Alt det fine med korps!

[Tallulah]

I alle år har jeg hørt så mye negativt om korps. Det er nerdete, stygg musikk og foreldrene blir tvunget til å jobbe en umenneskelig mengde dugnadstimer i året. Derfor vil jeg prøve å veie litt opp.

Dugnad:
I løpet av året har vi to loppemarked. Som vanlig forelder møter man da fredag kveld, sjauer bord, hyller og setter lopper på plass. Man kan på forhånd ønske seg til en stasjon; sport, elektronikk, kjøkken, finere lopper, tant & fjas, tekstiler, klær, bøker, leker, auksjon, café eller kjøkkentjeneste. Noen nå også kjøre og hente lopper. Lørdag morgen begynner vi to timer før loppemarkedet, og holder på et par timer etterpå. Det samme på søndag, da skal vi rydde, vaske og kaste også. Til slutt går vi alle og spiser pizza.

Og det er så gøy! Det er en fin måte å bli kjent med andre foreldre på, de andre barna i korpset, man finner gøyale lopper, lærer mye nytt og det er full fres.

I tillegg til dette må foreldre i hovedkorpset lage middag (typ koke pølser) til gjengen to ganger i året siden øvingen er midt i middagstid.

Turer:
Det arrangeres flere turer hvert år, og det er frivillig å være med, men det mangler aldri foreldre som vil stille opp. Ungene og ungdommene er greie, og det er fint å se på samholdet dem i mellom.

Samhold:
Det er ikke mange fritidsaktiviteter hvor deltakerne spenner fra 5 til 18 år. Det er en fin måte å lære seg å ta hensyn på, alle veier.

Musikk:
Man kan si hva man vil om korpsmusikk, men jeg tror det er viktig, lærerikt og selvtillitsfremmende å lære seg et instrument, noter og samspill. Det hjelper på konsentrasjon og man kan etterhvert se linker til andre fag, f.eks. matte og historie. Man må ta ansvar for et instrument og andres tid.

Alt i alt er korps en positiv aktivitet for både foreldre og barn.

[Maverick]

Takktakk! Eldste guttungen har visst egentlig mer lyst til korps enn fotball. Jeg lurer på om jeg også har mest lyst til det.

[noen]

Ah! Jeg liker sånne innlegg! Flott beskrivelse.

Hva hadde 17. mai vært uten korpsmusikk?

[Bluen]

Godt å se at du har snudd!

Jeg tror dugnadsmyten om korps er sterkt overdrevet. Liv hadde ikke gått mer enn tre uker fotball før vi både hadde vært på helgecup med grytidlige morgener, stått i kiosken på Åråsen under eliteseriekamp og Liv hadde vært maskot under en annen elitekamp. Jeg er jo oppvokst i korps, og da var det også loppemarkedet som var årets store dugnad. Kakebaking og loddsalg er vel ikke så vanlig lenger?

(Det jeg synes var ille med korps, var 17. mai. Ellers i året spilte vi forholdsvis fin musikk, stort sett.)

[Tallulah]

Bluen: Vi baker to kaker til hvert loppemarked da, og en til 17. mai. Overkommelig, syns jeg. Jeg var veldig skeptisk før han startet, men nå elsker jeg det virkelig. Å se Hiawata gå i full konsentrasjon i barnetoget får nesten hjertet mitt til å sprekke av stolthet.

[Hannah]

Så flott innlegg!

Her er eldstemann med i korps, og jeg har samme oppfatning som deg. Vi har ikke loppemarked, men vi har basarer og konserter, samt farsdagskafé.
Foreldre stiller med gevinster til åresalg, og noen blir satt opp til å bake, eller være på kjøkkenet. Det er ikke mye på hver forelder.

Vi reiser også på turer, og det har aldri vært problem å få foreldre med. Til våren skal vi på NM, og det gleder musikantene seg veldig til.

Selv er jeg kommet inn i styret i korpset, og syns det er en veldig kjekk erfaring. Ikke minst kan jeg være med å påvirke hva man skal gjøre, og hvor mye arbeid det blir for foreldrene.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Bluen: Vi baker to kaker til hvert loppemarked da, og en til 17. mai. Overkommelig, syns jeg. Jeg var veldig skeptisk før han startet, men nå elsker jeg det virkelig. Å se Hiawata gå i full konsentrasjon i barnetoget får nesten hjertet mitt til å sprekke av stolthet.

[Hannah]

Jeg er forresten enig med Bluen. Det er mer arbeid med fotballen. Der er det rett som det er kjøring til kamper, dugnad på hjemmekamper, cuper som gjerne ikke befinner seg i umiddelbar nærhet, i tillegg til dugnader på indrettsbanen.

[ElinM]

...

[Polyanna]

For et hyggelig og positivt innlegg!!

