Tankefrø: Er du materialist?

[gullet]

Nei, jeg vil ikke kalle meg materialist.

Jeg "må ha "vaskemaskin, oppvaskmaskin og bil og en del andre ting, men ikke for at jeg skal bruke det for å fremheve meg selv på noen måte. Funksjonalitet er viktigst og det er "må ha" ting i forhold til å gjøre vår hverdag praktisk og mest mulig enkel.

Vi har brukt mye tid og penger på hus og hjem fordi vi tilbringer mye tid her.
Hjemmet skal være et sted det er godt å være, både estetisk og praktisk. O m det er riktig merke eller noe som alle andre har er ikke viktig.
Ting vi ønsker oss kommer til etterhvert, enten som brukt, arvet, kjøpt - dyrt eller billig - eller laget selv.

[Jessica]

Jeg har vært gjennom såpass mye i livet så fokusen min er ikke på det materialistiske. Jeg ser mest praktisk på det.

Hvis vi hadde vært materialistiske så hadde vi for det første ikke valgt her hvor vi bor. Vi valgte å bo her for å få mer tid til barna. Vi kunne jobbe redusert et par år. Så ble jeg sjuk osv........ økonomien har ikke tillatt oss å være materialistiske. Det nærmeste materialisme vi har kommet er at vi pusset opp stua i sommer etter skattepengene kom. Kjøkkenet er fra 1956 og en stor frustrasjon for meg, men det må gå en stund til. Vi har en 10 år gammel bil. Den må vi ha en stund til. Hadde reparasjoner på 18000,- kr. i sommer på den. Takk og lov for skattepengene.....

Nei jeg er IKKE materialist.

Jeg er mer opptatt av glede sammen med andre.

[gullet]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg er matrealist - det tror jeg nesten alle i Norge er.

Jeg har ikke noen spesielle ting som jeg føler for å vise frem på grunn av tingene i seg selv. Det hender jeg føler meg underlegen andre når de tydeligvis er veldig opptatt av ting og styrer verre, men som regel kjeder det meg mer enn det irriterer.

Jeg er mest opptatt av ting når jeg nettopp er blitt interessert i noe. Tingene fungerer som en slags "støtteben" for meg. Feks hvis jeg nettopp hadde begynt å lage iskrem selv ville jeg vært veldig opptatt av type ismaskin, merke osv.

Her er jeg enig med him. Vi er en blitt et samfunn hvor kjøp og kast er blitt en del av hverdagen, men hvis jeg ser på definisjonen av materialist opp mot meg selv og de verdier jeg har, bla annet om deling av fellesskapet goder og min vilje til å være med på å betale, er jeg ingen materialist.

[Hermine]

Jeg liker å kjøpe ting, men jeg er ikke opptatt av at andre skal se på tingene mine. Jeg bryr meg heller ikke om hva naboen eller kollegaen min har.

Hvis en av mine kolleger har kjøpt seg en nyere og flottere bil enn vi har så ville jeg selvsagt beundret den, men jeg ville ikke blitt misunnelig eller følt et press for å kjøpe ny bil selv.

[nolo]

Ja, til en viss grad er jeg jo det. Men mindre enn de fleste jeg kjenner, tror jeg. 41 år og har aldri eid en ny sofa . Men jeg er jo glad i å handle innimellom, og liker å se på fine ting. Arving, derimot, av både tøy og ting syns jeg er fine greier.Jeg får litt bakoversveis av utstyrshysteriet rundtom.

[Bokormen]

På noen felt er jeg nok litt nøye. Jeg sluker gjerne side opp og side ned med informasjon om bilseter, parkdresser og sko for eksempel, og fireåringen var nok den i studentbarnehagen som hadde dyrest uteklær Men utenom det går det i arveklær og H&M.


Samtidig handler vi mye brukt til ungene, og det meste vi har av møbler her hjemme er enten arvet, kjøpt brukt, eller vi har fått feilvarer utrolig billig. Vi har en slektning som driver møbelbutikk, og nylig fikk vi for eksempel en gratis lenestol pga at fargen var i en litt annen nyanse enn resten av partiet.

