsj og kaffe er en del av hverdagsforbruket for mange norske borgere.

[Skilpadda]

Nå beveger jeg meg godt ut av det egentlige temaet her, men akkurat dette med kategorisering av økonomisk nivå er noe jeg gikk og tenkte på her om dagen; hva er det man egentlig legger i ordet «rik», liksom? Det er jo på ingen måte noe entydig begrep, og det er dessuten vanskelig å sammenligne direkte hvis man snakker om folk i helt ulike situasjoner.

Man kan sette opp kategorier ut fra samlet husstandsinntekt, så klart, men de virkelig rike har jo gjerne ikke lønnsinntekt og er sånn sett vanskelige å plassere. Hvor mye slækk man har i hverdagsøkonomien har å gjøre med hvor høye faste utgifter man har i forhold til inntekt og følger ikke direkte av hvor mye man tjener. (Og hvis man eier en mindre bedrift, så er jo på ingen måte verdien av denne penger man faktisk kan bruke, så det er ikke nødvendigvis rimelig å kalle denne verdien for personlig formue i en slik kategorisering.)

Jeg husker godt en FP-diskusjon for mange år siden om det med å unne seg kjøpekaffe og en og annen helgetur kontra det å oppgradere til større/dyrere bolig. Det skal veldig mye kaffe og temmelig mange hotellweekender til for å dekke opp de millionene som skal til for å øke fra, si, en middels treroms til femroms i Oslo. Så hvis man kunne hatt råd til litt større bolig, men ikke velger å prioritere det, kan man ha ganske mye større tant-og-fjas-budsjett (som mannen min kaller det) enn folk som tjener vesentlig mer, men har bundet opp midlene sine i fast eiendom. Og dermed fremstår man kanskje som rikere for folk som bare ser på fritidsaktivitetene og ikke har anelse om ligningsverdier.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg husker godt en FP-diskusjon for mange år siden om det med å unne seg kjøpekaffe og en og annen helgetur kontra det å oppgradere til større/dyrere bolig. Det skal veldig mye kaffe og temmelig mange hotellweekender til for å dekke opp de millionene som skal til for å øke fra, si, en middels treroms til femroms i Oslo. Så hvis man kunne hatt råd til litt større bolig, men ikke velger å prioritere det, kan man ha ganske mye større tant-og-fjas-budsjett (som mannen min kaller det) enn folk som tjener vesentlig mer, men har bundet opp midlene sine i fast eiendom. Og dermed fremstår man kanskje som rikere for folk som bare ser på fritidsaktivitetene og ikke har anelse om ligningsverdier.

Haha! Jeg satt akkurat og tenkte på dette selv, for det var nemlig jeg som var i den situasjonen. For veldig mange år siden fikk jeg nemlig slengt i trynet her inne at siden jeg hadde fortalt at jeg av og til drakk kjøpelatte, så var det ikke rart at jeg ikke hadde råd til større bolig. Det satt i meg leeenge, og så nevnte jeg det igjen for noen år siden, og da var det vel Polyanna (var det ikke?) som regnet ut nøyaktig hvor mye kjøpelatte jeg måtte ha drukket for at det skulle ha hatt noen betydning. Nå husker jeg ikke tallene, men det var i alle fall slike latterlige mengder at jeg ble helt fnisete.

[Lyppa]

Jeg sparte ganske mye under pandemien. Jeg har ikke mye penger eller interesse for "luksus", men jeg gikk for eksempel ikke på andre butikker enn matbutikkene. Sluttet helt å kjøpe klær og andre ting. Jeg ble også mye bedre på å planlegge handlingen og handlet sjeldent. For oss utgjorde det en ganske stor forskjell. Drivstoffutgiftene gikk også ned pga mindre kjøring. Ikke dro vi på ferier heller.

[Lille meg]

Kan vi forsøke å dra dette tilbake til lønnsoppgjøret?

Hvem er det som har lekket 5,2 % til pressen, tror dere? Er det en bevisst lekkasje?

