Er det viktig for deg at barna dine lærer høflighet?

[Jessica]

Da jeg var liten var det helt vanlig at man lærte seg å takke for maten, hilse på voksne, reise seg opp på bussen for eldre mennesker, stille seg i kø og vente på tur osv.

Idag var jeg i bursdag hos en liten gutt. Han fylte 5 år. Både han og hans storesøsken på 6 og 9 år har lært at man takker for maten ved å ta vert/vertinne i hånda. Husker hvor imponert jeg var da de kom til meg og skulle takke for maten etter en middag. Idag kom han bort til meg etter han hadde åpnet pakkene og takket meg med en klem. Mammaen sa at han måtte gjøre det, og det virket helt greit for sånn er det der.

Jeg har lært mine barn å takke når de har fått gaver, og når vi har spist mat hos andre.

Lærer dere barna høflighet, og hva er det som dere vektlegger at de skal kunne?

[Jinx]

Jeg syns det er viktig,men må innrømme at jeg sliter veldig med og lære datteren min det. Men tror det foreløpig skyldes at hun blir veldig sjenert.

[Dixie Diner]

Ja det er viktig. Jeg prøver å få det inn litt naturlig, at det ikke blir sånn "robot-aktig", og foreløpig ser det ut til å ha lykkes ganske greit. Men hun er jo som fireåringer flest; det er ikke alltid hun husker på å takke, og siden hun av og til er litt sjenert er det ikke alltid hun vil hilse heller. Det plager meg ikke, dette kommer etterhvert.

KØKULTUR er veldig viktig, DET pirker jeg virkelig på. Og hun er fantastisk flink til å stå i kø! Hun sniker absolutt aldri, og står pent og pyntelig samme hvor lang tid det tar. Problemet er at 90 % av de andre ungene tydeligvis ikke klarer det, for de tramper henne ned og sniker forbi hele tiden (gjerne mens foreldrene ser på uten å si noe ), mens vesla bare står der og lar seg tråkke på. Eller, av og til begynner hun å kjefte på de andre ungene da og sier feks. "hey, køen begynner her".

[Nenne]

Ja, det er det. Høflighet er sosialt lim, det gjelder både for små og store. Høflighet legges merke til og kommenteres hos unger og de får det rett og slett lettere når de vet å te seg.

Lillebror sjarmerte sokkene av servitøren på Peppes i går da han kom løpende og jublet: "Ja, ja, TAKK!" da hun spurte om han ville ha en ballong. Nå er riktignok ikke alle unger like utadvendte som ham, men det smilet han ga, fikk han absolutt i retur.

[Skremmern]

Ja, høflighet er viktig. Å ta verten i hånden er over the top, synes jeg, men vi skryter av maten når vi er på besøk. Ungene mine er ikke opplærte å takke for maten jeg lager, mat er en selvfølgelighet her i huset, men jeg setter veldig pris på litt skryt hvis maten falt i smak. Ellers takker vi for det meste, gaver, blomster, besøket osv.

[Siri]

Ja det er viktig for meg. Men å takke for maten ved å ta verten føles ikke naturlig for meg og da heller ikke noe jeg ville lært mine barn...

[Pusurkine]

Høflighet er viktig, her lærer vi barna å takke for maten og takke for seg når de er gjester, takke for gaver osv.

I tillegg må de sitte ved bordet til middag, og sitte rolig, ikke snakke i munnen på andre (vente på tur). Middagen skal være rolig og hyggelig for alle. Det samme gjelder når vi er på besøk, det skal ikke bråkes og lekes ved bordet.

Vi prøver å koble denne læringen mot empati, som kanskje er vel så viktig.
Vi takker verten i respekt for at de har gjort i stand for oss.
Vi er rolige ved bordet slik at alle kan få kose seg og slappe av mens de spiser.

[Joika]

Sier i fra at han skal takke om han ikke gjør det selv. Syntes det er ta vertinnen i hånden ol er litt overkill.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Siri, her.

