Hvor var du? - Historiske øyeblikk

[Acsa]

22 juli 2012: Vi bodde i Hippieland (USA). Hadde besøk av ei venninne fra Norge, vi var ute og spiste middag og skulle på konsert, vi hadde for en gangs skyld barnefri, og så begynte det å komme sms'er fra Norge. Vi droppet konserten og dro hjem. Det var veldig rart å være i USA, å ha hodet så fullt av det i omgivelser hvor det var "another shooting". Det verste var Fox News som umiddelbart sa det var Al Qaida, og da det viste seg å være en kristen hviting endret det til at han var inspirert av Al Qaida, som om ingen hvit mann i verdenshistorien har avfyrt et våpen uten muslimsk inspirasjoner. Og Glenn Beck sammenlignet AUF og Hitlerjugend.

31.august 1997: Det var folkeavstemning om begrensa sjølstyre (devolution) i Skottland og Wales 11 september, og Dianas død rota til valgkampen, de tok en ukes pause. Kongehuset er noe av det mest britisk samlende, så flere var redde for at det skulle påvirke resultatet. Det er nok det jeg husker best.

17.januar 1991. Jeg husker at det skjedde og at vi hadde to minutters stillhet i aulaen på skolen, men det gikk ikke inn på meg.

11 september 2001. Det var dagen etter Stortingsvalget, og jeg satt på stua og lekte med Ulvejenta som var baby og prøvde å stå, og sjekket valgresultater fra de forskjellige valgkretsene på tekst-TV. Derfor hadde jeg på TV da sendingen ble avbrutt. Ulvefar hadde kommet hjem fra sykehuset den dagen, noe øyegreier, og lå og hvilte til han ble ropt ut på stua av meg akkurat da det andre flyet kræsjet.

[-ea-]

Kong Olav: Mamma ringte og sa kongen er død! Men det hadde vi akkurat sett på tv selv, mannen min og jeg.
Under begravelsen stengte vi jobben og samlet oss med noen nabofirmaer og så på tv. Husker best sjefen i firmaet der vi var vekslet mellom å sitte og tørke tårer med lommetørklet sitt og gå inn på kontoret og ta seg en støyt fra skrivebordsskuffa, og trodde nok at vi ikke merket det.

Diana: Fikk besøk av noen venninner på søndagen, og de hadde fått med seg nyheten. Tror vi så litt på tv om det, og så gikk vi på pub og hadde gravøl.

11. september: Da var jeg hjemme og sykemeldt, tipper jeg hadde radioen på som jeg pleier, og så ble det sending på tv. Var helt sjokkert. Om ettermiddagen sykla jeg til ei venninne og skvatt skikkelig da et helikopter passerte over meg. Hos henne var det en slektning på besøk og han satt og sa "hør, det høres ut som en pornofilm" på noen av innslagene der ei dame skrek og bar seg og gjemte seg bak en resepsjonsdisk. Jeg syntes han var skikkelig ubehøvlet og uten respekt.

22. juli. Var hjemme og fikk akkurat besøk av sønn med dame og barn. Vi satt og oppdaterte oss mest på tekst-tv for å skåne barnebarnet mitt. Var helt sjokkert og bare så på hverandre og refererte tall, inntil leggetid. De dro på byen og jeg satt barnevakt og fulgte med på nyhetene. Husker de kom hjem, og vi la oss i to-tida, og neste morgen var tallet på døde enda større. Jeg trodde et øyeblikk at de hadde meldt feil, et siffer for mye eller noe.

[veobra]

Kong Olav: Jeg husker ikke så godt selve dagen. Alle lysene på slottsplassen gjorde inntrykk.

Diana: Jeg husker jeg satt i sofeaen hjemme på hybelen og gråt og gråt. Det samme under begravelsen. Jeg tror jeg så hele. Strigråt.

09. september. Noen kolleger fikk med seg det andre flyet direkte. Jeg var høygravid og tenkte at vi satt barn til en syk, syk verden. Jeg var virkelig bekymret.

22. juli. Vi var på ferie i København. Hele dagen var uvirkelig. Jeg fikk med meg Utøya på storskjerm i resepsjonen på hotellet. Vi våknet til de høye tallene. Jeg husker jeg slet veldig til frokost. Folk spise der som om ingen ting hadde skjedd. Det er mulig mange ikke hade fått det med seg. Jeg var nesten i en døs. I dagene som fulgte så jeg mye på tekst-tv etter barnas leggetid. Det var vanskelig å følge nyhetene uten å eksponere dem for mye. Det var deilig å komme hjem til byen sin etter ferien.

