Frokosten

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Akkurat sånn er det her også. Ergo tror jeg det vil skape dårligere vaner senere i livet om man PRESSER i ungene mat eller at de forblir småspiste, enn at man venter litt så de spiser av hjertets lyst. Folk er forskjellige.

Man skal jo ikke PRESSE i betydningen stappe maten ned i halsen på dem. Men hvis man ikke en gang serverer mat får ikke ungen sjanse til å spise.

Forøvrig tror jeg ikke nødvendigvis det er særlig lurt å vente "så de spiser av hjertets lyst". Tvert i mot. Venter du bare lenge nok så er sjansen stor for at barnet (eller den voksne) overspiser. DET er slett ingen god vane å lære ungene!

[Dixie Diner]

Nå misforstår vi hverandre, hehe. Det er verken snakk om å PRESSE i ungene mat (formulerte meg litt feil der) eller å vente i 3 timer før man spiser. Men å godta at ikke alle har like stor matlyst om morgenen og at noen foretrekker å vente i kanskje en halvtime før de spiser. Noen så mye som en time.

[Høyt&Lavt]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Olympia: takket være lang vinterferie har jeg ikke fått med meg at det nylig har vært en tråd om det samme.

Når jeg snakker om å spise frokost kort tid etter man har stått opp så tenker jeg som Nenne - 15 -45 minutter etter at man har stått opp. Man går selvsagt på badet, dusjer, kler på seg, osv - men så er det altså mat før man forlater huset.

Nå er det ifølge den artikkelen altså en professer som hevder motsatt av det som alle andre professorer har hevdet i årevis. Det jeg tenker på er det å fore kroppen med mat jevnlig.

Det gjelder alle måltider. Man trenger ikke spise så mye, men man må spise jevnlig. Ikke for lenge mellom måltidene.

Og det jeg tenker på, og dette er helt subjektivt basert på det vitenskapelige grunnlaget "folk jeg kjenner" - så er opplevelsen at de som dropper frokost tar det igjen (til gangs) på kvelden. F.eks et barn jeg vet om, som dropper frokost, spiser minimalt på skolen, for så å hive seg over middagen og nærmest kjede-spise kveldsmat. Jeg tror ikke det er sunt i det hele tatt å skjev-fordele matinntaket så mye. For barn er det viktig å ha energi til skole / barnehage, til både konsentrasjon og fysisk aktivitet. Videre er det min opplevelse at de som har et slikt spisemønster oftest er overvektige - dette gjelder både barn og voksne.

Jeg er veldig opptatt av å lære barna gode måltidsvaner. Dvs faste måltider, regelmessige måltider, osv. Og spesielt for barn tenker jeg mye på når de når "gå hjem selv etter skolen-alderen". Når de da ikke har spist frokost, og kanskje musespist en brødskive på skolen, så er sjansen stor for at hjemveien går via en matbutikk hvor lommepengene går til cola og skolebrød.

Det der med sultfølelse er jo også mye en vane. Er man vant til lunsj klokka 11 så blir man sulten da. Når man så bytter jobb og de spiser lunsj 11:30 så tror man at man skal dø. Er man vant med frokost hver morgen så blir man sulten da. Men er man vant med å bøtte innpå en svær kaffe og vente 2 timer med frokosten, så er det jo det man forventer og kroppen ber om. Med det mener jeg at det er fullt mulig, spesielt med barn, å venne dem til faste måltider, inklusive frokost.

Enig i mye av det du skriver, men det med at sultfølelse er en vanesak må jeg si noe om... Jeg har 2 ganger (skikkelig helhjerta) forsøkt å kutte ned på antall måltider etter kl 18.00 og frem til leging/midnatt.. Teroriene er det jo mange av, men jeg fikk det for meg at det skulle hjelpe på vekta (å gå ned..). Men jeg trodde jeg skulle dø av sult! Jeg forsøkte i periode på over 2 måneder begge gangene, og startet med klokka 20.00 som et utgangspunkt, for så og skyve det til kl 18.00. Jeg sov dårligere, kunne våkne av at jeg var kvalm, svett og skjelven av sult.. Jeg har ikke diabetes, og er i kategorien spiser døgnet rundt :innsett og slått meg til ro med det:

