Hei alle sammen!
Jeg er en simpel sjel som ønsker å bidra i denne debatten og jeg velger å gjøre det under et alias.
Grunnen til dette, er at debattklimaet kan fort utvikle seg til å bli sneversynt, der det fokuseres på en ting ganske intenst og hensikten blir misforstått og tolket i en retning, nemlig at det er hat man sprer. Leder man massen inn i illusjonen om at en debattant prøver å skape ustabilitet med hat som motiv, er det ikke mye man kan gjøre der folk om dagen er livredd for å bli assosiert med meninger utenfor vanlig "konsensus". Det er det imidlertidlig ikke. Det er ganske enkelt kaos nå, fordi vår grunnlov blir ikke overholdt av de som har sverget sin ed til den (og de som IKKE har gjort det...) Grunnen til at jeg har engasjert meg i denne saken er at jeg ønsker å verne om vårt demokratis fundament og forhindre at utenlandske makter får kontroll over det som er vår borgerett og plikt. Nemlig å selv påvirke våre folkevalgte representanter slik at de kan ta beslutninger som er av interesse for folket som de representerer og at vi har en lovbestemt rett til å bestemme i saker som angår vår nasjon
Et fritt Norge ble som kjent kjempet for under 2. verdenskrig og flere ganger tidligere under union med Danmark og Sverige. Dette er det vi har alltid har stått for, et fritt og uavhengig rike, der vi selv kan bestemme i nasjonale saker.
Det ser nå ut til at noen ønsker å endre på paragrafer den sittende regjering har utført, i tillegg ser det ut til at det forsøkes å endres på lovverket til fordel for lovbryterne i en sak som omhandler manglende dommerforsikringer og dette FØR saken skal opp til høyesterett den 14. Juni. Dette skaper naturligvis en nysgjerrighet og man har lyst til å finne ut mer. Dette er det jeg har funnet ut så langt, mine egne meninger er også tatt med. Om du vil kan du godt overse disse helt, men vær så snill å les deg opp om dette spørsmålet ved å klikke på noen av linkene jeg har lagt ved og gjør opp din egen mening.
Domstolloven
§ 60. Alle dommere unntatt meddommere og skjønnsmedlemmer skal gi skriftlig forsikring om at de samvittighetsfullt vil oppfylle sine plikter. Forsikringen sendes til domstoladministrasjonen eller til fylkesmannen for så vidt gjelder forsikring for dommere i forliksrådet. Kongen fastsetter hvordan forsikringen skal lyde.
http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftl...8-13-5-%a760)&
Lov om embedsed etter Grunnloven § 21 [embedsedloven].
§ 3. Ved utnevnelse i embete må ed eller forsikring etter Grunnloven § 21 være gitt før embetsbrev blir utferdiget og før vedkommende tiltrer embetet. Dersom ed eller forsikring ikke er gitt innen en frist som departementet fastsetter, faller utnevnelsen bort.
http://www.lovdata.no/all/tl-19810522-023-0.html#3
Grunnloven § 21.
Kongen vælger og beskikker, efter at have hørt sit Statsraad, alle civile, geistlige og militære Embedsmænd. Disse skulle, før Beskikkelse finder Sted, sværge eller, hvis de ved Lov ere fritagne for Edsaflæggelse, høitideligen tilsige Konstitutionen og Kongen Lydighed og Troskab; dog kunne de Embedsmænd der ei ere norske Borgere, ved Lov fritages for denne Pligt. De kongelige Prinser maa ei beklæde civile Embeder.
http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftl...mne=GRUNNLOV*&
Disse lovene bestemmer hva som må være på plass i forhold til å sverge ed til sin egen grunnlov og troskap til landet sitt.
Jeg regner med at de fleste har facebook her, dere kan søke på gruppene;
Aksepterer vi ulovlige dommere?
DOMMERFORSIKRINGER: GODTAR VI NORDMENN UGYLDIGE DOMMERE???
