Ideell barnehagestart? Finnes det?

[Skremmern]

Vi har vel hatt utallige diskusjoner om barnehager, men jeg lurer litt på hva du tenker er den idéelle barnehagestart-alderen, eller om dette rett og slett varierer fra unge til unge. For noen virker det nesten som en selvfølge at barnet skal starte når det er ett år fordi "det er det beste", og da lurer jeg på om man bare er "heldig" og har unger som lett omstiller seg, eller om oppfatningen er at det er det beste uansett. Hvis dine unger har vært superklare til å starte rundt ett år, klarer du likevel å se at andre unger kan trenge noen ekstra år hjemme sett at forholdene hjemme er bra? Nå ser vi helt vekk i fra økonomi, altså.

For våre tre barn var idéell barnehagestart når de startet. I ni-timåneders alder. Det ble for lite action hjemme.

[Skremmern]

Håper på litt diskusjon på generelt grunnlag. Viser til flere spørsmål i hovedinnlegget.

[Dixie Diner]

Jeg ser helt klart at det er store individuelle forskjeller. Noen barn har det best hjemme et ekstra år, mens andre stortrives fra før de er året. Ei venninnes sønn begynte i barnehagen da han var rundt 9 måneder og jeg syntes det var fryktelig tidlig da, men han har faktisk hatt et helt enormt utbytte av det og elsker å være der. Min eldste begynte ikke før rett før hun fylte 3 år og det var litt vel sent. Hun hadde hatt best av å begynne et år før, men vi stod i kø i 1 år (det var 900 barn på venteliste da vi søkte). Nå er minsten 16 mndr og vi skal søke om plass nå, jeg tror han vil få det kjempefint i barnehagen så aktiv og sosial som han er. Men han er litt mer engstelig for fremmede og mer knyttet til meg enn det eldste var, så det spørs hvordan han reagerer ...
Jeg tror ikke barn som regel starter i barnehagen når de er ett år fordi "det er det beste", men det er jo fordi folk begynner å jobbe da, så det er den mest naturlige alderen å begynne i pga. det.

[Kanina]

Jeg har ingen problemer med å forstå at enkelte barn kan trenge mer tid på seg før de har glede og nytte av barnehagen, evt at det tilrettelegges bedre for å gi små barn kortere dager i barnehagen fram til f.eks. 2-årsalder. Det er alltid en avveining mellom hva den enkelte familie må prioritere/bekoste selv, og hva støtteordninger skal bidra med.

Mine har begge vært klare i 12-15-månedersalderen, så vi gleder oss stort til barnehagestart neste uke! Da er Hassel snart 18 mnd..

[Anne C]

Skal jeg være helt ærlig så har begge gutta mine startet i bhg rett før 1 års alderen fordi jeg ikke maktet å være hjemme lenger. Heldigvis har gutta mine fikset det med bhg veldig bra. Vi er like forskjellige som ungene og jeg er defintivt ikke skapt for å være hjemme med unger. Det får jeg også bevist for meg selv hver sommer når de er hjemme i 4 uker.... og jeg har ferie 7 uker. Nå er jeg lei av unger som krangler og lei av å ha ferie. Jeg gleder meg til å gå på jobb og være meg.

Hvis jeg skulle bry meg med hva andre gjør så tenker jeg bare at jeg ikke forstår at de orker å være hjemme med unger. Men det tenker jeg jo ut fra mitt eget ståsted. Heldigvis er vi forskjellige og jeg tror det blir folk ut av de fleste unger uansett når de startet i bhg.

Noen unger har jo også spesielle behov, sykdommer osv som gjør at man venter med oppstart i bhg.

[Pepper Lemon]

Jeg synes diskusjonen er vanskelig å ta på generelt grunnlag, fordi barn er så forskjellige. Så jeg overhører instruksene her, Skremmern, og svarer om meg og mitt. Guttungen begynte da han var 14 måneder. Det var for tidlig. I ettertid har jeg landet på at han burde begynt da han var 2 - 2,5. Jeg tror ikke det gagnet ham i det hele tatt å gå i barnehagen det første året, og jeg angrer faktisk på at vi ikke var tøffere og tok ham ut. Jeg ser andre barn som har det suverent i barnehagen selv om de er knappe året, men jeg ser vel så mange som ikke ser ut til å ha det bra i det hele tatt, og som jeg tenker at burde få være hjemme lenger.

[Niobe]

Jeg tror helt sikkert det finnes barn som er klare for barnehage når de er ett år, men poden var det aldeles ikke. Han var rimelig klar da han startet som toåring, men jeg kunne nok heller tenke meg å gi ham et halvår til hjemme. Slik jeg kjente poden som ettåring, så tror jeg barnehagestart ville vært traumatisk for ham da.

Jeg tror at dersom fødselspermisjon her i landet hadde blitt utvidet til to år, så hadde antallet superbarnehageklare ettåringer sunket dramatisk.

[Skremmern]

Er ikke imot en litt personlig debatt også, men håper på mer enn "mine barn startet da og da og var fornøyd med det".

[Pusurkine]

Det er et vanskelig spørsmål synes jeg. Ikke minst fordi barnehager er ulike, og ikke minst vil "hjemme" ha svært ulikt innhold.

Jeg tror at barn fra ca 1 år har behov for at ting skjer, behov for et visst sosialt nettverk som inkluderer flere barn og voksne, og litt ulike utfordringer i hverdagen, om det er hjemme eller i barnehagen er ikke så viktig kanskje.

