Kollegaer og alkohol

[Drømmedama]

2 ganger i løpet av 3 år hadde ikke bekymret meg det minste.

[Polyanna]

"Men herregud, NN, det lukter jo fyll av deg!"

Min erfaring.

:åpenbart helt uten taktfølelse:

[Fløyel]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

"Men herregud, NN, det lukter jo fyll av deg!"

Den har vel jeg tatt i enkelte sammenhenger;. "Her ta en freshmint! NEI! Ta hele esken! Det STINKER fyll av deg!" - men da snakker vi NÆRE kollegaer og jeg jobber i en "enkel" og uhøytidelig bransje der man ofte får høre ting som de er.

Men om jeg hadde hatt mistanke om at vedkommende hadde problemer av noe slag og dette var utenom "normale" omstendigheter, så hadde jeg nok ikke tatt den bråkjekke tonen.

[Blåbær]

I min jobb (barnehage) hadde jeg tatt en prat med verneombud eller styrer med engang. Hadde det vert noen jeg jobbet tett med hadde jeg sagt fra at de luktet.

[Charlie]

Vi har nulltoleranse på det, og det står klinkende klart i personalreglementet. Nei, det er ikke noe "spesielt" med verken brukere eller oppgaver, det er bare ikke greit på jobb.

Kommer litt an på forholdet til vedkommende, hvor godt jeg hadde kjent personen. Hadde det vært en godt kjent ville jeg tatt det opp direkte. Det burde man sikkert uansett, altså - hadde det vært mer perifert hadde jeg nok nevnt det for verneombudet. Så kunne vedk. bestemme om og hva som skulle gjøres. For alt man vet kunne det vært flere episoder.

Dessverre er det mange som havner for langt ut på skråplanet ifht rus pga at de rundt dekker over slike ting. Dermed gir man dem aksept for at det er ok. De jeg vet det har gått skikkelig ille for? Det har alltid vært kolleger som har unnskyldt og dekket over i flere år før byllen sprekker. Det er egentlig ikke noen særlig god tjeneste å gjøre folk.

[him]

For min del hadde følgende faktorer betydd noe:
1) Hvilken jobb vedkommende har. Hadde det vært en jobb hvor presisjonen betydde noe (aka kirurg) så hadde jeg gått rett til vedkommendes leder.
2) Hvilket ansvar jeg hadde. Hadde jeg vært leder, tilitsvalgt, verneombud etc hadde jeg følt en større forpliktelse
3) Betyr dette noe for meg i jobben? Er dette sjefen min? En kollega jeg må samarbeide med?
4) Er dette en person jeg bryr meg om? Jeg har masse kollegaer, noen er jeg nær og noen er jeg ikke nær. Hvilken personlig relasjon jeg har til vedkommende vil betyr mye for om jeg "bryr meg" (på en positiv måte)

[Pøblis]

Jeg synes dette er et veldig vanskelig spørsmål på generell basis. Hvordan tar man opp at man er bekymret for en venn eller kollegas alkoholforbruk? Går det i det hele tatt an å ta det opp på en måte som ikke gjør den andre sår/lei/fornektende/hvahardu?
Er det noen her som har erfaringer med å ta opp dette med noen man kjenner?

Jeg hadde engang lederansvar for en som bar preg av å drikke for mye. Jeg var ung og syntes det var vaskelig å ta det opp med henne - jeg syntes liksom ikke jeg bare kunne spørre henne om hun drakk mye så lenge hun ikke møtte hverken bakfull eller full på jobb. Den dagen hun faktisk møtte beruset på jobb, ble hun sendt hjem, gikk i sykemelding og ble borte veldig lenge - sa opp jobben og flyttet. Flere måneder etter at hun hadde sluttet, fikk jeg et brev fra henne der hun sa at å møte full på jobb og bli sendt hjem hadde vært en vekker for henne og at hun hadde sluttet helt å drikke. Men jeg vet ikke hvordan det gikk med henne videre.

[Snippa]

Men altså: er man virkelig bekymret for en kollegas alkoholforbruk når det lukter alkohol 2 ganger på 3 år?

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Snippa, her.

Men altså: er man virkelig bekymret for en kollegas alkoholforbruk når det lukter alkohol 2 ganger på 3 år?

Skulle ikke tro det Jeg gjetter på at det ligger mer bak her, men at HI ikke vil skrive for mye med tanke på utlevering av en annen person.

[Snippa]

Ja, jeg skjønner det ut av HI. Men jeg synes så mange av de som svarer gjør det litt mer generelt (altså ikke ut i fra at dette kom på toppen av en "vag" følelse av "noe" galt).