Her kan dere gå i dybden om hva dette greier seg om. Kort fortalt handler det om at det er hundrevis av dommere i Norge som mangler sin Embetsed eller forsikring som påkreves i følge grunnloven og andre nasjonale regelverk. Siden saken startet har noen avgitt forsikring, men klarer ikke fremvise at de har dømt gyldig i henhold til lov de forrige årene. Noen er ikke stemplet eller kontrasignert, mange med lik dato osv. Det kommer tydelig frem at det drives brannslukking der nå, hvor de signerer sine forsikringer først når det kommer et fokus på dette. Men embedsedloven § 3 er klar ; "§ 3. Ved utnevnelse i embete må ed eller forsikring etter Grunnloven § 21 være gitt før embetsbrev blir utferdiget og før vedkommende tiltrer embetet."
Denne saken ser ut til å stå alene, men følger man litt med, får man dannet seg et bilde om hva som egentlig foregår.
Fordi:
Når er det slik at for å gjennomføre en grunnlovsendring, må det være flere kriterier som oppfylles. De av dere som liker å være informert på alle plan, kan ta en titt her hvor juss-studenter prøver å utrede hva som skal til for å gjennomføre en grunnlovsendring:
http://www.jusstudent.com/index.php?...17&func=fb_pdf
Den 22.09.2008 kom det et grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Bård Hoksrud, Carl I. Hagen og Lodve Solholm om oppheving av Grunnloven § 12 første ledd, § 12 tredje ledd, § 18, § 19, § 20 første ledd, § 21, § 22, § 25 første ledd og § 26 første ledd.
§ 12 første ledd (oppnevning av statsrådets medlemmer)
§ 12 tredje ledd (opprettelse og nedleggelse av departementer, samt saksfordelingen mellom dem)
§ 16 (om kirkelige anordninger)
§ 18 (retten til innkreving av skatter og avgifter pålagt av Stortinget)
§ 19 (ansvar for forvaltning av statens eiendommer mv.)
§ 20 første ledd (benådning av forbrytere)
§ 21 (utnevning av embetsmenn)
§ 22 (retten til avskjedigelse av embetsmenn, statsråder og statssekretærer)
§ 25 første ledd (beordringsretten over militære mannskaper)
§ 26 første ledd (utenrikspolitikken)
§ 12.
Kongen vælger selv et Raad af stemmeberettigede norske Borgere. Dette Raad skal bestaa af en Statsminister og i det mindste syv andre Medlemmer.
Af Statsraadets Medlemmer skulle over det halve Antal bekjende sig til Statens offentlige Religion.
Kongen fordeler Forretningerne iblandt Statsraadets Medlemmer saaledes, som han det for tjenligt eragter. Til at tage Sæde i Statsraadet kan Kongen ved overordentlige Leiligheder, foruden Statsraadets sædvanlige Medlemmer, tilkalde andre norske Borgere, kun ingen Medlemmer af Storthinget.
Ægtefæller, Forældre og Børn eller to Søskende maa ei paa samme Tid have Sæde i Statsraadet.
"Grunnloven § 12 første ledd oppheves."
§ 16.
Kongen anordner al offentlig Kirke- og Gudstjeneste, alle Møder og Forsamlinger om Religionssager, og paaser, at Religionens offentlige Lærere følge de dem foreskrevne Normer.
§ 18.
Kongen lader i Almindelighed indkræve de Skatter, og Afgifter, som Storthinget paalægger.
"Grunnloven § 18 oppheves."
§ 19.
Kongen vaager over, at Statens Eiendomme og Regalier anvendes og bestyres paa den af Storthinget bestemte og for Almenvæsenet nyttigste Maade.
"Grunnloven § 19 oppheves."
§ 20.
Kongen har Ret til i Statsraadet at benaade Forbrydere, efterat Dom er falden. Forbryderen har Valget, om han vil modtage Kongens Naade, eller underkaste sig den ham tildømte Straf.
I de Sager som af Storthinget foranstaltes anlagte for Rigsretten, kan ingen anden Benaadning, end Fritagelse for idømt Livsstraf, finde Sted, medmindre Storthinget har givet sit Samtykke dertil.
"Grunnloven § 20 oppheves."
Kongen vælger og beskikker, efter at have hørt sit Statsraad, alle civile, geistlige og militære Embedsmænd. Disse skulle, før Beskikkelse finder Sted, sværge eller, hvis de ved Lov ere fritagne for Edsaflæggelse, høitideligen tilsige Konstitutionen og Kongen Lydighed og Troskab; dog kunne de Embedsmænd der ei ere norske Borgere, ved Lov fritages for denne Pligt. De kongelige Prinser maa ei beklæde civile Embeder.