Ja det er viktig for meg. Men å takke for maten ved å ta verten føles ikke naturlig for meg og da heller ikke noe jeg ville lært mine barn...

Nei, jeg vet sannerlig ikke om jeg synes å TA verten som takk for maten føles naturlig for meg heller... Litt "slitsomt" å være vert eller vertinne hvis vi er en 8-10 voksne rundt bordet f.eks


Jeg synes det er kjempeviktig med høflighet hos barn OG voksne. Jeg forventer at vi voksne setter eksempel til etterfølgelse både når hva vi gjør og hva vi sier. Å spørre pent, takke fint og å si unnskyld når det er på sin plass er det viktigste, synes jeg.

[Heiko]

Ja, jeg synes høflighet er viktig. Da modellæring er den måten barn lærer best på prøver å være et godt forbilde for mine barn. Hei, hade, unnskyld og takk er fraser jeg mener alle burde kunne. Høflige mennesker møter mye mer goodwill fra omverden enn de som ikke er fult så høflige, og jeg ønsker at mine barn skal bli møtt og møte andre på best mulig måte.

[Estrella]

Ja det er veldig viktig at han lærer seg høflighet. Og det mener jeg bestemt at vi har klart det fint. Han blir 10 år nå.

[Mams]

Ja, jeg synes høflighet er viktig.
Å takke for mat oggaver o.l er en selvfølge og noen jeg prenter inn i de fra de er ganske små.
Å spørre om noe på en pen måte er også viktig, og takke når noen sender noe f.eks ved matbordet.
Å si takk tar kort tid og greit å ha som en vane synes jeg.
Å ta verten i hånda må jeg innrømme at jeg ikke gjør og dermed heller ikke natrlig å lære ungene.

[amo]

Det er veldig viktig synes jeg, og vi lærer barna våre høflighet,og at de skal presentere seg i telefonen.(Som for såvidt er det samme da).

Vi arrangerer en stor middag for alle lærlinger hvert år, og sist gang var det fem gutter i 18 års alderen (av ca.80 stk.) som kom bort til min kollega og meg, tok oss i hånden og takket for kvelden.
Utrolig flott, og det ble lagt merke til og komentert av mange potensielle arbeidsgivere.

Det er viktig for meg at de kan oppføre seg skikkelig i samhandling med andre.
De sier alltid takk for maten når de går fra bordet, også hjemme. Dessuten er det en selvfølge at de takker om de får noe. Lillebror på 2,5 år er allerede veldig flink til å takke, be om unnskyldning osv uten at han må bli bedt om det.
De må spørre ordentlig om det er noe de vil ha. Det nytter ikke å brøle "jeg er TØRST!" Men "kan jeg få vann/drikke"? Det nytter heller ikke å brøle til andre, men snakke skikkelig.
De må si unnskyld om de har oppført seg dårlig, og vi har noen regler ved matbordet som er ufravikelige. Man raper ikke høyt, og man promper ikke heller. Og i hvert fall ikke med vilje. Da må man også si unnskyld. Noen ganger så kommer jo rapen uten at man mener det, men allikevel koster det veldig lite å si unnskyld.
Så ja, det er viktig for meg at barna mine kan oppføre seg.
Blir det hyling i lekebutikken, så blir det ingen is, og vi drar hjem i stedet. Det vet de. Vi er av og til på et senter på lørdager, og da har vi alltid fast stopp på lekebutikken, med påfølgende kule eller softis i isbaren utenfor.

[Blomst]

Ja, jeg legger stor vekt på høflighet å mener jeg har fått det til ganske bra.
Det nytter ikke med "jeg vil ha" her går det i "kan jeg få".
De takker for maten og andre ting de får, sier vær så god når de gir noe.
Å de sier unnskjyld når de har gjort noe som ikke er lov.
Ikke snakke i munnen på andre.(mål)

Da vi var i bursdag til min brors familie på fradag (alle fire har på litt over 1 mnd, så de feirer sammen) ga Knoll de pakkene, de sa ikke akkurat tusen takk, så da minnet Knoll de på det " da må dere si tusen takk når dere får pakke"

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av sjuggerpløm, her.

