Marikken - på norsk, og annen lite politisk korrekthet

[celebelen]

Trusler om å banke hverandre kom uten hjelp av Lindgren i Villes venninnegjeng. Hva treåringer får seg til å si...

Vi har ikke introdusert Ville for disney-channel og lignende kanaler, selv om vi har en eller to i kanalpakken vår. Det handler ikke om hva som sendes og ikke sendes (selv om jeg sikkert hadde fått fnatt av enkelte serier), men om at hun generelt ser lite på tv og at vi ikke har noe behov for å "utvide tilbudet". Tidligere så hun på dvd i stedet for barne-tv, nå finner hun fram på netflix eller youtube de gangene hun vil (og får) se på film.

[My]

Opprinnelig lagt inn av IzziCreo, her.

Som jeg nevnte i mitt første innlegg så synes jeg det handler mye om alder på barna. Vi er verken religiøse eller pripne, så vi henger oss sjelden opp i slikt. Vold er en annen sak. Med det er vi strenge. Vi har hatt en generell regel om serier som løser problemer med vold (også tegneserier) ikke har vært på sendeskjemaet her i huset da de var små (sikkert frem til de var 7-8 år tenker jeg). Vi snakker også med våre barn om det meste. Det finnes ingen tabuområder, men at barna på død og liv skal se Lindgren med tema som nevnes i denne tråden når de er bhgbarn, ja, det forstår ikke jeg. Alt til sin tid, og når barnet er modent for det.

Her er det jo ikke snakk om at foreldrene på død og liv skal ha barna til å se Lindgren. Forstår det slik at det er barna selv som vil se, og når de først ser det så kan man godt benytte anledningen til å snakke om de temaene som filmen belyser. Eller det bør man gjøre synes jeg, ellers kan barna oppfatte budskapet feil, bare ta til seg skjellsordene, og ikke få med seg hovedpoenget.

At folk lar barna sine se filmer som de egentlig er for små til å ha forutsetning til å forstå betyr jo ikke at det er en dårlig film. Men det krever litt mer oppfølging og forklaring fra de voksnes side. Vi leste boka da de tvillingene var ca 5 år, og de hadde vel blitt 6 før de så filmen. Og vi har som sagt snakket masse om innholdet.

Filmer der problemer løses med vold synes jeg også man bør unngå. Men det gjelder jo ikke filmen det er snakk om her. Marikken prøver seg med vold som problemløsingsmetode (noe som forresten var uhørt av pene middelkassepiker på den tiden), og løgn også, for den saks skyld, men det kommer det aldri noe godt ut av.

[Matilda]

Opprinnelig lagt inn av IzziCreo, her.

Små Einsteins (Disney Junior, men har også gått på Nrk Super tidligere) er noe av det beste produsert for de minste. Her blir barn introdusert for kjente kunstverk samt klassisk musikk. Dette er tema som er totalt neglisjert i norsk barnehagekultur og faktisk i stor grad i skolekulturen også. Fantastisk at det finnes barnetilpasset underholdning med dette. De to eldste elsket den serien, og koser seg fortsatt når de setter seg ned med lillebror (som også har blitt en storfan) for å se!

Jeg personlig kan få hattifnatten av endel av seriene som går på Disney Junior og andre kanaler, men jeg klarer å skille hva som er bra for barnet og hva som jeg synes er god underholdning. Man kan gjerne kalle det tannløst, men det er tilpasset de små. Det er et viktig poeng synes jeg.

Jeg har sett mye Disney Jr. og Nick Jr., langt mer enn de fleste, tror jeg. Mulig det er noe av problemet for min del. Jeg har to tette barn som har vært mye sjuke i perioder (tjue omsorgsdager er borte før mars), de sov dårlig lenge, og minsten våkner fortsatt tidlig. Vi hadde antakelig dødd uten barne-tv. Jeg nekter på ingen måte ungene å se det, men jeg prøver å påvirke dem til å se mer NRK. Det er bare bra for dem å se ting som utfordrer dem litt mer, og som vi kan snakke sammen om.