"Grunnloven § 21 oppheves."
§ 22.
Statsministeren og de øvrige Statsraadets Medlemmer samt Statssekretærene kunne, uden foregaaende Dom, afskediges af Kongen, efterat han derom har hørt Statsraadets Betænkning. Det samme gjælder for de Embedsmænd, som ere ansatte ved Statsraadets Kontorer eller ved Diplomatiet eller Konsulatvæsenet, civile og geistlige Overøvrigheds-Personer, Regimenters og andre militære Korpsers Chefer, Kommandanter i Fæstninger og Høistbefalende paa Krigsskibe. Hvorvidt Pension bør tilstaaes de saaledes afskedigede Embedsmænd, afgjøres af det næste Storthing. Imidlertid nyde de to Trediedele af deres forhen havte Gage.
Andre Embedsmænd kunne ikkun suspenderes af Kongen, og skulle da strax tiltales for Domstolene, men de maa ei, uden efter Dom, afsættes, ei heller, mod deres Vilje, forflyttes.
Alle Embedsmænd kunne, uden foregaaende Dom, afskediges, naar de have naaet en ved Lov fastsat Aldersgrænse. Det kan bestemmes ved Lov at visse Embedsmænd, der ei ere Dommere, kunne udnævnes paa Aaremaal.
"Grunnloven § 22 oppheves."
§ 25.
Kongen har høieste Befaling over Rigets Land- og Sømagt. Den maa ikke forøges eller formindskes, uden Storthingets Samtykke. Den maa ikke overlades i fremmede Magters Tjeneste, og ingen fremmede Magters Krigsfolk, undtagen Hjælpetropper imod fiendtligt Overfald, maa inddrages i Riget uden Storthingets Samtykke.
Landeværnet og de øvrige Tropper, som ikke til Linjetropper kunne henregnes, maa aldrig, uden Storthingets Samtykke, bruges udenfor Rigets Grænser.
"Grunnloven § 25 første punktum oppheves."
§ 26.
Kongen har Ret til at sammenkalde Tropper, begynde Krig til Landets Forsvar og slutte Fred, indgaa og ophæve Forbund, sende og modtage Gesandter.
Traktater angaaende Sager af særlig Vigtighed og i alle Tilfælde Traktater hvis Iværksættelse efter Konstitutionen nødvendiggjør en ny Lov eller Storthingsbeslutning, blive først bindende, naar Storthinget har givet sit Samtykke dertil.
"Grunnloven § 26 oppheves."
Grunnen til et en blir nysgjerrig på dette, er at rundt disse punktene har det tidligere vært et spørsmål om regjering har vært med på å bryte jf. dømmersaken. Her er noen tilleggsartikler ang. dommersaken:
http://www.nettavisen.no/nyheter/article3354884.ece
http://www.dagsavisen.no/samfunn/ter...n-f-orsikring/
Konsekvensen av at disse dommerne har dømt ugyldig, er at vi har for det første ingen garanti for at rettsstatens prinsipper har blitt overholdt, så lenge det ikke foreligger noen ed til hverken grunnlov eller fedrelandet. Og dersom dommerne blir kjent ugyldige, vil en haug av avsagte dommer bli ugyldige eller må prøves på nytt. Den lette veien er imidlertidlig å feie problemet under teppet, skrive en ny forsikring nå og endre på grunnloven. Men her er det viktig å huske at de personer som skal sørge for at lovverket blir overholdt har selv ikke fulgt den. Da ryker min fantasi om den gode norske rettstaten.
I tillegg har Norge i det siste vært en del av en serie kontroversielle kriger. Vi har bombet Libya på ordre fra vår egen forsvarsallianse NATO. som også med tiden har utviklet seg til å bli en angrepsallianse også, der vi visstnok driver krigføring etter "føre var" prinsippet mens nasjonen vår er ikke truet. Grunnlovsendringene i §25 KAN medføre at ingen blir stilt ansvarlig for denne ulovlige krigen. I denne saken er det viktig å også oppdrive informasjon om hva denne bombingen innebærte, samt hvorfor vi samarbeidet med væpnede revolusjonære islamister for å ta over kontrollen i landet.