Det er iallefall viktig at hvis man går hjemme med barn i denne alderen, så er det en jobb, en jobb man må være bevisst på, sette seg inn i utfordringer og løsninger, og ha noen mål å jobbe etter, slik at det å bli hjemme ikke blir oppbevaring eller "vi venter" periode, hvor det eneste som skjer er sen frokost, litt husarbeid og litt TV før middag.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg tror at dersom fødselspermisjon her i landet hadde blitt utvidet til to år, så hadde antallet superbarnehageklare ettåringer sunket dramatisk.

To år hjemme med unger ser jeg for meg som et mareritt....... Jeg hadde flydd i taket og blitt tidenes brølemamma (jfr den andre tråden)

[Hasselnøtt]

Jeg tror det er mange individuelle forskjeller på barn så vel som på barnehager. Jeg tror inge av mine to var superklare da de var 11 måneder og permisjonen tok slutt, men de har hatt det fint likevel. Jeg tror ikke det har vært traumatisk på noen måte.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

To år hjemme med unger ser jeg for meg som et mareritt....... Jeg hadde flydd i taket og blitt tidenes brølemamma (jfr den andre tråden)

Ja, men det er vel ikke det vi diskuterer her. Altså når mødrene er klare for permisjonsslutt, men når barna er det.

[trøtt]

Det kommer selvsagt an på barnet hvilken alder som er best.

Jeg har fire unger og de er forskjellige.

Eldste var 14 mnd da hun begynte i bhg og hun var veldig klar for det. En oversosial jente som var veldig tidlig ute språklig og tidlig ute motorisk. Den første dagen i bhg dyttet hun meg ut døra og vinket hade til meg.

Nr 2 var også tidlig ute språklig, men overhode ikke klar for noe bhg da hun var 15 mnd. Hun begynte hos dagmamma, men det gikk ikke så altfor bra. Hun var veldig knyttet til meg siden hun var konstant syk. Hun burde vært hjemme til hun var 2-3 år.

Nr 3 var seint ute språklig og motorisk og begynte i bhg da han var 14 mnd. Det var ikke noe greit i det hele tatt og han burde nok vært hjemme i minst et år til.

Nr 4 er et sosialt vesen som er veldig trygg på andre mennesker. Han kommer garantert til å klare seg fint i bhg når han begynner rett rundt 1 årsdagen. Om det går fint for mamman er noe helt annet.


Så jeg klarer fint å se at noen unger har godt av å begynne i bhg og andre har godt av å være hjemme et år eller to ekstra. Om mine to midterste hadde vært mer klare for et liv uten meg et år seinere vet jeg strengt tatt ikke. Kanskje det ikke hadde gått noe bedre da?

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

To år hjemme med unger ser jeg for meg som et mareritt....... Jeg hadde flydd i taket og blitt tidenes brølemamma (jfr den andre tråden)

Du er ikke alene

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Pusurkine, her.

Det er iallefall viktig at hvis man går hjemme med barn i denne alderen, så er det en jobb, en jobb man må være bevisst på, sette seg inn i utfordringer og løsninger, og ha noen mål å jobbe etter, slik at det å bli hjemme ikke blir oppbevaring eller "vi venter" periode, hvor det eneste som skjer er sen frokost, litt husarbeid og litt TV før middag.

Dette er viktig ja. Og da må man jo se litt på omgivelsene. Jeg har ikke bil og det går ikke busser her, venninnene mine jobber osv. Det eneste vi stort sett gjør er å gå turer, være på en eller annen lekeplass og leke litt her hjemme. Jeg er sikker på at han vil få det morsommere i barnehagen. Mye morsommere. Heldigvis slipper jeg å jobbe fulltid da, så han får korte dager. Jeg kunne virkelig aldri tenke meg (så lenge jeg har valget) å jobbe fulltid mens ungene er små, så da slipper de hvertfall hele dager i barnehagen.

[Hasselnøtt]

Jeg tror forøvirg en bedre løsning for mange barn enn å være hjemme lenger, er å få kortere dager/uker i barnehagen. (Kortere enn 8-9 timer hver dag, som er realiteten for mange (inkl mine egne) fra de er året). Jeg tror det er en forkskjell mellom 5 dager a 8,5 time og 4 dager a 5 timer.

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

To år hjemme med unger ser jeg for meg som et mareritt....... Jeg hadde flydd i taket og blitt tidenes brølemamma (jfr den andre tråden)

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Ja, men det er vel ikke det vi diskuterer her. Altså når mødrene er klare for permisjonsslutt, men når barna er det.

Men når barnepasser, altså mor/far ikke har noe utbytte av å være hjemme med barna, og blir brølemamma/ brølepappa, merker ungene det, og vil nok ha adskillig mer utbytte av å være i barnehage enn hjemme med en voksen som mistrives.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Ja, men det er vel ikke det vi diskuterer her. Altså når mødrene er klare for permisjonsslutt, men når barna er det.

Men det hører jo med i diskusjonen det og? Selv om jeg er en av de få? som ikke fikser å være hjemme med unger, så betyr det jo ikke at alle andre som må sende barna sine i bhg når de er ett år er klare for det? Hverken liten eller stor?

[Tallulah]

Jeg tror ikke det finnes en ideell startalder, til det er barn for ulike. Glitterbarnet gikk først hos dagmamma når han var litt over 10 måneder, og det var altfor tidlig. Han hadde helt panikk, og det var grusomt. Han startet i barnehagen når han var ett år og taklet det helt fint. Skulle jeg fått det akkurat som jeg ville burde han nok ha vært halvannet + før han startet, da tror jeg han hadde hatt stor glede av barnehagen. Hadde vi ikke hatt mulighet til å gi ham veldig korte dager de første årene hadde vi nok utsatt barnehagestart ett år.