Tradisjonstyranniet...

Opprinnelig lagt inn av Svirre, her.

Syntes egentlig du bare høres egoistisk ut jeg.

Tradisjoner er fint, men ingen tvang. Men om du stifter familie med en person som har andre tradisjoner eller ønsker enn deg, så må man vel møtes litt.

Og om du ønsker å gå i kirken alle andre dager, så er jo det en tradisjon det også, for de som har ønske eller behov for å fly dørene ned der.

Det er lov til å komme med kommentarer til både det ene og det andre, men bare et tips til deg - diskusjonene blir ikke gode av at man slenger rundt seg med kategoriseringer og argumenter som ikke henger på greip.

Jessica tar opp et spennende tema - er det for mange av oss som lar tradisjonene styre oss i jula? Hun forteller hvordan hennes familie løser det.

Hva er egoistisk med det? Kan du ikke heller delta med konstruktive (men gjerne uenige) argumenter? Da får du ihvertfall ganske mye mer respekt av meddebattanter i et slikt forum...

Jessica - spennende tema - og som du ser av svarene virker det som om de fleste er seg bevisste hvilke tradisjoner de velger å ta videre, nemlig de tradisjonene de selv "liker". Slik har vi det også, synes vi har tatt "det beste" fra våre respektive sider og at barna opplever at julestemningen og spenningen stiger etterhvert som jula nærmer seg!

[Nenne]

Jeg synes tradisjoner er kjempekoselig. Vi har laget en god del av våre egne og det er moro å merke at ungene nå begynner å huske fra år til år og spørre etter ting.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Jeg synes tradisjoner er kjempekoselig. Vi har laget en god del av våre egne og det er moro å merke at ungene nå begynner å huske fra år til år og spørre etter ting.

Nå tenker jeg høyt

Kan det at man har fast tradisjoner bli til et tradisjonstyranni for barna senere?

Jeg mener at de føler at de MÅÅ ditt og datt ellers blir det ikke jul..... Hvis man lager et veldig fast mønster på jula så blir det en form for "tvangshandlinger" for å få jul. Nå setter jeg det veldig på spissen. Bare så det er sagt.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Nå tenker jeg høyt

Kan det at man har fast tradisjoner bli til et tradisjonstyranni for barna senere?

Jeg mener at de føler at de MÅÅ ditt og datt ellers blir det ikke jul..... Hvis man lager et veldig fast mønster på jula så blir det en form for "tvangshandlinger" for å få jul. Nå setter jeg det veldig på spissen. Bare så det er sagt.

Det meste kan vel bli ubehagelig eller tyrannisk om man tvinges til det. Men jeg synes ikke tradisjoner er negativt eller noe man bør passe seg for selv om noen overdriver betydningen av dem.

Tradisjoner kan knytte familien sammen, det kan være godt å huske hvordan man gjorde ting "før", og kanskje til og med snakke om at mamma eller bestefar også gjorde akkurat den samme tingen da de var barn. De fleste barn ser ut til å like tradisjoner, å se frem til at ting gjøres på samme måte som de er vant til. Og de fleste voksne ser ut til å ha et mer avslappet forhold til tradisjoner. Så jeg regner med at det stort sett går bra.

[Maz]

Jeg tror en må lage sine egne tradisjoner. Det er en del av det å være en familie. Jeg tror tradisjoner er viktig for barn, men det kan være "grandis" også det. "sånn gjør vi det" tror jeg er viktig. Vi var å så en lokal juleforestilling i går. Der er det en sang: " det er så lite, men så viktig med papirkorg på treet. Det er så lite men så viktig for julestemning det"....

Synes det oppsumerer mye ikke papirkurven men det at det er viktig for den.

Jeg tror ritualer og tradisjoner er viktige. De er speiselt viktige i å knytte en sammen. Slik gjør vi det "hos oss". Det betyr at en når to mennesker møtes og lager en familie må en legge fra seg noe av sine tradisjoner og danne felles tradisjoner, ikke et kompromiss nødvendigvis men finne noe felles som har med det en vil gi til sine barn som grunnlag og minner.

Å ha hver sin jul tror jeg blir feil fordi jeg tror som sagt på ritualer og familietradisjoner.