En annen direkte konsekvens av disse endringene, er at stat og kirke separeres. Her er det helt sikkert forskjellige meninger, personlig har jeg alltid vært for et skille mellom kirke og stat.
http://www.regjeringen.no/upload/KKD...utenbilder.pdf
Her kan vi lese at Grunnloven §16 endres til:
"Alle Indvaanere af Riget have fri
Religionsøvelse. Den norske Kirke, en
evangelisk-luthersk kirke, forbliver Norges
Folkekirke og understøttes som saadan af
Staten. Nærmere Bestemmelser om dens
Ordning fastsættes ved Lov. Alle Tros- og
Livssynssamfunn skal understøttes paa lige
Linje.
dette betyr i praksis at alle trossamfunn har lik rett på eventuell økonomisk støtte fra den norske stat ved å bruke vår felleskasse. Man kan lese:
"Dagens finansieringsordning for Den norske kirke
og andre tros- og livssynssamfunn videreføres,
ikke medlemsavgift."
Dette betyr at medlemmene i trossamfunnene ikke trenger å betale noen avgift for medlemsskapet, men felleskapet skal bidra til at alle trossamfunn får økonomisk støtte.
Jeg ser mange av dere skriver at dette visste dere ikke, og det er ikke så rart. Mediedekningen av denne saken har vært veldig spak og mangler detaljbeskrivelse av lovendringene og hva det vil si i praksis. Det man imidlertidlig kan forholde seg til, er uttalelser.
http://www.aftenposten.no/nyheter/ir...v-6738836.html
http://www.nationen.no/2012/02/07/po...mning/7235926/
I disse artiklene kommer det i grove trekk frem at endringene i all hovedsak er angående å få menneskerettigheter nedfelt i grunnloven. Jeg ser på dette som helt unødvendig fordi Norge har underskrevet en gyldig og bindende avtale om å overholde menneskerettighetene og barnekonvensjonen blant annet. Disse rettighetene er allerede sikret og jeg føler jeg blir ført bak lyset når så lite informasjon er tilgjengelig fra riksmedier og det blir i tillegg fremstilt som om dette handler om menneskerettigheter. De samme menneskerettighetene vi skulle beskytte når vi bombet Libya blant annet. Disse internasjonale konvensjonene har en forrang foran norsk lov der lovverkene kolliderer.
"Et flertall i kontroll -og konstitusjonskomiteen gikk inn for at avståelse av suverenitet til en overnasjonal organisasjon, som for eksempel EU, skal vedtas med to tredels flertall, ikke tre firedels flertall som i dag. Forutsetningen er at det i forkant avholdes en folkeavstemning."
kan vi lese i artikkelen på Nationen angående et forslag om at det trengs mindre oppslutning i Stortinget for å underlegge Norge et overnasjonalt organ.
Videre:
"Både Ap og Frp stilte sine stortingsgrupper fritt under voteringen og sammen med massiv motstand fra Venstre, KrF, SV og Senterpartiet falt forslaget. Det var bare Høyres gruppe som helhjertet sluttet opp om grunnlovsendringen."
Dette er viktig å huske til neste valg, at Høyre er et parti som kommer til å jobbe for å gjøre det lettere å få Norge inn under et overnasjonalt organ. Neste regjeringperiode er den tredje perioden siden grunnlovsendringene ved forslag ble lagt frem og under denne perioden blir den den ferdig utformet og til slutt vedtatt etter en slags enighet. Jeg ser mange ønsker et regjeringsskifte og kommer til å stemme Høyre, derfor vil jeg bare informere om en av tingene dette partiet står for.
Dersom menneskerettighetene skrives rett inn i grunnloven, vil bety at høyesterett her i Norge undermineres hvor dens rolle er å gjøre fortolkninger av grunnloven. Mens Strasbourg får en mer sentral rolle i fortolkningen de enkeltes lands grunnlov. Det betyr at dommere som pr. dagens grunnlov aldri kan dømme her til lands, får en mulighet til å gjøre fortolkninger av vår grunnlov. Man har ingen garanti for at dommerene i Strasbourg er verken Norske, har kunnskap om vår kultur, rettstradisjon eller historie.
