Ettåringer stresset av barnehage (tv ikveld)

[Chablis]

Jeg har ikke sett programmet.

Min gutt stortrivdes i barnehagen da han startet, det å få være ute hele tiden passet han perfekt, han ble sur når vi kom hjem etter bhg å skulle inn. De var 3 voksne og 9 barn, lite sykefravær, fantastisk personale som virkelig elsket jobben sin, alle var faglærte eller ble det da poden gikk der, de hadde flotte områder i skogen osv. De har en lang venteliste i bhg for det er mange som vil ha barna sine der.
Det var også en fantastisk foreldregruppe der som samlet inn masse penger så bhg fikk kjøpt ny båt da den andre ble for ustabil.

[Syrinx]

Lille B er 18 mnd og går i en stor barnehage. Det er så lett å se på han hvordan han trives, de voksne på avdelingen er veldig flinke og solide i jobben sin. Han er rett og slett mer harmonisk når han får herje, leke og stimuleres i barnehagen enn når han har lange hjemmeperioder (det har han hatt av ulike årsaker) med en av oss. Kanskje han er harmonisk når han er stressa han da?

[Pøblis]

"for noen år siden gikk 20% av ettåringene i barnehage, nå går 80%av ettåringene i barnehage". Jepp, hurra for det!

De andre 80% var ikke hjemme med mor før. Mange var prisgitt svarte dagmammaordninger eller andre ustabile løsninger. Juhu for bedre barnehagedekning, sier jeg. Hva er alternativet?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Ettåringer har ingenting i barnehage å gjøre. En liten familiebarnehage med maks fem barn-kanskje, samlebånd- og burhøns-barnehager med 18 barn på en avdeling, aldri i livet. Og nei, jeg tror i liten grad det "kommer an på ettåringen." Så viktig har aldri pensjonspoengene og likestillingen vært for meg at jeg har sendt en baby i barnehagen.

Å pøsj. I vår barnehage var det tre voksne (de samme hver dag) og syv smårollinger som stabbet rundt på en rolig avdeling. Jeg hadde absolutt nullmdåelig samvittighet for å levere minstejenta mi der da hun var ett år.

Storbarnsavdelingen var mer slitsom sånn sett.

Men hadde den vært mer stressende hadde vi sendt henne lell for mannen min nektet plent å være hjemme på heltid, da det hadde skadd karrieren hans alvorlig. Jeg burde sendt deg, rine, til ham, hva?

[Note]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

"for noen år siden gikk 20% av ettåringene i barnehage, nå går 80%av ettåringene i barnehage". Jepp, hurra for det!

De andre 80% var ikke hjemme med mor før. Mange var prisgitt svarte dagmammaordninger eller andre ustabile løsninger. Juhu for bedre barnehagedekning, sier jeg. Hva er alternativet?

At en av foreldrene er hjemme med barnet.

[Note]

Det var en virkelig snodig tråd. Hvor ble det av forskning i høysetet og debatt på generelt nivå?

[Veslemøya]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Å pøsj. I vår barnehage var det tre voksne (de samme hver dag) og syv smårollinger som stabbet rundt på en rolig avdeling. Jeg hadde absolutt nullmdåelig samvittighet for å levere minstejenta mi der da hun

Er det mulig at det er så store forskjeller? På småbarnsavdelingen til minsteknærta er det tre ansatte på 9 småbarn, men jeg har kun opplevd at det er to voksne der samtidig. Og vi har hentet og levert på ulike tidspunkter.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Å pøsj. I vår barnehage var det tre voksne (de samme hver dag) og syv smårollinger som stabbet rundt på en rolig avdeling. Jeg hadde absolutt nullmdåelig samvittighet for å levere minstejenta mi der da hun var ett år.

Storbarnsavdelingen var mer slitsom sånn sett.

Men hadde den vært mer stressende hadde vi sendt henne lell for mannen min nektet plent å være hjemme på heltid, da det hadde skadd karrieren hans alvorlig. Jeg burde sendt deg, rine, til ham, hva?

Kanskje det?

Sju barn og tre faste ansatte (finnes det i det hele tatt barnehager med en noenlunde fast bemanning?) går kanskje greit, men for mange-meg selv inkludert-er det langt fra realiteten.

Jeg forundrer meg også veldig overrasket over de som mener de ikke kan ta tilstrekkelig vare på en ettåring selv (som i å dekke alle behov) og derfor må sende barnet i barnehagen.

