Selvbestemt abort fram til uke 22

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

I en del land tillates det jo selvbestemt abort når som helst i svangerskapet. Hvis ikke levedyktighet skal være et argument, og det er helt greit om noen ikke synes at det skal være det, hva er da forskjellen på abort i uke 22 og i uke 32 eller uke 40?

Det gjennomføres slike «aborter» i Norge hver eneste år, men da heter det å indusere fødsel. Det gjøres når fosteret er for sykt til å kunne overleve eller når mors liv er i fare.

Det er ingen statistikk som tyder på at det blir flere senaborter uten nemder.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Det gjennomføres slike «aborter» i Norge hver eneste år, men da heter det å indusere fødsel. Det gjøres når fosteret er for sykt til å kunne overleve eller når mors liv er i fare.

Det er ingen statistikk som tyder på at det blir flere senaborter uten nemder.

Ja, men nå snakker jeg om å abortere et foster som ikke er sykt eller hvor mors liv ikke står i fare. I noen land tillates det uansett hvor langt man er på vei.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Ja, men nå snakker jeg om å abortere et foster som ikke er sykt eller hvor mors liv ikke står i fare. I noen land tillates det uansett hvor langt man er på vei.

Men det er ikke det som er foreslått. Man må fortsatt ha tungtveiende grunner etter uke 12.
Hvilke land har fri abort hele svangerskapet?

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Nei, du spør så tabloid for å sette det på spissen. Ikke lat som du ikke skjønte hva jeg mente. Så dum er du ikke.

Hvis du har ventet så lenge med å finne ut at det mangler en halv hjerne, men det likevel er forenlig med liv, så mener jeg det ikke er et valg kvinnen skal ta alene etter uke 18, ja. Og da mener jeg ikke at hun skal tvinges til å gjennomføre. Også i dag kan avbrudd skje frem til uke 22.

Kan du ikke være så snill og ikke ødelegge denne diskusjonen med å snakke sånn? Jeg spurte fordi jeg lurte på om du faktisk mente levedyktig helt bokstavelig eller ikke. Det er noen som gjør det, jeg kjenner flere.

Og "ventet så lenge"? Det er jo ikke nødvendigvis et valg. I mitt siste svangerskap hadde jeg ordinær ultralyd i uke 21, det er ikke uvanlig. God økonomi gjør at jeg hadde hatt en tidlig ultralyd før det, men det er jo ikke alle som har den muligheten. Nå skal vel alle få tidlig ul, men det er ikke gitt at alt vises der.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Men det er ikke det som er foreslått. Man må fortsatt ha tungtveiende grunner etter uke 12.
Hvilke land har fri abort hele svangerskapet?

Jeg vet at det ikke er det som er foreslått. Jeg prøver å forstå de som mener at levedyktighet ikke skal være et argument for hvor lenge selvbestemt abort skal tillates. Hvis levedyktighet ikke skal inkluderes hvorfor setter man da grensen ved akkurat uke 22, kunne det da ikke like gjerne vært når som helst senere i svangerskapet?

Jeg klarer ikke umiddelbart å finne andre land enn Canada som tillater fri abort hele svangerskapet. Jeg mener det var flere da jeg har sett en dokumentar om dette, men mulig jeg tok feil eller at disse landene har endret lovene sine.

[Galathea]

Nei, man venter ikke til uke 22 med å finne ut om fosteret er sykt, men ordinær ultralyd er rundt uke 18-19, og så er det ofte forsinkelser så reelt blir det uke 20-21 for mange. Og så må man bruke tid på lege, henvisninger og nemnd etter det.
Jeg tror tidlig ultralyd for alle og NIPT-test (er ikke dette vedtatt for en stund siden? Er det Ropstad som trenerer?) vil redusere antallet seinaborter, så selv om forslagene om selvbestemt abort til uke 18 eller 22 går igjennom , vil antallet seinaborter gå ned heller enn øke.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Jeg vet at det ikke er det som er foreslått. Jeg prøver å forstå de som mener at levedyktighet ikke skal være et argument for hvor lenge selvbestemt abort skal tillates. Hvis levedyktighet ikke skal inkluderes hvorfor setter man da grensen ved akkurat uke 22, kunne det da ikke like gjerne vært når som helst senere i svangerskapet?

Det er vel bare jeg som har sagt at levedyktig eller ei er irrelevant, og jeg har ikke sagt noe om hvorvidt jeg mener grensen bør gå ved 22 uker eller ikke. Men dersom man avslutter svangerskapet på en tid der det ikke kreves omfattende medisinsk hjelp for å overleve, blir det jo et drap. Det sier det selv at det er noe annet.

[Pelle]

De fleste nemder sier jo ja til abort, så jeg er i grunnen for (under 10 % avslag). Om man virkelig ønsker å ta abort så sent, så har man mest sannsynlig svært god grunn, tenker jeg.


For meg gjorde denne artikkelen stort inntrykk, det er i stor grad slike kvinner dette omhandler (tror jeg, men aner ikke sikkert):

https://www.tv2.no/a/13908596/

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Galathea, her.

