Å ta mye plass

[IzziCreo]

Opprinnelig lagt inn av Drømmedama, her.

Jeg opplever det som et nøytralt uttrykk. Hverken positivt eller negativt. Litt som at noen er veldig sjenerte. Folk er ulike, tenker jeg bare da.
Hvis noen derimot er f.eks spydige, snurpehimlete, aggressive eller sutrete, da tenker jeg at de bør skjerpe seg. Ta seg en bolle.

Slik bruker jeg det også, og så hvis man ønsker å beskrive enten i den ene eller den andre retning, så gjør man det.

Men med så mange her som kun tar det negativt så skal jeg jammen meg passe på hvordan jeg bruker det fremover, spesielt når det kommer til mine barn (og andres). For jeg bruker det ikke på langt nær så ofte i negativ forstand.

[Guava]

Er det en god løsning å bekrefte at det ligger noe negativt i det?
Jeg tror dessverre det ligger endel kjip kultur i det å stemple det å ta plass som noe negativt. Jeg tror det er mer allergi mot sånt blant kvinner enn blant menn.

Det trengs at folk tar plass og i mange sammenhenger trengs det at kvinner tar mer bevisst plass og ikke snakker ned det å ta plass i seg selv.
Det betyr ikke at det er greit å være veivals.

[Strå]

Folk som tar stor plass kan gjøre det på både gode og dårlige måter. Det kan være alt fra facilitatortypen til altskaldreiesegommegtypen og alt mellom de to. Selve uttrykket "ta stor plass" oppfatter jeg som negativt ment. Uttrykket i trådtittelen er mer nøytralt slik jeg oppfatter det.

[Karamell]

Jeg tolker det først og fremst negativt om en person beskrives som "en som tar stor plass". Men jeg anerkjenner at mennesker som tar stor plass trengs i en del settinger og da synes jeg ikke det er negativt. Mange er morsomme å være sammen med, spesielt de som er bevisst sin egen plasskrevenhet.

[Timar]

Jeg tenker rene damesettinger i denne tråden, og vanlige sosiale settinger, ikke kvinners plass i samfunnet.

Å ta mye plass er helt greit, hvis plassen er ledig. Det er først når noen tar for mye plass at det kan oppleves negativt. Folk som snakker kontinuerlig, om sine ting, og ikke involverer andre eller slipper til andre, de tar for mye plass og jeg opplever dem negativt etter en tid. Folk som tar mye plass i form av at de initierer samtaler, underholder, involverer andre og skaper god stemning, de tar mye plass på en positiv måte.

[Anne C]

Jeg opplever mest elever som tar stor plass i klasser. De kan dominere og styre hele klassen uten at de kanskje er klar over det selv. Hvis man i en klasse har 2-3 som tar stor plass, så kan det være veldig ødeleggende for klassemiljøet. Og det er krevende for både medelever og lærere. Som regel er ikke disse elevene selv klar over hva slags rolle de har i klassen, og trenger litt veiledning.

[Elise]

Jeg spiller i et korps, hvor det er 3 stk som tar ganske stor plass. Jeg føler at den ene tilfører masse positivt og at det er kjedelig hvis ikke vedkommende er tilstede, en annen tilfører mye positivt, men det kan bli litt mye. Den siste er slitsom å ha tilstede, og det er behagelig når ikke den personen er der. Det blir slitsomt når plassen handler om "meg, meg, meg"-type oppmerksomhetskrevende baluba.

[mkj]

Jeg kjenner en som konstant omtaler seg selv i 3. person. Hele tiden. Han tar plass på en slitsom måte. Jeg kjenner ellers mange som tar plass, men er sprudlende og personer jeg liker å være med. Men om jeg treffer dem sammen, så kan det bli litt lite plass til oss andre.

Jeg kan også selv til tider tider ta for mye plass.

[nokon]

Det treng ikkje vere negativt, men eg opplever ofte at «å ta plass» blir brukt som ei eufemisme for å snakke for mykje/ for høgt/ vere for sjølvsentrert/ for what not. Det er stor forskjell på om ein seier «Hanna er ei skikkelig glad-dame, som tar plass og løfter stemninga i rommet!» og «Kari er litt sånn ... ho tar litt mykje plass».

