Brennpunkt om dagligvarebransjen i Norge

[zinatara]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Den norske dagligvarekonsumenten har vist i en årrekke at de foretrekker lav pris fremfor kvalitet. Noen nisjekonsepter klarer seg jo, men jeg kjenner på meg selv at med den hverdagslogistikken vi har, så handler jeg på den butikken som er enklest tidsmessig til hverdags. Så kan vi heller ta matekspedisjonene i helgene.

Ja, det er jo sånn det blir. Jeg kan gjerne gå til håndverksbakeren og slakteren til helga, men det blir rema på hverdagene.

Her ble også fiskebutikken nedlagt. Jeg var der en gang og ble møtt av en overlegen og sur tenåring bak disken, så for meg ble det med den ene gangen. Det skal sies at vi ofte har tilgang på dagsfersk fisk, så jeg hadde vel ikke helt behovet heller. Det er vel også en ting, at for å gå til de små spesialforretningene må man føle at man får et produkt som er verdt prisen og svært god service.

[Mamari]

Opprinnelig lagt inn av Mamari, her.

Dette er jo ikke noe nytt selv om det er hårreisende - men det er bra med søkelys på dette.

De store gigantene betaler markedsstøtte for hyllemetere i bøtter og spann, sånn har det alltid vært. Håper på lovregulering etterhvert - virker som om Listhaug er på hugget iallfall.

Småskalaprodusenter er fint å handle fra det - i teorien. For min del, som bor på landsbygda med kornbønder har vi muligheter til å handle på Rema 1000,Kiwi eller bunnpris..
Varer utgått på dato kastes i enorme containere på baksiden av butikkene istedet for å tilbys forbrukere til redusert pris. Ganske frustrerende!

Liten avsporing, men glemte å legge til at her på bygda har vi også Cafè med bakervarer - der man kan nyte slike fine,firkantede kaker som er skoopet rett ut av leverandørkartongen. Sukksessterte,brownies og gulrotkaker... en og annen marsipan og napoleonskakebit og vafler fra ferdigrøreprodusent.

Fristende!

[Lavender]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Men altså, hva er det dere reagerer sånn på? At sjokoladen som ikke ble kjøpt, helt frivillig av norske forbrukere som valgte en annen merkevare, måtte kastes? At leverandørene må betale for kampanjehyller? Tror dere det er tilfeldig at Paracet står ved utgangskassen i apoteket i forkjølelsesesongen, at akkurat den mascaraen ligger på disk på Cubus, at salmalaks har sin egen kjøledisk? Dette er big business, og helt normalt i alle bransjer.

At det er praksis er ikke det samme som at det er en sunn og ønsket utvikling. Av det jeg har hørt er elektrobransjen de virkelige ulvene, kan kaste ut leverandør som på HP på dagen hvis de ikke kommer til enighet osv. Jeg tror de fleste bransjene i handelen har flere enn tre innkjøpspunkter, og gir ikke samme utslag i norske husholdninger.

Dagligvarehandelen i Norge kjører hardt på pris konkurranse, gjerne dumping av norske landbruksvarer som sikkert står for halve omsetningen, samtidig som de kaller landbruket dyrt og sidrumpet. Kjedene, muligens ikke butikkleddet som kun får inntjening på lav bruttofortjeneste, men lenger opp på eiersiden har tjent svært godt siste fire tiår. Brennpunkt nevne prisøkning fra leverandør 4% vs prisøkninger kjede 6% siste år. Men det er store usynlige ytelser som går under radaren som joint marketing, rabatter og tilbake betalinger til kjede.

Det etterlyses innsyn i forhandlingene, eller transparans som nevnt. Fordi kjedene nå er dominante.

Og Ole Roberts innledning på DLF samlingen er bare pinlig. Også Øyvind Andersens reaksjoner og uttalelser. Like før jeg gir min stemme til Listhaug.

