Strider mot mors tro å selge lodd, sønn (10) kastet ut av fotball-laget

[Lykken]

Synes denne var en smule interessant i denne forbindelse
http://www.dagbladet.no/kultur/fugel...avsky/61036177

[nokon]

Eg tenker at det som er viktig i møte med denne gruppa religiøse (og nå snakker eg ikkje om søndagskristne, som lever som andre, men dei som har barn som står i fare for å bli isolerte), er å forhindre at foreldra opplever det som truande for barnets tru å delta i aktiviteter "utanfor". Dette baserer eg først og framst på erfaringar frå mi oppvekst. Men for å ta eit (av mange) veldig konkret eksempel: Eg var 11 år då Jurrassic park gjekk på kino. Eg fekk ikkje lov til å sjå den, fordi alt som hadde med evolusjon og utvikling som ikkje fulgte skapelsesberetningen var synd. Ei av dei andre mødrene forsøkte å snakke fornuft med foreldra mine, for at eg skulle få bli med på kino. Dette første til at eg ikkje fekk lov til å besøke denne familien, overnatte der og så vidare. Denne mora kritiserte det at foreldra mine forsøkte å skjerme meg frå inntrykk dei vurderete som syndige. Dermed blei dei ein trussel mot det religiøse og foreldra mine kunne ikkje stole på desse foreldra. Ergo, eg kunne ikkje gå heim til dei igjen. I andre tilfeller kunne foreldra mine ringe og sjekke kva filmar som skulle visast når venner var samla. Og der dei andre foreldra respekterte grensene mine foreldre sette (for eksempel ved å ikkje la oss sjå Grease, det var jo ein skikkelig snuskete film, men å vise Løvenes konge i staden), fekk eg fortsette å dra heim til vennene. Med andre ord: Dei venne-foreldra som utfordra reglane mine foreldre hadde satt, førte indirekte til meir isolering og avstand. Desse representerte ein trussel om påverknibg utanfrå som var utanfor deira kontroll. Medan dei som (sikkert himla med augene etter telefonsamtalen og) respekterte grensene som blei sett, fekk etablert tillit og eg fekk vere saman med dei andre barna.

Eg trur dette personlege og anekdotiske eksempelet kan generaliserast, fordi det samsvarer med det eg veit mange eg kjenner frå same miljø fortel. Det samsvarer og med det for eksempel Amal Aden og Kadra Youssuf beskriv, når dei skriv om det sosiale miljøet rundt deira oppvekst. Eg trur at det beste ein kan gjere for at ikkje barn av strenge religiøse foreldre skal bli isolert og få forbud mot å vere med andre barn, er å ikkje utfordre dei reglane foreldra presenterer. Viss religiøse foreldre opplever at deira verdiar blir utfordra, blir trusselen større og barnet må skjermast ytterlegare. Og eg trur mange barn i fundamentalistiske miljø vil bli ytterlegare isolert, dersom vennenes foreldre presser gjennom loddsalg eller filmvalg, i eit forsøk på å "snakke fornuft".

[nokon]

Eg kan for øvrig anbefale dette ordskiftet, som viser korleis ein del strengt religiøse foreldre tenker.

Zahid Ali foreslår ein religiøs lavalder. http://www.aftenposten.no/meninger/k...i-601702b.html

Espen Ottesen svarer at foreldre uansett vil veilede barna sine: http://www.aftenposten.no/meninger/d...n-602146b.html

Anders Torp svarer med å fortelje om kva slags eksistensiell angst ein del barn i religiøse familier blir påført. http://www.aftenposten.no/meninger/d...p-602312b.html

[Strå]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Tja. Noen vil jo hevde at det hører inn under religionsfriheten og er en del av en religiøs oppdragelse. Og troen på himmel og helvete, paradis og fortapelse er jo sentral for mange religioner.

Beklageligvis har de støtte i den tolkningen slik artikkel 18 er utformet, tror det er siste avsnitt. Personlig synes jeg det er barnemishandling, mens overreligiøse kanskje mener det er barnemishandling å ikke oppdra barnet til å unngå fortapelse.

nokon: Du forteller og forklarer godt om den problematikken dine foreldre, og sikkert mange andre overreligiøse også føler.