[Martis]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Det burde ikke være lov med ustabilt miljø rundt ettåringer synes jeg. Jeg så jo for meg vår barnehage der det er de samme fire som jobber nå som da jeg var i barnehagealder. Det er kanskje ikke alle vikarer som er så interessert i barn heller.

Denne diskusjonen hadde vi i vår banehage, når minsten var liten. For jeg syntes ikke de bestandig løste sykdom på den beste måten. Etterhvert ble det slik at det ikke ble brukt kortidsvikarer på småbarnsavdelingen, men at man lånte faste ansatt fra andre avdelinger når det manglet folk på småbarn.

[Perhonen]

Vi har fire pedledere, fire fagarbeidere og to assistenter på vår base. Tre barn pr voksen, og vi deler gjerne barna i små grupper på tre barn i barnehagens kjernetid. Tidligvaktene tar pause først, så går resten når barna sover. Alle møter legges til sove/hviletid. Ikke alle barna er i barnehagen hver dag, slik blir voksentettheten enda større.

Det handler om kvalitet i barnehagen, enda mer enn voksentetthet. Og det handler om en genuin interesse for barn, og barnsutvikling så vel hos faste ansatte som hos vikarer. Det handler om faglig utvikling, om å ta ansvar. Og det handler om god ledelse, til det beste for barna. Når det er på plass har ett åringen det godt i barnehagen.

Barn som strever må man frigjøre ekstra ressurser til, inntil de er trygge og trives.

Små grupper, med gode voksne er alfa og omega.

[Nextlife]

Jeg syes det er bra de forsker på dette, og håper virkelig at resultatene blir brukt til å skape et bedre barnehagetilbud for de minste.
Når det er sagt synes jeg reportasjen var veldig unyansert, det ble generalisert på en måte som fikk det til å høres ut som om at alle 1-åringer i barnehage enten gråt eller var stille.
De som med hele seg viser at dette liker de, de som lyser opp når de ser barnehagen, krabber i full fart inn fra garderoben, og knapt tilgodeser den som leverer med et lite vink eller blikk, det virket ikke som om de eksisterer, og det gjør de jo.

[Spoon]

Opprinnelig lagt inn av Veslemøya, her.

Er det mulig at det er så store forskjeller? På småbarnsavdelingen til minsteknærta er det tre ansatte på 9 småbarn, men jeg har kun opplevd at det er to voksne der samtidig. Og vi har hentet og levert på ulike tidspunkter.

Man kan jo aldri være tre voksne hele dagen fra 7-16.30 (eller 6.45 -17.00 som er åpningstidene her). Om grunnbemanningen er tre, så er det tre voksne mellom f.eks. 9.00 og 14.00 kanskje, det varierer. Og inne i den tida skal møter av og til holdes, pauser avvikles osv... så det er sjelden alle tre er der samtidig.

Før var det jo veldig vanlig med småbarnsavdelinger på ni barn og tre voksne. Nå er trenden mer mot store basebarnehager, med større grupper. Eks. 12-16 barn og 4-5 voksne. Enkelte har jo også enda større baser enn det, og det vil jo gjøre noe med antall relasjoner i gruppen, både barn og voksne!

Vi må helt klart ha mer norsk forskning, som jeg sa tidligere så kan ikke alltid internasjonale barnehager sammenlignes med norske.

[Sneglo]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Kanskje det?

Sju barn og tre faste ansatte (finnes det i det hele tatt barnehager med en noenlunde fast bemanning?) går kanskje greit, men for mange-meg selv inkludert-er det langt fra realiteten.

Jeg forundrer meg også veldig overrasket over de som mener de ikke kan ta tilstrekkelig vare på en ettåring selv (som i å dekke alle behov) og derfor må sende barnet i barnehagen.

Det var en av grunnene til at mine barn var hjemme til 2,5 og 2år. At barnehagen hadde ingenting og tilby som jeg selv ikke kunne tilby hjemme med de.

Og fast bemanning i barnehage? Ja det har jeg hørt lite om. Alltid vikarer, og sjeldent de samme som er på jobb. I barnehagen til jentene var det en periode hvor det var så mye sykdom hos de faste ansatte at foreldrene krevde ett foreldremøte og en endring i situasjonen, ellers ville ingen levere ungene sine der, og dette var ikke bare for de små. Nye vikarer hver eneste dag når man leverte, ga jo en usikker situasjon selv for 5åringene.