Hvals private label bestilling er trist. Bare å endre merkevaren Hval til en glad gris, ta inn Nidar igjen når Hval var forespeilet, og hadde produsert til å være alene om plass og marsipanen i høysesong. 15 tonn på dynga er enormt med tanke på at det er Hval som scorer best på smak og er kjent merkevare, som hval da og ikke gris. Bare for at det skulle være et pek til Nidar om at de ikke er alene om marsipan. Som igjen kunne fått Nidar til å betale mer for sin posisjon i kjeden.

[Candy Darling]

Hval fikk betalt for det de leverte, det var Norgesgruppen som tok tapet. Det er nok problematisk at vi har så få og sterke kjeder i Norge, men helt ærlig? Når vi handler på Rema og Rimi, får vi de butikkene vi fortjener.

Orkla prøvde sin markedsmakt mot Norgesgruppen i en chicken fight, og de tapte. Forbrukerne valgte Nidar fremfor private label, og da er det Nidar de får.

[emm]

Det er vel ikke slik at land vi kan sammenligne oss med har så mye mer oppegående forbrukere, jeg vil vel snarere si de har et mer gjennomtenkt lovverk som regulerer og hindrer de verste tilfellene av pengeoverføring for i det hele tatt å få være med. Utdrag fra rapporten som foreligger:

Sitat:

«Joint Marketing utgjør i dag flere milliarder kroner som overføres mellom leverandørene og paraplykjedene uavhengig av de varer som selges og kjøpes. Det oppgis fra leverandørene at de i gjennomsnitt registrerer å oppnå kun 30 pst. gjenytelser på de midler som er innbetalt til felles markedsføringsaktiviteter i regi av paraplykjedene.»

Da er det i virkeligheten ikke JM, men tett opp til grensen for korrupsjon.

[Candy Darling]

Det kommer jo helt an på hvordan de regner gjenytelsen. Hvis du bare teller annonseverdi for ekstern markedsføring, er jeg enig, men hvis du også setter en pris på second placement (hvilket jeg mener er rimelig) kan bildet se annerledes ut.

Det kan godt hende JM ikke er verdt prisen i dagligvare, altså, det skal jeg ikke si noe om. Men at man betaler for point of sales-aktiviteter? Helt ok (og lønnsomt).

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Orkla prøvde sin markedsmakt mot Norgesgruppen i en chicken fight, og de tapte. Forbrukerne valgte Nidar fremfor private label, og da er det Nidar de får.

Men det var jo ikke helt sånn, i følge artikkelen. Orkla/Nidar hadde røket uklar med Norgesgruppen, og dermed ville Norgesgruppen «straffe» dem ved å produsere egen marsipan (hos Hval) og gi den mye bedre displaybetingelser enn Nidar sin. Innen julemarsipansesongen startet, hadde Orkla kjøpt tilbake gunsten hos Norgesgruppen og Nidar fikk igjen glansplassen i butikken. Dermed solgte den Hval-produserte egenmarsipanen dårligere enn planlagt. Hadde Hval-marsipanen blitt markedsført på lik linje med Nidar, kunne salgstallene vært betraktelig annerledes.

Og, som emm sier, Joint Marketing-avtalene er på ingen måte en fair mulighet til å kjøpe seg attraktive plasser i butikken. Pengene de betaler står ikke i forhold til gjenytelsene, og når du legger til et sammensurium av skiferier, golfutstyr og fotballkamper, blir det tett opptil korrupsjon, gitt.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Det kommer jo helt an på hvordan de regner gjenytelsen. Hvis du bare teller annonseverdi for ekstern markedsføring, er jeg enig, men hvis du også setter en pris på second placement (hvilket jeg mener er rimelig) kan bildet se annerledes ut.

Det kan godt hende JM ikke er verdt prisen i dagligvare, altså, det skal jeg ikke si noe om. Men at man betaler for point of sales-aktiviteter? Helt ok (og lønnsomt).

