Gi bort ting på finn.no. Hva er det med folk?

[ullmor]

Sikkert mange ensomme mennesker som får kontakt på denne måten. Kan ligge mye bak frekkheten.

[emm]

Jeg endte med å tømme halve garasjen da jeg skulle gi bort en sofa med tilhørende stol. Et ungt par fra Litauen, som hadde fått leid seg leilighet manglet det meste, og kom samme dag for å hente. Og jeg hadde lass med ting jeg skulle gi til loppis. Lamper, stoler, bokhyller og esker med kjøkkenting. Det synes jeg var veldig greit. Men ja, det kom endel rare hendvendelser om kjøring og annet fra andre.

[Fløyel]

Jeg kjører heller bort til Hjelpende hender.

[Minerva]

Jeg gir klær til Uff, men har gitt bort det gamle kjøkkenet mitt gratis på Finn. Dagen etter kjørte det en mann i to timer med henger, kom inn og skrudde ned kjøkkenet, bar det ut, og borte var han. Win win.

[frukt]

Klær gir jeg bort på Facebook, til bekjente som trenger barneklær eller til Fretex om det er voksenstørrelser eller ødelagt.

[Tallulah]

Jeg har ikke hatt så mange dårlige opplevelser. En fyr som aldri hentet en lampe, og en koko dame som ble sur fordi jeg ikke ville la meg prute ned et helt balkongmøblement typ en halvtime etter at jeg la det ut, men bortsett fra det har det i all hovedsak vært hyggelige mennesker.

Men når man legger ut ting på finn møter man jo selvsagt mennesketyper man ikke ellers har i omgangskretsen.

[rine]

Jeg har også hatt lignede opplevelser på Finn.no. Noen som ville at jeg skulle holde av et møbel jeg ga vekk, og som ble snurte da jeg skrev at jeg ville ha det bort fort og derfor ga det bort til førstemann som hentet. Og en som ble snurt da jeg kom med et bud 200 kroner under oppgitt pris for et bord hun hadde hatt liggende ute lenge. Hun skrev rett ut at det var skammelig av meg å by 800 når bordet hadde kostet 2000 som nytt. Vel, det må vel være lov å forsøke med et bud når selger ikke får solgt til ønsket pris, og i det minste bør selger nøye seg med å svare "takk, men neitakk", ikke ta en "alvorlig talt! ", til den som prøver seg på bud.
Nei, folk er rare, på Finn også.

[millact]

Selger lite på finn, men har solgt noe ull og gore tex sko i høst. Kjøperne har vippset. Jeg har hengt klærne på døren ( etter avtale).

Barneklær gir jeg bort til venner og alt annet gis til bruktbutikk.

[Madicken]

Jeg har kun gode erfaringer med å gi bort ting, men om jeg har prøvd å selge, har det vært mye rart. Særlig gjelder dette surmuling om porto. Jeg fikk en gang en særdeles lang utgreiing om hvor kjip jeg var som ikke kunne betale porto for varen. Masse banneord og andre stygge gloser.

[Blondie]

Vi skulle selge henger på Finn og fikk en lang tirade om hvor kjipe det gikk an å bli når vi ikke gikk med å møte kjøper halvveis. Det var da 58 mil. Vi fikk solgt den til en bedre pris, hentet i gårdsplassen. Jeg motsto fristelsen til å fortelle den snurte langveisfra dette.

[nokon]

Eg har slutta å gi bort, etter fleire dårlige erfaringer. Men eg sel til «gi-bort-pris», som for eksempel «Pose med tøy i str. 104 kr. 75» og liknande. Når noko er billig får ein ei anna kjøpergruppe enn om det er gratis.

Eg har opplevd at nokon kom for å hente ein gammal sofa, som vi sjølv hadde kjøpt brukt fire år tidlegare. Det var ei flenge i skinnet, som både var fotografert i annonsen og oppgitt som grunn til at dem var gratis. Det kom eit par, bar ut eine delen av sofaen og satte den på tvers ab oppkjørselen, før dei fann ut at det ikkje var plass til ein hjørnesofa med fire seter pluss sjeselong i golfen deira. Så då drog dei «for å få tak i henger», men kommande tilbake. Sofaen blei øydelagt av å stå ute, innan eg klarte å få hjelp til å bære det inn igjen. Ein annan gong oppdaga eg at ei som fekk ein oose tøy not henting stod ved søppeldunken vår og sorterte kva ho ville behalde og ikkje, og kasta mykje i restavfallet.