Her må man spørre seg selv hvorfor vi har et skille mellom politikk og juss, hvor klare disse skillelinjene skal være og om man ønsker seg en rettstat av folket for folket.
Noe annet som er verdt å merke seg er at denne problemstillingen finnes ikke bare her i Norge. I Storbritannia har de også fått dette presset på seg å nedfelle flere av menneskerettighetene som bestemmes utenlands, i sin egen lov. Konsekvensene av dette er at i flere tilfeller har forbrytere fått god nytte av dette og blir behandlet i tråd med menneskerettighetene og man sliter med å gi offeret den samme behandlingen.
http://www.telegraph.co.uk/news/ukne...ights-Act.html
http://www.guardian.co.uk/politics/2...cy.immigration
I forhold til grunnloven og human rights i Storbritania:
http://www.guardian.co.uk/politics/2...g-lords-reform
Human rights act i Storbritannia:
http://www.direct.gov.uk/en/governme...ies/dg_4002951
Jeg regner med de fleste her kan litt engelsk, men blir det for mye, finnes det en oversetter fra engelsk til norsk tekst her:
http://translate.google.com/
Folkestyre og den nasjonale selvråderetten har blitt forminsket gradvis, og dette ser for meg ut til å fjerne en ganske stor del av disse prinsippene. Nemlig en uavhengig domstol som skal tolke vår grunnlov som er demokratiets fundament.
menneskerettighetene som skrives i vår grunnlov vil stå over hver eneste lov vi eventuelt vedtar i veldig lang tid fremover... Enkelte politiske spørsmål vil bli rettsliggjort og flyttes ut av demokratisk kontroll.
I danmark har de også litt av det samme problemet. Karsten Lauritzen er retsordfører, men beskæftiger sig også med udviklingsbistand, udenrigspolitik, finans- og skattepolitik:
http://blogs.jp.dk/Graenserforpoliti...kerettigheder/
Hvilke organisasjoner det da Norge legger seg under?
http://en.wikipedia.org/wiki/Human_rights
Her kan vi lese om hvilke institusjoner og organer som beskytter menneskerettighetene.
http://en.wikipedia.org/wiki/United_Nations_Charter - FN
Hvis man føler man ikke vet nok om hva slags politikk som blir ført av FN og hva slags ambisjoner de har, kan dette være tiden å finne ut mer på.
http://no.wikipedia.org/wiki/Agenda_21
http://www.un.org/esa/dsd/agenda21/
Har en tid og ork, kan det hende at man etter hvert vil se hvordan ressurser og jorden i et globalt perspektiv vil bli underlagt et overnasjonalt organ som skal fungere etter demokratiets prinsipper. Det blir feil av meg å si for mye om min tolkning av politikken til FN slik den er utformet i dette dokumentet. Men om noen ønsker å overføre makt fra vår egen nasjon til overnasjonal styring, anbefaler jeg å gjøre seg kjent med agendaen og politikken til dette overnasjonale organet.
Jeg beklager at dette ble så langt og komplekst som det ble, men jeg har forsøkt å fatte meg i korthet og så enkelt som mulig. Jeg er klar over de støtteerklæringer disse endringsforslagene har fått, men det vil være uriktig å komme med en konklusjon før hele forslaget er utformet, noe som kommer til å skje neste regjeringsperiode, etter min mening.
Samtidig legger jeg merke til at hele denne saken blir forkastet av noen, for de har gjenkjent et slags islamhat. Jeg kan ikke se noe i denne tråden som antyder til noe slikt hat og syntes det er veldig merkelig hvordan det utrykket blir uten grunn slengt for å diskreditere person uten grunnlag i argument. Særlig når vi nå samtidig står ovenfor et mediekjør uten like av stereotypen på det største islamhat. Å bli sammenlignet, kanskje ikke direkte men indirekte med et slikt monster har blitt en stygg uvane i flere tilfeller i debatter overalt på internett den tragiske hendelsen på regjeringskvartalet og Utøya. Noen ganger er det berettiget og andre ganger ikke. Her kan jeg ikke se at den er det.