Har du lest artikkelen, Candy? For det som beskrives der er milevis unna det du snakker om.

[Daisy]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Men altså, hva er det dere reagerer sånn på? At sjokoladen som ikke ble kjøpt, helt frivillig av norske forbrukere som valgte en annen merkevare, måtte kastes? At leverandørene må betale for kampanjehyller? Tror dere det er tilfeldig at Paracet står ved utgangskassen i apoteket i forkjølelsesesongen, at akkurat den mascaraen ligger på disk på Cubus, at salmalaks har sin egen kjøledisk? Dette er big business, og helt normalt i alle bransjer.

Dokumentaren viser vel greit at det ikke var helt frivillig og upåvirket at forbrukerene ikke kjøpte denne varen. Det er rart at man må dumpe 15 tonn av noe som ble best i test?
Jeg skal ikke ta det for god fisk alt som ble sagt og gjort i dokumentaren men av kjedenes aktører og hva de sa og gjorde kunne man ganske greit lese at de er ute på tynt vann om vi får innsyn.

Det jeg fikk inntrykk av er at i Storbritannia er det forbudt å betale for hylleplass?

[Mamari]

Ja - forstod det slik at det i Storbritania er forbudt å betale for hylleplass og at det var et eget organ som fanget opp klager for dette.

Få på plass dette i handelsavtale så kanskje det er plass for mindre markedsaktører også.

[Lavender]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Det er vel ikke slik at land vi kan sammenligne oss med har så mye mer oppegående forbrukere, jeg vil vel snarere si de har et mer gjennomtenkt lovverk som regulerer og hindrer de verste tilfellene av pengeoverføring for i det hele tatt å få være med. Utdrag fra rapporten som foreligger:
Da er det i virkeligheten ikke JM, men tett opp til grensen for korrupsjon.

JM er ytelse uten gjenytelse, ingen krav eller garantier for at pengene følger varen. Også kalt kålrotfond blant salgsfolk. Her etterlyser myndighetene innsyn.

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Det kommer jo helt an på hvordan de regner gjenytelsen. Hvis du bare teller annonseverdi for ekstern markedsføring, er jeg enig, men hvis du også setter en pris på second placement (hvilket jeg mener er rimelig) kan bildet se annerledes ut.

Det kan godt hende JM ikke er verdt prisen i dagligvare, altså, det skal jeg ikke si noe om. Men at man betaler for point of sales-aktiviteter? Helt ok (og lønnsomt).

JM midler liker de store kjedene. POS avregninger er derimot mer krevende for kjeden, følger varen og kan gis innsyn i.

Og hva angår marketing midlene vil leverandørene være mer og mer tjent med å ta styring selv. Kjedene er også leverandør til seg selv og konkurrent til merkevarene, som ofte kommer til syne når kjedene er avsender.

[Candy Darling]

JM-midler er et samlebegrep for penger leverandører betaler en distributør for en såkalt felles kampanje. Det kan godt være forskjellig fra bransje til bransje, men jeg betaler felles JM-midler som dekker DM, kampanjehylle, nettannonser, hyllemarkører, in store-plakater osv. Det er ikke noen offisiell prisliste, det er forhandlinger for hvert produkt og en samlet sum.

Ja, jeg har lest artikkelen. Hval tapte ingen penger på dette, de fikk betalt for det de leverte av et private label. Norgesgruppen bestilte det mens de ikke hadde avtale med Orkla, men de ble så enige om en kampanje, hvilket medførte at Norgesgruppen hadde mer varer enn de hadde kampanjeplass til - og valgte Nidar.

Hval hadde ikke fått betalt noe mer hvis det hadde blitt solgt ut, og merkevaren Hval tapte heller ikke på det, siden Hval ikke var brandet på produktet. Hvilket jeg personlig synes var dumt av dem, de hadde nå hatt sjansen til å forhandle inn sitt eget merke - men nå var det en gang det Norgesgruppen ønsket.

