Jeg har kastet innholdsfortegnelsen til konfekten

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Fintdethei!, her.

Samma det vel, sjokolade er sjokolade.

Ja.

[Katta]

Har konfekt innholdsfortegnelse? Tenkte jeg.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Har konfekt innholdsfortegnelse? Tenkte jeg.

Ja! De har sånn kartbilde hvor det står "kirsebærrom", "nougat", "marsipan" (uten gåseøyne)

[Dragen]

Jeg kjøpte konfekt der alle bitene var like:

https://www.jula.no/catalog/hjem-og-...rcipan-001863/

Ingen overraskelser, likte alle. Jeg ville nok ikke spist konfekt uten bruksanvisning.

[liefje]

Er ikke glad i konfekt, foretrekker ren melkesjokolade. Hvis jeg blir servert, studeres bruksanvisningen nøye.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Konfekt uten innholdsfortegnelse...

Konfekt er jo dritskummelt, så mye potensielt Å hutti-fysj i munnen!

Enig. Jeg kaster ikke innholdsfortegnelser. Da kan alle finne noe de liker og unngå det de ikke liker.

[My]

Jeg synes det er gøy å studere innholdsfortegnelsen, men er ikke avhengig av det, og hvis en eske sendes rundt og andre venter på tur tar jeg vanligvis bare en, uten å gidde å sjekke hva de inneholder. Liker selvsagt noe bedre enn noe annet, men det er ikke noe jeg liker dårlig nok til å spytte det ut igjen (spytter voksne folk ut mat/godteri?). Velger f.eks vanligvis ikke mint, men det er ikke slik at jeg får panikk om jeg får en bit i munnen uten å vite om det. Det er jo ikke fælt heller, bare ikke favoritt. Og jeg har ingen allergier.

Jeg kaster ikke innholdsfortegnelsen (den sitter jo ofte fast også, på innsiden av lokket eller under esken), men synes ikke det er galskap heller. Alt går i grisen med andre ord.

[him]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Jeg kaster ikke innholdsfortegnelsen (den sitter jo ofte fast også, på innsiden av lokket eller under esken), men synes ikke det er galskap heller. Alt går i grisen med andre ord.

Ja, som regel er de jo trykket på innsiden av lokket. Dette gjelder da ikke Anthon Berg gold - den har også mye konfekt med likør. min var dobbel, så hvis man har god hukommelse så er lag to trygt. kims lek?

[My]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Ja, som regel er de jo trykket på innsiden av lokket. Dette gjelder da ikke Anthon Berg gold - den har også mye konfekt med likør. min var dobbel, så hvis man har god hukommelse så er lag to trygt. kims lek?

Jeg hadde nok tatt vare på den for andres skyld, men for min del kan den bare kastes. Jeg er ikke avhengig av å vite hva som er i konfekten før jeg spiser den.

[veobra]

My beskriver mitt forhold til kartet også. For min del ligger innholdet mellom godt og fulltreffer, så fet kan ikke gå veldig galt.

[Fersken]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Jeg synes det er gøy å studere innholdsfortegnelsen, men er ikke avhengig av det, og hvis en eske sendes rundt og andre venter på tur tar jeg vanligvis bare en, uten å gidde å sjekke hva de inneholder. Liker selvsagt noe bedre enn noe annet, men det er ikke noe jeg liker dårlig nok til å spytte det ut igjen (spytter voksne folk ut mat/godteri?). Velger f.eks vanligvis ikke mint, men det er ikke slik at jeg får panikk om jeg får en bit i munnen uten å vite om det. Det er jo ikke fælt heller, bare ikke favoritt. Og jeg har ingen allergier.

Jeg kaster ikke innholdsfortegnelsen (den sitter jo ofte fast også, på innsiden av lokket eller under esken), men synes ikke det er galskap heller. Alt går i grisen med andre ord.

