Formell og uformell

[Skilpadda]

tink: Jeg er helt enig i at det du beskriver er et tegn på manglende likestilling, altså. Det bør være noenlunde samsvar når det gjelder fornavnsbruk og kompetanse/stilling. (Og jeg skriver vanligvis julekort til Kompis Nilsen med familie, jeg også.)

Jeg sa forresten noe til mannen min en gang om at det ble vanskeligere å vite hva som skulle stå på dørskiltet når man (som vi) har forskjellige etternavn. Han sa "tøys, det kan stå Vokt Dem for tigeren!". Og det er i grunnen en god idé - alle kommer helt sikkert til å huske det, og pizzaen blir aldri levert feil.

[mehmet]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg sa forresten noe til mannen min en gang om at det ble vanskeligere å vite hva som skulle stå på dørskiltet når man (som vi) har forskjellige etternavn. Han sa "tøys, det kan stå Vokt Dem for tigeren!". Og det er i grunnen en god idé - alle kommer helt sikkert til å huske det, og pizzaen blir aldri levert feil.

Eller Vokt Dem for skilpadda! Ingen hadde nok glemt det heller.

Forøvrig har jeg også vokst opp med foreldre som hadde ulike etternavn, til våre omgangsvenners fortvilelse. Det var mindre vanlig for 30 år siden. Selv skiftet jeg da vi ble gift - fra et kjedelig -sen-navn til et mindre vanlig. Forfengeligheten lenge leve.

[Angelique]

Jeg sier Fru til godt voksne damer (70-80) årene
Tiltaler naboer fra barndommen av som Fru XXX osv

Jeg var et yderst høflig barn da jeg var liten ...tror jeg
Neida alltid når jeg møtte voknse mennesker jeg kjente, t.o.m på sykkel klarte jeg å knikse lett

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av mehmet, her.

Eller Vokt Dem for skilpadda! Ingen hadde nok glemt det heller.

[Agent Scully]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Dette må da være et forholdsvis nytt fenomen? Det hadde ikke ramlet meg inn å referere til Ibsen som 'Henrik' da jeg gikk på videregående. Men nå er jo ikke jeg født i går heller da ...

e?

Nei, dette må være helt nytt ...

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av Angelique, her.

Jeg sier Fru til godt voksne damer (70-80) årene
Tiltaler naboer fra barndommen av som Fru XXX osv

Jeg var et yderst høflig barn da jeg var liten ...tror jeg
Neida alltid når jeg møtte voknse mennesker jeg kjente, t.o.m på sykkel klarte jeg å knikse lett

Jeg syns jeg ser deg. En neiende Angelique på sykkel var nok et vakkert syn .

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Så søte dere er, rødstrømpene. Jeg skjønner jo at man blir irritert når man blir tillagt feil navn, da.

(Men det har slått meg et par ganger at det er vanskelig å adressere julekort til familier der alle har ulike etternavn. Mye lettere med "Familien Hansen" enn med "Kari Figenschow Hansen, Ola Klippeberg Fredriksen, Magnus Klippeberg Hansen og Ida Figenschow Fredriksen", liksom. )

Praktisk. Det var det jeg gikk for da jeg bestemte at vi skulle hete det samme alle sammen. Praktisk.

Min venninne syntest det var UTROLIG irriterende at jeg gjorde noe så gammeldags som å skifte navn, og kalte meg en stund konsekvent for fru sivinøkonom "Ola Nordmann" (altså min manns tittel, til og med )

Til gjengjeld sender jeg julekort til "familien Ola Nordmann" til dem. Vi har det jammen koselig!

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Og dessuten blir jeg usaklig irritert hver gang noen sender brev til Frøkna og bruker Teomannens etternavn på henne. Hmpf.

Ja ER ikke det irriterende! Det er ingen (i hvert fall ikke tantene til mannen min) som reflekterer over at barna våre muligens ikke har hans etternavn men mitt. Ja, nå tror de jo også at jeg har hans etternavn, så da ville det muligens vært litt rart om ungene het noe annet.

Jeg synes det viser mangel på respekt å ikke titulere folk ved deres rette navn. Mens noen mener de VISER respekt - i min mors tilfelle var det en del av hennes gamle tanter som mente at det å titulere henne som "fru Ola Nordmann" var en slags ... hedersbetegnelse, om dere skjønner hva jeg mener. En gift kvinne, liksom.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Jeg synes det viser mangel på respekt å ikke titulere folk ved deres rette navn. Mens noen mener de VISER respekt - i min mors tilfelle var det en del av hennes gamle tanter som mente at det å titulere henne som "fru Ola Nordmann" var en slags ... hedersbetegnelse, om dere skjønner hva jeg mener. En gift kvinne, liksom.

Noen bruker det fortsatt og det er utelukkende de som har menn med titler av noe slag.

I damebridgeklubben på Notodden opplevde jeg at en dame titulerte seg som fru sivilingeniør xxx. Det var ikke hennes tittel. Ansiktsuttrykket hennes var alldeles ubetalelig da hun seinere på kvelden så NTH-ringen min og skjønte at jeg var frøken sivilingeniør.

[Orkide]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Utrolig morsomt spør du meg!
Jeg er på fornavn med folk jeg synes jeg kjenner og Henrik Ibsen er ikke en av dem, nei.

Akkurat sånn er det for meg og

[Orkide]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Du og jeg, LR. Du og jeg. (Og moren din.)

Og dessuten blir jeg usaklig irritert hver gang noen sender brev til Frøkna og bruker Teomannens etternavn på henne. Hmpf.

Samme her!