For all del, de lærer masse av å se barnekanalene også, i alle fall av noen av programmene.* Jeg ser jo at det treffer dem, de liker for eksempel at mange av programmene følger mønstre de kan kjenne igjen. Jeg blir bare gal av alle reprisene, jeg blir gal av det tannløse innholdet, og jeg blir gal av oversettelsene, som ofte er helt elendige. Som engelsklærer synes jeg det er gøy at ungene mine blir interessert i å lære engelsk, men engelskuttalen i Dora og Diego er jo så dårlig! Og så er det så avhengighetsskapende, ungene nekter å se noe annet enn tegneserier. Jeg begynner å få storebror til å interessere seg for litt andre ting, men lillebror har låst seg helt på %&###%& Dåja. Alt i alt lander jeg på at det er mer dritt enn mat totalt, og i en ideell verden der jeg ikke trengte barne-tv som barnevakt, så hadde ungene bare brukt tv-tida si på NRK.


* Storebror sliter med uttale, men får ros både på kontroller og i barnehagen for godt ordforråd, og han plukker helt klart opp en del fra barne-tv. På fireårskontrollen ville helsesøster bli enig om hva de skulle kalle formene på tavla før synssjekken:

Fireåring: " Det ej et hus, og det ej et hjætte".
Helsesøster: "Ja, det er fint! Hva er dette, da?"
Fireåring (ser usikkert på meg): "Ehh... Ej det en jombe?"
Helsesøster: "Nei, nå tøyser du fælt! Det er jo ikke ei rumpe! Skal vi si at det er en firkant?"
Fireåring:
Jeg: "Her er alle hjørnene rettvinklet, vennen min, og da kaller vi det ...."

Og så blei vi enige om at det nok var et kvadrat. Fireåringen har nemlig sett Umizoomi og kan mer geometri enn helsesøster...

[Dronningen]

Alder har jo mye å si her. Jeg ser de to eldste her i huset gradvis har utviklet seg fra kun å se på tegnede serier (ville aldri se ordentlige mennesker), til nå å foretrekke serier som omhandler barn og ungdom. Så det er jo en fase som egentlig går av seg selv. Så har vi minstemor på 6 som nok blir pushet litt av sine søsken, og også ser på mange av de samme seriene som dem.

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Samtidig syns jeg f.eks. Svampebob, Phineas & Ferb, Class of 3000 (Med André 3000 fra Outkast), Chowder, Cow & Chicken virkelig er perler som jeg syns det er synd å ta bort fra mangfoldet bare fordi man har bestemt seg for at alt på den kanalen er kjipt.

Det meste av dette liker de her i huset, + at de elsker 'Jessie', 'Big time rush', 'Kicken it', 'iCarly', 'Austin og Ally', 'To konger' - ja jevnt over det meste av serier på Disney channel, Disney XD og Nickelodeon. De liker humoren, de liker litt enkle drama, de liker litt kjæresterier og de liker musikken.
Lillebror har Big Time Rush på Spotifylisten sin, og har nettopp fått en av låtene deres som ringetone. Så det er jo en annen verden enn når de satt og sang sammen med Agent Oso.

Men da de var vesentlig yngre var disse kanalene både uaktuelle og uinteressante. Da var det NRK super og Disney jr (Playhouse Disney) som gjaldt, uten at vi gjorde noe bevisst rundt det. Det andre var for de store. Men så gled man bare etter hvert over i fase 2.

[Candy Darling]

Jeg ser også at mine, etter en laaaaang periode med kun tegnefilm, nå ofte velger virkelige mennesker. Ikke nødvendigvis en upgrade. Det levende slottet vs. High school musical, liksom.

Jeg har lyst å dumpe Netflix, må jeg innrømme.

[My]

Disse elendige seriene på Disney Channel beregnet på litt større barn hadde vært litt bedre om de ikke hadde vært dubbet. Ungene i målgruppen for disse seriene er fullt ut i stand til å lese teksting. Det er god trening for lesehastighet, og det er bra for engelskkunnskapen. Niåringen min leser i alle fall teksting uten problemer.

[Candy Darling]

Jepp, men på Netflix er det så stort utvalg av dårlig dubbing at late 9-åringer velger det.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jepp, men på Netflix er det så stort utvalg av dårlig dubbing at late 9-åringer velger det.