Spytter ikke ut sånn direkte, men mer diskret med enten i en serviett eller går på badet og legger i papir og så i spøla.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

(spytter voksne folk ut mat/godteri?)

Ja, for noen mennesker - også voksne - er det enkelte ting (lukt, smak, konsistens) som er såpass ille at det er bedre at de (selvsagt så diskret som mulig) spytter det ut, enn at de brekker seg og eventuelt kaster det opp.

[Input]

Hvorfor skulle man ikke spytte ut? Det medfører ingenting negativt for noen noe sted i hele universet. Om man svelger medfører heller ingenting positivt for noen noe sted i universet. Det er handlinger fullstendig uten konsekvenser med unntak av den helt minimale mengden kalorier man enten får i seg eller ikke får i seg. Det finnes dermed ingen gode argumenter for å ikke spytte ut, gitt at man ikke gjør det på en måte som kan støte noen.

[My]

Fnis, jeg har i grunnen ikke reflektert så hardt over hva godt eller vondt det skulle gjøre for universet. Jeg er bare opplært til at det er ekstremt uhøflig, og noe bare småbarn gjør (selvsagt med mindre det er noe som er alvorlig galt med maten man har puttet i munnen, eller at man får vite at den inneholder noe man er allergisk mot e.l.). Det er såpass innlært at det sitter i ryggmargen, uten at det ligger noen logiske resonnement bak. På lik linje med andre ting jeg er oppdratt til, og derfor automatisk gjør eller lar være å gjøre, uten å tenke noe mer over det enn at det går under vanlig skikk og bruk. Det er jo en del som havner i den kategorien. Og da kan jeg bli forundret når jeg ser andre voksne gjøre det, fordi det er så utenkelig for meg selv. Så er det sikkert andre ting jeg gjør, som andre forundrer seg over fordi det er veldig uhøflig i deres verden, av mer eller mindre logiske grunner, med eller uten konsekvenser for noen et sted i universet.

Men hadde jeg mislikt innmaten i enkelte konfekt så sterkt at jeg stod i fare for å brekke meg og kaste opp hvis jeg fikk det i munnen, så hadde jeg nok ikke turt å ta imot, med mindre jeg var sikker på hva som var i. Tror jeg. Det er en veldig hypotetisk problemstilling siden jeg i grunnen aldri brekker meg eller kaster opp med mindre jeg er spysjuk. Så uansett hva som måtte åpenbare seg på innsiden av en konfekt så får jeg det alltids ned, selv om jeg ikke liker det (også hypotetisk) når jeg først har puttet det i munnen.

[Retz]

Ingen sjokolade i verden har så langt trigget den minste lille antydning til å spytte den ut.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Det er en veldig hypotetisk problemstilling siden jeg i grunnen aldri brekker meg eller kaster opp med mindre jeg er spysjuk.

Og da skjønner jeg også at det er en fjern tanke. Jeg kaster opp flere ganger i uka, ofte hver dag (ikke fordi jeg ikke liker maten altså). Og da orker jeg rett og slett ikke trigge den refleksen mer enn nødvendig. Men jeg mener også, helt uavhengig av oppkast, at det er meningsløst at folk skal tvinge i seg mat de ikke liker, unntatt når det har en sosial funksjon. Noen ganger kan man ikke si nei takk og må tvinge det i seg foran giveren, andre ganger kan man late som. Jeg får for eksempel relativt ofte mat av elevene mine, tar det med ned på kontoret mitt og sier at jeg spiste det til lunsj.

Det skjer ekstremt sjelden at jeg spytter ut noe. Som regel ser man jo hva man får servert og kan spise rundt det/takke nei. Men før jul fikk jeg en lussekatt av en elev og tok en stor bit, fordi det virkelig ikke falt meg inn at noen kunne ha rosiner inni lussekatter. Hvis det hadde skjedd foran giveren, hadde jeg svelget uten å tygge. Men siden jeg var alene på kontoret, gjorde jeg ikke det.

