Hva tenker dere om å diskutere navngitte personer i forumet?

[Sitron]

Det vil selvsagt ikke fungere perfekt i praksis, som med alt annet. Det er jo opp til både avsender og mottager å behandle informasjonen de gir/får skikkelig, men det vil jo alltid være en god del som ikke evner å gjøre det på en ordentlig måte.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

For å stille spørsmålet annerledes: Ville DU satt pris på advarsler mot navngitte personer om de ville påvirket deg negativt på noen måte?

Ja, absolutt, men din tillit til menneskeheten er tydeligvis større enn min. Jeg ser for meg svertekampanjer, at uskyldige menneskers navn og rykte blir ødelagt fordi anklager er sulten på hevn for et eller annet. Ikke alltid lett å vite hvem man skal stole på, så personlig foretrekker jeg å gjøre meg opp en mening basert på mine opplevelser.

[Fluke]

Om personen er et firma som leverer en vare/tjeneste, på samme måte som Elkjøp, så syns jeg ikke det gjør noe.

Å diskutere andre navngitte personer syns jeg man skal være forsiktig med.

Nå ser jeg at Marianne Aulie er nevnt her, og egentlig syns jeg hun burde kunne diskuteres når hun selvplasserte seg såpass i medias søkelys som hun gjorde.

[Toffskij]

Jeg synes det er helt greit å diskutere offentlige personer ved navn på nett. Jo mer offentlige de er, og jo mer deres offentlighet har med en eller annen form for makt og innflytelse å gjøre, jo mer i orden synes jeg det er. Jeg synes også det er greit å diskutere tjenestetilbydere på godt og vondt, fordi det å tilby tjenester også er en offentlig handling. Men jeg synes sånne diskusjoner i størst mulig grad bør holde seg til den delen av personens liv som faktisk er offentlig (jeg kan gjerne hudflette en forfatter for noe hun har skrevet, men er skeptisk til å diskutere hennes alkoholisme, f.eks.), og synes det er ekstra viktig at man er så objektiv og etterrettelig man kan.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Jeg synes det er helt greit å diskutere offentlige personer ved navn på nett. Jo mer offentlige de er, og jo mer deres offentlighet har med en eller annen form for makt og innflytelse å gjøre, jo mer i orden synes jeg det er. Jeg synes også det er greit å diskutere tjenestetilbydere på godt og vondt, fordi det å tilby tjenester også er en offentlig handling. Men jeg synes sånne diskusjoner i størst mulig grad bør holde seg til den delen av personens liv som faktisk er offentlig (jeg kan gjerne hudflette en forfatter for noe hun har skrevet, men er skeptisk til å diskutere hennes alkoholisme, f.eks.), og synes det er ekstra viktig at man er så objektiv og etterrettelig man kan.

Godt sagt.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Så du evner altså ikke å stå for dine meninger?

Jeg synes det er akkurat det man ikke tør å gjøre selv jeg da, når man selv er anonym og snakker om andre under fullt navn.

På usenet er man ikke anonym og da synes jeg det er mye mer greit, for da må den som kommer med kritikken står frem selv.

Er det virkelig bare meg som synes at man skal være mer forsiktig når man er anonym enn når man står frem med eget navn? For meg har det noe med at man skal tåle selv det man utsetter andre for.

[Dixie Diner]

Det er vel uansett forskjell på å lage en tråd der man sverter navngitte personer, og det å lage en tråd der man navngir og anbefaler eller kommer med oppriktige (ikke negative) spørsmål. Det er feks. forskjell på å diskutere Kari Nordmanns alkoholisme og det skrive at Per Nilsen er en fantastisk lege.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Det er vel uansett forskjell på å lage en tråd der man sverter navngitte personer, og det å lage en tråd der man navngir og anbefaler eller kommer med oppriktige (ikke negative) spørsmål. Det er feks. forskjell på å diskutere Kari Nordmanns alkoholisme og det skrive at Per Nilsen er en fantastisk lege.

