Når man velger vekk karriere for å være hjemme med barna

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Så du tror de aller fleste kjenner de ansatte på et personlig plan?

Jeg kjenner opptil flere av de barnehageansatte ganske godt etterhvert. Jeg vet både hvor de bor og hvor de kommer fra, hvilken familie de har og hva disse heter, jeg har også truffet enkelte familiemedlemmer, jeg vet hvilken mat de liker, hvilket politisk ståsted de har, hva slags menneskesyn de har og mye, mye mer. Man må våge å involvere seg litt når de tar initiativet. Og så hjelper det litt å være hyggelig og imøtekommende.

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

En ting er hva man føler og hva som kanskje er rettferdig, en annen ting er hva man kan kreve iht loven ved et skilsmisseoppgjør. Det er vel det LaBanga sier.

Det er derfor man må sørge for å ha skriftlige avtaler, pensjonsordninger osv dersom man velger at den ene skal være hjemmeværende/jobbe redusert over en lengre periode.

[LaBanga]

Her er forresten er artikkel om hvor skjevt den norske ekteskapsloven kan slå ut for kvinner.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av løve70, her.

Jeg har vanskelig å forstå dem som velger å være hjemmeværende i mange år, fordi det er så fjernt fra hva jeg selv kunne tenkt meg.

Er det virkelig så vanskelig å forstå at noen ønsker å tilbringe tid sammen med barna sine? Jeg har ikke problemer med å forstå de som ikke ønsker det, så hva er det med den omvendte situasjonen du ikke skjønner?

[Kråka]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Er det virkelig så vanskelig å forstå at noen ønsker å tilbringe tid sammen med barna sine? Jeg har ikke problemer med å forstå de som ikke ønsker det, så hva er det med den omvendte situasjonen du ikke skjønner?

Enig. Og hvorfor er det bedre å jobbe med andres sine barn enn sine egne?

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Er det virkelig så vanskelig å forstå at noen ønsker å være sammen med barna sine? Jeg har ikke problemer med å forstå de som ikke ønsker det, og skjønner ikke hvordan det kan være så vanskelig å forstå andre veien.

De aller, aller fleste som får barn ønsker da å være sammen med dem, det er da ikke noe vanskelig å forstå

For meg er det derimot vanskelig å forstå dem som ønsker å være hjemme på fulltid i årevis. Jeg mener ikke dermed at det er noe galt i å være hjemmeværende, jeg har bare problemer med å sette meg inn den situasjonen. Verre er det ikke.

[Wix]

Kan det være slik at de som velger karriere og lønn får mer igjen økonomisk ved en eventuell skilsmisse, mens de som velger å være hjemme med barna får mer igjen i selve relasjonene til barna? Og gjelder dette også dersom man ikke skilles men der feks mor er hjemme og far jobber? Har mor de tetteste og mest givende relasjonene til barna?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av løve70, her.

De aller, aller fleste som får barn ønsker da å være sammen med dem, det er da ikke noe vanskelig å forstå

For meg er det derimot vanskelig å forstå dem som ønsker å være hjemme på fulltid i årevis. Jeg mener ikke dermed at det er noe galt i å være hjemmeværende, jeg har bare problemer med å sette meg inn den situasjonen. Verre er det ikke.

Nei, herlighet, verre er det nok ikke. Jeg prøver riktignok å forstå tankegangen din her, og det var mer utfordrende enn jeg hadde trodd. Så du har ingen problemer med å forstå at mange foreldre ønsker å være sammen med barna sine, det er det at de ønsker det i årevis som er problemet?

[kisha]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Er det virkelig så vanskelig å forstå at noen ønsker å tilbringe tid sammen med barna sine? Jeg har ikke problemer med å forstå de som ikke ønsker det, så hva er det med den omvendte situasjonen du ikke skjønner?

Jeg skjønner deg godt. Jeg har aldri hatt økonomisk mulighet til å være hjemme med barna.
Jeg mener det er opp til hver enkelt hvordan de vil tilbringe livet sitt.

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Nei, herlighet, verre er det nok ikke. Jeg prøver riktignok å forstå tankegangen din her, og det var mer utfordrende enn jeg hadde trodd. Så du har ingen problemer med å forstå at mange foreldre ønsker å være sammen med barna sine, det er det at de ønsker det i årevis som er problemet?

Nå er du vanskelig med vilje........Jeg håper da virkelig at alle vil være sammen med barena sine i årevis, men etter min mening betyr ikke det at man trenger være hjemme på fulltid.

