Kunne du vært surrogatmor?

[him]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Jeg synes også det er interessant det mange skriver om følelsesmessig tilknytning til surrogatbarnet. Jeg vet med meg selv at om jeg hadde båret et barn som ikke hadde mine gener - vitende om dette - så hadde jeg hatt NULL morsfølelse. Nærhet ja, kanskje... men det hadde overhodet ikke vært vanskelig å gi det fra seg. Jeg hadde følt meg som en inkubator. En rugekasse med et stort ansvar for NOEN ANDRE sitt barn. En barnevakt. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil.

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg syns det er et ganske langt steg fra å få et barn i armene og å bære det inne i seg i ni måneder og føde det.

Jeg ville sikkert også hatt problemer med å gi fra meg et barn jeg hadde vært fostermor for en lang periode.

Jeg føler det på samme måte som Glitter. Og jeg er ganske sikker på at dette ville ha hodt vann i en realistisk situasjon også, grunnen til at jeg tror det er at jeg har en person som ikke er mitt biologiske barn, men som jeg tildels har slike følelser for.

Jeg er ganske overbevist om at det som får en til å føle morsfølelser for et barn er at man tar ansvaret for det barnet. At man tenker på barnet. At man gir barnet genuin omsorg. Det er i alle fall kjent at det ofte er følelsesmessig vanskelig for de som er fosterforeldre hvis barnet blir tatt fra dem. Hvordan det er i forhold til surrogatmødre vet jeg ikke.