[Pøblis]

Jepp, det er jeg sikker på at det er. Og jeg tippser det er arbeidsgiver.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Pøblis, her.

Jepp, det er jeg sikker på at det er. Og jeg tippser det er arbeidsgiver.

Litt sånn "SE! De syns 5,2 % lønnsøkning er alt for lite! Utakknemlige, er de!" Jeg håper alle (også utenfor FP) nå har fått med seg at en lønnsramme på 5,2 % slett ikke betyr at alle får 5,2 %. Tvert om betyr det vel fort at mange lavtlønte, og da ofte kvinner, vanligvis får mindre.

[Galathea]

Takk for at du tok diskusjonen tilbake til tema. Tror det er NHO som lekket ja.

Store deler av næringslivet går så det griner, og de på toppen har bevilget seg høye bonuser og lederlønninger, faktisk i den grad at NHO-Almlid selv innrømmet at dette forsuret starten på forhandlingene. De SKAL dele med arbeidstakerne generelt, og de lavtlønte spesielt!

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Kan vi forsøke å dra dette tilbake til lønnsoppgjøret?

Hvem er det som har lekket 5,2 % til pressen, tror dere? Er det en bevisst lekkasje?

Jeg er ganske sikker på at begge sider har lekket her, og at de har pekt på hverandre som begrunnelse. I mitt hode har det skjedd på følgende måte:

LO: De tilbyr lekepenger!!! (Ikke lekkasje, men et medieutspill)
NHO: Lekepenger?! Kaller de et tilbud på 5,2 % lekepenger??? (Første lekkasje)
LO: De kan ikke komme her å påstå at det er 5,2 % prosent som er det de reelt har tilbudt, bare se her: *viser frem splitten* (Andre lekkasje)

Bare så det er sagt, så betyr det at begge sider har brutt taushetsplikten. Og det er de nok smertelig klar over nå.

Jeg har forresten lest et sted at NHO mente at "lekepenge-utspillet" fra LO var en lekkasje, og at det var grunnlag for å fortelle hva prosenten som ble tilbudt faktisk var. Og ellers så er jeg enig med LO. Det er behov for å låse en mye større andel av potten i sentrale tillegg, for at det skal være spiselig for de som nå har minst, siden de neppe klarer å få ut en krone mer på lokale forhandlinger.

[Neket]

Kan noen forklare for en dummy hvordan lokale tillegg fungerer? Er det sånn at bedriften må gi 5.2% av total lønnskostnad? Så hvis en som tjener ti millioner får fem prosent blir det lite igjen til de som tjener 300000? Man skulle jo tro at det var en bedre måte å gjøre det på, så de som tjener ti mill kan få lite eller ingenting, og de som tjener minst kan få mer, gjerne mer enn 5,2? Eller er det noe jeg ikke skjønner?

[tink]

Først: takk for at dere tok diskusjonen om luksus tilbake til lav, normal og høy lønn.
Så: tilbake til lønnsoppgjøret:

Som organisert lønnsmottaker et stykke unna frontfaget (og gift med en av samme type), så setter jeg pris på at frontfaget er høyt, slik at det finnes smuler igjen til oss andre som av ulike grunner skal ligge under frontfaget. Kjenner ikke detaljene i frontfaget, men for egen del (HUK-området) så har deler av lønnstillegget til i fjor blitt gitt som generelle tillegg, det kan for eksempel være: Prosent av lønn til de over et visst lønnsnivå og et kronetillegg til de under samme nivå. Kronetillegg vil gi høyere prosentvis tillegg til de lavest lønte. Alle får!

I tillegg vil det være en sum/prosentvis av lønnsmasse som skal gis i lokale tillegg:
For eksempel 2 % av bedriftens lønnsmasse blant de som skal forhandles for skal fordeles etter lokale forhandlinger. Da kan bedriften og de ansatte/tillitsvalgte diskutere premisser for lønnsøkning og kan velge å prioritere enkelte grupper, eller belønne en særlig type innsats. Her kan noen få mer enn andre, enkelte kan risikere å aldri få lønnstillegg i lokale forhandlinger.