Nei, man venter ikke til uke 22 med å finne ut om fosteret er sykt, men ordinær ultralyd er rundt uke 18-19, og så er det ofte forsinkelser så reelt blir det uke 20-21 for mange. Og så må man bruke tid på lege, henvisninger og nemnd etter det.
Jeg tror tidlig ultralyd for alle og NIPT-test (er ikke dette vedtatt for en stund siden? Er det Ropstad som trenerer?) vil redusere antallet seinaborter, så selv om forslagene om selvbestemt abort til uke 18 eller 22 går igjennom , vil antallet seinaborter gå ned heller enn øke.

Ropstad har vel sagt at det er ikke noe han kommer til å kjempe for at skal gå fortgang i å få på plass.

[Milfrid]

Jeg tenker jo også at de som nå søker om abort sent har en god grunn. Det betyr jo ikke at alle som tar abort sent om man ikke må søke har det. Disse vil jo ikke søke nå, fordi de vet nettopp det - at noen vil vurdere om man har god grunn eller ei. Det blir litt som narkotikalegalisering - vil flere bruke om det er lovlig? Eller er det kun de som uansett vil bruke det som vil prøve om det blir lov? Altså, gjør det at noe er lovlig at flere velger det? Uten at jeg sammenlikner abort og bruk av narkotika da.

Men som sagt, jeg har følelser knyttet til dette som nok påvirker mitt standpunkt.

[Pøblis]

Jeg tenker at man må ha tidligere obligatorisk ultralyd, fordi de aller, aller fleste som tar senabort, gjør det fordi et ønsket barn har store skader eller utviklingsfeil, eller kvinnen har livstruende helseproblemer. En tidligere diagnostisering av slik, vil gjøre situasjonen enklere for både kvinnen, familien og helsepersonell som skal bistå.

Og så synes jeg at loven heller skal gi alle kvinner i en situasjon hvor de vurderer senabort, rett til veiledning og støtte, som kan erstatte nemdene.

Jeg har veldig vanskelig for å tro at det blir et ras av fostre som aborteres når det nærmer seg grensen for når de kan overleve utenfor livmoren hvis grensene settes lenger ut i svangerskapet.

[Galathea]

Opprinnelig lagt inn av Pøblis, her.

Jeg har veldig vanskelig for å tro at det blir et ras av fostre som aborteres når det nærmer seg grensen for når de kan overleve utenfor livmoren hvis grensene settes lenger ut i svangerskapet.

Enig, jeg vil tro at de som ønsker abort, vil gjøre det så tidlig som mulig. Aborter gjøres vel stort sett medisinsk nå, man får pille og så går det hele sin fæle gang, og det blir vel verre jo lenger ut i svangerskapet man er?

[Milfrid]

Ja til tidligere obligatorisk ultralyd og alt det som kan gjøre at man slipper senabort. Jeg tror det vil være til beste for absolutt alle.

Og snakker vi virkelig nemnd? Som kvinnen må møte i? Jeg har liksom bare sett for meg St man sender inn alle papirer fra leg dog psykolog og hva har du, ikke at man fysisk skal møte i et rom og argumentere selv for hvorfor.

Men rett til veiledning og støtte synes jeg også man burde fått lovfestet. Både mht om man gjennomførte aborten og hvis man likevel ikke tar det.

Og ikke minst synes jeg at den støtten og hjelpen man får om om man værer fram barnet, bør være lovfestet og ikke noe man må grine seg til, krangle seg til og argumentere seg blå om å få.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Ja til tidligere obligatorisk ultralyd og alt det som kan gjøre at man slipper senabort. Jeg tror det vil være til beste for absolutt alle.

Og snakker vi virkelig nemnd? Som kvinnen må møte i? Jeg har liksom bare sett for meg St man sender inn alle papirer fra leg dog psykolog og hva har du, ikke at man fysisk skal møte i et rom og argumentere selv for hvorfor.

Men rett til veiledning og støtte synes jeg også man burde fått lovfestet. Både mht om man gjennomførte aborten og hvis man likevel ikke tar det.

Og ikke minst synes jeg at den støtten og hjelpen man får om om man værer fram barnet, bør være lovfestet og ikke noe man må grine seg til, krangle seg til og argumentere seg blå om å få.

Det siste du skriver er virkelig helt sant! Det er så fælt med alle som må kjempe for hver time avlasting og hjelpemidler. Så mange familier som sliter seg syke på å søke om og organisere hjelp og bistand til å få en vanlig hverdag.

Og, ja lovfestet rett til veiledning/støtte. Og jeg tror ikke det har vært vanlig å måtte møte for nemda, altså.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Jeg tenker jo også at de som nå søker om abort sent har en god grunn. Det betyr jo ikke at alle som tar abort sent om man ikke må søke har det. Disse vil jo ikke søke nå, fordi de vet nettopp det - at noen vil vurdere om man har god grunn eller ei.

Det å gå gjennom en senabort tror jeg vil være en såpass stor og traumatisk påkjenning at jeg har veldig vondt for å se for meg at det er noe noen tar lett på uansett. Jeg tenker oppriktig at dersom det å få det barnet, uavhengig av grunn, føles så vanskelig og umulig at man er villig til å utsette seg selv for en senabort, sier det ganske tydelig at behovet er reelt og viktig.