[Olympia]

Jeg tror heller ikke man kan vende seg å bli sulten om morningen. I så fall har kroppen min motarbeidet dette i 28 år. Jeg har aldri spist frokost til tross for iherdige formaninger i barndommen, noe som har vært fryktelig plagsom. Foreldrene mine har gjort ALT for at jeg skulle spise frokost på morningen. De har latt meg spise brødskiver uten skorpe til langt i tenårene, de har smurt frokost til meg til jeg gikk på videregående, de har kjøpt inn pålegg jeg elsker osv. Til ingen nytte. Det var hunden som fikk frokosten, fra jeg var to år til jeg flyttet hjemmefra. Jeg finnes ikke sulten før klokken elleve, og tar det heller ikke igjen nevnverdig på kvelden. Jeg tar det dog igjen til lunsj, og kan ikke se noe negativt i det.

Nettopp av den grunn spør jeg mine barn om de vil ha mat om morgenen. Sier de ja så får de, sier de nei så slipper de.

Jeg har ingen tro til å innta hverken fast eller flytende føde når man ikke føler for det. For meg blir det nærmest et overgrep mot kroppen.

[Stompa]

Jeg synes frokosten er viktig, men det betyr ikke nødvendigvis at den må spises med en gang vi står opp. Jeg er B-menneske og trenger litt tid på å våkne, så for meg er det faktisk ideelt å spise frokost etter ca 1 time. Det betyr at jeg tar med meg frokost og spiser på jobb når jeg kommer dit.
Ungene er litt på samme måte og brukte å spise i barnehagen. Nå som de går på skolen foretrekker både de og jeg at de spiser før vi drar. Det fungerer greit, men de spiser ikke så veldig mye.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Forbrukerkverulant, her.

Enig i mye av det du skriver, men det med at sultfølelse er en vanesak må jeg si noe om... Jeg har 2 ganger (skikkelig helhjerta) forsøkt å kutte ned på antall måltider etter kl 18.00 og frem til leging/midnatt.. Teroriene er det jo mange av, men jeg fikk det for meg at det skulle hjelpe på vekta (å gå ned..). Men jeg trodde jeg skulle dø av sult! Jeg forsøkte i periode på over 2 måneder begge gangene, og startet med klokka 20.00 som et utgangspunkt, for så og skyve det til kl 18.00. Jeg sov dårligere, kunne våkne av at jeg var kvalm, svett og skjelven av sult.. Jeg har ikke diabetes, og er i kategorien spiser døgnet rundt :innsett og slått meg til ro med det:

Nå mente jeg mest i betydningen av å få sultfølelse, ikke å fjerne den.

Veldig mange, både barn og voksne, spiser alt for sjelden, og føler ikke sult. De kan godt gå 6-8 timer uten mat. Jeg mener at det ikke er sunt, og mener at man skal spise regelmessig, helst 5 måltider om dag. Mangler man sultfølelse bør man spise etter klokka, få i seg litt, og etter hvert vil mange oppleve at de begynner å føle sult og ha lyst på mat rundt de faste klokkeslettene.

[Dali]

Å tvinge i barn brødskive på morgenen kan ødelegge kostholdet i årevis når barnet blir større *egenerfaring* Da snakker jeg om sånne barn som jeg var, som blir fysisk dårlig av å tygge frokosten sin før kroppen er helt våken.

[Susse]

Jeg fungerer overhodet ikke før jeg har fått i meg mat. Det er det aller første jeg gjør om morgenen. Jeg trener også på morgenen flere dager i uka og er nødt til å ha litt tid til å få maten godt ned i systemet først. Barna mine er litt forskjellige der, gutta kan godt vente litt, mens lillemor er som meg.
Om barna skal spise i barnehagen er det fordi jeg skal svært tidlig på jobb, og det er uansett kort tid fra de står opp til de spiser, under 1 time. Det hender også de spiser der om de har sovet lenge og kommer litt sent, men heller ikke da går det lang tid fra de står opp til de får i seg mat. Eldstemann lager seg mat selv når han står opp som førstemann i huset i 6 tiden, et utpreget A-menneske