Valg av privat vs. kommunal barnehage

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Undersøkelsen sa ingen ting om kommunal vs privat barnehage generelt i landet. Det var med utgangspunkt i en kommune, nemlig Oslo.

Vi valgte kommunal barnehage for våre barn og det var med tanke på bemanning, uteområde og enkelt andre faktorer som var viktige for oss. Kommuner rundt omkring i landet er veldig ulike og det er tydeligvis store forskjeller. Det har jeg sett når jeg hører om hvilke kostpriser det opereres med, at turer er avhengig av FAU og at grillhytter og materiell må kjøpes inn av FAU. Slikt har vi aldri opplevd og jeg har heller ingen ting å si på bemanning eller noe som helst de årene vi hadde barn i barnehagen.

Det høres ut som om Oslo kommune har en utfordring, ikke nødvendigvis at private barnehager er noe sjakktrekk om man vil ha flinke barn sånn generelt.

Både og, tenker jeg. Det er mulig Oslos private barnehager er i en særstilling, det kommer jo ikke frem i artikkelen. Men, det er en del faktorer som tyder på at private barnehager jevnt over f.eks. har mer fornøyde foreldre her står det noe om det i barnehage.no . Om barna blir flinkere i privat barnehage er vel vanskeligere å si. Det er vel en direkte sammenheng med utdanningsnivået til foreldrene som gjør at det slår ut slik. Samtidig er det jo en sammenheng mellom bemanningstetthet og kvaliteten på barnehagetilbudet, noe som igjen muligens kan vises i en slik undersøkelse?

Her er det egentlig mye som står og faller på kommuneøkonomien. Kommunale barnehager i rike kommuner er helt sikkert en annen historie enn i de kommunene der det er lite penger i barnehagesektoren.

I Trondheim (som jo er den kommunen jeg har indsidekjennskap til) har de den laveste bemanningen pr. barn på landsbasis i de kommunale barnehagene. Når mange av dem i tillegg ikke har penger til å leie inn vikar, er det klart at tilfredsheten blandt foreldrene daler. Det å levere ungen sin til ukjente flere ganger i uken er ikke særlig hyggelig, eller betryggende.
Alt i alt bunner dette ut i politisk vilje. I Trondheim styrer de rød/grønne og kommunen har vært en foregangskommune på full barnehagedekning. Det synes jeg er kjempebra. Men nå, nå må det komme politisk vilje til å sikre kvaliteten på tilbudet og innholdet i barnehagene. Og da må bemanningen per barn økes (og aller helst med utdannende pedagoger). Kvaliteten på barnehagene i dag spriker i alle retninger og kommunene har alt for stort handlingsrom mtp. bevilging av midler, noe som gir kutt (på kutt) i skole/barnehagesektoren. (Igjen tar jeg utgangspunkt i Trondheim kommune, men dette tror jeg nok gjelder for mange kommuner rundt om i landet).

[Polyanna]

Er private barnehager oftere små barnehager? Det hadde vært interessant å se noen kvalitetsmål på store vs små barnehager.

[Guava]

Ja det er nettopp det. Veldig stor forskjell mellom kommunene.
Kommuneøkonomi og hvordan det satses på barnehager har alt å si.
Hvorvidt en privat barnehage "leverer" avhenger også mye av lokale forhold. I hjemkommunen min er de fleste barnehagene private og jeg har forstått at det er store variasjoner.

Jeg ser for meg at bedriftsbarnehager kan trekke opp snittet mye der hvor det er mange slike. Universitets, oljeselskaps og sykehusbarnehager får nødvendigvis høyere utdanningsnivå i foreldregruppen enn en del andre barnehager.