[Isolde]

Kong Olav: Husker ikke i hele tatt. Husker derimot at vi måtte se begravelsen i samlingstunden i barnehagen. Tror det er eneste gang ser var tv fremme i barnehagen de årene jeg gikk der. Jeg var 5år.

Diana: Jeg husker avisene, jeg husker det gikk mye inn på mamma. Ellers tror jeg ikke jeg hadde hørt om Dina før hun døde engang.


11.september 01: vanlig tirsdag. Fikk med med litt på nyhetene etter skolen og så var det korpsøving hvor vi 4 eldste i korpset ble stående og snakke om dette i alle pausene. Vi forsto det ikke.

22.juli: Hadde ferie. Hjemme. Fikk først med meg litt på Facebook hvor folk skrev at man ikke måtte ringe til de på Utøya. Ringte min bror som bor i Oslo. Han var ikke i sentrum heldigvis. Jeg og mamma skulle på kino og var usikker på om vi ville reise til sentrum(Bergen) når vi ikke visste hva som pågikk. Vi gikk like vel. Så den dårligste filmen noen gang. Dagene etterpå var jeg helt i sjokk. Veldig gravid og veldig hormonell.

[liefje]

Kong Olav:
Jeg studerte på NHH på den tiden. Da jeg ankom skolen 18. januar om morgenen, var alle forelesninger avlyst og jeg dro hjem til noen venner og så på TV hele dagen, vekslende mellom Kongens dødsfall og krigen i Irak.

Diana:
Vi skrudde tilfeldigvis på TV-en og ble sittende å se på et slags dokumentarprogram om Diana. Da dette var slutt, begynte nok en sending om henne. Først da skjønte vi grunnen.

11. september:
Jeg jobbet og dro til et sted hvor vi skulle ha en markedsundersøkelse om et nytt produktdesign. Da vi ankom der, hadde første flyet akkurat flydd inn i WTC. Vi ble sittende å se på og fikk med oss 2. flyet på direkten. Da var det klinkende klart for oss alle at dette ikke var dagen for markedsundersøkelser. Vi ble sittende til de inviterte konsumentene kom så vi fikk informert dem. De var enige med oss i at det var en god ide å avlyse. Ingen var i stand til å diskutere noe så trivielt som et nytt produktdesign den dagen. Jeg dro hjem og så på TV hele kvelden. Det tok en god stund før jeg virkelig skjønte hva som hadde skjedd, det var så uvirkelig og grusomt.

22. juli: Var på ferie og på en utflukt til en lokal landsby hvor vi tittet rundt og spiste middag. Det var på den tiden da roaming var kjempedyrt, så jeg fikk ikke nyheten om bomben før vi var tilbake på hotellet om kvelden. Da var det også begynt å tikke inn nyheter om Utøya. Jeg ble liggende i sengen og se på TV men sovnet før de enorme tallene på døde var klare. Lå på samme rom som vår lille (den gangen) sønn og kunne ikke ha på TV-en for han skulle jo sove. Var helt i sjokk neste morgen da alvorligheten gikk opp for meg etter å ha sett flere nyheter. Jeg bodde ikke i Norge på den tiden, men husker godt at jeg fikk mange meldinger fra venner i landet jeg bodde som spurte om mine venner/min familie var OK.

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av Isolde, her.

Kong Olav: Husker ikke i hele tatt. Husker derimot at vi måtte se begravelsen i samlingstunden i barnehagen. Tror det er eneste gang ser var tv fremme i barnehagen de årene jeg gikk der. Jeg var 5år.

Mens jeg tenkte istad om det kan stemme at første store nyhet jeg husker, er månelandingen. Jeg var 5 år.

[Che]

[quote=Fløyel;4849600]En spinoff av Oddvar Brå-tråden.

Spennende å se hva dere anser som historiske øyeblikk, jeg har garantert glemt noen, men her er de jeg husker:

22. juli 2011
Ferie i Danmark. Kom dit 22.juli og hadde vært i Oslo dagen i forkant. Hadde ikke norsk TV; men dette ble dekket på dansk tv også. Var på et kjøpesenter på ettermiddagen - og der hadde hele kjøpesenteret 1 minutts stillhet for Norge. Jeg måtte gå på do å gråte....