Det er viktig for meg at de kan oppføre seg skikkelig i samhandling med andre.
De sier alltid takk for maten når de går fra bordet, også hjemme. Dessuten er det en selvfølge at de takker om de får noe. Lillebror på 2,5 år er allerede veldig flink til å takke, be om unnskyldning osv uten at han må bli bedt om det.
De må spørre ordentlig om det er noe de vil ha. Det nytter ikke å brøle "jeg er TØRST!" Men "kan jeg få vann/drikke"? Det nytter heller ikke å brøle til andre, men snakke skikkelig.
De må si unnskyld om de har oppført seg dårlig, og vi har noen regler ved matbordet som er ufravikelige. Man raper ikke høyt, og man promper ikke heller. Og i hvert fall ikke med vilje. Da må man også si unnskyld. Noen ganger så kommer jo rapen uten at man mener det, men allikevel koster det veldig lite å si unnskyld.
Så ja, det er viktig for meg at barna mine kan oppføre seg.
Blir det hyling i lekebutikken, så blir det ingen is, og vi drar hjem i stedet. Det vet de. Vi er av og til på et senter på lørdager, og da har vi alltid fast stopp på lekebutikken, med påfølgende kule eller softis i isbaren utenfor.

Slik har jeg også praktisert høflighet her hjemme med mine barn. Mine to eldste har alltid vært sjenerte så jeg har måttet bearbeide dem. Samtidig så har det gått inn. Nå som de er tenåringer så ser jeg at de er høflige. Der er det viktig også at vi er gode rollemodeller.

Tenk hvor mye mer positivt innstilt man blir overfor høflige barn. Det hjelper dem i samhandlingen med andre. Høflighet er jo å vise respekt for andre.

[Line*]

Jeg mener høflighet og god oppførsel er en sosial ferdighet vi har et ansvar for å lære våre barn.

[Alexy]

Ja, for meg er det viktig at barna mine er høflige. Takker for gaver de får, takker for maten når vi er på besøk hos noen, ikke avbryte noen mens de prater osv. Også er jeg veldig nøye på at ungene skal si hei til folk som sier hei til dem, f.eks når vi kommer i barnehagen om morgenen, og det samme med "ha det".

[Veronal]

Ja, jeg synes høflighet er viktig og riktig. Sosialt lim som Nenne kaller det eller olje i maskineriet. Hjertelige smil hjelper også på.

Her er takk for maten og takk/tusen takk en naturlig del av hverdagen og det skled veldig tidlig inn hos den unge mannen. Han var vel 1,5-2 år da han imponerte med "tusen takk, mor" når jeg ga ham noe han ville ha (vannflasken, ny brødskive osv.). Takke i hånden blir litt overdrevet, men jeg husker fremdeles at da vi var på besøk hos farmor & farfar og mormor & morfar så kjørte vi sirkusheststuntet med at vi gikk frem til vertinnen, tok i hånden og neiet/bukket samtidig som vi takket for maten. Det var bare der vi gjorde det og jeg lurer på om det ikke var noe min skikk & bruk-farmor lærte oss og som vi dro videre med oss i alle sammenhenger det var eldre mennesker tilstede (vi skjønte jo at det ga oss gullstjerner og hele pakka :utspekulert: ).

Vi jobber nå med å rose maten. Vi er ikke flinke nok til å gjøre det selv - så først og fremst jobber vi med at mannen og jeg skal få inn i blodet at maten roses - så sklir det inn hos barna etter hvert.

[Propella]

Ja, jeg syns at det er viktig. De oppfører seg stort sett pent borte, det kan være verre hjemme. Trenger å jobbe litt mer på høfligheten når de er hjemme.