Er det jeg som er helt på jordet? (langt)

[annemede]

Jeg har sånne svigerforeldre som sier de kan, og trekker seg i siste liten, andre ganger så viser det seg at etter jeg/vi har spurt så har de sagt ja til å passe svigerinnas barn. That's life, and life sucks sometime.

[Knerten]

Opprinnelig lagt inn av pippimamma, her.

Jeg syns ikke hun overreagerer, men hun skal jo helst bevare et godt forhold til svigerforeldrene. Det høres ikke ut som dette er noe de vanligvis gjør. Håper hun kan skrive det på tabbekvoten til svigerforeldrene. Men, som jeg har sagt, jeg ville nok sagt ifra hvor skuffet jeg ble ved en eller annen anledning.

Trolig tar jeg aldri opp dette med dem i det hele tatt.
De er veldig greie og snille og jeg ønsker å ha et bra fohold til dem.
De snakker ikke om sånt i den familien, men jeg tror kanskje gemalen kommer til å nevne at jeg reagerte på det. Uten å si noe mer om det enn det. Og det holder det, de tar den rimelig kjapt.

Men jeg er irritert, jeg må innrømme det.

[cora]

Opprinnelig lagt inn av Acsa, her.

Når det gode grunnen plutselig er erstattet av en sosial greie de kunne tatt når som helst ellers, så synes jeg det er all grunn til å reagere.

Med mindre de er såpass slitne av prøverot osv. at de føler de ikke har overskudd til å sitte barnevakt for tre barn, men orker å slappe av hos et vennepar.

Besteforeldre har da ingen plikt til å sitte barnevakt selv om de har anledning til det. Det er slett ikke sikkert de tenker over at det er behov for barnevakt, og det er mulig de har glemt at de ble spurt om å sitte barnevakt for en måned siden. Dette vet vi ingenting om.

[Dixie Diner]

Jeg synes det blir for dumt å snakke om plikt her, når de faktisk har sagt ja en hel måned i forveien. Selvsagt har ingen PLIKT til å sitte barnevakt, men har man en avtale så har man en avtale.

[Knerten]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Og dersom det er slik så synes jeg de skulle sagt det, at de visste de hadde lovet å sitte barnevakt, men alt rotet og styret siste tiden gjorde at de ikke orket likevel. Det må da vel gå an å kommunisere, synes jeg.

De er absolutt ikke slitne av prøverot osv. Ikke mer slitne enn at han flyr på styremøter på kveldene og spiller golf og pusser opp huset til min svoger hele dagen.
Middagen er ikke før 20:00, så jeg hadde lagt minstesnuppen før vi dro uansett og de to eldste er veldig greie å passe på. Og det vet de.

Kommunikasjon er ikke svigers sterke side, for å si det sånn

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg synes det blir for dumt å snakke om plikt her, når de faktisk har sagt ja en hel måned i forveien. Selvsagt har ingen PLIKT til å sitte barnevakt, men har man en avtale så har man en avtale.

Nemlig. Dersom de ikke ville så fikk de heller si nei i utgangspunktet.

[Knerten]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Jeg har sånne svigerforeldre som sier de kan, og trekker seg i siste liten, andre ganger så viser det seg at etter jeg/vi har spurt så har de sagt ja til å passe svigerinnas barn. That's life, and life sucks sometime.

DA hadde jeg hvertfall blitt sur!

[DM]

Nenne, Adrienne, Acsa og skremmern og kif er jeg enig med. En avtale er en atale.

[Knerten]

Opprinnelig lagt inn av cora, her.

Besteforeldre har da ingen plikt til å sitte barnevakt selv om de har anledning til det. Det er slett ikke sikkert de tenker over at det er behov for barnevakt, og det er mulig de har glemt at de ble spurt om å sitte barnevakt for en måned siden. Dette vet vi ingenting om.

Selvfølgelig har de ingen plikt til å sitte barnevakt!
De hadde all anledning til å si nei da jeg spurte.
Men de svarte ja. De må jo skjønne at det er behov for barnevakt når vi ber om det? Hadde vi ikke hatt behov fro det, hadde vi ikke spurt heller.
Og nei, de har ikke glemt det, de avlyste det jo bare forrige uke da de plutselig skulle på gården igjen. Svigerfar skriver også alt opp, så det går ikke i glemmeboken.

[cora]

Opprinnelig lagt inn av Knerten, her.

