Isolasjon av utagerende barn

[Tjorven]

Denne artikkelen går over store deler av forsiden til Aftenpostens papirutgave i dag.
http://www.aftenposten.no/nyheter/ir...r-8217083.html

Artikkelen legger vekt på hvor grusomt det er for de utaggerende barna å bli isolert fra andre barn. Det kan jeg godt forstå, men akkurat nå sitter jeg på den andre siden og har et barn som er i ferd med å utvikle skolevegring fordi skolehverdagen er helt forskrekkelig bråkete. Hvor det å kaste møbler rundt i klasserommet har blitt en hendelse som skjer flere ganger i uka, og det jevnlig forekommer større slåsskamper inne i klasserommet. Jeg føler at det er vanskelig å ivareta alle parter i en slik situasjon. Skal man ta mest hensyn til de få som bråker, og som tidvis har relativt gode grunner for å ha havnet i denne situasjonen? Eller skal hensynet til de mange som oppfører seg relativt greit veie tyngst?

Og så; er det noen som har gode eksempler på hvordan man hensyntar begge parter?

[Neket]

Vanskelig spørsmål. Men jeg tenker at man løser ingenting ved å isolere de utagerende barna totalt - hvordan skal de lære da? Man må jo heller sette inn flere ressursser som kan passe på at det ikke går over styr. Å ta ut barn fra enkelte timer ser jeg ingen problemer med, men når det blir brukt hele tiden, samt at barnet må ha friminutt alene har det etter min ukvalifiserte mening gått for langt.

Med forbehold om at jeg ikke har erfaring med dette, verken fra den ene eller andre siden.

[Milfrid]

Jeg synes det er ekstremt vanskelig. Jeg har en gutt som sliter med følelsene sine og tar sorg ut i sinne (ingen diagnose av typen med bokstaver eller utviklingsforstyrrelse). Jeg ser begge sider. Og det er virkelig ikke enkelt for verken elever eller foreldre eller skole.

Vi er ikke der at vi har funnet noe løsning enda. Det gikk bedre en stund men nå har han en ond periode igjen. Han er heldigvis en veldig populær gutt med mange venner, og det hjelper jo.

Jeg er jo i den "heldige" situasjonen at alle kjenner min sønn som en snill og høflig gutt og ser at utaggerende atferd er symptom på noe annet enn at han er en pøbel. Men det endrer jo ikke at det vil være forstyrrende for lenge elever, som sønnen din Tjorven.

Ikke siter, jeg sletter snart.

[Kiwi]

Opprinnelig lagt inn av Neket, her.

Vanskelig spørsmål. Men jeg tenker at man løser ingenting ved å isolere de utagerende barna totalt - hvordan skal de lære da? Man må jo heller sette inn flere ressursser som kan passe på at det ikke går over styr. Å ta ut barn fra enkelte timer ser jeg ingen problemer med, men når det blir brukt hele tiden, samt at barnet må ha friminutt alene har det etter min ukvalifiserte mening gått for langt.

Med forbehold om at jeg ikke har erfaring med dette, verken fra den ene eller andre siden.

Veldig enig.
Hvis lærer ikke evner på egenhånd å skape et godt læringsmiljø for alle, så må det hentes inn ressurser for å hjelpe.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Kiwi, her.

Veldig enig.
Hvis lærer ikke evner på egenhånd å skape et godt læringsmiljø for alle, så må det hentes inn ressurser for å hjelpe.

Men noen ganger handler det ikke om læringsmiljø og læreren. Og det nytter heller ikke med ekstra ressurser. En 10-åring som utaggerer kan lage heftig mye bråk altså.

Det er neppe pøbelgutter som trasser som isoleres på skolen.

[Pelle]

Det vikitge her, synes jeg, er at det ble anbefalt en viss type ressurser, og skolen svarte med isolasjon. Det er ikke ok, synes jeg. Men jeg har også tro på at guttens uttalelser om "litt bråk og tull" kan oppleves skikkelig kjipt for andre elever og lærere - og definitivt må gjøres noe med. Noe isolasjon er helt ok i min bok.

