Unge jenter legger til et mellomnavn

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Men nå blander dere her. Det er da et andre fornavn dere snakker om? Mellomnavn er noe annet.

Les tråden du.

(jeg skrev for øvrig "... mellomnavn (fornavn) ..." i HI, så det er vel ikke sååå vanskelig å forstå, selv om jeg selvfølgelig finner meg i flisespikking)

[Mjau]

Syns det er flott at de tar den muligheten om de har lyst jeg.
Selv har jeg et kort og kjedelig navn om jeg skal få si det selv.
Mine to har dobbeltnavn som vi er veldig glade i. Og håper de blir det også.

[frukt]

Fint at det er mulig for de som vil.
Selv har jeg alltid ønsket meg et ekstra fornavn, men nå har jeg min mors etternavn som mellomnavn så det hadde blitt fryktelig mye om jeg skulle lagt til et ekstra fornavn.
Jentene har to fornavn og mitt etternavn. Håper de kommer til å være fornøyde med det når de blir eldre.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Éowyn, her.

Mine foreldre fikk beskjed om at jeg måtte ha mitt navn. Jeg har det som navn nr. 2. (Men jeg er eldre enn deg, mulig dette ble endret noen år senere.)

Så rart. Jeg kjente mange adopterte som var eldre enn meg, men ingen av dem hadde koreanske mellomnavn. Men ingen av dem er vel mer enn 6-7 år eldre enn meg.

[Appelsin]

Jeg drømte om langt og vakkert navn da jeg var barn. Så jeg ga datteren min to navn.

Nå har jeg endelig forstått navnet ditt, kokos! Takk!

[Éowyn]

Kanskje det var forskjellige regler for ulike land? (Ikke koreansk.)

[Appelsin]

Der jeg kommer fra hadde omtrent alle adopterte sitt "opprinnelige" navn som andre fornavn. De var fra India, Sør-Korea og Colombia, for. eks.

[Anne C]

Jeg har to fornavn, og har alltid brukt begge. Jeg er på en måte oppkalt etter bestemødre på både mamma og pappa sin side. Jeg har aldri likt å hete to navn, og har allergi mot to fornavn. Jeg ville tatt bort det første navnet mitt hvis jeg kunne velge, og det kan jeg jo selvfølgelig. Men det føles litt rart nå da.

[polarjenta]

Jeg husker jeg syns det var fryktelig urettferdig at jeg var den eneste i familien som bare hadde et navn. Da jeg ble 18 byttet jeg navn, men da etternavn,og var egentlig fornøyd med å ha bare et navn.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Éowyn, her.

Kanskje det var forskjellige regler for ulike land? (Ikke koreansk.)

Mulig. De adopterte jeg kjenner fra andre land enn Korea, er stort sett yngre enn meg.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg husker at Simon Flem Devold fortalte om det i et intervju for mange, mange år siden. Han het nemlig Anders eller noe lignende, men skiftet navn som ung voksen. Han mente at navn var det mest personlige man hadde, så det skulle bare mangle at man ikke valgte det selv når man var blitt gammel nok til å vite hva som passet til en selv.

Ja, jeg blir litt fnisete av vordende foreldre som ikke kan bestemme navn før babyen er født, fordi de vil se hvilket navn som passer på babyen (når grunnen er ren ubesluttsomhet derimot, skjønner jeg det selvsagt godt). Fint, da lever man resten av sitt liv med et navn som i det minste passet kjempegodt på en 20 minutter gammel baby.

[Luvi]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg gjorde visst helt feil, for jeg fjernet mitt andre fornavn. Vel, vel ... jeg har nå aldri vært særlig trendy.

Det gjorde jeg også, og har aldri angret. Det er faktisk nesten (bare nesten) når jeg gremmes når slektninger eller gamle kjente kaller meg med begge navnene. Det er nesten 20 år siden jeg tok det bort. Jeg byttet samtidig etternavn til min mors pikenavn fremfor å ha min fars etternavn.