Tankegangen din tror jeg jamen jeg gir opp å forstå.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Wix, her.

Kan det være slik at de som velger karriere og lønn får mer igjen økonomisk ved en eventuell skilsmisse, mens de som velger å være hjemme med barna får mer igjen i selve relasjonene til barna? Og gjelder dette også dersom man ikke skilles men der feks mor er hjemme og far jobber? Har mor de tetteste og mest givende relasjonene til barna?

Jeg tror ikke har jeg får noe dårligere forhold til ungene mine enn andre selv om jeg jobber! Jeg har ikke noe superforhold til mamma selv om hun var hjemme til jeg begynnte på ungdomsskole, bare for å ta det som et eksempel.

[Billa]

Hver og en gjør vel det som passer for dem, håper jeg...

Jeg vet med sikkerhet at mine barn har og har hatt en mye mer spennende hverdag med kompiser i barnehagen enn de ville fått hjemme med meg. Jeg er ikke den typen som ligger på gulvet og leker i timesvis, og er heller ikke av den oppfatning av "hverdagslige gjøremål med mamma" er utfordrende nok med tanke på sosialisering og tilpasning til skolegangen senere. Fremmede i barnehagen er dessuten ikke så fremmede lenger når man har daglig kontakt.

Men, dette gjelder meg og mine begrensninger. Jeg vet andre som er unike i sin evne til å fylle dagene med spennende aktiviteter og som er unike når det gjelder å finne arenaer utenfor barnehagene hvor barna kan bryne seg på jevnaldrene. At disse ønsker å være hjemme har jeg all respekt for, og misunner dem evnen til å være "bollebakende plastelinamammaer".

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

En ting er hva man føler og hva som kanskje er rettferdig, en annen ting er hva man kan kreve iht loven ved et skilsmisseoppgjør. Det er vel det LaBanga sier.

Slik jeg har oppfattet det så vil ikke en hjemmeværende som har bidratt med å ta vare på parets barn bli sett på som en person uten bidrag til familiens totale økonomi. Hvis man skal begynne å tenke sånn så kan det bli mange og kompliserte oppgjør...

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av kisha, her.

Jeg skjønner deg godt. Jeg har aldri hatt økonomisk mulighet til å være hjemme med barna.
Jeg mener det er opp til hver enkelt hvordan de vil tilbringe livet sitt.

Ikke jeg heller, dessverre. Når mine to eldste var små følte jeg tidsklemma veldig på kroppen. Både mannen min og jeg måtte jobbe en del etter vanlig arbeidstid, og vi hadde det stramt økonomisk. Jeg følte meg fanget og så ikke veien ut av det.... Heldigvis endret dette seg etter vi fikk et valg. Da jobbet jeg et år 50% og mannen min det samme året etter.

[Tertit]

Jeg valgte å være hjemmeværende da barna var små, fordi jeg ville ha god tid til dem. Jeg begynte å jobbe for fire år siden, men har ei lita stilling (vikar og det varierer hvor mye jeg jobber). Barna begynner å bli store og trenger meg derfor ikke så mye som da de var små, men setter fortsatt pris på at jeg er en god del hjemme. Jeg kunne aldri tenkt meg å levere barna i fulltids barnehage, for selv å se dem bare en brøkdel av hva barnehagepersonalet gjorde. Jeg er klar over at mange ikke har et valg og at mange ikke ønsker å være hjemmeværende. Valget jeg tok var gjennomtenkt og jeg har aldri angret. Økonomisk sitter jeg dårlig i det om jeg og min mann går fra hverandre, men jeg syns uansett at det er verdt det. Nå har vi også et sterkt forhold, kanskje nettopp på grunn av at småbarnsperioden ble mindre stressende når jeg var hjemme. For meg føltes det ikke riktig å jobbe fulltid basert på en statistikk som sier at mange blir skilt.

Jeg vil gjerne få presisere at dette er mitt valg og det rette for meg. Jeg har full respekt for andre som tar andre valg.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av løve70, her.

Nå er du vanskelig med vilje........Jeg håper da virkelig at alle vil være sammen med barena sine i årevis, men etter min mening betyr ikke det at man trenger være hjemme på fulltid.

Tankegangen din tror jeg jamen jeg gir opp å forstå.

Like greit, jeg gidder ikke kaste bort tid på å forklare noen hvorfor andre kan ha et ønske om å tilbringe mest mulig tid sammen med barna sine. Skjønner man ikke det, er det like greit å gi seg mens leken er god.