Selvfølgelig har de ingen plikt til å sitte barnevakt!
De hadde all anledning til å si nei da jeg spurte.
Men de svarte ja. De må jo skjønne at det er behov for barnevakt når vi ber om det? Hadde vi ikke hatt behov fro det, hadde vi ikke spurt heller.
Og nei, de har ikke glemt det, de avlyste det jo bare forrige uke da de plutselig skulle på gården igjen. Svigerfar skriver også alt opp, så det går ikke i glemmeboken.

Da stiller det seg annerledes. Hm. De synes tydeligvis det er vanskelig å si nei.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Desembermamma, her.

Nenne, Adrienne, Acsa og skremmern og kif er jeg enig med. En avtale er en atale.

Meg da!

[cora]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg synes det blir for dumt å snakke om plikt her, når de faktisk har sagt ja en hel måned i forveien. Selvsagt har ingen PLIKT til å sitte barnevakt, men har man en avtale så har man en avtale.

Joda, men de hadde avlyst avtalen fordi de skulle til gården og jobbe. I mine øyne gjelder ikke avtalen lenger.

Det jeg spør om er om man kan forvente at de skal sitte barnevakt fordi de hadde anledning likevel?

[Alexy]

Jeg hadde også reagert som deg!! Hadde blitt sint og skuffa, men hadde nok ikke sagt noe til svigers da.. Men det er vel ikke det du er ute etter her, for å høre om du har grunnlag for å si noe til de? Tenker mer at det er for din egen del, for å høre at du ikke overreagerer..

Nei, som sagt jeg hadde også blitt kjempeskuffa, for når det er noe man gleder seg til å gjøre, og plutselig blir alt snudd på hodet. Det er da helt normalt å reagerere som du gjør her! Og å ta med seg barna bortover, det legger jo en demper på kvelden.

Hvor bor du? Jeg skal komme å sitte barnevakt, jeg!

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av cora, her.

Joda, men de hadde avlyst avtalen fordi de skulle til gården og jobbe. I mine øyne gjelder ikke avtalen lenger.

Det jeg spør om er om man kan forvente at de skal sitte barnevakt fordi de hadde anledning likevel?

Ja, det synes jeg man kan. Når man som hovedinnlegger skriver ikke har barnevakt mer enn noen få ganger i året, kan man forvente at familien stiller opp som lovet. Hadde de flydd på byen annenhver helg, hadde det vært en annen sak. Her snakker vi ikke om en svigerfamilie som er barnevakter hele tiden, bare en sjelden gang. Da burde de stille opp som lovet denne sjeldne gangen.

[jane]

Ja, det er du nok.

[annemede]

Hva er det du ønsker å oppnå? At svigerforeldrene ber om unnskyldning for at de ikke prioriterte barnevakt?
Ja jeg kan forstå at du reagerer, jeg hadde nok blitt lei meg, og følt at de ikke brydde seg om oss.

[Alexy]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Hva er det du ønsker å oppnå? At svigerforeldrene ber om unnskyldning for at de ikke prioriterte barnevakt?
Ja jeg kan forstå at du reagerer, jeg hadde nok blitt lei meg, og følt at de ikke brydde seg om oss.

Jeg tror bare hun ønsker å få bekreftet det hun føler, for sin egen del. Det er da helt naturlig at man ønsker å høre andre si mening uten at man må ha noe mål og mening med det??

Nei, det er du ikke. I min verden er det også sånn at om jeg må avlyse en avtale - og grunnen for avlysingen forsvinner igjen - ville jeg automatisk ha spurt om det fremdeles var behov for min hjelp. Ikke av pliktfølelse men av ren og skjær folkeskikk.
Dersom det var slik at jeg hadde sagt ja til noe jeg egentlig ikke hadde lyst til så fikk det jammen være mitt problem, og ikke de som spurte om hjelp (men det er vel kanskje ikke det som er saken hos dine svigers)

Ville ikke tatt det opp med dem, da, så lenge dette er noe som ikke pleier å skje. Dumt å lage storm i vannglass..

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Alexy, her.

Jeg tror bare hun ønsker å få bekreftet det hun føler, for sin egen del. Det er da helt naturlig at man ønsker å høre andre si mening uten at man må ha noe mål og mening med det??

OK, da er jeg med.

[Knerten]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Hva er det du ønsker å oppnå? At svigerforeldrene ber om unnskyldning for at de ikke prioriterte barnevakt?
Ja jeg kan forstå at du reagerer, jeg hadde nok blitt lei meg, og følt at de ikke brydde seg om oss.

Jeg ville bare høre om jeg egentlig har noen grunn til å gå rundt å være litt skuffet.

Jeg kommer ikke til å ta det opp med dem i det hele tatt. Det skaper bare dårlig samvittighet og såre følelser.