[Daisy]

Jeg synes også det var artig at disse JM-midlene skal gå til bonuser. Jeg trodde bonus var noe man oppnådde etter bra salg? Overskudd?

[Zulu]

Jeg oppfattet ikke artikkelen som noe klagesang fra Hval. Jeg leste det som en beskrivelse av en fullstendig uryddig korrupsjonsvirksomhet. Hval var happy med både julemarsipanavtalen og egen strategi utenom dagligvarekjedene, de. Selv om de selvsagt ser at de kunne solgt mye mer om de gikk med på gigantenes premisser.

[emm]

Jeg synes egentlig dumpingen av sjokoladen var et sidespor, og hadde lite med den virkelige problematiske saken å gjøre.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Jeg synes egentlig dumpingen av sjokoladen var et sidespor, og hadde lite med den virkelige problematiske saken å gjøre.

Jo, enig. (Med forbehold at jeg ikke har sett programmet, bare lest artikler om det.) Men det ble vel en slags symbolsak på hvor absurd denne praksisen kan bli, og hvor kjipe miljø- og sløserikonsekvenser det kan få.

[Eia]

Det er ikke overraskende at det er slik - heller at de får lov til å holde på. Det de beskriver er korrupsjon, etter min mening. Når over 90% av dagligvarebutikkene er organisert slik, og du ikke kommer inn som leverandør i lokale butikker fordi de er kjedetilknyttet og du ikke vil være med på JV / ikke kan levere i megavolum, ja da er det noe skikkelig galt på ferde.

Og ja, vi forbrukere får det vi fortjener. Derfor bør vi være bevisste - se oss om i nærmiljøet etter alternativer. Dersom vi ikke liker det vi har.

Og Hval sjokolade var bare et eksempel på en leverandør som tør å snakke om det.

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av Daisy, her.

Det jeg fikk inntrykk av er at i Storbritannia er det forbudt å betale for hylleplass?

Dagligvarebransjen kommer uavhengig av betaling av hylleplass til å plassere varer de har høyest profitt på, enten i form av god fortjeneste eller høyt volum, på de hyllene som selger best, så småleverandører som Hval vil aldri få innpass i de beste hyllene og den mestselgende plasseringen, for det tjener ikke butikkene noe på. Den mekanismen finner du i nesten alle butikker i mange land, for de som driver butikkene søker profitt, naturlig nok.

Jeg så Brennpunkt i går og overraskes her over at alle tar det som ble sagt der for god fisk, det var mye spissformulering og kryssklipping. Og at man reagerer på og lager en sak ut av at Rema jobber for å få de mest kjente merkevarene fra de største leverandørene til de beste betingelsene? Alle vet vel at går man på Rema så får man ikke nisjeprodukt, man får tilgang til de mest kjente varene til ganske så rimeligere priser. Vil man ha bredde må man også, som forbruker, være villig til å handle i butikker med større bredde og som også er dyrere. Det er vi forbrukere åpenbart ikke villige til å gjøre, så da kan vi da også takke oss selv for at blant annet Ica gikk ned for telling nå, etter å ha levert røde tall i en årrekke. De som eier Icakjeden driver jo selvsagt ikke veldedighet for at vi forbrukere skal ha større bredde i dagligvaremarkedet.

[Zulu]

For min del er det beskrivelsen av hvordan JM-avtalene brukes som skalkeskjul for korrupsjon i dagligvarebransjen jeg reagerer på. Det er noe helt annet enn den gamle «Forbrukerne kan takke seg selv for dårlig utvalg»-visa.

[Eia]

Personlig reagerte jeg ikke mer på Rema enn på Norgesgruppen. Det er selve systemet som ikke er bra.

Det er ikke nytt, men det betyr ikke at det ikke er problematisk. Byggevarebransjen har mye av det samme systemet, og det er også problematisk for lokale og små og middels store aktører.