[polarjenta]

Jeg kan bare si meg enig i alt Milfrid skriver.

[Teofelia]

Jeg er mor til et barn på den andre siden: som ble banket opp regelmessig på skolen av et slikt utagerende barn. En av de metodene skolen brukte for å beskytte henne, var isolasjon av dette barnet. (I tillegg til en rekke andre tiltak.)

Jeg ser godt at isolasjon kan være tøft, men i dette tilfellet vet jeg faktisk ikke hva annet de kunne gjort (da én-til-én-frimerke på mobberen ikke var tilstrekkelig).

Det er jo ikke som om ressurser til personlig assistent sitter løst ved de fleste norske skoler, så jeg tenker at de gangene en elev isoleres sammen med en egen assistent, så ligger det mer tungtveiende årsaker til grunn enn "urolig elev" eller "litt bråk i klassen".

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Neket, her.

Vanskelig spørsmål. Men jeg tenker at man løser ingenting ved å isolere de utagerende barna totalt - hvordan skal de lære da?

I vårt tilfelle så løste det problemet med at datteren min ble banket opp og hadde angst for å gå på skolen. Av og til er det viktigere å løse en akutt situasjon der og da enn å ta hensyn til langsiktige, pedagogiske mål.

Forøvrig hadde summen av tiltakene som ble satt inn den effekt at barnet sluttet å mobbe og slå datteren min, så jeg er veldig godt fornøyd med tiltakene skolen gjorde.

[Milfrid]

Tror du har rett i det Teo. Det er mange som det skal tas hensyn til og jeg tror ikke at isolasjon av et barn er noe av det første man forsøker. Virkelig ikke.

Jeg er som sagt veldig delt i hva jeg føler, tror og mener om temaet. Var det en enkel løsning så hadde det neppe vært en problemstilling.

[Lykken]

Jeg synes vinklingen i artikkelen er vel kritisk og tendiøs. Her er det virkelig ikke snakk om litt tull og tøys og jeg tror den type tiltak gjøres etter rimelig store problemer med de andre elevene. Men det er klart vanskelig og åpenbart et ressurs-og kunnskapspørsmål om andre tiltak kan suppleres. Jeg vil også tro at å bytte skole dersom det har låst seg fullstendig mht de andre barna, kan være fruktbart som et av flere tiltak.

[m|nken]

Skolen må søke hjelp utenifra, barnet vil ikke endre seg helt av seg selv. Er det ikke ens eget barn som blir utsatt vil det bli noen andres ved neste korsvei. Isolasjon gir lite læring og man tjener lite på å flytte problemet rundt. Samtidlig skal ikke barn bli utsatt på vold på skolen. For barn i Osloskolen er Brusetkollen et glimerende alternativ. Tror de til og med veileder gratis i Osloskolen.

https://brusetkollen.osloskolen.no

[Teofelia]

Hvorfor går man ut i fra at isolasjon gjøres uten at det er søkt og mottatt hjelp utenfra?

[Trixie]

Min erfaring er at litt isolasjon kan være greit, ofte har barna utfordringer med sosialt samspill og det gjør de slitne. Dermed kan en pause være godt, men å isolere helt, det ser jeg på som noe veldig negativt, man forsterker det negative.
En til en er ikke alltid nok, og det må inn personer med kunnskap, ikke en hvilken som helst, det kan gjøre vondt verre.

Til slutt, det finnes faktisk ressurser der, om skolen, foresatte og hjelpeapparat står på tilstrekkelig så er det faktisk det, og det nesten på dagen også. Men det mangler kanskje på viljen noen ganger.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Jeg synes vinklingen i artikkelen er vel kritisk og tendiøs. Her er det virkelig ikke snakk om litt tull og tøys og jeg tror den type tiltak gjøres etter rimelig store problemer med de andre elevene. Men det er klart vanskelig og åpenbart et ressurs-og kunnskapspørsmål om andre tiltak kan suppleres. Jeg vil også tro at å bytte skole dersom det har låst seg fullstendig mht de andre barna, kan være fruktbart som et av flere tiltak.