[Guava]

Hentet fra regjeringen.no

Sitat:

. 6.3 Barnehagens størrelse og organisering
6.3.1 Status og utfordringer
Det er om lag 6450 barnehager i Norge. Noe over halvparten er private. 31 prosent av barnehagene har mindre enn 30 barn, mens om lag 20 prosent av barnehagene har henholdsvis 30-44 barn, 45-59 barn og 60-79 barn. 11 prosent av barnehagene har fra 80 barn og mer. 1 Gjennomsnittlig størrelse er 47 barn i barnehagen, jf. kapittel 3. Størrelsen har vært økende over tid, særlig fra 2005. 2 NOVAs undersøkelse om kvalitetsfaktorer i barnehagen tyder også på at barnehagene har blitt større over tid. 3
56 prosent av barnehagene er helt eller delvis organisert som tradisjonelle avdelingsbarnehager. 25 prosent av barnehagene har innslag av både avdelingsbasert og avdelingsfri drift. Kun 6 prosent av barnehagene er helt avdelingsfri, mens 13 prosent av barnehagene har kun én gruppe. 4 Resultatene fra IRIS-undersøkelsen kan tyde på at det er både fordeler og ulemper med store og små barnehager og hvordan de er organisert (avdelingsfrie eller avdelingsbasert) med hensyn til struktur i barnehagen og kompetansen til personalet. Store barnehager og avdelingsfrie barnehager har større barnegrupper sammenliknet med de små barnehagene og de avdelingsorganiserte barnehagene. Videre ser vi at jo større barnehagen er, desto flere ett- og toåringer forholder de voksne seg til. Dette slår også ut for avdelingsfrie barnehager. Pedagogiske ledere i store barnehager tilbringer mindre tid med barna enn de gjør i små barnehager. Gruppestørrelsen øker med barnehagens størrelse.
Flertallet av de største barnehagene (100 barn eller mer) er organisert helt eller delvis avdelingsfritt eller som en mellomform. Resultatene viser på den annen side at personalet i store barnehager oftere oppfyller kravene om formell utdanning og noe oftere har tilleggsutdanning enn personalet i små barnehager. 5 Store barnehager etterlever i større grad pedagognormen enn små barnehager, og den oppfylles i større grad i avdelingsfrie barnehager enn i de tradisjonelle avdelingsbarnehagene.
6.3.2 Vurdering
Departementet mener at en eventuell bestemmelse om barnets rett til å tilhøre en barnegruppe, at barnegruppen skal være forsvarlig og et krav om tallfesting av bemanningen i barnehagen vil veie opp for de strukturelle ulempene som kan forekomme i store barnehager og avdelingsfrie barnehager, jf. omtalen over. Departementet mener på denne bakgrunn at det fortsatt må være barnehageeierne som må vurdere størrelsen på barnehagen og hvordan barnehagene organiseres (avdelingsfrie eller avdelingsbaserte). Dette må bestemmes ut fra blant annet tilgjengelighet, barnetall og tilgjengelig bygge- og tomteareal. Departementet ser derfor ikke behov for å innføre tiltak for å regulere barnehagens størrelse og organisering. Barnehagelovutvalget anbefaler heller ikke detaljerte regler om barnehagens organisering.
1Vassenden m.fl. 2011
2SSB barnehagestatistikk
3Gulbrandsen og Eliassen 2013
4Vassenden m.fl. 2011
5

Her vises det til at flere faktorer betyr noe.

Vi har hatt barn i en barnehage med 14 barn, 25 barn, 40 barn og 150 barn. Den barnehagen som opplevdes "minst" og best organisert var den med 150 barn. Det var avdelingsbarnehage med veldig stabil bemanning og god organisering, faste vikarer osv.
Det mest rotete var der det var 14 barn i midlertidig lokale.

[Timar]

Hvis undersøkelsen kun gjelder Oslo, så blir det jo meningsløst å diskutere forskjeller generelt.

Vi har hatt barn i kommunal Oslo-barnehage, og selv om de hadde flotte, omsorgsfulle ansatte der så hadde ikke barnehagen penger nok til vikarer og nok leker og turer.

