Vem är Veronica? - om nettroll

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Krem, her.

Akkurat det har jeg tenkt litt på når denne tråden kom opp. Redselen for at noen kan tro jeg finner på noe gjør at jeg synes det er vanskelig å dele noe i tråden min.

Ingen fare. Jeg kan da ikke være den eneste som greier å skille dikt fra røynd på FP?

Alle kan være uheldige, alle kan oppleve vonde og triste ting og det må være lov å fortelle om det. Min erfaring er at trollene opplever veldig veldig mye mer drama på kort tid enn de aller mest uheldige gjør et helt liv. Så man kan rolig skrive og stole på sine medmennesker.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Min erfaring er at trollene opplever veldig veldig mye mer drama på kort tid enn de aller mest uheldige gjør et helt liv. Så man kan rolig skrive og stole på sine medmennesker.

Dessuten opplever de ofte ting like etter at de har registrert seg på forumet. Merkelig sammentreff.

[Nabbe]

Jeg husker vel egentlig de fleste troll som er nevnt her, og det var også trollet på NM som var i november 04 som tok "møydommen" min når det kommer til nettroll egentlig. Var ikke så fryktelig engasjert da, var ikke min månedsklubb, og jeg kom inn litt sent i svangerskapet (hadde ikke nett før jeg var fem-seks mnd på vei pga flytting osv).

Men jeg har vært trakasert rundt på forum av ei, hun som kalles "hesteviskeren" rundt om kring, heter vistnok Hilde, men vet ikke om hun har vært her inne, hun velger vanligvis ikke "voksne" forum, men kanskje mer forum ala Babyverden med fryktelig mange brukere, hvor hun kjapt får støtte fra enkelte, sånn at hun ser ut som ett mobbeoffer. Kommer med skikkelig tragiske historier, som som regel bunner ut i at hun blir gravid med en annen enn kjæresten, eller at hun er gravid men han ikke vil ha ungen, eller så er alt gale, han røyker hasj, elsker henne ikke, kan ikke ha sex, masse rare ting, men hun blir gravid mot alle ods og mister ganske så kjapt.

Hun var underholdende en gang eller to, men etter 200 ganger så kjenner man henne på skrivemåten.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Dessuten opplever de ofte ting like etter at de har registrert seg på forumet. Merkelig sammentreff.

Ja, det er jo meget mystisk. Og så har de en slags ekko-funksjon som gjør at de opplever NØYAKTIG det samme som andre brukere forteller om. Kreft? De har også kreft. Vold? De har opplevd vold. Vond barndom? Å, du vil ikke tro for en vond barndom. Mistet barn? De har mistet barn. Masse barn. Titanic? De var der.

Og så videre.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Krem, her.

Akkurat det har jeg tenkt litt på når denne tråden kom opp. Redselen for at noen kan tro jeg finner på noe gjør at jeg synes det er vanskelig å dele noe i tråden min.

Eg har tenkt same tanken då denne tråden kom opp. I fjor haust, medan eg framleis var litt meir anonym her og ikkje hadde møtt så mange IRL, endra eg for eksempel litt på nokre detaljar i bloggen min, for at det ikkje skulle vere heilt åpenbart at eg var meg for folk som kjende andre familiemedlem. Samtidig tenker eg at dersom ei slik omskriving får folk til å tru at eg er ein annan enn eg er, får det heller bare vere.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Ja, det er jo meget mystisk. Og så har de en slags ekko-funksjon som gjør at de opplever NØYAKTIG det samme som andre brukere forteller om. Kreft? De har også kreft. Vold? De har opplevd vold. Vond barndom? Å, du vil ikke tro for en vond barndom. Mistet barn? De har mistet barn. Masse barn. Titanic? De var der.

Og så videre.

[DM]

Det artigste sammentreffet jeg har vært borti på annet forum, var hun som listet opp blålilla livmorhals som et av graviditetstegnene hun hadde.

[Optimist]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Ja, det er jo meget mystisk. Og så har de en slags ekko-funksjon som gjør at de opplever NØYAKTIG det samme som andre brukere forteller om. Kreft? De har også kreft. Vold? De har opplevd vold. Vond barndom? Å, du vil ikke tro for en vond barndom. Mistet barn? De har mistet barn. Masse barn. Titanic? De var der.

Og så videre.

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av Krem, her.