Om noen skulle beskylde meg for det samme, vil jeg ha det sagt heller før enn senere:
Jeg aksepterer ethverts individs rett til religionsutøvelse og frihet hvor som helst på denne kloden. Så lenge det ikke strider i mot nasjonal lov, hvor menneskerettighetene er sikret fra før av. Denne friheten er sikret i §2 i grunnloven.
http://www.lovdata.no/all/tl-18140517-000-002.html#2
Saken handler om å verne om demokratiet og sikre den lille inflytelsen vi har på landets politikk, ikke gi den bort til fremmede makter. Dere vet alle hvorfor Grunnloven er utformet som den er med tanke på nasjonal styring. Dere har alle hatt historie og vet grunnen til hvorfor det ble opprettet rettsstater og grunnlovsdokument som skulle sikre befolkningen rettferdighet og ansvar til å bestemme i nasjonale saker og være med å sikre at rettferdighet blir gitt i forhold til rettsspørsmål. Jeg håper dere vil se på sak her, og ikke nødvendigvis person. Hvis personen er viktig, vil jeg spørre dere et spørsmål:
Ser dere på journalistnavn i artiklene dere leser i nyhetsmedier?
Ser dere en dokumentar eller faktafilm, søker dere da opp de som lagde filmen for å sjekke deres kredibilitet?
Saken her er særdeles viktig for å verne om vår selvbestemmelsesrett og rolle som en selvstendig stat. Det er viktig for å holde et klart skille mellom politikk, utenlandske interesser og rettssystemet. I skolen lærte jeg at maktfordelingsprinsippet var en av de viktigste faktorene i et demokrati og dette kommer jeg til å støtte, bidra og spre informasjon om.
http://no.wikipedia.org/wiki/Maktfordelingsprinsippet
Jeg håper at jeg med dette innlegget vekket en nysgjerrighet til engasjement hos noen. Dette kan være en av de viktigste nasjonale endringene Norge står ovenfor på lang tid. Det er viktig mener jeg å huske på at krigene Norge har utkjempet på hjemlig jord har hatt som mål å (gjen)opprette SELVSTENDIGHET. Med dette, går vi potensielt flere år tilbake i tid hva demokratiets prinsipper angår.
Vi kan velge å la dette skure å gå, eller vise engasjement rundt saken og alle andre saker vi vil ha medbestemmelse i! Dette er vår rett og plikt og det er slettes ikke flaut eller feil å engasjere seg i nasjonale saker som handler om dere og individet. Vi har blitt for passive med å engasjere oss i lokale og nasjonale saker, og enda verre har det blitt bare i den siste tiden. Ingen skal kunne trakkasere, forstyrre eller si at et engasjement er feil. Dette er sikret i grunnloven:
§ 100.
Ytringsfrihed bør finde Sted.
Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov.
Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Der kan kun sættes slige klarlig definerede Grænser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser.
Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter.
Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger i denne Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde.
Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.
Endret ved grlbest. 30 sep 2004 kunngjort ved res. 29 okt 2004 nr. 1402, 2 feb 2006 kunngjort ved res. 3 mars 2006 nr. 271, 27 mai 2010 kunngjort ved res. 18 juni 2010 nr. 825.
§ 101.
Nye og bestandige Indskrænkninger i Næringsfriheden bør ikke tilstedes Nogen for Fremtiden.
Lykke til med eventuelt videre engasjement og nysgjerrighet når det gjelder denne saken. Med så lite mediedekning er hver liten informasjonsbit verdifull for å få et bilde om hva disse endringene innebærer. I tillegg bør man også ha et globalt perspektiv på dette. For det er ikke bare i Norge dette skjer nå i tilsynelatende liten tidsperiode.
Til slutt vil jeg legge til Rapport fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven:
http://www.stortinget.no/Global/pdf/...k16-201112.pdf
Og hvordan USA har ved lov innført det stikk motsatte ved å gi jurisdiksjon til USA når det gjelder krigsforbrytelser og torturering, noe de selv er med på å utføre:
http://en.wikipedia.org/wiki/Acts_of...tates_Congress
http://www.examiner.com/article/obam...and-war-crimes
02-05-12, 23:26
Linjær visning