[Kula]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Jeg er en hund etter tradisjoner, men vi har bare sånne som vi har lagd sjøl og som vi liker, og vi ofrer med lett hjerte tradisjoner som gir mer mas enn glede. Ellers er jeg en stor unge og får julestemning som bare det. Jeg går riktignok ikke søvnløs og febril rundt med mageknip i hele desember sånn som jeg gjorde da jeg var liten, men jeg griner av julesanger og får stjerner i øynene av både det ene og det andre. Så jeg har bare blitt sånn akkurat passe voksen.

Og jeg sitter på jobben og hører Sølvguttene synge "Deilig er jorden." *snufse snufse*

Er ikke det det mest deilige med å lage egne tradisjoner da? Det å bare kunne kutte ut det man ikke synes noe om, og ta til seg de man liker best?

F.eks. en "tradisjon" fra mitt barndomshjem var at man ALLTID skulle vaske opp, og shine før pakkene skulle deles ut. Duuuuhhhhh!! Hørt noe så sinnsykt dumt? Nå putter vi bare oppv.maskinen full og setter den på. Rydder vekk maten riktignok, men det er jammen ikke full shine av kjøkkenet før pakkeutdeling. DET er vel en fin "egen" tradisjon.

[tink]

Jeg tror jeg skjønner veldig godt hva du mener Jessica, selv om jeg nok er litt mer julete enn deg. Elsker pinnekjøtt og julekaker - men ikke alt styret med å lage skikkelig jul.

Selv er jeg vokst opp med at både påske og jul kan variere med hvor vi er og hva vi gjør (en jul hos mamma og en hos pappa, og noen ganger i syden). Hos sambo sin familie har de vært mer statiske, og de trives jo godt med sine tradisjoner, men jeg merker at de blir mer stressa dersom ting ikke er sånn som det alltid har vært - og det blir jo av og til forandring.

Når høytidene blir ødelagt på grunn av en liten forandring, da synes jeg tradisjonshysteriet er ei tvangstrøye. Når det blir sur stemning i stua fordi en ikke får sett ALLE juleprogrammene på tv, eller fordi jula må feires et annet sted enn vanlig synes jeg det har gått for langt.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Nå tenker jeg høyt

Kan det at man har fast tradisjoner bli til et tradisjonstyranni for barna senere?

Jeg mener at de føler at de MÅÅ ditt og datt ellers blir det ikke jul..... Hvis man lager et veldig fast mønster på jula så blir det en form for "tvangshandlinger" for å få jul. Nå setter jeg det veldig på spissen. Bare så det er sagt.

Absolutt ikke.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Nå tenker jeg høyt

Kan det at man har fast tradisjoner bli til et tradisjonstyranni for barna senere?

Jeg mener at de føler at de MÅÅ ditt og datt ellers blir det ikke jul..... Hvis man lager et veldig fast mønster på jula så blir det en form for "tvangshandlinger" for å få jul. Nå setter jeg det veldig på spissen. Bare så det er sagt.

Det tror jeg ikke. Jeg tror ikke det at vi pynter i kjøkkenet til første søndag i advent, at vi henger pepperkakehjerte i kjøkkenvinduet den dagen pepperkakene bakes, det at vi kjøper juletre sammen av den samme juletreselgeren hvert år, det at vi går Lucia hos oldemor hvert år etter lussekattebaking og andre liknende tradisjoner vil gi ungene sår på sjelen og skape tvangshandlinger. Rett og slett ikke.

[tink]

Det kommer vel an på personligheten til barn og voksne også. Det er fint med tradisjoner, men ikke fordi at de er tradisjoner. Tradisjonene er koselige fordi de er koselige i seg selv, og når noe er bra - kan en like gjerne gjenta det flere år etter hverandre.

Men når man til slutt får ei liste på minst 15 ting som skal klaffe for at det kan bli jul, så har det tatt av. Da gjør vi oss litt for sårbare for den dagen da livet endrer seg, storesøster flytter ut, vi skal feire jul hos svigers eller hva det nå er som endrer seg ettersom livet går sin gang.

Jeg er årlig vitne til stress og frustrasjon hos min ellers svært trivelige svigerinne og svigerfar fordi jula ikke lenger er som den var da de var 4 år. Kanskje er det litt miljø, men det er nok også en del av personligheten deres. Jeg synes det virker slitsomt å la jula bli ødelagt av små filleting.

[Toffskij]

Det vil forbause meg ekstremt om våre tradisjoner vil bli et tradisjonstyranni for våre barn.