Akkurat det har jeg tenkt litt på når denne tråden kom opp. Redselen for at noen kan tro jeg finner på noe gjør at jeg synes det er vanskelig å dele noe i tråden min.

Skjønner hva du mener.

[Krem]

Jeg har kommet frem til at om folk mistror meg, så får det bare være. Jeg valgte å lage tråden, siden jeg hadde behov av å skrive av meg litt sjokk og nummenhet. Senere har den hjulpet meg, så jeg fortsetter. Det er noe med at når man føler seg utslitt og matt, og uten evne til annet enn å eksistere, så er det godt å få litt feedback. (Tross alt, jeg er da en feedback-junkie jeg som alle andre.. )

Tilbake til trådens tema, jeg blir fascinert av enkelte menneskers behov for å skape drama rundt seg. I virkelighetens verden er det de som ikke er allergiske, men hyperallergiske. Som ikke er forkjølet, men har influensa. Gjerne 10 ganger i året. Som stadig er i krangel med noen rundt seg, og skal bruke resten av vennekretsen som heiagjeng og support.

Jeg vil jo tro det er lettere å dra den enda lengre ut på nett. Det er lettere å juge når man ikke ser noen i øynene, men sitter ved et tastatur. Motivet bak skjønner jeg ikke, men så er jeg usedvanlig dårlig på å få med meg drama og da. Jeg kan liksom ikke skjønne at det er motivasjonsfaktor.

[m^2]

Jeg tror noen av disse menneskene egentlig ikke lyver bevisst heller.
De forteller en historie som for dem er sann. Om ekser, om barn, om samværskonflikter, om egen helse. Også er det ingen der fra IRL som rammer det inn og sier at "jammen det var da virkelig ikke sånn", eller "det du sier her nå stemmer jo ikke". Kanskje de luller seg inn i sin egen historie på grunn av depresjon, som mestringsmekanisme eller forsvarsmekanisme, kanskje det er en (sykdomsrelatert??angstrelatert? whatever) grunn til at det nettopp er på nett de har sitt sosiale liv og ikke IRL. At de trenger masse for til sin egen selvtillit og egen fantastiskhet elns og dette er måten de gjør det, litt sånn avhengig av å bli sett kanskje også?

Jeg var borti ei som var veldig synlig i et nettmiljø, hun feilte alle mulige ting sa hun, beskrev inn og ut av sykehus og legetimer. Og det var hun da vitterligen, hun var faktisk på alle de timene, virker det som hvertall. Det er bare at når man stiller henne litt spørsmål så er det hun som tror hun feiler alle de tingene, og hun bare bytter fastlege og spesialist til hun tenker at hun kommer til noen som Ser Sannheten (TM). Medisinene hun sier hun går på er helt normale medisiner folk går på for litt depresjon her og litt leddvondt der. Disse prosedyrene hun har hatt var helt normale prøver, ikke "livsreddende, akutte, intensive, ... som BARE jeg får fordi". Spørsmål som man burde kunne svare på om det virkelig hadde vært slik hun mener ble møtt med hæ og hm og legen sa <svada>.

Også kommer hun i avisa for "tenk så lenge hun må vente på diagnose og hjelp", sant?". Og på TV som "en som har opplevd å ha sykdom "xxx" og ikke få hjelp".

Også er det hele et korthus på den ene siden, og hun som faktisk går rundt og tror hun er alvorlig syk og dels blir behandlet for det på den andre... Så det er jo sant - for henne.

[Pøblis]

jeg tenker at hver sak er ulik også. Noen har helt klart et sykelig oppmerksomhetsbehov, noen er lystløgnere, noen lever ut det livet de skulle ønske de hadde, noen bli beruset av oppmerksomhet, noen synes det er gøy å lure folk og noen synes det er litt deilig å være slemme mot folk/provoserer frem reaksjoner for å kunne le av folk eller vise dem hvor dumme/inkonsekvente/hvahardu de er. Og med internett har det blitt så uendelig mye lettere å kommunisere med folk - på godt og vondt, som slike trollesaker viser med all tydelighet.

Jeg tror forøvrig de fleste som dikter, vet at de gjør det. Men folk som skriver om kamper mot helsevesenet/barnevernet/NAV og sånn, mener nok at deres versjon av historien, selv når den er veldig ekstrem, er den sanne, slik M^2 skriver om over her.