Spør du meg burde det ikke produseres dubbede versjoner i det hele tatt. Og heller ikke av svenske filmer.

[Candy Darling]

Det er jeg ikke enig i, da hadde det blitt lite bra filmer for 5-6-7-åringer.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Det er jeg ikke enig i, da hadde det blitt lite bra filmer for 5-6-7-åringer.

Snakker om filmer beregnet på større barn, når det gjelder de engelske. Svenske filmer synes jeg det er omtrent like nødvendig å dubbe som å dubbe filmer på dialekt til bokmål.

[Dronningen]

Jeg kan ikke huske at det var så mye bedre før heller. Ja vi har fått et større utvalg serier i dag, og flere muligheter. Men alt som gikk på NRK på 80-90-tallet var ikke topp det heller. Men det var aktuelt for målgruppen, og det er vel det serier på tv i dag også er. Jeg tenker bare at det ikke er rettet mot meg. Ungene har stor glede av disse, og en dag så er dette også passert.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Snakker om filmer beregnet på større barn, når det gjelder de engelske. Svenske filmer synes jeg det er omtrent like nødvendig å dubbe som å dubbe filmer på dialekt til bokmål.

Vel, nu for tiden er det vel helst omvendt. : dukker:

[My]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Jeg kan ikke huske at det var så mye bedre før heller. Ja vi har fått et større utvalg serier i dag, og flere muligheter. Men alt som gikk på NRK på 80-90-tallet var ikke topp det heller. Men det var aktuelt for målgruppen, og det er vel det serier på tv i dag også er. Jeg tenker bare at det ikke er rettet mot meg. Ungene har stor glede av disse, og en dag så er dette også passert.

At ungene har glede av seriene trenger ikke å si noe om kvaliteten på dem. Alt var ikke topp på 80- og 90-tallet nei, men målet må jo være at ting skal bli bedre, ikke at "når vi så dårlig TV så kan jammen ungene våre gjøre det også", samtidig som vi passer godt på så de ikke kommer i skade for å trene på å lese eller forstå engelsk bedre når de gjør det. Først lærer vi dem litt Dora-engelsk, så hindrer vi dem i å høre den ritkige uttalen, når de blir store nok til å lese teksting.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Vel, nu for tiden er det vel helst omvendt. : dukker:

Men dialektfilmene blir jo ikke dubbet, og det går helt fint. Så om ungene klarer å oppfatte alle de ulike dialektene så klarer de sikkert å oppfatte svensk også. Med mindre barna i dag er tregere enn da vi var små.

[Candy Darling]

Mine måtte se på svensk, altså, den dubbingen på Pippi er aldeles forskrekkelig. Men nå som de hovedsaklig ser på Netflix alene, velger de jo selv.

Min lille morsomhet var myntet på at det åpenbart er en svært klar strategi fra Noen (ikke noen) at norsk dubbing skal skje på trøndersk eller nordlandsk de siste årene.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Mine måtte se på svensk, altså, den dubbingen på Pippi er aldeles forskrekkelig. Men nå som de hovedsaklig ser på Netflix alene, velger de jo selv.

Min lille morsomhet var myntet på at det åpenbart er en svært klar strategi fra Noen (ikke noen) at norsk dubbing skal skje på trøndersk eller nordlandsk de siste årene.

... og veldig mye på Sunnmørsk, i alle fall på tegnefilmer til de små. Har følelsen av at studenter ved Høyskolen i Volda gjør en del av dette, med lokale barn. Men jeg må innrømme at jeg synes det er uhyre effektfullt på Masha og Mishka da.

[Candy Darling]

Haha, ja, det er sant.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Jeg ser du har 2010-barn, og da kan man jo 'bestemme' og legge til rette litt mer. Men en dag styrer jo de tv-bruken sin mer selv, og da er det i hovedsak Disney og serier der som gjelder + Netflix.

Jeg er voksen hjemme hos meg og bestemmer for evig og alltid hvilke kanaler vi skal ha i kanalpakken vår. Jeg håper også at jeg klarer å bestemme hva som er greit og ikke greit selv om det er tilgjenglig.

Opprinnelig lagt inn av IzziCreo, her.