[Majsa]

Jeg elsker å shoppe, og gjør det mye i perioder. Det er viktig for meg å ha klær jeg synes er pene, og som jeg føler sier noe om personligheten min. Jeg kommer til å skaffe meg en kul bil når jeg får lappen, av samme grunn som det med klær. Så ja, jeg er en materialist. Men måtte jeg velge mellom penger og et godt familieliv, ville jeg selvsagt valgt det siste.

Jeg shopper mye mer nå enn jeg gjorde før, og jeg kjøper litt dyrere ting av og til enn jeg gjorde før. Men det er fordi vi nå har råd til det, det hadde vi ikke i like stor grad før. Det betyr ikke at jeg var noen mindre materialist før enn nå. Jeg mistenker noen (merk: noen - og ikke nødvendigvis noen her) av de som påstår at de ikke er materialistiske i det hele tatt for å ville ha vært det hvis de hadde muligheten.

[Høst]

Opprinnelig lagt inn av Majsa, her.

Jeg mistenker noen (merk: noen - og ikke nødvendigvis noen her) av de som påstår at de ikke er materialistiske i det hele tatt for å ville ha vært det hvis de hadde muligheten.

Jeg er forsåvidt enig med deg i dette. Det heter seg vel dessuten at jo mer man har, jo mer bruker man? Ikke at det nødvendigvis er negativt - kanskje blir man mer bevisst på feks kvalitet dersom man ikke trenger å tenke pris? Og dersom man har råd, er det kanskje lettere å prioritere bekvemmelighet enn økonomi? (To biler feks...)

Men så finnes det også de som har hatt muligheten (og kanskje vært) materialist gjennom hele livet. Men som gjennom erfaringer har lært hvor lite ting og penger egentlig betyr i den store sammenhengen - det som virkelig betyr noe her i livet kan aldri kjøpes for penger. I slike tilfeller er det lett å si at man ikke er materialist - fordi man kjenner til den andre siden....

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Mumriel, her.

Er det noen her som har et reflektert forhold til sitt forhold til ting?

Jeg er overhodet ikke opptatt av hva andre har. Jeg aner ikke hva slags bil naboen kjører, jeg har ingen anelse om de har nytt eller gammelt stereoanlegg. Jeg vet ikke om de har hytte, jeg har overhodet ingen oversikt over hva naboene eier. Jeg vet ikke mye om hva venner og familie foretar seg av økonomiske disposisjoner heller.

Jeg er ikke opptatt av materielle ting for å vise dem frem. Det eneste ting betyr for meg er den nytten eller gleden jeg har av dem. Vi har kjøpt biler som har vært tilpasset våre behov, vi har ikke kjøpt dem for å vise dem frem. Det samme gjelder for andre innkjøp. Det er selvfølgelig hyggelig hvis noen kommer hjem til meg og gir meg komplimenter for hjemmet mitt, men det viktigste for meg er at vi som bor der er fornøyde. Jeg ville aldri finne på å bytte ut noen for å overgå noen andre. Det er for meg helt meningsløst.

Jeg ønsker meg stadig ting jeg og er sikkert ganske materialistisk, men alt jeg ønsker meg er for min egen del, fordi jeg vil ha glede av det, ikke fordi jeg vil vise det frem.

[Maverick]

Jeg liker fine ting. Jeg liker å omgi meg med design som appellerer til meg. Om dette er design eller utseende som appellerer til andre, er meg hoppende likegyldig.

Forøvrig sa Nenne det jeg ville si, bortsett fra at det hos oss er snakk om bil i entall. Enn så lenge.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Majsa, her.

Jeg mistenker noen (merk: noen - og ikke nødvendigvis noen her) av de som påstår at de ikke er materialistiske i det hele tatt for å ville ha vært det hvis de hadde muligheten.

