Flere enn meg som elsker 17. mai?

[Dixie Diner]

Jeg har inntrykk av at de fleste misliker denne dagen og helst skulle ønske den forsvant, at alt er stress osv. Jeg, derimot, har alltid elsket denne dagen av en eller annen grunn, faktisk helt siden jeg var liten. Husker alle klassekameratene mine forsov seg og syntes dagen var kjedelig, mens jeg var oppe i grålysningen og ventet på at korpset skulle begynne å spille kl. 8 (de spilte rett der vi bodde), for det var så koselig. Vet ikke hvorfor, men jeg elsker bare denne dagen og gleder meg til den hvert år. Synes det er så spesielt når gatene er tomme for biler og alle går festkledde rundt, det er så flott.

Gleder meg ihjel til 17. mai.

[Tertit]

Etter at vi begynte å feire dagen i egen hage/terasse har vi begynt å glede oss til dagen også (d.v.s etter at barnetoget er unnagjort). Det er så mye man MÅ på 17.mai og det skaper stress. Etter et par enkle grep KOSER vi oss nå på 17. mai

[007]

Jeg liker 17. mai.
Det er litt stress etter hvert som jeg har fått flere jenter, men det går bedre jo eldre de blir. Tog i bunad, med nyutsprungen bjørk, hvitveis, sol, flagg og Ja vi elsker, en liten hånd i min som sitrer av forventning - jo, jeg liker 17. mai. Ikke like stas i regn, men dog.

[Salt]

Jeg elsker 17. mai!

[Frances]

:rekker opp hånden: Jeg elsker 17. mai. Jeg våkner bestandig mye tidligere enn vanlig den dagen. Det sitrer i kroppen, og jeg kjenner all den spenning og glede jeg husker fra da jeg var liten. Dette er familiedagen med stor F. Vi koser oss glugg i hjel med slekt og venner.

[polarjenta]

Jeg har ikke noe i mot 17. mai, men jeg elsker den ikke. Jeg liker den nok best når jeg er hjemme hos foreldrene mine, da er det mer de tradisjonene jeg er vant til. Her syns jeg det er så mye folk og styr.

Det er mulig jeg endrer mening når ungen(e) er blitt større.

[Honda]

Jeg liker 17 mai om det er fint vær
Og man kan gå ute uten å fryse i hjel

[Zip]

Eg og er veldig glad i 17. mai, gledar meg veldig.
I år skal me på storebror si skole å eta mat, leike o.l etter toget. Det blir stas. Det var og mi barneskole så det er akkurat det same me gjorde da eg var lita.

[safran]

Jeg er ikke noe særlig glad i den dagen. Ikke etter at jeg fikk barn. I alle fall ikke etter at jeg fikk barn i korpset. Utrolig mye stress og kjøring og følging!

[Hasselnøtt]

Elsker og elsker. Jeg hater den ikke, jeg kan strekke meg til å si at jeg liker den, men elsker ...? *rynkerlittpånesa*

[Azi]

Jeg elskte 17 mai da vi bodde hjemme i stavanger. Nå har jeg ikke lenger noe forhold til 17 mai. Mulig pga vi ikke kjenner så mange her og da er det ikke så morsomt lengere.

[Blondie]

Jeg elsker 17. mai. Det er en ekstra fridag sammen med familien, jeg treffer mange kjente i byen ("alle" er jo ute) og får se mine stolte barn og tantebarn gå i tog. Jeg kan styre meg for kleshysteriet som følger med, men det kan jeg jo velge å overse. (altså, ignorere svigermor som begynner å mase om påkledningen til ungene i januar)

[nolo]

Jeg liker 17.mai godt. Og selv om jeg har korpsmusikant, så er det bare én marsj for ham den dagen, så det er ikke noe stress. Jeg liker de forventningsfulle ungene, og å tusle ned på skolen om ettermiddagen, og treffe alle de vi bare treffer 17.mai.

[Røverdatter]

Jeg liker i utgangspunktet 17. mai veldig godt, men syns den er som juleferien - vi må gjøre en masse plikt-ting vi ikke har lyst til. Bløtekake her og lapskaus der sånn at ingen føler seg forbigått eller blir lei seg, og så må hele familien få et glimt av Vesla i finstasen. Det er litt styrete syns jeg. Men jeg liker barnetog, bunaden min, feststemte barn, russebiler med hangoverruss, tivoli, pølse, is og grilling hos venner på kvelden. Alt i alt så gleder jeg meg.

Etter vi flyttet for snart 5 år siden har vi fått en ny tradisjon jeg ikke setter NOE pris på, og det er korpsspilling før halv 6 om morgenen. En av lederne i musikkorpset bor 50 meter nedenfor oss og der er det frokost og spilling før fuglene fiser. Det er ikke særlig sjarmerende syns jeg, selv ikke på 17. mai.

[Olvina]

17.mai er i utgongspunktet ein koseleg dag, tykkjer eg. Litt stress kan det bli, men her får ein berre prioritere med hard hand. Vi ynskjer å kose oss mest mogeleg.

Det "verste" er eigentleg at eg er blitt så lettrørt etter som åra går, så eg går i barnetog med klump i halsen kvart år, og strevar for ikkje å stortute.

[Sitron]

Nei, jeg liker ikke dagen. Alle er så jævla glade og alle har en hel masse familie, venner og sånt som de henger med. Drittdag.

[Huldra]

Jeg elsker ikke 17. mai. Den kan være bra, men er stort sett bare stress og mas. I år er jeg gravid og alene med ungene og hele styret 17.maihelga. I år har jeg i tillegg en gutt som skal være med i korpset for første gang og jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal klare å administere alt alene i og med at de møter opp til forskjellige tidspunkt og steder og jeg ikke klarer å gå for langt pga vondt i bekkenet. Jeg håper dagen blir bedre enn fryktet....

[Michayla]

Jeg liker den, men elsker den ikke.

Mye stress etc etter vi fikk barn og verre blir det jo eldre de blir da vi må være med på arrangemanget som skolen har og ikke kan styre dagen våres selv. DET er kjipt.
Mamma og pappa sa også at 17 mai ble veldig amputert de årene de hadde oss i småskolen pga skolearrangemanget.

Siste året i år hvor vi kan gjøre hva vil vil.
Jeg ligger i sofaen nyoperert og synes synd i meg selv og gubben tar med seg ungene og bikkje og drar vestover for å feire med sin familie der.

Men vi har tradisjoner før og etter parklekene og den holder vi på hele familien, store og små.

[Obelix]

Jeg digger 17.mai og må selsagt til byen og se barnetoget.
Etterpå er det obligatorisk tur på skolen ungen går på og svir av noen kroner på pilkast +++ Deretter middag hos oss.

[Hobbes]

Jeg elsker 17. mai. Har alltid gjort det. Gleder meg hvert år. Det er ikke sikkert det blir tog med klassen min, men hvis det blir drar vi kanskje til byen for å se på dem. Jeg elsker alle grunner til å feire i hverdagen. Nå har jeg ikke så store barn at det blir mas enda, så kanskje jeg endrer mening. Men foreløpig elsker jeg fortsatt 17. mai.