Pliktig oppmøte i kirken i konfirmasjon

[Timar]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg skjønner at jeg tok feil, så vi stiller.




Betale tenåringen for å slippe å avholde konfirmasjon, ja. Det kommer uansett til å koste oss enorme summer. Jeg synes det er en meningsløs rite i dagens samfunn. Og jeg vet at svigerslekta kommer til å skuffe. For ikke å snakke om alt stresset jeg må gjennom. Så å heller gi alle pengene (på en sperret konto øremerket noe fornuftig) om de velger å la være har vi allerede gjort klart for dem at er et alternativ.

Hvis de allikevel ønsker å konfirmere seg, så vil det bli gjennomført konfirmasjon.

Ja, jeg ser alle argumentene for å slippe å arrangere konfirmasjon, men jeg tenker nå at ungdommen bør få bestemme slike livsvalg helt selv, uavhengig av økonomiske intensiver. Men du mener kanskje at dere vil yte samme pengegave til arvingen uavhengig av hva de velger å gjøre? Ikke at "Jeg konfirmerte meg fordi slekta ville det" er noe bedre press enn "Mamma betalte meg for å slippe å styre med å orge konfirmasjon", altså, men jeg syns de bør få ta valget selv.

Jeg er forøvrig spent på hva mine velger. De er døpt, sånn for enkelhetsskyld , men vi kan vel ikke skryte på oss å følge opp det vi har lovet så veldig. Eller er det kanskje bare fadderne som forplikter seg til religiøs oppfølging?

[Katta]

Jeg hadde blitt helt oppriktig kjempeskuffa om dere ikke prioriterte å se på selve konfirmasjonen pga en håndballkamp.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Verden så litt annerledes ut da jeg sa ja til å være fadder. Barnets mor og min bror gjorde det slutt før barnet kom til verden, og jeg var svært usikker på om jeg kom til å få ha noen relasjon til ham overhode. Så da sa jeg ja til alt. Men ting har gått riktig så bra. Vi ser mye til gutten; både med og uten faren hans.

Jeg skjønner at familiære relasjoner er en greie, det var mer kirke/kristendommen jeg tenkte på.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Timar, her.

Ja, jeg ser alle argumentene for å slippe å arrangere konfirmasjon, men jeg tenker nå at ungdommen bør få bestemme slike livsvalg helt selv, uavhengig av økonomiske intensiver. Men du mener kanskje at dere vil yte samme pengegave til arvingen uavhengig av hva de velger å gjøre? Ikke at "Jeg konfirmerte meg fordi slekta ville det" er noe bedre press enn "Mamma betalte meg for å slippe å styre med å orge konfirmasjon", altså, men jeg syns de bør få ta valget selv.

De får ta valget selv. Men det ene alternativet er at de får en ganske stor sum penger (mye større enn de ville fått i gave av oss, og siden jeg kjenner de som skal inviteres, trolig større enn den totale gavesummen også).

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg hadde blitt helt oppriktig kjempeskuffa om dere ikke prioriterte å se på selve konfirmasjonen pga en håndballkamp.

Og jeg hadde ikke tenkt over det overhodet. Det var derfor jeg spurte, og jeg innser at stort sett alle tenker annerledes enn meg. Så da møter vi i kirken.

Jeg husker at da snuppa ble døpt så var onkelen min kreftsyk og døende. Han var full av unnskyldninger om hvorfor han bare kom i selskapet og ikke i kirken. Jeg skjønte ikke helt greia. For meg var det helt uviktig om han var i kirken eller ikke. Det var i selskapet jeg ønsket å ha ham, for der kunne vi snakke sammen. Kirken var jo full uansett.

[Elise]

Opprinnelig lagt inn av Timar, her.

Ja, jeg ser alle argumentene for å slippe å arrangere konfirmasjon, men jeg tenker nå at ungdommen bør få bestemme slike livsvalg helt selv, uavhengig av økonomiske intensiver.

Mener du at konfirmasjon med tilhørende gaver og pengegaver, versus ingenting, er et valg uten økonomiske insentiver? I mitt hode blir valget mer likeverdig dersom man ikke gir avkall på en haug med penger hvis man velger å la være å konfirmere seg.

(Ja, jeg vet at ikke alle får helt sykt mye penger, men veldig, veldig mange gjør det, og de aller fleste håper på det, og for de fleste ungdomsskoleelevene jeg har pratet med om dette, er pengene og gavene mye viktigere enn innholdet i selve konfirmasjonen.)

[Input]

Jeg synes det er merkelig om det skal være mer ok å si "Du får X antall kroner om du konfirmerer deg!" enn å si "Du får X antall kroner om du ikke konfirmerer deg!" I praksis er det jo det første som sies til de aller, aller fleste. Hvor mange besteforeldre, tanter, onkler, naboer osv. hadde gitt ungdommen gaver om de valgte å ikke konfirmere seg egentlig?

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Og jeg hadde ikke tenkt over det overhodet. Det var derfor jeg spurte, og jeg innser at stort sett alle tenker annerledes enn meg. Så da møter vi i kirken.

Jeg husker at da snuppa ble døpt så var onkelen min kreftsyk og døende. Han var full av unnskyldninger om hvorfor han bare kom i selskapet og ikke i kirken. Jeg skjønte ikke helt greia. For meg var det helt uviktig om han var i kirken eller ikke. Det var i selskapet jeg ønsket å ha ham, for der kunne vi snakke sammen. Kirken var jo full uansett.

Men for de fleste er det nok ikke konseptet "full kirke" som teller, men at de har sine folk der.

Hadde noen nære slektninger droppet å komme for at 12-åringen skulle spille håndballkamp hadde jeg aldri glemt det, for å være ærlig.