Nå har vi barna i en kommunal barnehage i ny kommune, og vi kunne ikke vært mer fornøyde. Det brukes vikarer, og ofte faste vikarer, det er massevis av lekeapparater på uteområdet og inne har de alt de trenger. Jeg ser at de barnehagene i kommunen som har scoret best på foreldrevurderinger, er kommunale barnehager. Nyoppstartede, store private barnehager gjør det (kanskje ikke overraskende) ikke så bra.

[Pøblis]

Det er vel en vesentlig forskjell på finansieringen, så vidt jeg vet. De private får et tilskudd til drift etter antall barn, de kommunale tildeles driftsmidler etter kommuneøkonomi.

[Polyanna]

Gjør de? Jeg trodde tilskuddene per barn sånn i siste omgang ble ganske likt? Bortsett fra at private (i Oslo?) en periode fikk mindre enn de offentlige, men det tror jeg til slutt ble utjevnet. (Det var mye hulahei rundt det etter maksprisen ble innført)

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Er private barnehager oftere små barnehager? Det hadde vært interessant å se noen kvalitetsmål på store vs små barnehager.

Det har iallefall vært en trend at kommunene legger ned små barnehager for å bygge større/slå sammen ansatte. Det er bedre kommuneøkonomi med større enheter/færre ledere. Dermed er de fleste små barnehagene som er igjen private her i kommunen. I kombinasjon med lave tall på ansatte pr. barn tror jeg dette er svært negativt for kvaliteten på tilbudet. Jeg (og dette er min helt subjektive mening) tror kvaliteten vanskeligere lar seg sikre på store barnehager med mange barn og ansatte (både med tanke på avstand mellom ledelse og ansatte og ansattes tilknytting til enkeltbarnet) og har planer om å skrive bachelor om temaet.

[Timar]

En faktor er vel også at kommunale barnehager har dyre pensjonsordninger for sine ansatte, mens de private ofte kun har minimumspensjon. Det betyr jo fort at de private sitter igjen med mer penger til drift (og overskudd til eiere) enn de kommunale.

[Polyanna]

Har det ikke blitt såpass vanskelig å rekruttere førskolelærere at man må tilby dem ok pensjonsordninger for å få dem over?

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Gjør de? Jeg trodde tilskuddene per barn sånn i siste omgang ble ganske likt? Bortsett fra at private (i Oslo?) en periode fikk mindre enn de offentlige, men det tror jeg til slutt ble utjevnet. (Det var mye hulahei rundt det etter maksprisen ble innført)

Nope. I bydelen jeg kjenner, får de kommunale barnehagene et rammetilskudd som i noen grad er beregnet ut fra fødselsåret til barna, men alle barnehagepengene tildeles som en pott som fordeles ut på barnehagene. Det er feks vanlig å ha inntaksstopp på vikar som generell regel i bydel og ikke individuelt vikarbydsjett til hver barnehage. Barnehagene er slått sammen til store enheter slik at det er vanlig å ikke ha en styrer i hver barnehage lenger. Jeg vet ikke om det er slik i alle, men i en gitt bydel som jeg kjenner godt, er det slik.

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Det er vel en vesentlig forskjell på finansieringen, så vidt jeg vet. De private får et tilskudd til drift etter antall barn, de kommunale tildeles driftsmidler etter kommuneøkonomi.

I Trondheim er det ikke slik. Eller jo, alle får tilskudd etter antall barn. De private barnehagene drives jo med avtale og driftstilskudd fra kommunen og private barnehager har omtrent samme rammer, men at det er noen kroner i forskjell -disfavør private barnehager (de kutter stadig i tilskuddet til de private her i kommunen). Private barnehager får ikke vite hva de har i budsjett før på slutten av året (desember), da beregnet ut i fra hva de kommunale har brukt. Noe som faktisk gjør driften for de private barnehagene vanskeligere sånn rent teknisk mtp. økonomi. Derimot er det slik at det som eventuelt blir igjen av overskudd sitter styrer selv igjen med styringsretten over. I kommunene går dette tilbake til kommunen som deler ut der de måtte ha behov.