31. august 1997
Kom på jobb som renholder på sykehuset. Jeg jobbet der for å tjene penger til jeg skulle dra til Mexico. En av sykepleierne kom nesten og møtte meg i døra og fortalte at "Diana er død" - og jeg lurte først på hvem av pasientene som het Diana - før det raskt gikk opp for meg. Så deler av nyhetssendingen på TV

17. januar 1991
1991 startet hardt. Vi hadde avisen på døren hver morgen - og dagen min startet med å hente avisen. Da hadde gulfkrigen vært tema i samme tiden og plutselig lå "kongen er død" som overskrift i avisa som lå på dørmatta. Rar følelse. Jeg gikk i 9. klasse.

11. september 2001
Var hjemme på hybelleiligheten. En venninne kom til meg og fortalte at to fly hadde krasjet - og jeg svarte "det er ikke 1. april i dag" - ble sittende å se på sendingen på TV hele kvelden.

[Avatar]

22 juli 2011
Satt på flyet på vei hjem fra ferie (Tyrkia). Landet på Gardermoen akkurat da det smalt i Oslo. Resten av dagen ble tilbragt foran nyhetene.

31. august 1997
Ingen anelse...

17. januar 1991
Skulle i bursdag til ei skolevenninne. Bursdagen ble avlyst pga dødsfallet, noe jeg husker jeg syns var rart.

11. september 2001
Jeg var også på jobb. Fulgte med overalt og dro rett hjem og så på nyhetene resten av kvelden.

[celebelen]

Olavs død - jeg overhørte mamma snakke med mormor om det i telefonen sent på kvelden.

Dianas død - jeg så avisoverskriftene på vei hjem fra øytur, men kan ikke huske at det gikk spesielt inn på meg.

11. september - fyllesyk og sliten etter valgvake, samtidig som farmor lå for døden. Jeg så nok noe på tv, men orket ikke følge med.

22.juli - vi var på hyttetur ved Tyrifjorden. Svigerfar kjørte gjennom Oslo, og ringte for å fortelle om bomben i sentrum. Ville var liten, men vi hadde med en tenåringsgutt, så vi hadde ikke på nyhetene. Min første tanke var at det minnet om bombingen i Oklahoma, og stemte jo med tanke på gjerningsmannen.
Det jeg husker best, er at jeg sto ute i gråværet og så helikopteret sirkle over Utøya. Selve øya kan vi ikke se, og akkurat da var det like greit.

[vixen]

Olavs død husker jeg vi markerte på skolen og så ble resten av skoledagen avlyst. Husker også havet av folk på Slottsplassen på TV.

Diana. Da var jeg fersk student og så lite TV og aviser tror jeg. Husker det, men gjorde ikke så stort inntrykk.

Berlinmurens fall husker jeg, men jeg var 11 år så skjønte nok ikke helt hvor stort det var. Husker faktisk bedre ceausesco ( usikker på stavemåten her kjenner jeg). Det gjorde inntrykk.

Tsjernobyl husker jeg selv om jeg da var lita. Husker at vi ikke fikk lov til å spise sånn sure strå og slikt.

11.september. Var student og en kompis sendte meg beskjeden «skru på TV». Og da dundret fly nummer to inn i tårnet. Ble sittende resten av dagen for å se nyheter.

22.juli. Var på hytta. Hadde kjørt forbi par dager før og så kids på vei ombord i ms Torbjørn. Husker jeg sa til mannen « ååhh enn den som hadde vært 16 år og på vei til leir» . Det var pent vær ute, men jeg murte meg inne på stua med tlf og PC. Frenetisk teksting til gamle AUFere. Kjenner mange som bruker å være der for å holde kurs, taler, work shops. Hadde jeg ikke flyttet til Trondheim og byttet jobb hadde jeg vært der selv. Neste dag når endelige tall kom, så kom tårene.

[veobra]

Opprinnelig lagt inn av vixen, her.

Berlinmurens fall husker jeg, men jeg var 11 år så skjønte nok ikke helt hvor stort det var. Husker faktisk bedre ceausesco ( usikker på stavemåten her kjenner jeg). Det gjorde inntrykk.

Det husker jeg godt. Det gjorde mektig inntrykk å se dem ligge døde til spott og spe.

[Daisy]

Palme Ble skutt: Jeg var 5 år og i Sogn hos farmor med pappa. Hun kom og vekket oss og det var alvorlig.

22. juli 2011
Hjemme. Så på tv. Var sjokkert.