Det ene eksempelet du nevner her er klart verre enn det andre, jeg er enig i det.

Det var en svært lik tråd som denne for en stund siden om en fotballtrener som jeg synes var verre enn "din" tråd for å si det sånn for den var mer negativ.

Likevel, så lenge man er anonym selv og personen ikke har en helt klar profil på at han/hun er offentlig, så kan man la være synes jeg, og jeg synes også det gjelder når det er noe positivt man har å si.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av esme, her.

Likevel, så lenge man er anonym selv og personen ikke har en helt klar profil på at han/hun er offentlig, så kan man la være synes jeg, og jeg synes også det gjelder når det er noe positivt man har å si.

Der er vi rett og slett bare fullstendig uenige. Iallfall når det kommer til mennesker som tilbyr private tjenester (feks. private gynekologer, leger og andre). Da mener jeg det absolutt må være greit å anbefale dem med navn. Men det er jo lov å være uenig.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Der er vi rett og slett bare fullstendig uenige. Iallfall når det kommer til mennesker som tilbyr private tjenester (feks. private gynekologer, leger og andre). Da mener jeg det absolutt må være greit å anbefale dem med navn. Men det er jo lov å være uenig.

Jepp tror vi lander på det.

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg ser for meg svertekampanjer, at uskyldige menneskers navn og rykte blir ødelagt fordi anklager er sulten på hevn for et eller annet. Ikke alltid lett å vite hvem man skal stole på, så personlig foretrekker jeg å gjøre meg opp en mening basert på mine opplevelser.

Det er dette som blir kjernen av problemet syns jeg. Motivasjonen bak negativ omtale kan være veldig subjektiv og for alt vi vet være hevngjerrighet. I verste fall kan påstandene være direkte løgn. Jeg tror at hvis man åpner for å ta slike diskusjoner på nett så vil terskelen for usakligheter og drittkasting bli lavere og lavere.

Opprinnelig lagt inn av Fluke, her.

Nå ser jeg at Marianne Aulie er nevnt her, og egentlig syns jeg hun burde kunne diskuteres når hun selvplasserte seg såpass i medias søkelys som hun gjorde.

Men hvor går grensen mellom å ytre meninger om det hun faktisk gjør - og hva hun er? Selv om hun gjør dumme ting i media så forsvarer ikke det hetsing av henne som person (selv om det kan være fristende å kategorisere, jeg er enig i det...)

[Candy Darling]

Dette er en interessant problemstilling, fordi jeg ikke har noe soleklart prinispp, kjenner jeg.

Det er helt klart greit for meg å diskutere Ms. Aulies kunst og markedsføringsmetoder. Det er til og med greit for meg å diskutere hennes uttalelser om voldtekt, til en viss grad. Det er også greit for meg å si at Cohelo er en pompøs forfatter, og at Märtha ser ut til å være 2 rasins short of a fruitcake med den nye engleskolen sin.

Jeg synes det er helt OK å si at Majorstua Fysioterapi er flinke på bekkenløsning og at skomakeren min er gal.

Men jeg synes IKKE det er greit å vise Conradis mobilbilder her. Jeg synes ikke det er greit når en avbefaling går over i hets (men når gjør den det?). Jeg ville trådd utrolig varsomt hvis jeg skulle si noe om f.eks. en leges alkoholproblemer, og hadde trolig gjort det offline/PM. Injurieloven gjelder også på nett, selv om den er en udefinerbar lov.

Og jeg har sjelden behov for å være direkte slem mot noen. Vel, kanskje Ms. Aulie.

[Fluke]

Opprinnelig lagt inn av Mammatuss, her.

Men hvor går grensen mellom å ytre meninger om det hun faktisk gjør - og hva hun er? Selv om hun gjør dumme ting i media så forsvarer ikke det hetsing av henne som person (selv om det kan være fristende å kategorisere, jeg er enig i det...)

