Tyrannosaur

Er det egentlig pk å skrive tråder her med bare sånne superkorte, rare anmeldelser?

Jeg tar sjansen jeg.

Vi har vært på kino igjen, ungen, gubben og jeg. Og altså sett Tyrannosaur.

Britisk feelbad på sitt aller verst tenkelige. Konemishandling, barnemishandling, dyremishandling, dårlig interiør, kjip, britisk white trash på sitt bloody worst possible. Hovedpersonen er et sjarmtroll av en gammel alkis som starter filmen med å sparke ihjel bikkja si fordi han er sur. Og det blir verre.

Likevel er det på en rar måte en interessant film i all sin grusomhet. Dels fordi den viser godt redselen til den mishandlede kona. Dels fordi den viser den totale likegyldigheten til britisk films svar på mora i Christoffer-saken, men mest fordi den viser en sakte oppvåkning av et menneske i noe som kun kan betegnes som en gjennomført dritt av en mann.

Jeg likte den ikke i det hele tatt, men likte den likevel sånn at jeg anbefaler den videre om noen trenger en virkelig feelbadfilm.

Også lurer jeg jo veldig på om det faktisk er vanlig at folk har det sånn i England?

[Lille meg]

Jeg vurderte den filmen, men slo den fra meg. Det er begrenset hvor mye menneskelig ondskap jeg orker å ta inn over meg de få gangene jeg kommer meg på kino.

Sier jeg - som har "Livet er herlig" ("La vita è bella") som yndlingsfilm.

Takk for tips, smilefjes. Jeg tror dette kan være en film man overhode ikke liker å se, men som man kan komme til å huske og tenke på seinere.

Altså - den er jo en søt, romantisk komedie i forhold til Vi må snakke om Kevin, i det minste.

[Lille meg]

Ja, det var jo oppmuntrende. Heeeeh ...

Jeg har planer om å få sett "The Avengers" og ikke minst "Dark Shadows" før jeg i det hele tatt vurderer den "romantiske komedien" din. Kevin-prat er ikke med på listen.

[Pelle]

Har akkurat sett denne, og må si jeg ble utrolig fascinert av skuespillerprestasjonene. Makan! Men mange lysglimt var det jo ikke akkurat...