31. august 1997
Hadde overnatting av to venninner i vannsengen min. Våknet til dette. På Tekst Tv tror jeg?!

17. januar 1991
Dette fikk vi vite i gymsalen på skolen, gikk i 4. Vi fikk fri. Pappa kjøpte videospiller.

11. september 2001
Jeg kom hjem fra skolen, og ble møtt av romkamerat som kom ned trappen og ropte det til meg. Vi satt klistret foran tv.

[Drømmedama]

22. juli 2011
På toalettet på Ikea på sørlandet. En ukjent dame fortalte meg om bombe i regjeringskvartalet i Oslo. Tok med meg datteren min og reiste hjem. I bilen ringte vi dem vi kjente som jobbet i Oslo like ved. Dager foran tv.

31. august 1997
Dianas død, jeg husker jeg var litt flau over at jeg begynte å gråte. Vi var nygifte, i sommerhuset i Kragerø med slekten da jeg fikk høre nyheten. Husker jeg gikk på loftet og fant frem de gamle ukebladene jeg hadde spart på med masse bilder av henne. Jeg var veldig fascinert av henne da jeg var tenåring. Stilen. Øynene. Dianabluse. Dianahår. Dior-vesken. Smilet

17. januar 1991
Jeg husker pappa hadde blanke øyne da kongen døde. Det gjorde inntrykk. Og så husker jeg alle lysene på slottsplassen.

11. septemter 2001
Jeg var hjemme på formiddagen sammen med en nabomamma og sønnene våre lekte sammen for første gang. Husker at moren fikk en telefon og ble blek og stresset, ba meg om å se på nyhetene og ba meg om å passe på sønnen hennes fordi hun måtte på jobb øyeblikkelig. Hun jobbet i forsvaret, det samme gjorde mannen hennes. Først sent etter leggetid kom bestemoren til gutten for å ta han med seg hjem.

[Pasta]

Jeg husker svært få slike øyeblikk. I 11.09.01 var jeg hjemme med baby, og fikk ikke med meg noe før mannen kom fra jobb sent om ettermiddagen.

Men jeg husker veldig godt 25.06.09. Da kjørte vi fra Luleå til Kiruna, og 8 åringen fikk sitt livs verste gråteanfall da vi hørte på radioen at Michael Jackson var død.

Også husker jeg at jeg og to venninner feiret bryllupet til Lady Di den 29.07.81 med krøkebær med melk og sukker.

[Strå]

Endelig har jeg anledning og tid til å svare i denne tråden, den har interessert meg, men jeg har ikke vært slik til at lengre innlegg har vært mulig å skrive, se også siste hendelsen min i dette innlegget.

22.11.1963 Jeg var en uke gammel da John F Kennedy ble drept, så jeg husker det selvsagt ikke, men Fatter'n var i alle år veldig opptatt av at jeg omtrent akkurat var kommet hjem fra barsel sammen med Mamma.

16.08.1977 Elvis' død gjorde sterkt inntrykk, jeg var allerede hardbarka fan. En klassekamerat på ungdomskolen fortalte meg det og jeg fikk det med meg på TV da jeg kom hjem (17/8-77)

27.03.1980 Alexander Kielland-ulykken husker jeg både pga ulykken og fordi Mutter'n jobbet vettet av seg i kjølvannet, mange skadde og noen omkomne var medlem i fagforeningen hun var distriktssekretær i.

25.02.1982 Da Oddvar Brå brakk staven var jeg hjemme og så på TV, svarte mer utfyllende i den andre tråden.

28.02.1986 Drapet på Olof Palme fikk jeg vite om fordi Fatter'n ringte hjem til meg tidlig på lørdags morgen. Det ble en del TV-titting da.

09.11.1989 Murens fall ble bivånet fra sofakroken hjemme, med irritert anger på at Helten og jeg ikke hadde dratt til Berlin på den impulsturen vi hadde tenkt da vi skjønte hvilken vei det bar. Et par kompiser var der.

17.01.1991 Jeg fikke ikke med meg Kongens død før jeg var kommet på jobb. Vi avlyste selvsagt årsfesten det året.

31.08.1997 Da Diana døde var jeg hjemme og hisset meg voldsomt opp over måten det britiske kongehuset og journalistene klarte å ødelegge en kvinne på den måten, det hadde engasjert meg en god stund allerede. Begravelsen så jeg på TV på Lefkada.