[Pepper Lemon]

Jeg er litt redd for tradisjoner jeg da. Det er noe med å skulle fylle andres forventninger som gjør livet hakket mer skjørt enn jeg liker det.

Jeg skal prøve å være tydeligere. Altså, dersom vi har faste ritualer på hvordan julen skal være så blir det krise dersom noe slår feil. Eks: Vi må ha riskrem til dessert på julaften, ellers blir det ikke jul. Og så viser det seg at miksmasteren konker ut på julaften, og vi får ikke pisket krem. Oi oi. Da synes jeg det er greit at man kan sette frem en toliters med iskrem på bordet i stedet, uten at hele familien mister julestemningen av den grunn.

Samtidig ønsker jeg å ha noen tradisjoner for barnets skyld. For barn liker ofte tradisjoner. Vi skal alltid ha juletre f eks. Og vi skal alltid gi gaver. Vi skal spise god middag (dog ikke det samme hvert år), og vi skal prøve å ha en viss høytidsstemning.

Selv er jeg vant til tradisjoner opp og ned og i mente. Og min familie holder på slik fortsatt. Alle mulige ting man MÅ for at det skal være jul. Ikke min greie.

[Anuk]

Jeg er enig med deg, at hvis man bare gjør ting fordi det er tradisjon - så kan det fort bli et tyranni. Men det betyr ikke at enhver form for tradisjoner er av det onde.

Det er noe med å ta med seg de tradisjonene man liker og som man koser seg med - og droppe det man egentlig synes er bare slitsomt.

Men det er ikke alltid så lett, og det er lett å bare dra avgårde og bare hodeløst gjøre alle de tingene man bare MÅ gjøre til jul. Rundvask av huset når desember egentlig er den dårligeste måneden å vaske huset på. Bake ørten slag småkaker, når egentlig ingen liker småkaker. Gå i kirka, når det egentlig bare gjør dagen mer stresset både før og etter. Spise tradisjonell julemat, som ingen egentlig er så glad i. osv osv osv.

Det gjelder å være voksen, sette grenser og tørre å lage sine egne tradisjoner!

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Jeg tror jeg skjønner veldig godt hva du mener Jessica, selv om jeg nok er litt mer julete enn deg. Elsker pinnekjøtt og julekaker - men ikke alt styret med å lage skikkelig jul.

Selv er jeg vokst opp med at både påske og jul kan variere med hvor vi er og hva vi gjør (en jul hos mamma og en hos pappa, og noen ganger i syden). Hos sambo sin familie har de vært mer statiske, og de trives jo godt med sine tradisjoner, men jeg merker at de blir mer stressa dersom ting ikke er sånn som det alltid har vært - og det blir jo av og til forandring.

Når høytidene blir ødelagt på grunn av en liten forandring, da synes jeg tradisjonshysteriet er ei tvangstrøye. Når det blir sur stemning i stua fordi en ikke får sett ALLE juleprogrammene på tv, eller fordi jula må feires et annet sted enn vanlig synes jeg det har gått for langt.

Vi er nok ikke så ulike

Jeg har mine småting som gjør at det blir jul for meg. Grunnen til at jeg spør er at jeg føler at enkelte tar av. Da tenker jeg at det kan bli et tyranni i stedet. Tradisjoner er ikke negativt, men det er når hele jula raser sammen fordi man ikke får ribbe til jul.... Da syns jeg det begynner å bli tendenser. Det er så mye mer som er jul enn bare det....

Jeg liker å pynte opp og ordne til jul. Jobber med det nå. I morgen kommer Zefid og barna hit. Da skal vi bake kakemenn

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Det vil forbause meg ekstremt om våre tradisjoner vil bli et tradisjonstyranni for våre barn.

Hvor fælt kan det være med godteri, tegneserier og pakker, lissom?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Hvor fælt kan det være med godteri, tegneserier og pakker, lissom?

Godteri. Der sa du noe. Må huske å kjøpe marsipangris til poden før jul. Det har han fått helt klart for seg at det skal han ha til jul - såpass at han ble en anelse bekymret da han fikk en til lørdagsgodt forrige helg. Jeg måtte berolige ham med at han skulle få en til til jul.