(Når det er sagt, er du sikker på at det er plass til alle i kirka? Det er jo ikke alle kirker som har plass til at alle gjestene til alle konfirmantene kan komme. Om det ikke er plass til dere, så er det jo en annen sak.)

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg synes det er merkelig om det skal være mer ok å si "Du får X antall kroner om du konfirmerer deg!" enn å si "Du får X antall kroner om du ikke konfirmerer deg!" I praksis er det jo det første som sies til de aller, aller fleste. Hvor mange besteforeldre, tanter, onkler, naboer osv. hadde gitt ungdommen gaver om de valgte å ikke konfirmere seg egentlig?

Eller " du kan velge selv hvordan du vil konfirmere deg, men hvis du ikke velger kristelig blir det ingen feiring eller gaver."

[Timar]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Eller " du kan velge selv hvordan du vil konfirmere deg, men hvis du ikke velger kristelig blir det ingen feiring eller gaver."

Det er vel like mye gaver involvert i en borgerlig konfirmasjon? Å gi tilsvarende gave om de ikke konfirmerer seg i det hele tatt, er jeg med på. Det var vel i grunnen forsøk på å påvirke ungene til det valget man selv foretrekker ved hjelp av penger, som jeg reagerte på. Men nå har jeg såpass små unger enda at det er mulig jeg må svelge noen kameler her etterhvert. Og ikke har jeg noe forhold til dette pengejaget ved konfirmasjon heller.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Eller " du kan velge selv hvordan du vil konfirmere deg, men hvis du ikke velger kristelig blir det ingen feiring eller gaver."

Jeg er ganske sikker på ei jeg kjenner har fått den beskjeden der, sånn omtrent.

[annemede]

Jeg ville hørt om det var begrensninger på antall i kirken. Det er det i mange kirker. Typ kun fire i tillegg til foreldre og søsken.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Timar, her.

Det er vel like mye gaver involvert i en borgerlig konfirmasjon? Å gi tilsvarende gave om de ikke konfirmerer seg i det hele tatt, er jeg med på. Det var vel i grunnen forsøk på å påvirke ungene til det valget man selv foretrekker ved hjelp av penger, som jeg reagerte på. Men nå har jeg såpass små unger enda at det er mulig jeg må svelge noen kameler her etterhvert. Og ikke noe forhold til dette pengejaget ved konfirmasjon heller.

Alle tre valg bør være likeverdige og tenåringen selv som bestemmer, ikke forventninger og trusler fra foreldre og familie.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Hadde noen nære slektninger droppet å komme for at 12-åringen skulle spille håndballkamp hadde jeg aldri glemt det, for å være ærlig.

Nemlig.

[Filifjonka]

Samme her.

[IzziCreo]

Til mine fadderbarn har det faktisk ikke vært plass i kirken, kun til kjernefamilien samt besteforeldre. Men hvis ikke dette har blitt oppgitt av konfirmantens foreldre, så burde det jo være plass, men forhør deg med foreldrene. Håndballkamp hadde vært uaktuelt å ta hensyn til for vår del.

[zinatara]

Jeg tror ikke jeg hadde brydd meg som forelder til konfirmanten og jeg brydde meg iallefall ikke når jeg selv var konfirmant. Nå er jo vi ateister og har ikke døpt barna og iallefall storesøster sier hun vil konfirmeres borgerlig(hun må ta det endelige valget om et år, men jeg tviler på at hun kommer til å endre mening). Men for meg er det absolutt viktigst at de møter i selskapet etterpå.

[Carrera]

For meg hadde det kommet alt an på forholdet vi, eller konfirmanten, har til fadderne sine.

I datteren vår sin konfirmasjon, så kom det ene fadderparet kun til selskapet. Reagerte overhodet ikke på det. Dette er venner av oss, og forholdet har vært fraværende i mange år nå. Vi er fadder på ene barnet der, og vi ble ikke invitert i konfirmasjonen engang.

Det andre fadderparet, som også er venner av oss, de kom med den største selvfølge, da dette er folk vi jevnlig har kontat med.

I sønnen sin konfirmasjon, så var alle faddere familie, og de kom alle i kirka. Hadde ikke ventet annet, men hadde vel heller ikke reagert om de ikke kunne. Var noen timer mellom kirke og selskap, og vi var forberedt på at flere valgte vekk seremonien pga lang dødtid frem til selskapet.

Selv har vi gått i kirka i de konfirmasjonene hvor vi har vært faddere. Til den nevøen vi er fadder på, så var det satt av plass til foreldre, søsken, besteforeldre og faddere i kirka. Da dro vi selvfølgelig. Til fadderbarn av venner så har vi gått, så lenge det har vært plass for andre enn nærmeste familie.

[Pøblis]

Hos oss er det kun 20 konfirmanter per gudstjeneste, fordi det ikke skal ta uendelig lang tid og for at det skal være plass i kirken til alle som vil komme. pplyser:

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Og jeg hadde ikke tenkt over det overhodet. Det var derfor jeg spurte, og jeg innser at stort sett alle tenker annerledes enn meg. Så da møter vi i kirken.

Jeg husker at da snuppa ble døpt så var onkelen min kreftsyk og døende. Han var full av unnskyldninger om hvorfor han bare kom i selskapet og ikke i kirken. Jeg skjønte ikke helt greia. For meg var det helt uviktig om han var i kirken eller ikke. Det var i selskapet jeg ønsket å ha ham, for der kunne vi snakke sammen. Kirken var jo full uansett.

Lik deg ser jeg, for meg er det viktigst at de kommer i selskapet, i kirken får vi jo uansett ikke snakket med De.