Fengslingsmøtet

[Pelle]

Hvis du leste innlegget mitt, så skrev jeg at jeg ikke refererte til deg når jeg skrev om de mange som har skråsikre meninger om psyken hans.

[Irma]

Jeg kjenner på den at det er mye de kunne ha droppet som hovedoppslag i aviser og på nyhetene. Bildene av gjerningsmannen på rekonstruksjon Utøya, bilder fra kvelden han ble pågrepet, bilder fra fengslingsmøter. Og veldig veldig mye annet.

Jeg skjønner ikke helt dette med ytringsfrihet i denne settingen. At man ikke avbilder ham i massetall, at man ikke lager saker om hva han måtte synes skal skje med regjeringsbygget - er det å begrense ytringsfriheten? Er det noen som virkelig har fått ytret seg, så er det vel ham? Jeg er mer opptatt av de overlevendes følelser (og de har vel sagt klart at de ønsker mindre bilder av ham i avisene) enn hans behov for å ytre seg, og verdens behov for å grafse i alle mulige detaljer av rent underholdningsbehov. Det betyr ikke at jeg mener at man ikke skal skrive noe som helst om saken, jeg synes det hadde vært fint med en gylden middelvei. Og den ligger et stykke unna VG og Dagbladet, etter min mening.

[Pelle]

Mange misforstår hva ytringsfrihet vil si.

Det er ikke brudd på ytringsfrihet før staten nedlegger forbud mot visse ytringer. Private medier bestemmer selv hva de vil trykke.

Ergo: ønsker mediene selv å skrive lite om han: helt ok.
Blir det forbud mot at mediene skal skrive om han: sensur og brudd på ytringsfriheten.

Noen skranker har ytringsfriheten uansett (æreskrenkelser, referatforbud osv)

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Jeg tror egentlig ikke noe som helst. Jeg vet derimot at jeg aldri har observert ham i timesvis, aldri snakket med ham, aldri bodd med ham og i tillegg har jeg null kunnskap om kriminalitet og psykiske lidelser. Jeg antar de lærer noe på profesjonsstudiene som omhandler slikt, som ikke jeg som menigmann vet av meg selv.

Egentlig synes jeg det er veldig pussig at så mange (i lunsjer rundtom det ganske land) har så skråsikre (snakker nå generelt, ikke om Nabojenta) meninger om psyken hans. Hva er da poenget med å overlate slikt til profesjonelle, om det holder å lese litt i avisen for å bedømme noens psyke?

Akkurat dette har jeg følt på også. For meg virker mannen ravende gal, men jeg er da ikke i noen som helst posisjon til å mene noe om hans sinnstilstand. Ikke er det spesielt interessant heller - hva jeg som fullstendig utenforstående måtte mene om hans diagnose.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Fløyel, her.

På en måte er det kanskje feil å vise frem en såpass syk person, for det er jo nettopp det han er, veldig syk. Det man nå gjør er å sette han i sirkusmanesjen så alle kan latterliggjøre han og hans uttalelser, men det er kanskje viktig å få frem for omverdnen hvor syk han er. Etthvert friskt menneske forstår at dette er en uhyre ustabil person og er det riktig å sette en ustabil person i gapestokken for latterliggjørelse?

Dette har jeg tenkt på en stund. Hva sier det om oss som samfunn at de som har tilgang til hemmeligstemplet materiale lekker absolutt alt, at mediene trykker det de får og tar null hensyn til at det er noe som heter personvern - også for forbrytere - og at folk fortsetter å kjøpe VG og Dagbladet uansett hvor uetisk de oppfører seg.

Jeg synes det ikke er noe mål å latterliggjøre han. Jeg kan skjønne at noen av ofrene og de nærmeste pårørende kan ha behov for det, men alle vi andre? Dette er som Føyel sier antakeligvis en svært syk mann. Jeg skulle ønske vi klarte å få en verdig straffesak der lekkasjene stopper opp, der folk slutter å oppføre seg som om dette er et sirkus eller freak show og der vi når alt er over kan tenke at vi klarte denne testen. Der ofre og pårørende har blitt tatt vare på og ikke har blitt brukt av media. Der gjerningsmannens personvern og rettsikkerhet har blitt ivaretatt.

[Irma]

Jeg har også kjent på det der, noen. Dette med at sensitiv og taushetsbelagt informasjon har lekket til pressen, at vitner som har blitt lovet sensitiv behandling av informasjonen de har kommet med har fått brettet ut alt i pressen osv. Dette blir nærmest møtt med litt sånn trekk på skuldrene fra politi og offentlig etater, det er min opplevelse. (Nå ser jeg at bistandsadvokater som er lei av å få skylda for den slags gjør opprør, og ber om at man får klarhet i saken. Det er bra!) Jeg har møtt ymse brudd på taushetsplikten i hverdagen min, blant leger, lærere, sykehusansatte og offentlige ansatte - og blir like opprørt hver gang. Dette her er så stort og alvorlig og synlig, jeg synes politiet bør gå ut med brask og bram og si at dette skal de til sette alle mulige ressurser på å få avklart. Skal avisene skjule seg bak vern av sine kilder, for å spre informasjon som er kommet dem ulovlig i hende? For meg blir det litt som å si at det er ok å drive med salg av varer man vet er stjålet, og tjene penger på dem, fordi man ikke egenhendig har stjålet dem. Det er uhørt!