Testing i skolen - hva når fasiten er feil?

[Tallulah]

Første gang jeg ble utsatt for nasjonal testing var i USA, på high school. Jeg husker jeg var helt fortvilet, jeg hadde bodd i USA et par uker og skjønte ikje hva mange av ordene betød. Jeg fikk forklart at for mitt vedkommende var det ikke så farlig, alle måtte ta testen, men jeg skulle jo ikke bruke den til noe.

Her hjemme har Morgenbladet hatt et par artikler hvor bl.a en kjent forfatter løser en eksamensoppgave, også viser det seg at det er feil i diktet som skal analyseres, slik at enhver analyse blir "feil" (fritt etter hukommelsen, via mobil på cafe, orker ikke lete frem artikkelen).

Grunnen til at jeg begynte å tenke på dette nå, var denne artikkelen i Washington Post, hvor en elev får feil på et riktig svar, fordi fasiten er feil. Til tross for at læreren retter prøvene manuelt.
http://www.washingtonpost.com/blogs/...era/?tid=sm_fb

Jeg syns noen av spørsmålene artikkelforfatteren reiser er interessante, også i et norsk perspektiv. Hva skjer når vi automatiserer testingen i skolen slik man gjør med de nasjonale prøvene? Når det ikke lenger er en person som dobbelsjekker testresultatene? Hvordan er det med f.eks mattetentamener/eksamener som gjøres på data i Norge? Blir de sjekket av læreren, eller tar man utgangspunkt i en automatisere fasit?

Jeg skal ikke gå all conspiracy på dette, vi er jo langt unna amerikanske tilstander, men syns det er et interessant perspektiv.

[Hondacrv]

Feil i diktet? Altså at diktet er trykt med feil ord f eks?

[Tallulah]

http://morgenbladet.no/debatt/2014/s...e#.VTdOFhf1-bQ

Sitat:

Oppgaveteksten gir følgende tydning av uttrykket «Forklarer trolig» i verslinjene ovenfor: ’Forklarer’ = ’fremhever’ og ’trolig’ = ’trofast’. Da blir eventuelt meningen at våpenbraket fremhever nordmennenes trofasthet. Olaug Nilssen tar selvsagt denne forklaringen for god fisk, og derfor får hun store vansker med å tolke diktet. Problemet er nemlig at meningen er den stikk motsatte.

Her er eksamensbesvarelsen og bedømmelsen, begge krever abonnement på Morgenbladet.

[Stompa]

Jeg kan i hvert fall si at ved sensur til eksamen i norsk i vgs (som eksempelet til Morgenbladet er hentet fra) har vi både sensorskolering og formøte før selve fellessensuren der vi får beskjed hvis slike uventede problemstillinger dukker opp, og avhengig av typen problem får vi enten beskjed om eller diskuterer hvordan vi skal forholde oss. I tillegg er det minst to, ved tvil tre eller fire ulike sensorer som leser besvarelsene før karakter settes, og overordnet mål for sensuren (og all vurdering) er å lete etter det kandidaten viser at h*n kan, ikke hva han viser at h*n ikke kan. Så jeg mener det er ganske gode systemer på plass i akkurat dette faget for å unngå kjempestore uheldige utslag.

Jeg kan ikke si noe om prøver som leveres digitalt og vurderes helautomatisk.

[apan]

Jeg vet ikke om noen mattetentamener eller eksamener som gjøres på data i Norge uten manuell sjekk. Jeg tror matematikk er et av de fagene der det tviholdes mest på håndskrevne deler, og i videregående skole er det også delt eksamensordning.

Jeg kan imidlertid bekrefte at ved rene digitale kartleggingsprøver er det ikke gitt at lærer har mulighet til å rette i det hele tatt. Her snakker jeg selv for Vg1 matematikk i videregående skole. Og vi lurer også på hva som godkjennes og ikke, for det er det ingen som vet. En tilbakemelding vi også gir.

[Hondacrv]

Den teksten ja. Den er jo aktuell i disse dager