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Det tror jeg ikke. Jeg tror ikke det at vi pynter i kjøkkenet til første søndag i advent, at vi henger pepperkakehjerte i kjøkkenvinduet den dagen pepperkakene bakes, det at vi kjøper juletre sammen av den samme juletreselgeren hvert år, det at vi går Lucia hos oldemor hvert år etter lussekattebaking og andre liknende tradisjoner vil gi ungene sår på sjelen og skape tvangshandlinger. Rett og slett ikke.

Her tror jeg kanskje dere snakker litt forbi hverandre - jeg gjør mye av det samme hvert år jeg også - det er morsomme og hyggelige aktiviteter å gjøre sammen med barna!

Men - i år rekker vi ikke pepperkakebaking hjemme hos oss. Det er synd, men det betyr ikke at juleforberedelsene våre har vært for dårlige dette året - bare litt anderledes.

[tink]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Hvor fælt kan det være med godteri, tegneserier og pakker, lissom?

Nei det er jo bare gull.

Det jeg (og tror jeg Jessica, og sikkert noen flere) tenker på er når julaften blir ødelagt fordi marsipangrisen kommer fra feil produsent, tegneseriene blir introdusert før og ikke etter julegrøten, eller pakkene åpnes på "feil" måte. Noe som lett kan skje den dagen man ikke lenger feirer jul hjemme hos mamma og pappa.

Jeg er glad i tradisjoner, men de bør ikke bli ritualer som ødelegger mer enn de skaper den dagen de av en eller annen grunn ikke kan videreføres. Levende tradisjoner er ikke statiske, de fungerer som blant annet identitetsbyggere. Tradisjon er forresten et veldig moderne begrep!

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Det jeg (og tror jeg Jessica, og sikkert noen flere) tenker på er når julaften blir ødelagt fordi marsipangrisen kommer fra feil produsent, tegneseriene blir introdusert før og ikke etter julegrøten, eller pakkene åpnes på "feil" måte. Noe som lett kan skje den dagen man ikke lenger feirer jul hjemme hos mamma og pappa.

Jeg kan ikke la være å tenke at dette må ha en del å gjøre med innstillingen hos "tradisjonsbyggerne"? Vi har veldig mange "tradisjoner" hjemme hos min familie, mest mat-tradisjoner, med mange kakesorter, hjemmelaget rull og leverpostei og sild, bakst og likør og selvplukkede multer, alltid samme middag til både julaften og de tre påfølgende dagene. Men foreldrene mine har alltid virket veldig avslappet i forhold til det hele, jeg har følt det som om de har valgt hver enkelt av disse tingene fra år til år fordi de har lyst, aldri "uff, jeg er så sliten, men vi må jo lage tomatsild og lammerull i år også!". Og da er det kanskje mindre fare for å oppleve tradisjonene som "må ha det som før, ellers blir det ikke jul" i stedet for "hyggelig å ha det som før, fordi det er hyggelig".

[tink]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg kan ikke la være å tenke at dette må ha en del å gjøre med innstillingen hos "tradisjonsbyggerne"? Vi har veldig mange "tradisjoner" hjemme hos min familie, mest mat-tradisjoner, med mange kakesorter, hjemmelaget rull og leverpostei og sild, bakst og likør og selvplukkede multer, alltid samme middag til både julaften og de tre påfølgende dagene. Men foreldrene mine har alltid virket veldig avslappet i forhold til det hele, jeg har følt det som om de har valgt hver enkelt av disse tingene fra år til år fordi de har lyst, aldri "uff, jeg er så sliten, men vi må jo lage tomatsild og lammerull i år også!". Og da er det kanskje mindre fare for å oppleve tradisjonene som "må ha det som før, ellers blir det ikke jul" i stedet for "hyggelig å ha det som før, fordi det er hyggelig".

Nettopp!

En god tradisjon er god fordi den handler om hyggelige ting. Men når flere familier møtes, kan det oppstå konflikter om hvilke hyggelige ting som skal inngå i dette ritualet som kalles jul. Den dagen "tradisjonen" blir et slit og et press (julegardiner som naboen/svigermor krever, julemat, riktig og nok sorter julekake som ingen spiser) da er det på tide å revurdere og heller innføre noen nye tradisjoner. (På tide å finne fram mellomfagspensum ser jeg.)

Jeg er ikke den som lar meg plage av andres meninger, men jeg kan finne på å plages av barnslig sure personer som befinner seg i samme stue som meg.