Også synes jeg at hvis man reagerer på ting folk gjør, bør man først spørre seg selv hvorfor man reagerer. Hvis svaret er noe i retningen "Sånn gjør man bare ikke!", bør man også legge fra seg holdningen. Men hvis svaret er for eksempel at noen har lagt ned masse arbeid og omtanke i å lage maten og blir lei seg hvis den spyttes ut, er det på sin plass å reagere.

[Madicken]

Jeg er ikke allergisk mot noe, så jeg hadde nok i det minste smakt på bitene etter "alt går i grisen"-prinsippet. Hadde det ligget overraskelser som rakfisk, sukat eller stangselleri i biten, hadde jeg spyttet ut.

[Milfrid]

Man ville jo ikke spyttet ut noe med «pføy! Så jævlig ekkelt!» og dramatiske fakter. Det ville jo vært snakk om å spytte diskret i en serviett. Med mindre man var mutters alene da, da kan man spytte akkurat som man vil.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Og da skjønner jeg også at det er en fjern tanke. Jeg kaster opp flere ganger i uka, ofte hver dag (ikke fordi jeg ikke liker maten altså). Og da orker jeg rett og slett ikke trigge den refleksen mer enn nødvendig. Men jeg mener også, helt uavhengig av oppkast, at det er meningsløst at folk skal tvinge i seg mat de ikke liker, unntatt når det har en sosial funksjon. Noen ganger kan man ikke si nei takk og må tvinge det i seg foran giveren, andre ganger kan man late som. Jeg får for eksempel relativt ofte mat av elevene mine, tar det med ned på kontoret mitt og sier at jeg spiste det til lunsj.

Det skjer ekstremt sjelden at jeg spytter ut noe. Som regel ser man jo hva man får servert og kan spise rundt det/takke nei. Men før jul fikk jeg en lussekatt av en elev og tok en stor bit, fordi det virkelig ikke falt meg inn at noen kunne ha rosiner inni lussekatter. Hvis det hadde skjedd foran giveren, hadde jeg svelget uten å tygge. Men siden jeg var alene på kontoret, gjorde jeg ikke det.

Også synes jeg at hvis man reagerer på ting folk gjør, bør man først spørre seg selv hvorfor man reagerer. Hvis svaret er noe i retningen "Sånn gjør man bare ikke!", bør man også legge fra seg holdningen. Men hvis svaret er for eksempel at noen har lagt ned masse arbeid og omtanke i å lage maten og blir lei seg hvis den spyttes ut, er det på sin plass å reagere.

For det første, jeg reagerer ikke veldig på det, jeg bare spurte, i en bisetning i parentes, fordi det overrasket meg. Og nå har jeg skjønt at det er en akseptabel ting å gjøre.

For det andre så mener jeg ikke at man skal tvinge i seg mat man ikke liker, jeg snakker om noe man allerede, frivillig har puttet i munnen.

Og for det tredje så er det med brekninger noe jeg synes er så skrekkelig (kanskje fordi det skjer så sjelden) at jeg tror ikke jeg engang ville turt å putte en ukjent konfekt i munnen, dersom den potensielt kunne framkalle brekninger med mindre jeg spytter den ut igjen. Derfor ser jeg ikke helt hvordan behovet skulle oppstå hos meg personlig, som nok også er en grunn til at konseptet forundret meg.

Det å ta med maten på et annet rom, og si at man har spist det, det har vel ikke engang vært et tema i tråden, og har ingenting å gjøre med å spytte ut det man har i munnen.

Også humrer jeg over tanken på konfekt med rakfisk eller stangselleri

[Floksa]

Jeg ville også gått på en smell av å finne rakfisk-fyll i en konfekt
Men jeg er av de som er svært lettspyd og om jeg så noen som strevde er det nok til at jeg kaster opp, tanken er nok til at jeg brekker meg #overempatisk
Så jeg er egentlig med Input her, men det må være skikkelig diskret altså!