Jeg har mamma sitt etternavn og folkeregisteret (!) skiftet etternavnet mitt da mamma og pappa giftet seg. Da mamma full av krutt ringte og spurte hvordan de kunne ta seg sånne friheter sa de ganske enkelt: du skal da være glad for at barnets far ville gifte seg med deg så barnet kan få farsnavnet sitt
Jeg fikk på samme time tilbake morsnavnet mitt og har det fremdeles!

[tink]

Skal innrømme at feministen i meg slites mot familiemora som har vokst fram de siste par årene.

Det er faktisk litt hyggelig at hele familien har samme navn. Vurderer å legge til sambos etternavn dersom han kan ta mitt også. Og heldigvis har likestillingen kommet så langt at alle jeg kjenner og omgås allerede ser på meg som meg (personlighet, utdanning, jobb etc.) og ikke som sambo-damen. Jeg velger å ikke se det som et tilbakeslag at gifte damer tar mannens etternavn når de likevel har sin egen karriere.

[Harriet Vane]

Å omtale forfattere ved fornavn blir helt merkelig. I tillegg er det uhensiktsmessig, for det kan skje forvekslinger. Presisjonsnivå er jo et poeng når man analyserer, siterer og parafraserer.

Mormors nabofruer heter Fru xxx. Det er litt morsomt, for de har bodd i samme borettslag siden 1956, og først nå, etter 50 år, har noen av de som har omgåttes jevnlig, ukentlig, kanskje til og med daglig, blitt helt crazy og begynt å omtale hverandre ved fornavn.

Der jeg kommer fra har alle naboer vært omtalt med fornavn, men også med gårdstilknytning. (Marit i Bakka, Leif i Nerigarden osv). En del har også kallenavn, "Slanken", "Skjærern" (bonden på gården Skjæret) eller Måssåfinn.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Skal innrømme at feministen i meg slites mot familiemora som har vokst fram de siste par årene.

Det er faktisk litt hyggelig at hele familien har samme navn. Vurderer å legge til sambos etternavn dersom han kan ta mitt også. Og heldigvis har likestillingen kommet så langt at alle jeg kjenner og omgås allerede ser på meg som meg (personlighet, utdanning, jobb etc.) og ikke som sambo-damen. Jeg velger å ikke se det som et tilbakeslag at gifte damer tar mannens etternavn når de likevel har sin egen karriere.

Jeg kommer ikke til å skifte navn når jeg gifter meg med Kjære. Jeg har vært gift før, og selv om jeg beholdt mitt eget og het Madam Mim Eksmannsnavn, ble det fort bare Madam Eksmannsnavn. Jeg er for gammel til å skifte navn nå. Alle kjenner meg som Madam Mim, og det har ikke avstedkommet store problemer for noen av oss at Lille har mitt og hans etternavn og vi har hvert vårt.

Jeg angrer forøvrig litt på at Lille ikke ble kalt Lille Kjæresdatter Mim. Det ville vært veldig flott. Men jeg var altfor i ammetåke til å komme på det.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg angrer forøvrig litt på at Lille ikke ble kalt Lille Kjæresdatter Mim. Det ville vært veldig flott. Men jeg var altfor i ammetåke til å komme på det.

Det er jo ikke noe problem å legge til Kjæresdatter nå. (Men kanskje "unødvendig" hvis hun har hans etternavn også?)

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det er jo ikke noe problem å legge til Kjæresdatter nå. (Men kanskje "unødvendig" hvis hun har hans etternavn også?)

Ja, jeg tenkte Kjæresdatter i motsetning til hans etternavn. Men jeg tror det er for sent nå.

[TGM]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Ja, jeg tenkte Kjæresdatter i motsetning til hans etternavn. Men jeg tror det er for sent nå.

Tror ikke det er for sent, spørsmålet er vel heller om dere vil endre på det nå.


Jeg hadde en lærer på videregående som titulerte seg selv som fru overlege xxx. Hun har vel så vidt gått av med pensjon nå, så så gammel er hun ikke. Tittelen var nok mest ment som å vise status, selv om vi syntes hele dama ble litt i rareste laget.


Det ville aldri falt meg inn å kalle Ibsen for bare Henrik. Det kan jo som Mim sier oppstå misforståelser.
Men det minner meg litt på en som bodde i samme gang som oss på Kringsjå. Han hadde konsekvent brukt han om en forfatter som viste seg å være en hun.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av TGM, her.

Tror ikke det er for sent, spørsmålet er vel heller om dere vil endre på det nå.

Det er ikke formelt for sent, men hun er fire og et halvt. Jeg tror hun selv ville synes det var teit nå.

[Angelique]

Ang. etternavn, vår minste har mitt etternavn og sin fars etternavn som mellomnavn.
Fars etternavn er det ca 60.000 av i Norge og mitt i underkant av 10.000
Om vi gifter oss, kommer jeg ike til å bytte etternavn , ei heller ta hans som mllomnavn.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg kommer ikke til å skifte navn når jeg gifter meg med Kjære. Jeg har vært gift før, og selv om jeg beholdt mitt eget og het Madam Mim Eksmannsnavn, ble det fort bare Madam Eksmannsnavn. Jeg er for gammel til å skifte navn nå. Alle kjenner meg som Madam Mim, og det har ikke avstedkommet store problemer for noen av oss at Lille har mitt og hans etternavn og vi har hvert vårt.

Du og jeg, Madam!

Bortsett fra at Sneipen heter Sneipen Butler, ikke O‘Hara. Vi har så like etternavn at det bare hadde vært komisk å ta begge, sånn type Butler Buller. Grunnen til at jeg "ga meg" var a) det var rett og slett viktigere for ham og b) jeg ville at alle skulle umiddelbart skjønne at de var far og sønn (det er vel fremdeles slik at barnet OFTEST bor hos mor ved evt. samlivsbrudd).

Fru disponent Jørgensen er helt utrolig tåpelig. Er det virkelig noen som velger det frivillig?