Ja, så vidt jeg kan lese går gutten nå på en skole hvor han får undervisning i en liten gruppe og hospiterer i en vanlig klasse. Slike tiltak setter jo ikke inn om det bare er litt tull og tøys.

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Hvorfor går man ut i fra at isolasjon gjøres uten at det er søkt og mottatt hjelp utenfra?

Det referes vel til denne saken, hvor de skriver at skolen ikke satte i gang tiltakene som ble anbefalt. Moren fikk medhold i klagen sin til fylkesmannen.

[shute]

Jeg synes ofte å ha sett markant bedring ved overføring til spesialskole (for ungdomsskoleelever i Oslo) eller spesialgruppe (også for barneskoleelever), og ved utredning og oppfølging fra Brusetkollen e.l. (Vestre Aker har også hatt et noe ambulant veiledningsteam, usikker på om det finnes fremdeles). Og jeg går ikke automatisk ut fra at dette gjøres ved skolene i Oslo, inntrykket mitt er at mye står og faller på personlige egenskaper hos rektor/avdelingsledere/sosiallærer.

Om man skal ignorere konkrete anbefalinger fra PPT, som i eksemplet i artikkelen, tenker jeg det er fornuftig å fatte et vedtak hvor det begrunnes hvorfor.

At isolasjon i perioder kan være helt nødvendig for å sikre medelevene, tviler jeg ikke på. Samtidig har jeg sett ganske mirakuløse endringer hos svært utagerende barn bare ved endring av skole, skolegruppe eller lærer. Men det har sikkert de fleste skolefolk også.

[Isolde]

Jeg er moren med den utagerende ungen.
Vi er heldig vis ikke der enda at han må mer ut av klassen enn inni. Men det jeg ser er at utageringen kommer mer enn nødvendig fordi skolen ikke forstår seg så godt på han alltid. Spesialpedagogen ser han veldig god, og klarer ofte å rydde opp i ting. Mens mange av de andre antar alltid det verste og gjør han enda mer sint fordi han ikke føler seg forstått.

Jeg ser det veldig mye på jobb også. Manglende evne til å sette seg inn i barnet og forstå deres vansker gjør at det blir mer gråt, mer utagering og mer konflikter enn nødvendig.

Vår sønn har en til en med assistent hele tiden. Men han er stort sett i klassen hele tiden. Han har spesialpedagogiske timer ute. Og han er ute innimellom for å få slappet av. Han har ADHD og sosiale vansker. Han blir utrolig sliten. Men jeg er veldig glad for at de endelig har gått med på veiledning fra BUP og PPT. Jeg ønsket og veiledningsteamet inn men det bra trenerte de.

[Trixie]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

At isolasjon i perioder kan være helt nødvendig for å sikre medelevene, tviler jeg ikke på. Samtidig har jeg sett ganske mirakuløse endringer hos svært utagerende barn bare ved endring av skole, skolegruppe eller lærer. Men det har sikkert de fleste skolefolk også.

Helt enig.
Jeg har sett endring over natten. Der det handlet om å f inn rette personer, og et system rundt barnet som fungerte ut fra barnets forutsetninger.
Det er så utrolig viktig at man drar nytte av den tverrfaglige kompetansen som finnes, og ikke sitter på sin egen høye hest.

Skolen har ofte bra kompetanse, men i vanskelige saker har de (etter min erfaring) ikke nok. Og da må det mer hjelp inn, i form av ambulante team for eksempel. Som Isolde skriver, mange klarer ikke sette seg inn i elevens situasjon, fordi problemstillingene er komplekse.