[Harriet Vane]

Jeg gikk selv i korps i alle år og elsket det. Veldig mye av min selvtillit og selvfølelse ble bygget bak notestativet på første rekke. Det er fantastisk å mestre et instrument, det er fantastisk å knekke notekoden, det er fantastisk å spille sammen med andre eller å få bli plukket ut til solooppdrag.

Heldigvis har min eldste begynt med musikk nå, ikke korps, dessverre, men i alle fall en musikalsk aktivitet.

Fotball er MYE mer jobb for foreldre, og vi har et veldrevet og velorganisert idrettslag der vi bor.

[Karamell]

Poden (10) begynte i korps i år, og mannen er skikkelig negativ. Jeg bestemmer at han får lov fordi han har lyst. Men det er mye motvind her for å si det sånn, i helgen går han glipp av fotballcup fordi det er oppstartseminar. Gutten har ikke kontakt med ballen i noen kamper, så jeg er ikke så lei, men alle guttene i klassen er på fotballen, så mannen tror han kommer til å gå glipp av noe sosialt.

[Bergensis]

Takk.

Eg har stort sett vore negativ til korps, men da jentungen ytra ønske om å få spele instrument, så fekk ho sjølvsagt lov til det. Og eg ser at for barn som henne, som ikkje er særleg atletisk anlagt, som ikkje likar ballaktivitetar, som hatar å skynde seg og er blotta for konkurranseinstinkt, ja, så er korps gull verdt.

Her har dei i tillegg lagt inn øving i skuletida. Dvs. dei har ikkje musikkundervisning saman med klassen, men dei får instrumentøving med skulemusikken. Genialt!

[Tallulah]

Karamell: alle guttene på trinnet til Hiawata begynte på fotball i første. Etter fotballskolen ville ikke Hiawata mer, som en av to. De var kun tre gutter fra trinnet i korpset. Men det har ikke påvirket negativt i det hele tatt. Det er godt samhold på tvers av aktivitetene, og nå i tredje har det jevnet seg mer ut på de ulike aktivitetene.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Bergensis, her.

Her har dei i tillegg lagt inn øving i skuletida. Dvs. dei har ikkje musikkundervisning saman med klassen, men dei får instrumentøving med skulemusikken. Genialt!

Hos oss er det i SFO-tiden, veldig greit å ha kvelden fri!

[Karamell]

Han er 5. klassing nå og såklart eldste aspirant. Jeg håper han "står han av" og fortsetter. Jeg har tro på korps, jeg. Det er viktig for meg at han har en aktivitet der han opplever mestring.

[emm]

Jeg innser at dugnadsmyten i korps ble plantet i meg av mine foreldre, de fikk overtalt meg til å ta spilletimer annen steds, for "ååå, korps er slitsomt for oss det!!". Men dette sa de om mangt.
Vi bruker sikkert fire ganger så mye tid på håndballen (der vi har et barn) som våre naboer med to barn i korps. Men jeg skal uansett ikke klage, bare litt her, uten at barna hører det. Kunne ikke ramlet meg inn å fratatt barna mine gleden ved en hobby de likte fordi jeg måtte ofre meg litt noen få år.

[Filifjonka]

Jeg har også hatt stor glede og nytte av 7-8 år i korps. Så jeg er ikke negativ til det. Men det korpset min eldste sønn var med i et par år hadde en ganske ekstrem foreldreinnsats, kombinert med en del unnasnikende foreldre som førte til merarbeid for oss andre. Derfor er inntrykket mitt fra korpsforeldretiden ikke så veldig positivt. Om sønnen min hadde vært dypt entusiastisk selv så hadde jeg jo selvfølgelig ikke latt dugnadene stå i veien for videre korpsmedlemskap, men han hadde andre aktiviteter som han trivdes bedre med.

[C.D]

flott innlegg! Nå ble jeg glad og varm langt inni hjertet

Jeg har spilt i korps siden jeg gikk i 4.klasse og nærmer jeg meg de store 40 og spiller fremdeles Flotteste hobbyen

Mine eldste barn spilte noen år men gikk over til andre hobbyer deriblandt fotball. I en periode var det turneringer og kamper hver uke/helg fra april/mai til september/oktober, pluss treninger, dugnader osv. Jeg beit sammen og troppet opp, men jeg syns det var i overkant mye tid som gikk til fotballen ja.

Nå håper jeg virkelig at knerten beholder sin interesse for musikk og vil begynne i korps den dag det er aktuelt, og jeg gleder meg til å være korpdforelder igjen

ElinM: så kjedelig å høre du ikke har noen gode minner fra din korpstid

[Anne C]

Jeg har vokst opp med korpsmusikk i bilen. Jeg og brødrene mine lagde tekster til de ulike masjene. Jeg elsker korpsmusikk. Hvis ungene mine vil gå i korps så skal de få lov til det. Men det har ikke kommet opp, pappan er ikke like begeistret.