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Ja til tidligere obligatorisk ultralyd og alt det som kan gjøre at man slipper senabort. Jeg tror det vil være til beste for absolutt alle.

Mener du obligatorisk som i at alle gravide kvinner må, eller mener du egentlig at det skal være en rettighet? Ultralyd er i dag en medisinsk undersøkelse som det er frivillig å gjennomføre. Men det er vel svært få som takker nei.

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Og snakker vi virkelig nemnd? Som kvinnen må møte i? Jeg har liksom bare sett for meg St man sender inn alle papirer fra leg dog psykolog og hva har du, ikke at man fysisk skal møte i et rom og argumentere selv for hvorfor.

Vi snakker virkelig nemnd ja. Les f.eks. linken som ble lagt inn for noen få innlegg siden.

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Men rett til veiledning og støtte synes jeg også man burde fått lovfestet. Både mht om man gjennomførte aborten og hvis man likevel ikke tar det.

Dette er allerede lovfestet, men akkurat hva slags veiledning og støtte man får er vel høyst arbitrært.

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Og ikke minst synes jeg at den støtten og hjelpen man får om om man værer fram barnet, bør være lovfestet og ikke noe man må grine seg til, krangle seg til og argumentere seg blå om å få.

Litt usikker på hva slags støtte og hjelp du mener her, men dersom du mener til f.eks. syke og funksjonshemmede barn er jo den lovfestet. Uten at det hjelper særlig mye for ganske mange.

[celebelen]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Og snakker vi virkelig nemnd? Som kvinnen må møte i? Jeg har liksom bare sett for meg St man sender inn alle papirer fra leg dog psykolog og hva har du, ikke at man fysisk skal møte i et rom og argumentere selv for hvorfor.

I saken det er lenket til over, og en annen sak jeg leste, måtte kvinnen ha fysisk møte med to leger.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Og snakker vi virkelig nemnd? Som kvinnen må møte i? Jeg har liksom bare sett for meg St man sender inn alle papirer fra leg dog psykolog og hva har du, ikke at man fysisk skal møte i et rom og argumentere selv for hvorfor.

Fra artikkelen jeg linket til, som gjelder en kvinne som bar et høyt ønsket barn som mistet alt fostervann i juleferien - og det tok dagesvis å få fødet/abortert fordi abortnemden var på ferie:

Sitat:

Morgenen 28. desember gjorde hun seg klar for å møte abortnemnda. Ifølge Engelsen fikk hun aldri noe alternativ til fysisk oppmøte presentert.

– Først klokka 10.00 kom to muntre leger inn, og ønsket meg god morgen og spurte hvordan det gikk. De forteller at de skal prøve å få arrangert et møte med abortnemnda samme dag. Da raste det fullstendig for meg, og jeg skjelte dem ut.

En overlege kom siden inn og beklagde at det var gitt informasjon på en måte som hadde fått henne til å misforstå.

Klokka 14.30 den ettermiddagen fikk hun møte abortnemnden. En kvinnelig lege kom inn på rommet.

– Hun stilte noen få spørsmål: «Forstår du hva som kommer til å skje med kroppen din når vi setter fødsel i gang? Forstår du hva som skjer med barnet når vi setter fødselen i gang?»

Hun konfererer med en annen lege på telefon, og på om lag 5 minutter er saken avgjort og Engelsen får innvilget abort.

– Jeg satt igjen med et ekstra traume, og en uverdig opplevelse, forteller Engelsen.

Hun holdt en tordentale til legen fra abortnemnda, som forklarte at hun kunne klage saken inn til pasientombudet og statsforvalteren.

https://www.tv2.no/a/13908596/

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av celebelen, her.

I saken det er lenket til over, og en annen sak jeg leste, måtte kvinnen ha fysisk møte med to leger.

Det kan man godt slutte med. Synes jeg.

Mht hva jeg mener om hjelp og støtte så kan man være med i feks en Facebook-gruppe for barn med spesielle behov for å få en føling. Feks slippe å dokumentere at barnet enda har Downs. Gjøre hjelpen statlig, sånn at man ikke er avhengig av kommunen og kommuneøkonomi mht om man får nok avlastning. Osv, osv. jeg er ikke eksperten her, men det lille jeg har sett viser at det er alt for mange som sliter seg ut på å ha omsorg for barn, på å finne fram i systemet, på å søke og på å klage på vedtak.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Fra artikkelen jeg linket til, som gjelder en kvinne som bar et høyt ønsket barn som mistet alt fostervann i juleferien - og det tok dagesvis å få fødet/abortert fordi abortnemden var på ferie:



https://www.tv2.no/a/13908596/

Altså. Jeg mangler ord.

[Einhyrningur]

Nemd er så uverdig at jeg mangler ord.

Aborter i uke 22 er traumatiske. Det er ikke til å gjemme vekk. Jeg tror faktisk ikke det er noen som kommer til å velge det som «letteste utvei». Jeg stoler såpass på folk. Når du går det skrittet at du velger det traumet (som jeg anser det å være) så har du tenkt.