Med ein gong ein skriv eit lite beløp i annonsen, oppfører ikkje folk seg sånn.

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Med ein gong ein skriv eit lite beløp i annonsen, oppfører ikkje folk seg sånn.

Hmm, mens jeg altså har opplevd det motsatte. Jeg synes det virker som om folk tillater seg- og forventer det utroligste når de må betale for tingene, selv om det kan være snakk om så lite som 100 kroner.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Madicken, her.

Hmm, mens jeg altså har opplevd det motsatte. Jeg synes det virker som om folk tillater seg- og forventer det utroligste når de må betale for tingene, selv om det kan være snakk om så lite som 100 kroner.

Det er min erfaring også.

[annemede]

Jeg har gitt opp å gi bort ting på finn.no.

[Carpe Diem]

Det er mye rart ja...

En gang solgte jeg en fin kommode jeg hadde stående på jobb for en symbolsk sum. Jeg sa på forhånd at jeg dessverre ikke kunne hjelpe å bære den ut i bil, så de måtte komme to personer og også melde/ringe meg i god tid før de kom slik at jeg var tilgjengelig og ikke var i møte f eks. Vedkommende kommer alene uten å ha meldt/avtalt på forhånd og blir kjempesur på personalet på jobb når jeg ikke er tilstede, og forventer hjelp til bæring. De ansatte på jobb ringer vaktmesteren som kommer kjørende og hjelper med bæring.
Når det skulle betales så kom kjøper med 1000 lapp (kommoden ble solgt for 150,-) Ingen av personalet på jobb hadde kontanter til å gi tilbake med (naturlig nok) Så de sa at kjøper kunne legge inn en konvolutt med 150,- på en bensinstasjon der vedkommende bodde dagen etter, så kunne jeg hente pengene der.(så slapp kjøper å kjøre 45 min for å levere pengene dagen etter)

Konvolutten ble aldri innlevert og når jeg etterlyste konvolutten i en melding på messenger (ikke pga sum, men prinsipp) så blokkerte kjøper meg. Snakk om å være frekk....

[Myria]

Carpe Diem: Makan!

En venninne av meg skulle gi bort en masse fint på Finn fordi de skulle flytte og ville bare ha det ut av huset fort. Det kommer en dame og tar med seg mye og før hun skal gå krever hun å få penger til bussen, for hun skulle da ikke ha utgifter når hun var så snill og hente tingene deres.

[ming]

Broren min ga bort en sofa i utmerket stand, mot henting. Det kom noen for å hente den. Uten bil. "Heldigvis" hadde ikke broren min bil, for forslaget deres var at han kunne kjøre. Mens de ringte alle de kjente, vandret de rundt i leiligheten og kikket på alle møblene, og forsøkte å kjøpslå om lamper, bord osv. Og forventet at broren min skulle hjelpe dem med å finne en løsning på transporten. Broren min måtte slå en hvit løgn og si at han skulle på jobb for å få dem (og sofaen) ut av leiligheten. De satte seg (i sofaen) ved inngangspartiet til blokka, så broren min, som fulgte dem ned under påskudd at han skulle avgårde på jobb, måtte pent gå en tur for at løgnen ikke skulle avsløres.

Selv har jeg også opplevd at folk spør om jeg kan levere eller sende når jeg gir bort ting, men jeg er alltid kjempetydelig på at jeg ikke vil ha noe arbeid med det, og at jeg heller leverer det til Fretex eller Uff istedenfor å kjøre det byen rundt eller styre med emballering og porto. Det er jo en grunn til at man velger å gi bort fullt brukbare ting.

[Elise]

"Piano gis bort mot henting".

Ja, tar det gjerne, hvis du leverer.

Ja, særlig.

[Skilpadda]

Akkurat piano kan man ikke nødvendigvis regne med å få gitt bort mot avhenting. Eieren i butikken vi kjøpte vårt (brukte) piano fra sa at det er så vanskelig å bli kvitt pianoer at han - som jo har utstyr til å hente og flytte pianoer - nå tilbyr en tjeneste der han tar et par tusen for å frakte det med seg. (Det koster såpass mye for ham å sette dem i god nok stand til at han kan selge dem at han må ta betalt for hentingen for at han skal ha råd til å ta mot dem.)

[Elise]

Vi fikk gitt det greit bort til nestemann som tok kontakt, altså. (To polakker med bærestropper og stor bil.)