Marta Breen: Drit i kroppen!

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Men snakket om å være STOLT av kroppen sin er veldig fremmed for meg, enten det nå gjelder sixpacken eller strekkmerkene

Jeg synes faktisk det er greit å være stolt av noe man har jobbet hardt for. Om det så er sixpack, lagd en kake, bygd et hus, stått til eksamen, eller gått gjennom et svangerskap der man synes kroppen virkelig har gjort jobben sin. Det er ikke fremmed for meg å være stolt av kroppen min - deler av den, deler av det den kan, er jeg veldig stolt av - fordi jeg har jobbet hardt for å få det sånn.

Det som derimot er fremmed for meg er at det å være stolt skal bety at man må være naken og vise det fram på tv, blogger, ukeblader, på bilder. Man kan vel være stolt under klærne vel? Det er vel ikke vise seg fram som er poenget med å være stolt?

Jeg tror den stoltheten jeg tenker på som jeg kjenner meg igjen i, er en stolthet mest ovenfor en selv liksom. Det er ikke en sånn prangende "in your face på forsida av VG"-stolthet. Kanskje det egentlig er mer innsatsen enn resultatet jeg tenker på? (f.eks kan jeg helt fint komme til å skryte av egen innsats i noe på facebook, fordi jeg er stolt og glad og gjerne vil vise det fram og )