[-ea-]

Hvor gammel er denne undersøkelsen? Hvis de måler skoleresultater så må nødvendigvis barnehagefordelingen være fra før det ble "likestilt" mellom private og kommunale hva angår opptak og priser.

Vi hadde en privat barnehage, der tror jeg ikke det var et eneste funksjonshemmet barn, f.eks. Det ble privat fordi det var mangel på barnehageplasser på den tiden, og det ble sagt at kun barn med utfordringer fikk kommunale plasser. En sannhet med mye modifikasjoner, men det var nok noe i det.

Hadde jeg vært alenemor, hadde jeg aldri hatt råd til å ha barnet i den dyre, private barnehagen der vi fikk plass.

[Polyanna]

Nå har det vært samordet opptak ganske lenge, da, siden min andre begynte, tror jeg i hvert fall, og hun går i femte nå. Men det er et godt poeng. Sånne ting tar tid å måle.

[Tjorven]

Men det var leseferdighetene i slutten av 1. klasse som ble målt, så datagrunnlaget burde være ganske bredt.

[polarjenta]

Jeg har hatt mine i kommunal barnehage rett og slett fordi de har gått i den barnehagen jeg har jobbet i.

Som ansatt så har jeg prøvd både privat og kommunal barnehage, og jeg foretrekker definitivt å jobbe kommunalt.

[Katta]

Jeg har vel egentlig opplevd kommunale barnehager som mer stødige enn private her i byen. Nå har vi barna i en privat, og det var med en viss skepsis, men den fungerer fint.

Det som er med private barnehager er at de oftere er spesielle barnehager, da tenker jeg på bedriftsbarnehager, livssynsbaserte barnehager, gårdsbarnehager, sportsbarnehager, utebarneahger, har spesiell pedagogikk etc. Det tiltrekker seg kanskje høytlønte foreldre?

[Cuyahoga]

Mine fire har gått i en privat barnehage som fungere som en slags bedriftsbarnehage, de rekrutterer barna fra to av byens kunnskapsinstitusjoner og har tidligere fått prydelige driftstilskudd fra disse institusjonene. Barnehagen har små avdelinger, aldersblandede grupper og to utdannede pedagoger pluss assistent på hver avdeling, lav sykemeldingsprosent og vikar fra første time. Den barnehagen går glatt utenpå alle de kommunale barnehagene i byen som vennene mine forteller om.

Logistikkmessig ville det vært bedre å ha ungene i barnehage nærmere der vi bor, men vi har valgt å bruke denne barnehagen nettopp fordi vi synes den er så bra.

[Niobe]

Jeg har jobbet i privat barnehage, og har hatt begge barna i to forskjellige private barnehager. Jeg vet at de styrer hvilke barn de tar inn, i mye større grad enn de vil innrømme. Og de har hatt bedre økonomi enn det jeg har oppfattet som gjengs i de kommunale barnehagene i samme område. Det kan være tilfeldig, men jeg hadde nok valgt privat foran kommunal om det stod mellom to barnehager.

[shute]

Jeg har overhodet ikke inntrykk av at det er særlig anledning til å shoppe barnehage i Oslo. Det meste er fullt, det er vanskelig å få plass om man ikke rekker hovedopptaket osv.

Skjønt en og annen barnehage utmerker seg jo med sitt dårlige rykte. Der vi har ungen - en kommunal gigantbarnehage vi overhodet ikke er fornøyde med - reklamerer de med ledige plasser på Facebook nå.

Jeg har ikke inntrykk av at det er privat vs. kommunal som er kvalitetsskillelinjen heller. Mange private er elendige, andre private er supre. Det samme med kommunale. Eneste jeg kan tenke meg er at det er mange private barnehager som trekker opp snittet fordi de er bedriftsbarnehager (=minimumskravet er at foreldrene har en jobb) og studentbarnehager (=ekstrasubsidierte barnehager med krav til studiekompetanse hos foreldre), mens barn med prioritet pga belastninger i familien nok oftere styres mot kommunale barnehager grunnet etablert samarbeid med andre hjelpeinstanser.