Fraråder folk å ha felles økonomi

[Pepper Lemon]

Vi har fellesøkonomi. Det går fint, antakeligvis fordi vi ikke legger oss oppi hva vi bruker penger på. Egen samvittighet styrer. Det betyr at jeg ikke har sperrer på å kjøpe meg støvletter til 4000 kr hvis jeg vil det, og han ville aldri sagt noe annet enn "så fine!". Men jeg ville ikke kjøpt om jeg mente vi ikke hadde råd akkurat da. Hadde han hatt meninger rundt mitt pengebruk, eller jeg om hans, så måtte vi splittet økonomien, jeg kunne aldri levd med følelsen av å ikke være fri.

Økonomi er noe vi aldri krangler om, så da tenker jeg at vi har funnet den beste løsningen for oss.

[Lavender]

Opprinnelig lagt inn av Annki, her.

Det høres egentlig ut som en bra løsning for oss, hvordan gjør dere det i praksis?

Vi summerer alle utgifter hver måned, bruker en konto hver og en sjelden gang kredittkort.

Boliglån og SFO går fast fra min konto, han overfører fast beløp for dette. Store utgifter som oppussing, fyringsolje og kommunale avgifter deler vi med en gang. Slike store regninger arkiveres i perm med notat om hvem som betalte og at det er gjort opp for.

Vi har ofte snakket om regningskonto, uten å ha opprettet en. Vi er ikke gift, og bruker ikke samme bank engang.

[Filifjonka]

Vi har fullstendig felles økonomi og felles lønnskonto, det har fungert bra i snart femten år. Har også følt i tidligere diskusjoner at den ordningen ikke er så vanlig.

[rine]

Vi har aldri sett poenget med felles økonomi (ei heller felles etternavn, men det var en annen tråd... ) og får lønnen inn på hver vår konto. Ikke fordi vi har så forskjellig syn på forbruk, men vi ser ikke noen grunn til at vi skal ha en felles. Vi har ansvar for hver våre regninger, betaler halvparten av ferien hver, sånn ca, osv. Mye blir "sånn ca."med oss, men det lever vi godt med. Ingen legger seg opp i hva den andre kjøper, men store/dyre innkjøp blir vi selvsagt enige om.

[Skilpadda]

Vi har det jeg vil kalle helt felles økonomi, selv om vi ikke har noen felles kontoer. Vi har et par felles kredittkort (det vil si hvert vårt kort knyttet til samme regning), og et par kredittkort hver som ikke er felles. Vi har ingen regningskonto, men betaler rundt regnet like mye i fellesutgifter, og så bruker vi penger hver for oss som vi vil, og overfører til hverandre ved behov.

Jeg er fornøyd med ordningen, men innser at den bare fungerer fordi vi har et omtrent like laidback forhold til penger begge to. Hvis vi enten hadde hatt mer presset økonomi eller tenkt litt mer forskjellig, hadde vi sikkert ordnet en felles regningskonto og hatt hver vår privatkonto til "eget" forbruk.

[Bomull]

Vi har jo felles økonomi som sådan; alt mitt er ditt og omvendt. Men vi har separate konti, ingen felles foruten lånekontoen som er registrert på begge og en kredittkonto med hvert vårt kort.

Vi har fordelt utgiftene nogen lunde etter hva vi tar inn, så vi sitter igjen med omtrent like mye når alt er betalt; han tjener en god del mer enn meg og betaler deretter - han har i hovedsak ansvar for lånet, bilen, strøm ol. Jeg dekker 80-90 % av matbudsjettet, betaler barnas aktiviteter, klær, dekker SFO ol. I tillegg kommer jo våre "separate" utgifter i form av mobilregninger ol.

[Bomull]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Vi har det jeg vil kalle helt felles økonomi, selv om vi ikke har noen felles kontoer. Vi har et par felles kredittkort (det vil si hvert vårt kort knyttet til samme regning), og et par kredittkort hver som ikke er felles. Vi har ingen regningskonto, men betaler rundt regnet like mye i fellesutgifter, og så bruker vi penger hver for oss som vi vil, og overfører til hverandre ved behov.