[Gaia]

Så vidt jeg har skjønt så er dette det siste som lå på bordet da det ble brudd:

Et sentralt tillegg til alle på 1,9 prosent - dette kommer alle til gode, og det er dette tillegget LO ønsker skal være større.

Overheng på lønnstillegget som ble gitt i fjor på 1,4 prosent - Så vidt jeg har skjønt, så er dette ikke noe man forhandler om, det er allerede bergenet av Teknisk beregningsutvalg, for alle inntektsområdene. Overheng er den såkalte "restverdien" av fjorårets lønnstillegg, og ligger innbakt i lønnen allerede. Det er en gjennomsnittsberegning av forskjellen mellom gjennomsnittslønnen for hele det forutgående året og gjennomsnittslønnen ved utgangen av året. At dette trekkes fra det totale oppgjøret er noe av grunnen til at enkelte lønnsgrupper blir hengende etter, fordi deres overheng i realiteten er mindre enn det som er beregnet som gjennomsnitt.

Lokalt lønnstillegg på 1,9 prosent - dette forhandles lokalt. De bedriftene som er tilknyttet den hovedtariffavtalen som nå forhandles har forpliktet seg til å sette av en andel av egen lønnsmasse som tilsvarer denne prosenten til lokale forhandlinger. Så vidt jeg vet er det litt forskjellig fra tariffområde til tariffområde hva som regnes som lønnsmasse. I statlig sektor inngår lederlønningene, til ledere som er medlemmer i den aktuelle fagforeningen, som en del av lønnsmassen. Så vidt jeg har skjønt gjør de ofte ikke det i privat sektor (evt er det fordi lederne ikke er medlemmer i den aktuelle fagoforeningen). Det er da lønninger tilhørende den aktuelle tariffavtalen som er utgangspunktet. Så forhandles det lokalt om hvordan denne potten skal fordeles på de enkelte medlemmene. Noe som i verste fall. kan bety at én person får alt, mens de resterende ikke får noe. Det er ikke streikerett på lokale lønnsoppgjør.

[Fersken]

5,2 % er den totale rammen, altså hva samlet lønnsøkning blir når alt blir regnet sammen.

Dette er delt i alle fall i 3 deler.

1. Sentrale tillegg - det alle får uansett - på 1,9 %. Dette kan variere om det er kronetillegg eller rene prosent.
2. Overheng/glidning.
   Dette er litt kronglete. Det er deler av rammen (eller potten om du vil) som kommer av oppgjøret i fjor som har fått virkning i år. I tillegg er det alle de forhandlede økningene og lønnsjusteringen som går eller i året. F.eks ekstra lønn på grunn av ferdig etterutdanning/kurs eller på grunn av nye oppgaver.
3. Lokale tillegg
   Det er dette som er ankepunktet. Det er her det blir store forskjeller både innad i en bedrift og fra bedrift til bedrift eller bransje til bransje. Noen gir rett og slett ikke noen lokale tillegg, dette er typisk i de yrkene som er lavest lønnet. Og det kan være at den lokale potten blir spist opp av lønnstillegg til de med høyest lønn. For det er ikke slik at snittet skal være 1,9 % til slutt, men at potten man skal fordele er 1,9 % av en lønnsmasse ved beregningstidspunktet (f.eks 1. mai).

[Galathea]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Overheng på lønnstillegget som ble gitt i fjor på 1,4 prosent - Så vidt jeg har skjønt, så er dette ikke noe man forhandler om, det er allerede bergenet av Teknisk beregningsutvalg, for alle inntektsområdene. Overheng er den såkalte "restverdien" av fjorårets lønnstillegg, og ligger innbakt i lønnen allerede. Det er en gjennomsnittsberegning av forskjellen mellom gjennomsnittslønnen for hele det forutgående året og gjennomsnittslønnen ved utgangen av året. At dette trekkes fra det totale oppgjøret er noe av grunnen til at enkelte lønnsgrupper blir hengende etter, fordi deres overheng i realiteten er mindre enn det som er beregnet som gjennomsnitt.