[noen]

nokon: Det du skriver er veldig viktig å få fram.

Om man ikke forstår foreldrenes valg og verdier og kanskje mener de er svært problematiske, er det likvel veldig viktig å klare å se barna.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Synes denne var en smule interessant i denne forbindelse
http://www.dagbladet.no/kultur/fugel...avsky/61036177

Det er lenge siden jeg ga opp å lytte til Fugelli. Han er snill og grei og vil alle vel og tror ubegrenset på det gode i alle. Den teorien fungerer nok ikke så veldig bra, viser det seg.

[Katta]

Det er vel særdeles få som mener at omgang med mennesker "utenfor" eller deltagelse i normale aktiviteter fører til fortapelse eller noe annet fælt nærmest uansett religion eller livssyn. Ja, jeg er klar over at det finnes noen få.

Derimot er det relativt vanlig med noe strengere moralgrenser og et ønske om at barna ikke dras med i et uønsket miljø eller uønskede aktiviteter. Hva dette består i vil naturlig nok variere. Og finnes i motsatt ende også, Jfr tråder på dette forumet om barns deltagelse på arrangementer i regi av karismatiske menigheter i østlandsområdet. Det er på et vis lakmustesten - hvis man bor i et område hvor mange barn deltar i menighetsliv, vil man da synes det er helt ok at egne barn blir en del av dette miljøet med alt det medfører? Eller går toleransen bare én vei?

[nokon]

Nå er Hege Storhaug på saken. https://www.rights.no/2016/08/allah-...re-enn-sonnen/ Her snakker vi i alle fall om å tolke alt i verste meining.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Nå er Hege Storhaug på saken. https://www.rights.no/2016/08/allah-...re-enn-sonnen/ Her snakker vi i alle fall om å tolke alt i verste meining.

Argh!

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Argh!

... Og eg har fb-venner som liker dette.

[Inagh]

Den dama er til å få magesår av.

[Mams]

Jeg synes det nokon skriver er noe som er velsignviktig å ta med seg på veien.
Det er noe de færreste av oss tenker på, at ved å stille krav om tilpassing istede isolerer barne mere.

Storhaug orker jeg ikke å lese noe av, jeg får neller.
Jeg har en søster som jeg tror elsker at det %}^*#%*}^ mennesket skriver.

[Billa]

Selvsagt skal barn i fokus. Foreldres idioti bør ALDRI gå ut over barn, og det er vår oppgave som voksne å å ta vare på og å inkludere ALLE.

Problemet oppstår når rausheten og tålmodigheten er brukt opp. Når man ikke egentlig selv heller, har overskudd til å selge doruller eller kakebokser, ta på seg de ekstra kioskvaktene eller kjøre til kamp for 'nte gang. Det er DA man begynner å se rundt seg, legge merke til hvem som gjør hva, og å irritere seg over ungene hvis foreldre aldri bidrar på hverken den ene eller andre måten...

Det er menneskelig, mener jeg, å ikke alltid ha forståelse for alt.

At Hege Storhaug skriver mye rart er jeg enig i, men av og til er jeg enig i det hun skriver. Hun bruker dessuten retten vi har her i Norge til å ytre oss fritt, også om religion - og DET synes jeg egentlig trumfer det meste. I det øyeblikket det ikke lenger er aksept for å ytre seg offentlig om kontroversielle/vanskelige/betente temaer, har vi tapt.

[nokon]

Dagens Ekko er interessant med tanke på denne tematikken. Intervju med Abid Raja, Jens Bruun- Pedersen (som eg ikkje var klar over at hadde vekse opp i pinsebevegelsen) og ei iransk kvinne som eg ikkje oppfatta namnet på. Dei snakker om oppvekst i religiøse miljøer og brudd med desse.

[Tallulah]

Takk for tips nokon, det skal jeg laste ned og høre senere i dag.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Takk for tips nokon, det skal jeg laste ned og høre senere i dag.

Det var veldig bra. Likte særlig korleis dei balanserte religionsfrihet som både rett til å tru eller ikkje tru kva ein vil, med kritikk av strenge religiøse miljø. Det hadde visst vore veldig vanskeleg å få tak i frafalne muslimer som ville stille, fordi den sosiale kontrollen er så sterk i ein del miljø.