04.01.2000 Åstaulykken var skremmende, jeg husker ikke hvor jeg var, antakelig hjemme, jeg så repotasje på TV. Senere traff jeg en av de som deltok i redningsarbeidet, hen hadde måttet gi en av de fastklemte overdose rett før flammene tok hen. Hen sleit fortsatt med det i årevis, flere av dem gjorde/gjør det.

11.09.2001 Da kom jeg tidlig nok hjem til å få med meg fly to på direkten. Guttungen på fire ble nesten knust av grepet mitt.

26.12.2004 Tsunamien fikk jeg med meg hjemme. På jobben dagen etter fikk jeg med meg hvilket apparat som settes i gang i en institusjon av typen jeg jobbet i da, med mange leger og annet helsepersonell og folk fra Leger Uten Grenser. Noen dro også dit ned for å delta fra norsk side i redningsarbeidet.

22.07.2011 Regjeringskvartalet fortalte Mutter'n om, vi var i Nordhuset. Jeg ringte Broder'n for å høre om han og dama var OK og han svarte "Ja, men det som skjer på Utøya knekker meg". Radioen ble skrudd på og panikken meldte seg, vi visste ikke om Mellomste var der, slik det var planlagt. Ikke turde vi ringe heller, det ble sagt i klartekst på radioen at vi ikke skulle. Hen ringte selv en stund etterpå, hen var ikke der. I lettelsen husker jeg den dårlige samvittigheten jeg følte for de som ikke var så heldige. Det føltes helt surrealistisk at USA-slekta bare var opptatt av at Amy Winehouse hadde tatt livet av seg.

02.12.2019 Første nordmann noen gang til å kvalifiserer seg til siste 16 i UK Championship i snooker så vi på som publikumere i Barbican, York. Okay da, det er vel ikke så minneverdig for røkla og Kurt Maflin er egentlig Londongutt, men gøy var det.

[Fløyel]

Herlig Strå! Mange minnedatoer her.
Jeg husker ikke endel av dem, ikke eksakte datoer som f. eks Elvis sin bortgang, men jeg husker pappa snakket om det fordi han var fan. (jeg var 5 år og hadde vel Colargoll som idol).

Og den siste... ikke noe jeg har bitt meg merke i.

[Strå]

Opprinnelig lagt inn av Fløyel, her.

Herlig Strå! Mange minnedatoer her.
Jeg husker ikke endel av dem, ikke eksakte datoer som f. eks Elvis sin bortgang, men jeg husker pappa snakket om det fordi han var fan. (jeg var 5 år og hadde vel Colargoll som idol).

Og den siste... ikke noe jeg har bitt meg merke i.

Virkelig ikke? Ser du ikke på Eurosport hele dagen? Skuffa!!! Not. (Jeg var 12 da Elvis døde og har vært i Graceland, mest fordi Memphis var mest praksis for å besøke slekta).

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av Strå, her.

04.01.2000 Åstaulykken var skremmende, jeg husker ikke hvor jeg var, antakelig hjemme, jeg så repotasje på TV. Senere traff jeg en av de som deltok i redningsarbeidet, hen hadde måttet gi en av de fastklemte overdose rett før flammene tok hen. Hen sleit fortsatt med det i årevis, flere av dem gjorde/gjør det.

Det der er noe av det som gjorde mest inntrykk på meg i forbindelse med den ulykken. Husker ikke om jeg hørte det da det skjedde, eller noe senere, men det satte meg helt ut... Det var helt grusomt å tenke på at de faktisk måtte gå til slike grep, og jeg tenkte på de stakkars menneskene som måtte gjennomføre dette... Selv om det var i beste hensikt, og den eneste humane måten, så mådet ha vært helt grusomt.

[Pappalille]

1989 - Ayatollah Khomeini døde og jeg var bare 11, snart tolv år, men husker reaksjonen til de voksne hjemme. Samme år for Berlinmurens fall og samme inntrykk; de voksnes reaksjoner, men allikevel en følelse av at noe virkelig stort hadde skjedd.

1991 - januar. Dagen med to store overskrifter i norske aviser siden kong Olav døde av et hjerteinfarkt fremprovosert av nyheten om utbruddet av Gulfkrigen. Jeg synes det var kjempe skummelt det som skjedde så langt borte, og så var det samtidig noe virkelig stort og trist som skjedde her hjemme.