Jeg er fornøyd med ordningen, men innser at den bare fungerer fordi vi har et omtrent like laidback forhold til penger begge to. Hvis vi enten hadde hatt mer presset økonomi eller tenkt litt mer forskjellig, hadde vi sikkert ordnet en felles regningskonto og hatt hver vår privatkonto til "eget" forbruk.

Ja, sånn kan det også sies. Og ja - det fungerer veldig godt. Vi krangler ikke om penger, og hvis den ene er veldig short en måned, så får man jo penger av den andre. Det er en selvfølge, om enn ikke noe som er særlig aktuelt allikevel, og vi lever veldig greit med løsningen vår.

Vi har faktisk aldri diskutert å ha noe felles konti som sådan. Mine foreldre hadde samme fordeling som vi har og jeg har sett på det som helt naturlig og aldri tenkt over det i større grad overhode før det dukket opp ulike diskusjoner vedr. dette her på siden, faktisk.

[Matilda]

Jeg kunne vel også sitere Bluen, for så vidt. Vi har fasttrekk fra lønnskontoene våre til en felles regningskonto og eget kort til dagligvarer, så mat og faste utgifter betales derfra. Klær til ungene deler vi på ut fra hvem som har igjen mest, hvem som kjøpte sist og litt sånt, egne klær og fornøyelser står vi for sjøl. Om en av oss mot formodning skulle gå tom, så hender det vi overfører noe til hverandre. Utgangspunktet er altså at vi sitter igjen med en viss sum som holdes separat fra resten av økonomien, men familiens behov går foran egne også der. Dyrere innkjøp pleier vi å diskutere med hverandre. Vi er fornøyde med ordninga begge to, og snakker jevnlig om justeringer av fasttrekk og så videre.

[Teflona]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Vi har aldri sett poenget med felles økonomi (ei heller felles etternavn, men det var en annen tråd... ) og får lønnen inn på hver vår konto. Ikke fordi vi har så forskjellig syn på forbruk, men vi ser ikke noen grunn til at vi skal ha en felles. Vi har ansvar for hver våre regninger, betaler halvparten av ferien hver, sånn ca, osv. Mye blir "sånn ca."med oss, men det lever vi godt med. Ingen legger seg opp i hva den andre kjøper, men store/dyre innkjøp blir vi selvsagt enige om.

Sånn gjør vi det også. Mannen betaler noe mer av det faste enn meg, mer av ferien, men han tjener også ganske mye mer enn meg.

[Elise]

Vi har felles kontoer, ikke noe "mitt" og "ditt", men vi vet begge at vi kan kjøpe det vi trenger eller har lyst på uten at den andre blander seg, så lenge en vet at det er økonomi til det.

Om det er trangt en periode går det like mye utover begge, og om vi har det romslig en periode blir det ekstra satt på bufferkonto og bruken av den diskuteres.

[Gaia]

Jeg har alltid tenkt at vi har fullstendig fellesøkonomi, men det vi vel har er en kombinasjon. Vi har tilgang til hverandres konti, og ser på alt som "våre" penger, men vi har regningskonto som vi betaler en fast sum til, matkonto og setter av en fast sum i sparing på hver vår sparekonto. Og så sitter vi igjen med en lik sum til forbruk hver måned.

Vi sparte tidligere på felleskonto, men nå setter vi inn på hver vår konto, for at begge skal ha tilgang til likvider hvis noe skulle skje. Man skal blant annet være klar over at kontoer fryses ved dødsfall, noe som kan være problematisk hvis hovedeier av kontoen er den som har gått bort.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

F.eks. har jeg både venner og kollegaer der samboerne har hver sin konto, men helt mangler system på hvem som betaler hva. De handler mat og betaler regninger i vilden sky (og har gjerne bunnskrapte konti før lønningsdagen også). Det hadde jeg ikke takla, kjenner jeg - da hadde felles økonomi vært å foretrekke. Såpass mye av den trassige "urettferdig!"-fireåringen har jeg nok fortsatt i meg.