Det finnes ingen tabuområder, men at barna på død og liv skal se Lindgren med tema som nevnes i denne tråden når de er bhgbarn, ja, det forstår ikke jeg. Alt til sin tid, og når barnet er modent for det.

Jeg ser ikke problemet med det, men så har jeg også et barn man veldig enkelt kan ha gode, reflekterende samtaler med.

[Polyanna]

Jeg er redd kampen for at ungene skal forstå de nordiske språkene er tapt. NRK har helt bevisst å satse utelukkende på norsk språk og språkforståelse, og at deres prosjekt er at norske barn skal ha en god, felles språk- og kulturbasis. Det nordiske prosjektet er ikke deres prosjekt, ganske enkelt.

Jeg har jobbet i selskaper med mange felles nordiske møter i to perioder, og det var enormt stor forskjell på tiden rundt 2000 og tiden post 2010. Før var nordiske møter automatisk på skandinavisk, post 2010 mye oftere på engelsk. Og 20-somethings hadde dramatisk dårligere fortåelse av svensk og dansk enn oss gamlingene.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

At ungene har glede av seriene trenger ikke å si noe om kvaliteten på dem. Alt var ikke topp på 80- og 90-tallet nei, men målet må jo være at ting skal bli bedre, ikke at "når vi så dårlig TV så kan jammen ungene våre gjøre det også", samtidig som vi passer godt på så de ikke kommer i skade for å trene på å lese eller forstå engelsk bedre når de gjør det. Først lærer vi dem litt Dora-engelsk, så hindrer vi dem i å høre den riktige uttalen, når de blir store nok til å lese teksting.

Jo språket er en ting. Det opplever jeg at jeg kan mene noe om, men antagelig ikke gjøre noe med. Men så er det programmenes innhold, som jo er enkle i sitt vesen, men tydeligvis svært underholdende for ungene. Det er det jeg mener når jeg snakker om målgruppe. Det er mye enkelt innhold når det kommer til barne-tv, men alt må jo ikke omhandle læring og å utvide horisonten bestandig. Ofte er det jo bare underholdning, og det er greit det også.

Nå ser mine også engelske filmer med teksting, så det er jo ikke enten eller. De måtte bare bikke en lesehastighet slik at det var greit.

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg er voksen hjemme hos meg og bestemmer for evig og alltid hvilke kanaler vi skal ha i kanalpakken vår. Jeg håper også at jeg klarer å bestemme hva som er greit og ikke greit selv om det er tilgjengelig.
.

Jeg hører du sier det, men du har et barn på 4 år. Da er verden veldig annerledes, og mye kan framstå som fjernt og utenkelig. Jeg var nok enda mer bombastisk da nr.1 var liten. Men så endret ting seg sakte, men sikkert.
Og jeg sier ikke dette for å være nedlatende eller bedrevitende. Men jeg ser dette veldig tydelig selv og tenker ofte på det hvor naturlig en del ting ble etter hvert som de ble eldre, og jo mindre behov jeg hadde for å ri kjepphester og kjøre prinsipper.
Jeg bekymret meg for mye unødvendig. De er flinke, selvstendige og pålitelige, og på hver sin måte gradvis i ferd med å slippe litt og litt taket. De begynner å bli store, har meninger, vil være mye sammen med andre, og de involveres i avgjørelser som tas.
Jeg er ikke deres verden. Jeg var lenge det, med stor innflytelse. Jeg har en viktig rolle fortsatt, men hovedrollen har de selv nå.

Alt må dessuten ikke være pedagogisk, riktig, perfekt eller det beste hele tida. Ting går bra likevel. De tåler da litt søppel på tv de som meg. Det er ikke der fundamentet legges.
Men det at de får påvirke sin egen hverdag, bestemme mye selv, bli vist tillit og at vi voksne ikke tar flere kamper enn vi må, kan muligens være en fordel på sikt.

(er i litt overgangsmodus for tiden, og merker at jeg distanserer meg til småbarnstida mer og mer, nå når vi er i ferd med å forlate barnehage og har begynt å tenke på konfirmasjon om noen år, og jeg merker at jeg er ikke 'der' lengre, men tenker på helt andre ting for tida.).