[Che]

Jeg ønsket veldig å ha Margrethe som mellomnavn. Nå har jeg jo min manns etternavn som mellomnavn, men jeg har av og til vurdert å være vel så trendy og ta xxdatter som mellomnavn.

[apan]

Jeg skjønner bare ikke at de gidder? Jeg har to fornavn og selv om jeg bruker begge og selv om kombinasjonen er grei og begge navnene greie, hater jeg dobbeltnavnkonseptet.

Opprinnelig lagt inn av kokosbolle, her.

Det er ikke sikkert det blir så obvious at man har gjort det når man gjør det som 18-åring da. Mange er i ferd med å bli ferdige eller har akkurat blitt ferdig med vgs, og da kommer det gjerne en periode med studier/jobb/nye venner osv. Ingen kommenterte noe da jeg gjorde det, rett etter vgs (husker ikke om jeg gjorde det ila siste året på vgs eller etter). Heldigvis hadde ikke fb kommet da, hoho.

For å si det sånn, jeg bodde i kollektiv ned en som byttet fornavn (altså endret hele navnet) i studietiden, og når man ikke forteller noen at man gjør det, og vil det skal være hemmelig, blir det upraktisk. Særlig når telefonabonnementet for kollektivet står på deg og sånn. Det ble de mest sinnsyke situasjonene ut av det.

[nokon]

Då eg var tenåring var eg i eit miljø kor dette var veldig trendy, og eg forbind det eigentleg med det miljøet. Gutane heite Karolus, Margido og Mandius til andre fornamn og jentene tok sære bibelske kvinnenavn eller navn som ein eller annan fjern slektning hadde hatt. Eg har ikkje fått med meg at dette var vanleg igjen.

[nokon]

Kokos, eg har alltid lurt på korfor du bruker andre fornavn når du presenterer deg. Nå skjønte eg det.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

For å si det sånn, jeg bodde i kollektiv ned en som byttet fornavn (altså endret hele navnet) i studietiden, og når man ikke forteller noen at man gjør det, og vil det skal være hemmelig, blir det upraktisk. Særlig når telefonabonnementet for kollektivet står på deg og sånn. Det ble de mest sinnsyke situasjonene ut av det.

Bodde du med B.? Det der har vi aldri helt kommet over her i huset.

Dobbeltnavn driver man ellers ikke med i denne slekta. Der har man vært mer enn tilstrekkelig raus om man slår til med så mye som to stavelser i barnets navn. Broren min har to stavelser totalt - for- og etternavn.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Bodde du med B.? Det der har vi aldri helt kommet over her i huset.

Ja .
A stod i telefonen med Telenor som fortalte ham at B <gammelt navn> ikke eksisterte mer, A så jo B sitte i stua så han nektet selvsagt for dette .
Det var også sånn "hei, jeg lette etter dere alle fire (i kollektivet) i telefonkatalogen fordi jeg ville ringe dere, men dere står jo ikke der?"
Jeg: "Eh joda. Vi står der bare på en annen måte enn andre".

[apan]

Og jeg har ikke kommet over det ennå.

[Inagh]

Jeg kjenner tre jenter/damer som har skifta navn. Ei skifta både for- og etternavn da hun fylte 18, for å markere et totalt brudd med familien hun vokste opp i. De to andre la til et navn, begge etter fylte 50 år, hun ene fordi hun ønsket seg et navn som var bare hennes (hun har to fornavn fra før, som begge er oppkallingsnavn, hun foretrekker at vi bruker hennes nye navn) hun andre la til et navn som hun syns er vakkert og klinger godt med hennes opprinnelige navn, henne bruker vi bare det opprinnelige navnet på, men hun bruker tilleggsnavnet skriftlig.

Sjøl angrer jeg som en hund på at vi ikke ga Guttungen navnet Johannes som andre navn - det klinger godt med fornavnet, og Johannes er et navn som er mye brukt på begge sider av familien.

Guttungen fnyser foraktelig når jeg nevner det for ham, han er mer enn godt nok fornøyd med navnet sitt som det er, han er glad i navnet sitt som det er. Takk, men ellers takk.