Hadde jeg hatt hundretusner å bruke på "ingenting" gladelig innrømme at jeg hadde kjøpt meg en bil og en ny tv. Men ellers har jeg ikke det store behovet for å omgi meg med stæsj. Hadde jeg hatt så mye at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre med det, så tror jeg heller at jeg hadde delt med andre i familien som ikke har så mye.

[Kanutte]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg er matrealist - det tror jeg nesten alle i Norge er.

For en søt skrivefeil Jeg er ikke materialist i betydningen at jeg bryr meg om å ha det beste og fineste, men jeg legger vekt på at klær og sko til Knøtta skal være av beste kvalitet. Min fars motto var at om du eier mer enn tre ting, så er det tingene som eier deg, og den instillingen har jeg nok arvet på godt og vondt. Jeg får kvelningsfornemmelser av å omgi meg med ting som ikke kan leses eller brukes. Jeg kan legge til at vi er studenter begge to, og dermed uansett ikke har råd til å ha et pent og helhetlig hjem, design- og stilmessig. Men uansett økonomi, tror jeg at jeg er for lat og uinteressert til å ha et "oppdatert" hjem.

[Gremli Skremli]

Nei, det er jeg i liten grad. Vi har flyttet sju ganger på fire år og har hatt enormt dårlig råd i en periode, det forklarer det delvis, men ikke helt. Mannen min vokste opp under u-landsforhold, 80-årene var vanskelige i Mexico. Så han er vant til å klare seg på et minumum, og har også tatt et verdivalg på grunnlag av dette. Det handler om å ikke ha flere ting enn man bruker og har glede av, og at barna f.eks. lærer seg å bruke fantasien og leke uten å ha en haug med dyre, blinkende, snakkende leker. "Vi lekte med pinner og steiner!" sier meksikaneren indignert med bestefarsstemme.
Minst 75% av alt vi eier av møbler er arvet og minst 20 år gammelt, resten er kjøpt brukt eller på IKEA. Vi kunne ikke brydd oss mindre om interiør, og setter det komfortable og praktiske tusen ganger høyere enn det stilfulle.
Likevel har vi jo et snev av materialisme på hvert vårt område. For meg er det shopping, det elsker jeg. Men det er H&M, ikke Armani. Jeg prøver også å gi bort noe til Fretex hver gang jeg kjøper noe nytt.
For mannen min er det elektronikk og særlig musikkutstyr: imac, midi contoller, lydkort osv. Men det er i forbindelse med jobben.

[Majsa]

Opprinnelig lagt inn av Høst, her.

Men så finnes det også de som har hatt muligheten (og kanskje vært) materialist gjennom hele livet. Men som gjennom erfaringer har lært hvor lite ting og penger egentlig betyr i den store sammenhengen - det som virkelig betyr noe her i livet kan aldri kjøpes for penger. I slike tilfeller er det lett å si at man ikke er materialist - fordi man kjenner til den andre siden....

Det er jeg helt enig i. Jeg tror det er en del rikmannssønner og -døtre som gjerne skulle gitt bort mye av tingene sine for å få en familie som har det bra sammen. Men som du sier; for disse er det lett å si at de ikke er materialister, for de har kanskje aldri måttet bevise at de klarer seg uten alle tingene.

Opprinnelig lagt inn av Høst

Jeg er forsåvidt enig med deg i dette. Det heter seg vel dessuten at jo mer man har, jo mer bruker man? Ikke at det nødvendigvis er negativt - kanskje blir man mer bevisst på feks kvalitet dersom man ikke trenger å tenke pris? Og dersom man har råd, er det kanskje lettere å prioritere bekvemmelighet enn økonomi? (To biler feks...)