11. september - 2001 er vel egentlig det neste jeg husker. Jeg skulle på jobb og tørket håret og skrudde på TV for å sjekke været, mange timer senere satt jeg fremdeles i sofaen med håndkledet i hendene og hadde aldri gått på jobb, ingen ringte og spurte etter meg heller. Jeg husker at jeg på et tidspunkt ble oppmerksom på at tårene rant og rant da samboeren min ga meg papir til å tørke ansiktet med, men den dagen satt seg som en vond klump i halsen min.

22. juli - 2011. Mannen hadde begynt det årets ferie og jeg hadde fri, og vi hadde hatt med datteren vår, på to og et halvt år til Hopp i Havet, lekeland nede i Oslo sentrum og sto og ventet på bussen da det smalt noe voldsomt i regjeringskvartalet. Vi sto og så vantro på en brannbil som kjørte på fortauet forbi Strøm Larsen og tenkte at her var det om å gjøre å komme seg ut av sentrum. Vi kom oss til nærmeste t-banestasjon og der traff jeg en kollega (var t-banefører på dette tidspunktet) som fortalte at det var slått full terroralarm på T-banen og hun skulle hjem og hvile noen timer før hun skulle gå på dagens andre skift senere samme kveld. Det ble kalt inn ekstra mannskap fra alle bauger og kanter. Moren min og mannen hennes kom til oss og vi satt sammen med TV en på da det gikk opp for oss hva som hadde skjedd og hvor. Vi prøvde å få tak i familie som jobbet i regjeringskvartalet og fikk ikke kontakt med henne, det var grusomme timer til vi fikk beskjed om at hun hadde dratt tidlig fra jobb den dagen og glemt igjen mobilen på jobb. Den ble aldri funnet og hennes kontor var totalt ødelagt. Så kom nyhetene fra Utøya og det var full forvirring om hva som egentlig foregikk. Jeg gikk og la meg siden frøkna hadde sine rutiner, gale terrorister eller ei, og da jeg våknet fortalte mannen min meg hvor mange som var drept på Utøya. Det føltes som et mareritt og jeg kløp meg så hardt i armen at jeg ble blå for jeg tenkte at dette kunne ikke være virkelig.

Senere den dagen, 23. juli, dro mannen min og datteren nordover til familie og jeg var alene igjen hjemme i Oslo og skulle jobbe en uke til før jeg hadde ferie. Det var utrolig skremmende å dra på jobb på T-banen uten å vite om denne gale mannen som gikk berserk dagen før var alene. T-banen er regnet som et høyrisiko sted hva angår terror og det var _ikke_ hyggelige dager på jobb. Jeg var vettskremt hele tiden, alle plattformer ble gransket med argusøyne, alle hendelser satte i gang adrenalinet og jeg var komplett utslitt etter hver vakt.

Jeg ble rett og slett traumatisert av den uka på jobb, og hadde store problemer med å gå tilbake på jobb etter ferien. Det er ikke helt tilfeldig at sønnen vår er født når han er for han ble unnfanget den første kvelden jeg var nordpå sammen med mannen min igjen.

[Svanen]

Jeg husker både kong Olav og Diana, men ikke akkurat hva jeg gjorde.

Åstaulykken husker jeg var min aller første dag i jobben jeg har nå. Husker vi ventet på å finne ut om det var noe vi skulle bidra med fra andre siden av Mjøsa. Men at jeg i grunnen ikke var noe hjelp om det hadde blitt noe siden jeg var helt ny...

11.9.01. var jeg hos søskenbarnet mitt (jeg var i mammaperm), og trodde som mange at det først var en ulykke, og at vi hørte feil da det var flere fly. Siden jeg ikke var hjemme hadde jeg toalettmappa mi med. Av en eller annen grunn var billetten fra tur på toppen av Twin Towers fra nøyaktig to mnd før i mappa. Det var en rar følelse...

Tsumanien var jeg hos eks-svigerfar på julebesøk

22.7.11 var jeg i svømmehall med ungene. Så at mange sto rundt en skjerm i inngangspartiet da vi dro hjem. Skjønte først da jeg kom hjem hvorfor de sto der. Dro på nattevakt om kvelden og vi var 3 på jobb noen timer (vanligvis alene på vakt) som tok imot telefonstorm fra nye og gamle blodgivere som ville gi... Mildt sagt litt å rydde opp i og organisere i ettertid. Telefonstormen kom av at det ble sagt på tv rundt kl 21 at blodgivere måtte melde seg. Ble senere presisert etablerte/tappeklare givere.