Det kan godt hende vi hadde blitt sett på som "folk som handler mat og betaler regninger i vilden sky"for det er litt hipsomhapp hvem som betaler hva og når. I tidligere år, da vi begge tjente mindre, kunne vi også overføre til hverandre-helt uten sure miner. Så lenge ingen av oss er onkel Skrue, men også milevis fra å kvalifisere til deltakelse i Luksusfellen, blir det ingen sure miner. Vi krangler om mye rart, men ikke om penger, og det er ikke fordi vi har så flust av dem.

[carmenzita]

Signerer Blue

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Man skal blant annet være klar over at kontoer fryses ved dødsfall, noe som kan være problematisk hvis hovedeier av kontoen er den som har gått bort.

Ja, det er viktig å huske på. Men samtidig så er det ikke helt krise, man får tilgang til kontoene for å betale husleie og strøm og sånt.

[Toffskij]

Omtrent som Pepper og Skilpadda: alle pengene er i praksis felles (selv om det bare er de faste utgiftene vi har en felles konto til), men det hadde ikke fungert om vi hadde begynt å klage over hverandres disponeringer. Men vi har aldri noensinne kranglet om penger, så jeg regner med at det vil fortsette å fungere.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

men det hadde ikke fungert om vi hadde begynt å klage over hverandres disponeringer .

Joda, man kan venne seg til alt.


Men det hjelper at vi tjener ganske så likt (og jeg en periode tjente mer). Og hva man faktisk trenger er jo så mangt.

[Floksa]

Siden vi sammen driver et lite firma og all inntekt kommer derifra ville det vært rart å hatt separat økonomi. Vi har mao ikke egne penger i det hele tatt. Kun fellespenger.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Det kan godt hende vi hadde blitt sett på som "folk som handler mat og betaler regninger i vilden sky"for det er litt hipsomhapp hvem som betaler hva og når. I tidligere år, da vi begge tjente mindre, kunne vi også overføre til hverandre-helt uten sure miner. Så lenge ingen av oss er onkel Skrue, men også milevis fra å kvalifisere til deltakelse i Luksusfellen, blir det ingen sure miner. Vi krangler om mye rart, men ikke om penger, og det er ikke fordi vi har så flust av dem.

Sånn har vi det også. Alt vi tjener begge to, er "våre" penger, og aldri "mine" og "dine" (men vi har ikke felles lønnskonto altså, vi har selvsagt hver vår lønnskonto og sparekonto). Jeg låner gjerne hans kort, og han låner gjerne mitt. Han betaler gjerne regninger fra min konto og vice versa. Det spiller absolutt ingen rolle. Nå er ingen av oss (og aller minst han) veldig uøkonomiske da, og han kjøper aldri noe han vet vi ikke bør ta oss råd til. Så det funker som gull og har gjort det hele tiden.
Nå er jo jeg ulønnet helt til barnehagestart i høst, så da får hans kort kjørt seg mest, for å si det sånn. Ingen sure miner, det må jo bare være sånn, og det er bare midlertidig, heldigvis.
Ellers har jeg aldri følt at jeg har måttet tenke over forbruket mitt, egentlig. Jeg kjøper stort sett det jeg trenger og har lyst på, det samme gjør han. Med VÅRE penger.

[Fløyel]

Jeg kan signere deg Zoe. Alt vi eier står på begge 2. Vi har ikke felles lønnskonto, men bruker kortene omhverandre. Andre bruk og sparekontoer står på begge
Jeg har dog en konto som står i mitt navn med en arv på - penger jeg ikke aner hva jeg skal bruke til. Høres ut som et I-landsproblem, men det er "såre" penger.

[nokon]

Vi har heller ikkje felles konto, eller, vi har felles sparekonto fordi der får vi betre rente jo høgare beløpet er, men elles har vi kvar våre konti, men med tilgang på kvarandre sine konti gjennom nettbank.