[veobra]

Jeg tror jeg bruker andre uttrykk enn å ta plass når jeg mener det positivt. For meg er folk som tar mye plass ofte litt slitsomme. Selv om de kan bidra med liv og leven. Det kan ha med at jeg er introverte å gjøre og ofte blir "sliten" av å være mye sammen med andre. Jeg tror kanskje jeg opplever at folk som tar mye plass suger mer energi fra meg. Selv om de også kan tilføre noe positiv, jeg tror bare jeg kaller den biten noe annet. De skaper stemning, har alltid noe å prate om osv.

[Tjorven]

Jeg tar ofte mye plass. Det er ikke bare positivt eller bare negativt. Jeg er sosial, utadvendt og flink til å dele. Dette gir andre mulighet til å åpne seg også. Og dette får jeg beskjed om at er trivelig.

Og så er det garantert noen som synes det er for mye.

[Maverick]

Jeg mener at uttrykket «å ta mye plass» alltid er negativt ladet, men at det ikke nødvendigvis er negativt å faktisk ta mye plass.

[Retz]

Å ta mye plass oppfatter jeg som negativt. Det innebærer å snakke mye, være høylytt, le litt for ofte av egne og andres morsomheter, avbryte andre, ikke lytte, selv når de tier så er øynene ufokuserte og de lytter ikke til andre, bare venter utålmodig på å komme til orde. Igjen. De kan henvende seg til andre, tilsynelatende inkluderende og vise interesse, men det virker ikke ekte. Ikke alle gjør alt dette, noen bare et par ting, andre flere.

Å være utadvendt, sosial og livlig ser jeg på som noe annet. Jeg blir likevel mer sliten av sistnevnte fordi de krever mer av meg. Egotripperne i første gruppe er fornøyd med å kjøre solo show, og da kan jeg bare lene meg tilbake og observere.

[safran]

For meg er dette utelukkende et negativt uttrykk, og handler om folk som tråkker litt over andres grenser og er brautende/høylytte og slitsomme.

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg synes ofte ordene brukes for negativt. Er det litt jantelov som slår inn? For det å ta plass kan være bra, det er jo fort ganske kjedelig om folk sitter der uten å gi noe særlig av seg selv.

Jeg syns ikke dette har noe som helst med janteloven å gjøre, det handler mer om manglende antenner.

[rine]

Jeg tror nok at jeg også oppfatter uttrykket som negativt, fordi jeg opplever at de fleste som bruker det mener at det er en negativ ting å ta mye plass. Men- det betyr ikke at jeg personlig oppfatter det som negativt at noen snakker mer, er mer utadvendte, altså "tar mer plass" enn andre. Det kommer an på person, hva som blir sagt og gjort, sammenheng etc. om jeg tenker at vedkommende tar mye plass i negativ konktekst eller ikke. Jeg tenker ikke at det nødvendigvis har noe med sosiale antenner å gjøre.

[Drømmedama]

Jeg oppfatter for øvrig uttrykket som kulturavhengig og ser at det er en del av en slags sosial justis særlig innenfor enkelte miljøer. Selv om jeg ikke selv bruker det slik ser jeg at andre gjør det. For eksempel tror jeg ikke det er like aktuellt å bruke uttrykket om deltakere på en ledersamling som i en foreldregruppe.
Jeg bor på Sørlandet. Her er det ofte underkommunikasjon som gjelder, og terskelen for å ta for mye plass er nok særlig lav.

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg mener at uttrykket «å ta mye plass» alltid er negativt ladet, men at det ikke nødvendigvis er negativt å faktisk ta mye plass.

Det satte du ord på noe ja. Det trenger ikke være negativt. Men utrykket er det. Bruker andre ord ellers

[Che]

Å ta stor plass blir lett negativt, men ar noen «tar rommet» er i større grad positivt - som i karismatisk eller noe sånn.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

For meg er dette utelukkende et negativt uttrykk, og handler om folk som tråkker litt over andres grenser og er brautende/høylytte og slitsomme.



Jeg syns ikke dette har noe som helst med janteloven å gjøre, det handler mer om manglende antenner.

Enig i dette. Jeg bruker det aldri positivt i forbindelse med å være f.eks "life of the party". Til det har jeg andre uttrykk.

[MegaMie]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg tar ofte mye plass. Det er ikke bare positivt eller bare negativt. Jeg er sosial, utadvendt og flink til å dele. Dette gir andre mulighet til å åpne seg også. Og dette får jeg beskjed om at er trivelig.

Og så er det garantert noen som synes det er for mye.

Dette er veldig likt det jeg tenker om meg selv.

(og jeg forresten synes du kun har tatt i positiv forstand de gangene vi har truffet hverandre)