Jeg har brukt mer penger etter at vi fikk bedre økonomi, ja. Men poenget mitt er at materialisme ikke nødvendigvis kan måles i hvor mye man bruker, for mange som ikke har muligheten ville sannsynligvis brukt minst like mye hvis de hadde muligheten. Jeg har også som du sier blitt litt mer bevisst på hva jeg kjøper. Før kastet jeg meg ut på shopping hver lønningsdag, kjøpte mye dårlig kvalitet og gjorde mange dårlig gjennomtenkte kjøp. Det høres kanskje bakvendt ut, men nå som jeg har muligheten til å shoppe mer føler jeg at jeg er nødt til å tenke meg litt mer om, så jeg ikke kaster bort en masse penger på dritt. Og som du sier; jeg kan kjøpe kvalitet uten å måtte spare til noe annet jeg trenger.

[Majsa]

Må bare legge til at jeg har vokst opp hos en fattig alenemor, og hatt veldig dårlig råd i store deler av mitt liv. Moren min, flere andre i familien og venner av moren min som har vært i samme situasjon er mye mer opptatt av penger og status og hva andre synes enn mange andre jeg kjenner på andre siden. Man kan bli fryktelig materialistisk av å ikke ha så mye, det er kanskje jeg et godt eksempel på.

[Nessie]

Jeg er kanskje materialist med tanke på antall ting og utstyr som vi har.. Med tanke på nytt hus, 2 biler, møbler, klær etc..

Men vi bruker ikke mye penger på det liksom..? Møblene er fra Bohus/Ikea.. Vi har en "mellomdyr" bil til 200 000 og et "vrak" som nr 2 bil

Men at vi har / har hatt for MYE ting er jeg sikker på, er jo bare å tenke på ALT jeg har kastet når vi har flyttet og sånn .. og det jeg sikkert kommer til å kaste i årene fremover...

Men føler vi er ganske fornuftig.. kjøper ikke "over evne" bare for å ha det beste liksom. Har ingen betydning om bæremeisen er Bergans eller noe annet, så lenge den funker.

[Observatøren]

Jeg vil ikke si at jeg er materialist. Selv om jeg er blant de heldige som har de fleste av de "luksus"-varene det er snakk om, har det aldri vært slik at jeg må ha noe for å kunne vise det frem. Dersom vi har gått til innkjøp til noe som defineres som et gode, har det vært ut fra et ønske eller behov.

Hos oss finner man ikke eksklusive møbler, tepper eller bilder. Det er enkelte ganger morsomt ved festlige anledninger når gjester kommenterer hjemmet vårt slik:
"Jeg trodde arkitekter var mer ... fancy, jeg."

Vi er ikke fancy, vi er oss. Og det betyr IKEA og arvestykker i skjønn forening.

[Cascaye]

Jeg er nok det.
Jeg elsker å shoppe, jeg har lyst til å pusse opp huset, kjøpe ny bil, og restaurere en gammel liten stue hjemme.
Jeg er en verdensmester i å drømme om neste år, om året etter der igjen, eller om ti år. Da skal alt bli så bra, da vil jeg bli lykkelig, da har jeg flott hus, bil og er i et fantastisk forhold.
Denne mentaliteten skal jeg prøve å snu, ikke ved å kjøpe dyre krystaller og gå til kloke koner, men prøve å snu min egen tankegang.
Sykdom i familien er på god vei til å hjelpe meg med at man må leve i dag, samt prøve å fokusere på andre verdier i livet enn bare de materialistiske.

Dette ble litt utenom tema gitt

[Karamell]

Tja..

Jeg liker at vi har to OK biler, men ingen av de er statusbiler og bare en er ny.
Jeg liker at vi bor i et greit hus og har fine møbler som vi liker selv. Ikke noe dyr design, men Ikea og Bolia.
Jeg liker at ungene er rene i tøyet, men syns merkeklær til små barn er tøys!
Jeg liker å kjøpe meg nye klær selv, men handler gjerne på HM.

[Mica]

Materialist..ja visst


Jeg liker jo livsstilen vi har og ønsker meg mer....Men det faktisk godt å tilbringe litt tid på hytta som er lite "Posh" og er som den alltid har vært. Da bader vi i sjøen, fisker, er ute i den lille rød båten med 2 hestekrefters motor, går turer og slikt.