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Jeg syes det er bra de forsker på dette, og håper virkelig at resultatene blir brukt til å skape et bedre barnehagetilbud for de minste.
Når det er sagt synes jeg reportasjen var veldig unyansert, det ble generalisert på en måte som fikk det til å høres ut som om at alle 1-åringer i barnehage enten gråt eller var stille.
De som med hele seg viser at dette liker de, de som lyser opp når de ser barnehagen, krabber i full fart inn fra garderoben, og knapt tilgodeser den som leverer med et lite vink eller blikk, det virket ikke som om de eksisterer, og det gjør de jo.

Det var ikke det det handlet om. Det var et kort program. Jeg jobber i barnehagen og vet at tilvenningstiden på småavdelingene er stri. Det er mye gråt og varer ofte langt ut på høsten og noen ganger enda lenger. Dette gjelder altså ikke et mindretall av ungene. De aller fleste reagerer på adskillelsen fra foreldrene i større eller mindre grad. Jeg synes denne forskningene er kjempeviktig og det er jammen på tide at vi begynner å finne ut av hvordan tidlig barnehagestart påvirker de minste. Jeg tror ikke det handler om hvorvidt barna skal begynne i barnehage eller ikke, men det tilbudet barna skal møte. Det er et paradoks at vi vet at små grupper og stabilt og kompetent personal er alfa og omega for at de minste skal ha det bra når politikerene samtidig lar det være opp til kommunene å budsjettere barnehagemidlene. Vi ser nå at resultatet er innsparinger i barnehagesektoren i veldig mange kommuner og jeg har ikke det minste tro på at dette bedrer situasjonen i barnehager som var presset fra før av.

[Polyanna]

Jeg syns at det er bra at man setter fokus på kvalitet i barnehagene, særlig nå etter den store utbyggingen og særlig for de små. Jeg ser at vi har vært heldige, med små avdelinger (10-12 barn), god voksendekning, stabile og trygge voksne, ro og harmoni på avdelingen, osv. Og lang tilvenning på barnas premisser!

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg forundrer meg også veldig overrasket over de som mener de ikke kan ta tilstrekkelig vare på en ettåring selv (som i å dekke alle behov) og derfor må sende barnet i barnehagen.

Det har jeg lurt på i alle år. Oppegående og velutdannede mennesker som ikke er nok for sine barn. Selv ikke i ferien.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Chanett, her.

Det har jeg lurt på i alle år. Oppegående og velutdannede mennesker som ikke er nok for sine barn. Selv ikke i ferien.

Det jeg hører mest er "han kjeeeder seg sånn hjemme".

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Det jeg hører mest er "han kjeeeder seg sånn hjemme".

Ja, det også. Kanskje jeg har overdreven tro på egne evner og hjemmebanen. Det kan jo være.

[Pøblis]

Jeg synes også det er fint at de forsker på dette. jeg håper virkeig at slik forskning brukes til å lage bedre hverdager for barn i barnehagen og ikke som et innlegg i debatten om hvem som er de beste eller verste mødrene og hvor slemme/dumme/talentløse folk er som hevder at de ikke kan/vil ta seg av ettåringer hjemme på fulltid.

[mamaria]

Opprinnelig lagt inn av Chanett, her.

Det har jeg lurt på i alle år. Oppegående og velutdannede mennesker som ikke er nok for sine barn. Selv ikke i ferien.

Det var det jeg også hadde tenkt å nevne her. Vi har ofret litt for at jeg skulle kunne være hjemme ett år ekstra med vår minste. (Ingen av våre har begynt i barnehage da de var så små) Jeg kan ikke tenke slik at jeg hele tiden må være på hugget og ha aktiviteter og leker på gang, for at hun skal bli stimulert nok. Jeg tenker at det viktigste er at vi er sammen. Vi leker, leser litt og ser litt tv, men jeg har også andre ting å gjøre. Da deltar hun sammen med meg i matlaging, klesbretting med mer. Og hun elsker bare å kunne være med.

De fleste lever ganske hektiske liv hvor det skjer veldig mye, ganske fjernt fra slik det var for få tiår siden. Jeg tror ikke det er behov for å overføre dette til småbarn, og tenke at de må være i gang med noe støtt for at de skal ha det bra.