Det med overheng er vanskelig. Er det slik at bonuser også er med her? Bonuser gitt til noen få i enkelte bransjer trekker jo opp snittet på lønnsveksten i fjor, og om bonus er tatt med i denne 1,4 % så betyr det at alle som IKKE har fått bonus eller annen lønnsøkning etter lønnsoppgjøret allerede har mista 1,4 % av 5,2-prosenten?

[Neket]

Så de 1,4% får man ikke uansett? Fordi man mener det allerede er gitt? Det skjønte jeg ikke helt - at man f eks får høyere lønn fordi man øker kompetansen bør vel ikke være en del av det vanlige lønnsoppgjøret?

Skjønner ingenting av dette merker jeg. Sikkert derfor jeg aldri får masse penger i lønnsøkning. Neida. Joda.

Og det med bonus - mannen fikk for eksempel 12% bonus i fjor - det må jo dra opp snittet veldig? Tror de fleste (alle?) i bedriften hans fikk det samme. Jeg har ikke bonus i min kontakt, så jeg får jo ingenting.

[Gaia]

Overheng er vanskelig, ja. Det beregnes forskjellig fra område til område. Hvis noen har lyst til å nerde litt kan TBUs rapport leses her.

Jeg er vant til å måtte forholde meg til TBUs ferdige utregnede overheng, men jeg ser at de operer med et overheng på 1,7 prosent for industrien under NHO-området (som jeg antar er frontfaget). Samlet overheng ligger mellom 1,0 til 2,2 prosent. Det som beregnes som overheng får man uansett ikke.

[Galathea]

Opprinnelig lagt inn av Neket, her.

Så de 1,4% får man ikke uansett? Fordi man mener det allerede er gitt? Det skjønte jeg ikke helt - at man f eks får høyere lønn fordi man øker kompetansen bør vel ikke være en del av det vanlige lønnsoppgjøret?

Skjønner ingenting av dette merker jeg. Sikkert derfor jeg aldri får masse penger i lønnsøkning. Neida. Joda.

Og det med bonus - mannen fikk for eksempel 12% bonus i fjor - det må jo dra opp snittet veldig? Tror de fleste (alle?) i bedriften hans fikk det samme. Jeg har ikke bonus i min kontakt, så jeg får jo ingenting.

Bonuser i enkelte bransjer (f.eks kraftbransjen og oljebransjen) trekker opp snittet for lønnsøkning i 2022 veldig ja, men vet ikke om de er holdt utenfor i tallene til teknisk beregningsutvalg og om de inngår, noen som vet?

[Muskat]

Hvis de sentrale tilleggene på 1,9 prosent gjelder fra 1. mai, så får det en 8-måneders effekt i år. Altså de 1,9 prosentene er ikke 1,9 prosent tillegg på din lønn, men bedriftens kostnad for i år. Tillegg i lønn vil være 2,85 prosent (12 måneders effekt av tillegget), hvor da 1,9 gjelder for i år, mens de resterende 0,95 prosent er med som overheng til neste år. Så er det selvsagt ikke alle som får 2,85 prosent lønnstillegg, noen får mer og noen får mindre alt etter hvilke grupper som prioriteres, men i sum utgjør det 2,85 prosent av den totale lønnsmassen.

Hvis en for eksempel går opp 12 000 kr i lønn 1.mai vil du få utbetalt 8 000 kroner av disse i år, og det er disse 8 000 som er kostnaden for arbeidsgiver i år, mens de resterende 4000 vil du få utbetalt til neste år, og de blir da en kostnad for arbeidsgiver til neste år og vil være med som et overheng på neste års lønnsoppgjør. Sånn litt forenklet.

Bonuser og sånt vil kunne fanges opp gjennom glidningen, men det er mulig det holdes utenfor, det avhenger vel av hva som er avtalt. Glidning er jo bare forskjellen mellom avtalt lønnsvekst og den faktiske lønnsveksten.