Nei, den er vrien den der. Men jeg mener at folk som kommer med påstander i media må tåle å bli "synset" om, og iallfall at påstanden diskuteres. Egentlig mener jeg veldig bestemt at man skal skille sak og person, og dermed kunne diskutere hva folk gjør, men ikke snakke om hvem de er. Jeg mener man kan si: "Det var dumt av henne å si det (det var en dum handling)" men ikke: "Hun er dust som sier noe sånt!"

(Og ja, det hender at jeg synder selv når det kommer til dette, men jeg prøver så godt jeg kan å holde meg til mine egne "regler". )

Opprinnelig lagt inn av Fluke, her.

Egentlig mener jeg veldig bestemt at man skal skille sak og person, og dermed kunne diskutere hva folk gjør, men ikke snakke om hvem de er. Jeg mener man kan si: "Det var dumt av henne å si det (det var en dum handling)" men ikke: "Hun er dust som sier noe sånt!"

(Og ja, det hender at jeg synder selv når det kommer til dette, men jeg prøver så godt jeg kan å holde meg til mine egne "regler". )

Problemet etter min mening blir ofte nettopp det - at vi synder mot våre egne EGENTLIGE holdninger når enkeltpersoner som Aulie diskuteres på nett. Det er anonymt, det blir ofte morsomt (humoristisk) og det er veldig lett å la seg rive med. Også hauser vi hverandre opp og grensene blir veldig utydelige...

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Ja, absolutt, men din tillit til menneskeheten er tydeligvis større enn min. Jeg ser for meg svertekampanjer, at uskyldige menneskers navn og rykte blir ødelagt fordi anklager er sulten på hevn for et eller annet. Ikke alltid lett å vite hvem man skal stole på, så personlig foretrekker jeg å gjøre meg opp en mening basert på mine opplevelser.

[torsk]

Opprinnelig lagt inn av esme, her.

Jeg synes det er akkurat det man ikke tør å gjøre selv jeg da, når man selv er anonym og snakker om andre under fullt navn.

På usenet er man ikke anonym og da synes jeg det er mye mer greit, for da må den som kommer med kritikken står frem selv.

Er det virkelig bare meg som synes at man skal være mer forsiktig når man er anonym enn når man står frem med eget navn? For meg har det noe med at man skal tåle selv det man utsetter andre for.

Jeg støtter denne. Det er påtagelig hvor mye løsere kritikken sitter når man selv er anonym.

Leserbrev i avisen er jo en mulighet om føler det nødvendig å advare andre om dårlige erfaringer. Her vil vel gjerne avisen ha fullt navn, men man kan bruke pseudonym på trykk? (Trur eg - er ikke den store produsenten av leserbrev heller)

[torsk]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg vet ikke helt hvordan reglene er i aviser, men på nett kan man være helt anonym og det er det utroligste som blir godtatt der.

Jeg har meldt fra til aviser et par ganger når jeg synes det går over streken, men de har veldig høy terskel for hva folk kan skrive om enkeltpersoner.

Ja, jeg tenker ikke på "kommentarer"-feltet under artiklene i nettutgavene, men gode, gamle papiravisen (som ingen leser mer? ). Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor nettavisene legger opp til og godtar en slik debatt-slum som ofte oppstår.

[Candy Darling]

Her er i hvert fall noe som er innenfor, etter min mening. :barnslig glede:

Opprinnelig lagt inn av torsk, her.

Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor nettavisene legger opp til og godtar en slik debatt-slum som ofte oppstår.

Nei, gadd vite hva som er meningen med de kommentarfeltene. Å lese dem er jo som å stå midt inni en gjeng over-pubertale dustemikler som ikke har lært å tenke enda, bare hyle og kaste søle. Virkelige bidrag til samfunnsdebatten, ja.

Herregud!!

(som jeg ellers aldri skriver - men her var det på sin plass)